cornix
Passivt medlem-
Innlegg
263 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av cornix
-
Jeg bruker et Olympus Tough TG1 fordi det har høy lysstyrke, en ganske spesiell makromodus, en slags HDRfunksjon og tåler ubegrenset med sjøvann. I tilegg har jeg et canon s90 og gammelt Olympus E-410. I omvendt aldersrekkefølge tar speilrefleksen tar vesentlig bedre bilder enn s90, og s90 tar vesentlig bedre bilder TG1.
-
Det er ikke lett å finne lett tilgjengelige "ødemarksområder" for tredagers padletur i sørøstnorge i i dag. Selv har jeg valgt sørlandskysten. Der finner jeg i hvert fall "urørt natur" ytterst i skjærgåden Jeg er enig i at det "ødemarksfølelsen" er noe større i Kjørull enn på Vegårfjorden. Hvis man f.eks starter ved veien som går over til Felle og padler hele veien opp elveløpet i nordhenden av Kørull og tilbake synes jeg ikke det vil være noe problem å bruke opp tre dager. Blir det mye tid til overs kan man jo f.eks gå en tur opp på Valefjell. Jeg har padlet noen ganger i både i Vegårfjorden og Kjørull. Som så ofte langs slike vann så er det ikke så lett å finne fine teltplasser. De fineste plassene langs Kjørrull f.eks er ofte på blankt fjell. Mye ekstra teltsnor er praktisk.
-
Man kunne bevege seg enda litt videre.. Hva skal vi egentlig med ville jerv? Vi kan jo bare ale dem opp i innhegninger og vise dem frem i dyrehager! Eller vi kan bare filme dem slik at alle kan se dem slik de var! Er ikke det nok? Problemet slik jeg ser det er at mange ikke evner å veie verdien av natur opp mot penger, overforbruk og materialisme. Når de ser en fem hundre år gammel furu så ser de kun kroneverdien av f.eks 50 m2 "vilmarkspanel". Mange evner ikke å se at dagens plantasjedrift og turistindustri utsletter all opprinnelig natur. De forstår kanskje at folk henger bilder og malerier av slik natur på veggene, men ikke verdien av naturen i seg selv. Antagelig styres mange av det psykologene kaller "teorien om kognitiv dissonans". Det mest tragiske av alt er at nesten all ødeleggelse av natur er en underskuddsvirksomhet. Politikerne sprøyter inn milliarder av kroner i slikt fordi det er så "fryktelig god distriktpolitikk". De gjør det lønnsomt og ødelegge bare for at det skal bli "arbeidsplasser i distriktene". Selvgode norske politikere ønsker å belære andre land om co2 og bærekraftig bruk av naturen. Men de sørger for å ødelegge vår egen natur. De sørger for at det samme skjer i dag som i tidligere tider. Da drev de med all slags rovdrift der hvor dette var lønnsomt. Nå gjør de det lønnsomt og ødelegge det som er igjen.
-
Nordvestlandet utgjør en svært liten del av Norge i denne sammenhengen. Jeg har selv snakket med folk som har drevet hugst på skog med opp til femhundre år gamle furutrær. Skog som til alle tider har fått stå i fred pga. vanskelig tilgjengelighet. Men ikke slik i dag. Staten har f.eks gitt enorme tilskudd til veibygging og andre ødeleggende tiltak for å tyne siste krone ut av naturen. DVS, i praksis betales det ofte mer for driften enn det man sitter igjen med. Når det gjelder værn derimot har ikke politikerne penger. Ødeleggelse av natur har blitt "kjempegod distriktpolitikk" for norske politikere. Men de blir stemt inn ved hvert valg. Jeg synes nordmenn er "ole-brum-ekstremister". Alle vil ha alt og stemmer på dem som sier de vil gi dem dette. De nekter å innse at det meste har sin pris. Noen enslige rovdyr som reker rundt mellom hytter og turrister, kanskje med innavlede gener, er helt verdiløst i mine øyne. Slik utviklingen har vært og er, så vil de snart være dødsdømt likevel.
-
Da min bestefar var ung kunne ingen ikke si dette. Jakt og fiske hadde satt sitt preg på dyrelivet, men det fantes f.eks store områder med høyfjellskog som ikke bar noen spor av folk eller fe. Kanskje bortsett fra noen ganske spredte uløer eller rester av slike. Men hverken disse eller myrslåttene kan sies å ha "forandret naturen" på noen måte. Ei heller kan man si at noen eventuelle spredte kuer som ruslet rundt i sommerhalvåret for hundre siden greide å sette så mange varige spor etter seg. I dag driver man flatehugst av flere hundre år gammel furuskog. Selv gikk jeg lange strekninger i slik skog for noen tiår siden uten å se det minste spor av folk. I dag har kraftverkutbyggere og grunneiere bygget et nett av veier i mange slike områder. Nå kommer folk i biler, firehjulinger og snøskutere. Hyttene popper opp, båter kjøres inn i vann etter vann og trafikken blir større og større. Mange vil ha oss til å tro at det er greit å "bygge ned landskap" hvis man bare ikke bygger ned for mye om gangen. Det de fleste ikke tenker over er at så lenge det foregår slik nedbygging så vil det bare være et tidspørsmål før praktisk talt alt er borte.
-
Det kan gjerne ta 600 år før naturen finner den samme balansen som før. I mange tilfeller aldri. Det finnes norgeskart som viser hvordan urørte naturområder i Norge avtar år for år. Det å påstå at det ikke har eksistert urørt natur i norge er så utrolig at det ikke kan tas seriøst. Det er som nevnt slik grunneiere sier for å motvirke dårlig samvittighet. Bare i min korte levetid har jeg sett hvordan slike områder har blitt rasert i stort omfang av grunneiere som har fått alt for frie hender. Og jeg har ikke tall på hvor mange mil med vei jeg har sett som har blitt anlagt inn i forholdsvis urørte naurområder bare for å ende opp ved grunneierens hytte. En enslig budeie og noen kuer på en seter for 200 år siden kan ikke kalles et "naturinngrep". De virkelig store ødeleggelsene kom med hydraulikken, dynamitten, moderne våpen, pengejaget og rovdriften. I dag selges det viltet som rovdyrene levde av til jegre. Sant nok har f.eks eksport av trevirke, jernverk og gruvedrift ødelagt en del natur de siste hundreårene. Særlig i sentrale områder og langs elver ol. Men store områder har fått ligge i fred helt frem til nyere tid. Bruken av utmark i gamledager var dessuten lydløs og langt mer skånsom enn det vi ser i dag.
-
Hvorfor snakker alle om dyr? Jeg kan ikke se at det er mangel på dyr, men mangel på naturlig livsgrunnlag som er det store problemet. En dyrebestand kan ta seg opp ganske raskt. Men i dag ødelegges dyrenes naturlige miljø i stort omfang og vil kanskje aldri kunne bli gjennopprettet. Et rovdyr er en del av et stort økosystem som krever store urørte arialer for å kunne bestå på en naturlig måte. Man burde i stedet fokusere på omfattende jakt på råvdyrenes byttedyr, på den enorme vei, annlegg og hyttebyggingen, på at enorme skogsarealer bokstavelig talt gjøres om til "plantasjer", på stadig mer omfattende turristnæring i urørt natur osv osv osv osv osv... Stort sett er det bare svært næringsfattige områder som er fredet i Norge. Og siden utbygging og rovdrift på naturen preger det meste av utmarken fylles de små gjennværende flekkene opp av store mengder "monsenturrister".
-
Jeg hadde en gang med meg et myggnett på tur i Femundsmarka. Det var myggtett men ikke knottett.
-
Kan ikke unngå å tenke på at 17.mai skal markere oppløsningen av unionen med Danmark og innføringen av den norske grunnloven. Men i dag jobbes det på spreng for å tvinge Norge inn i den europeiske unionen via EØS. "Den gir oss alle ulempene men ingen av fordelene" sier politikerne, underforstått, vi må snart inn. Og det til tross for to negative folkeavstemninger. Det begynte med "europeisk økonomisk samarbeide", så ble det "europeisk felleskap" og nå er det "union". Det er ikke vanskelig å se hvem vei det utvikler seg. Det neste blir nok bare "Europa" hvor landene ender opp som "stedsnavn". Hva grunnloven gjelder så jobbes det hele tiden for å forandre den slik at politikerne får frie hender. Og alt dette skjer uten noen som helst demokratisk påvirkning. Egentlig burde vel 17.mai markere at de norske politikernes nå styres av lederne i FN, EU eller "verdenssamfunnet". Noen har nok vært inne på det, men ingen politikere tør å si det offentlig. De særnordiske lovene om fri ferdsel til vanns og i utmark kan lett få uante konsekvenser. Lavere levestandard i gjeldstyngede EU-land og dramatiske økte priser og avgifter på energi vil sannsynligvis tvinge fram nye billigere former for ferie og fritidsaktiviteter. "Villmarkturisme" i Norge er faktisk 100% gratis og det er sikkert noen titalls millioner eu-borgere som kunne tenke seg dette.
-
DNT's potensiale for å bli en virkelig stor miljøtrussel ligger nok nettopp i at de åpenbart ser på seg selv som en bedrift med ønske om maksimal markedsøkonomisk vekst. De har forlatt konseptet med enkel fjellturisme og blitt en slags aktør for kulturliberalistisk "finkultur". "Fjell og VIdde" er et rent reklameblad for utstyrsnarkomane og DNT's egen business. Og det kan være alt fra yoga, massasje, "pushing av limiter", røvinsdrikking, politikk and you name it. Dette trekker inn nye kategorier av medlemmer. Og dette igjen brukes som legitimasjon av DNT for å kjøre på med stadig mer av det samme for å oppnå enda mer markedsmakt. Derfor burde de underlegges akkurat de samme restriksjonene og kravene som hvilken som helst annen turristvirksomhet.
-
Jeg mener også at DNT er en miljøtrussel. Hele greia har blitt et komerialisert og urbanisert opplegg for vanlig masseturisme. Under dekke av å skulle være en slags "ideell organsisasjon" tar de seg til rette i mange av de siste urørte natruområdene vi har. Og dette er kanskje akkurat de områdene som ikke ødelegges av andre økonomiske interesser.
- 72 svar
-
- 4
-
Etter min mening er det veldig stor forskjell på dagsturer og overnattingsturer. Det er når man har lagt seg i teltet, mørket faller på og vinden begynner å sukke og puste i furutoppene at det begynner og bli nifst. Da blir man liggende å lytte til krisling og krasling og andre rare lyder i natten. For noen år siden gikk jeg en halvannen ukes alenetur rundt i de mest avsidesliggende områdene i Femundsmarka. Og etter mange dager i fullstendig stillhet og ensomhet, da jeg satt inne i teltet og ordnet med ett eller annet hørte jeg plutselig et fryktelig høyt og intenst skrik rett utenfor teltduken. Jeg så aldri hva det var, men tror nok det må ha vært en rev. Pussig nok var det like ved Revsjøen. Det jeg tenkte på etterpå var at skriket bare så vidt fikk meg heve øyebrynene. Jeg vet ikke hvorfor, men etter noen dager alene i villmarken får jeg en nesten unaturlig stor sinnsro. Men en gang ble jeg faktisk litt bekymret. Jeg lå alene i en gammen tømmerhytte langt inne på fjellet i et ganske vanskelig tilgjengelig område. Og sent en kveld etter at det hadde blitt mørkt hørte jeg plutselig tramping utenfor. Det hørtes ut som om det var utenfor døren. Det kan da ikke være mulig at det kommer vanlige folk hit nå, tenkte jeg. Jeg dristet meg til å titte ut av et av de små grå vinduene, og der satt en diger hare og trampet i bakken med bakbeina.
- 108 svar
-
- 4
-
Det har faktisk aldri falt meg inn at det å gå alene på tur skulle ha noe med sosiale normer å gjøre. Men det er vel langt færre jenter enn gutter som går på lengre turer alene. Årsaken tror jeg rett og slett må ha med vanlige kjønnsforskjeller og gjøre. Om disse ikke trenger å være den direkte årsaken, så i hvert fall en sterk indirekte faktor. Jeg hadde blitt fryktelig nysjerrig hvis jeg hadde kommet over en enslig jente alene på telttur langt inne i villmarken. (men ikke turt å vise det)
- 108 svar
-
- 1
-
Har du ikke hørt om klimakvoter og co2-avgifter? I utgangspunktet ble hele dette avgiftssystemet basert på co2. De har et kjempeproblem. De har etablert hele greia på en bløff og prøver å ro i land prosjektet ved kun og snakke om "klima". Fimax, du har åpenbart lest om klimakrisen fra politikernes vinkling. Du kan jo lese litt av de som tviler også: http://www.klimarealistene.com/ Forskningsmaterialet er overveldende. Det er i hovedsak solen som styrer klimaet. Og da hjelper det ikke å kjøpe klimakvoter (les betale avgifter)
-
Nøyaktige målinger av norske isbreer burde vel ha gått mye lenger tilbake i tid for å være interessante. I tillegg burde resultatene justeres for vind og nedbør. Enkelte isbreer har antagelig ikke livets rett heller. De har minket jevnt og trutt siden "den lille istid". Lærerik diskusjon om klima: http://www.youtube.com/watch?v=11TAWkx8o6w&feature=related
-
Tja. Hvorfor har "forskere" i IPPC erklært folk som publiserer etterrettelige forskningsdata og avsløringer av deres egne løgner som fiender? I løpet av de siste årene har det vært en klar tendens til at teorier basert på lett tilgjengelig forskningsdata har blitt fortiet. I stedet publiseres til stadighet bilder og påstander som i beste fall kan kalles uvitenskapelig. Ting som utelukkende er ment å påvirke folks følelser. På nettet legges det f.eks ut store mengder propaganda rettet mot unger. Hvis politikerne ikke hadde hatt en underliggende agenda hadde de aldri støttet et slikt skuespill. Det er fordi klimakrisen er skapt av politikere og markedsført gjennom politisk lojale medier med politisk vedtatt pressestøtte. IPPC er et 100% politisk prosjekt. Staten gjør absolutt ingen ting for å begrense energiforbruket selv. Mest ekstremt er det at de skremmer oss med at havet skal stige 70 meter samtidig som de bygger teater til mange milliarder i vannkanten. Er de ekstremt uansvarlig eller tror ikke på sine skremsler selv? Typisk også at FN konsentrerer sin klimakrisepolitikk kun mot land med politikere som kan tenkes å gi store pengebeløp til formålet. Klimakrisen har kun med penger å gjøre. Hvis målet er å redde verden kunne de gjort tusen ting som var tusen ganger mer effektivt enn å markedsføre en klimakrise som grunnlag for et nytt avgiftsregime. Grunnen til at isbreer har blitt så mye brukt er nok at de er spesielt egnet til å påvirke folks følelser gjennom bilder. Påstander om at en satellitt har målt at havet stiger ukontrollert får liksom ikke samme effekten når alle kan ser at sjøkanten er der hvor den alltid har vært.
-
Jeg sier ikke at jeg sluker "motforskningen". Men på samme måte som som tobakksforskerne var kjøpt og betalt er mange statsansatte det også. Det er gjerne slike "tobakksforsker" som blir "nominert" til opptak i FN's klimapanel. For dette må man faktisk gjøre seg fortjent til. Og det er kun slikt de politisk korrekte mediene refererer til. Jeg synes den redigerte falskheten i det som kalles "offentlig debatt" er patetisk. Det finnes overveldende bevis for stadige og store klimavariasjoner lenge før noen kunne snakke om menneskeskapt co2. Det er ikke lenge siden det vokste skog på Hardangervidda. Og en gang var det jungel på Svalbard. Man har visst til og med funnet nedfrossede dyr som har ligget tusenvis av år i isen med grønne planter i magen. All den usaklige offentlige propagandaen som formidles gjennom de politisk korrekte mediene tar kun sikte på å skremme folk til å godta stadig mer avgifter og veibommer. Det hadde vært mer realt om politikerne hadde sagt at de skal redusere levestandarden ganske betydelig. Antagelig ønsker de dette pga deres uttalte mål om å globalisere staten Norge. Da må det ikke være så attraktivt å bo her for å hindre ukontrollert innvandring.
-
Rent generelt må jeg si jeg har mistet all tillit til "forskere" som har staten (politikerne) som arbeidsgivere. De har systematisk unngått å ta inn over seg de mange kompromiterende avsløringene av CO2politikkens løgner og bare maser i vei videre med stadig mer skrekkpropagand. Jeg mener ellers å ha lest at enkelte breer kan vokse i høyden og smelte i kantene. Når høyden når et kritisk nivå begynner den igjen og flyte ut til sidene. Jeg tenkte på dette da bildene kan gi inntrykk av at høyden på breen helt øverst er høyere i dag enn for noen år siden.
-
Ja, du har selvsagt LITT rett i dette. Forskjellen på produksjonskostnadene for dyre og billige plastikkbriller gått kan være flere hundre prosent, og dette kan godt avspeiles i utsalgspris og "plastikkvalitet". Men likevel kan den totale produksjonskostnaden utgjøre mindre en en prosent av kun momsen man betaler for grisedyre plastikkbriller. Ofte selges bra solbriller for nesten ingen ting og hvis jeg kommer over noe som skjermer bra fra siden har jeg pleid å kjøpt dem. "Kjekt å ha" tenker jeg, men nå har jeg alt for mange av dem. Vi lever i et overflodssamfunn og mange nordmenn er antagelig verdens minst prisbevisste folk. Det har blitt et skittent forrettingstriks og selge vanlige forbruksvarer som "livsstilprodukter". Jeg stod en gang og studerte to sykkelhjelmer. Den ene kostet ca. hundre kroner og den andre mellom et og to tusen. De bestod av nøyaktig det samme materiale og hadde blitt produsert på nøyaktig samme måte. Men den dyreste var antagelig et "livsstilsprodukt". Griske butikkfolk ser på kunder som lettlurte unger.
-
Bare en tanke.. Jeg vurderte et hillebergtelt for en tid tilbake. Jeg synes også det var uforholdsmessig dyrt. Men i USA fant jeg teltet til en LANGT rimeligere pris. Men på den aktuelle nettsiden stod det at de hadde blitt anmodet av Hilleberg om ikke å selge Hillebergtelt til Europa. Med tanke på prisforskjellen var ikke det vanskelig å forstå. Tipper det er ganske godt overpriset her til lands. Det finnes mange eksempler på gode, men ellers helt normale produkter, som prises veldig høyt uten annen grunn enn å prøve å skape et inntrykk av at det er noe "ekstra eksklusivt". Dette tjener de nok mye penger på.
-
Leser akkurat nå "Den store sledereisen" av Knud Rasmussen. En bok i serien "Gyldendals reisebibliotek". Det er lenge siden disse bøkene var i salg, men hvis du ser en bok med et gullbånd over og under et rødt tittelfelt på en blå perm, så sjekk den. Noen av bøkene i denne serien var veldig gode. Fra sledeturen (år 1921) forteller Rasmussen om sitt møte med innlandseskimoen Igjugarjuk fra Barren Ground. Igjugarjuk kunne sammenfatte hele sin livsanskuelse i følgende: "All sann visdom finnes bare fjernt fra menneskene, ute i den store ensomheten, og kan bare nåes gjennom lidelser. Savn og lidelser er det eneste som kan åpne et menneskesinn for det som er skult for andre." Jeg tror mange av dagens forfattere har det for godt. Mange av de beste bøkene jeg har lest ble skrevet av helt ukjente forfattere. Men de ble skrevet i en annen tid. I en tid da virkeligheten var mye mer virkelig. I en tid hvor overfladiske politisk korrekte medier enda ikke hadde forflatet kulturen og menneskesinnene.
- 8 svar
-
- 1
-
Dette har jeg tenkt mange ganger også. En brille som selges for denne prisen i norge kan produseres for et par kroner. Plastikkbriller er å blir billige pastikkbriller. Billige plastikkbriller blir ikke bedre om man legger dem i et glassmonter og tusendobler prisen. For over ti år siden kjøpte en solbrille til ti kroner i en billigbutikk. Jeg bruker dem enda. De er av metall og glass.
-
Enda et alternativ: http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=34170899 Noe jeg forøvrig har merket meg er at på svært mange biler sitter festeanordningene til takstativene veldig tett sammen. Akkurat så tett at forskriftene påbyr at man fester lange ting foran og bak med tråd/tom/tau.
-
Faktisk et veldig komplisert spørsmål. Det avgjørende er mengden regn, hvor fort treverket suger opp vannet og hvor fort det tørker opp. Det betyr mye hvordan veden ligger i forhold til sol og vind og om barken eller den invendige bruddflaten på vedkubben vender opp. Fuktighet i form av diffusjon trekker seg alltid opp og slipper mye lettere ut gjennom den løsere veden mellom årringene enn på tvers av disse. La alltid barken ligge ned. Ideelt bør man bruke blekkplater over veden. Presenninger som henger ned på sidene fanger fuktighet på undersiden, og jo høyere luftfuktighet jo mindre tørk. Det skumleste med presenninger er at de kan skape høy luftfuktighet kombinert med drivhusvarme. Dette faller i smak for alle råtesopper. Det er mye vanskeligere for disse og etablere seg i vanlige vedkubber som ligger til tørk fordi forholdene på overflaten, hvor de først må etablere seg, sjelden er spesielt gode over så lang tid at de får etablert seg inne i veden før denne blir for tørr.
-
Er det ikke helst de såkalte "råtesoppene" som skaper fuktighet i veden? Jeg trodde muggsopper var en litt annen kategori av sopper?