cornix

Det aller mest miljøvennlige er åpenbart å prioritere produkter med lang levetid og bruke dem så lenge som mulig. Hvis de ikke er altfor overpriset vel og merke. I dag kan man bestille et kvalitetsprodukt til tyve kroner fra Asia. Transportkostnaddene med skip er ganske små. Et slikt produkt kan gjerne selges for femhundre kroner i en norsk butikk. Det er i denne prisforsjellen det aller meste av "forurrensningen" ligger. Hvis man f.eks kan tjene 1,1 million kroner på å kjøre en reklamekampanje som koster 1 million, så gjør man antagelig det. Men det betinger jo at folk er villige til å betale 1 million i "overpris". Slik settes altfor mye penger i sirkulasjon. Og i en oppblåst økonomi genereres det alltid mye forurensning. Hvor mye skog og energi går det med bare til postreklame tro? Politikerne har skapt et økonomisk system hvor det kun er to ting som lønner seg. Tjene mest mulig penger og få de pengene man tjener til å gennerere enda mer penger. I denne prosessen trekker staten inn veldig mye penger. Og staten er nok den største forurenseren av alle.

Muligens en litt OT kommentar. Men miljøvennligheten vil nok være synonym med levetiden på produktet. Et annet forhold som mange sikkert ikke tenker over er at forurrensning og resurssbruk er synonymt med pengebruk. Penger som settes i sirkulasjon vil generere forurrensning av forskjellige slag så lenge de sirkulerer. Hvis man kjøper mye og dyrt utstyr setter man mye penger i sirkulasjon og omvendt. Antagelig er det ganske miljøvennlig og handle utstyr på salg.

Bruker faktisk både sovepose, telt, ryggsekker og liggeunderlag som er rundt tyve år gammelt. Det elste som fremdeles er i bruk er et par håndlagde canadiske truger og en pumakniv fra midten av syttitallet. Bruker faktisk også ganske ofte en slags militærjakke fra 1979.

Et innlegg som kanskje sier noe lobbyistenes påvirkning av Listhaug?: http://www.aftenposten.no/viten/Skog_-bruk_-vern-og-klimanytte-7516561.html Det kan se ut som om co2 skal være en slags joker i dette spillet. I overnevnte innlegg kritiseres gammeldags drift med plukkhugst som lite "klimavennlig". Det spesielle med denne formen for drift var jo at den i mye større grad bevarte skogens opprinnelige preg og ikke krevde noen inngrep i naturen. Flatehugsten og annleggsdriften som begynte for noen tiår siden og som ødelegger mer og mer natur, den er derimot "klimavennlig". Co2 brukes ofte for å begrunne naturfiendtlig politikk. Alt fra enorme vindmøller, stygge kraftledinger, hennsynsløs skogsdrift og som nevnt over, kraftutbygging. Bare man sier "klimakrise", så skal liksom all videre disjusjon være uakseptabelt. Før FN's IPCC startet sin global-warming-kampanje, basert på en allerede vedtatt, men udokumentert koklusjon, var det ingen som tenkte på co2. På skolen lærte man at atmosfæren inneholdt ca 0,03% co2 eller noe slikt, og at dette bidro minimalt til drivhuseffekten. To-tre prosent hvis jeg ikke husker feil. I dag hevdes det i fullt alvor at en økning på 0,005% av atmosfærens innhold av co2 kan skape klimakatastrofe. Sprøtt? (de bruker "ppm", eller milliontedeler, i stedet for prosent slik at det skal høres mye mere ut enn det er. F.eks 400 ppm i stedet for 0,04%) Kan all propagandaen om co2 kan bli naturens største fiende? "Klimakrise" ser nesten ut til å ha blitt en verktøy for politisk hersketeknikk. Man hennviser bare til et regnestykke kalt "klimamodell", som IPCC har laget for å få det svaret de ønsker. I følge teorien deres skapes det som sant er, store mengder energi gjennom drivhuseffekten. Men alt vesentlig pga vanndamp. For å bøte på dette "missforholdet" sier de at den bitte lille andelen varme som skapes gjennom drivhuseffekten fra co2 av en eller annen grunn "hoper seg opp" i atmosfæren slik at det bare blir varmere og varmere. Slik gjør de co2 "farlig". Hvorfor varmen fra co2, og ikke den fra vanndampen skulle hope seg opp har ingen gitt noen god forklaring på. Man kobler ofte "klimakrise" og hensyn til naturen sammen. Men i praksis kan det like gjerne vise seg at det kan bli motsatt.

Siden det dreier seg om nifse vinder kom jeg til å tenke på noe lignende. Siden jeg ofte er på vannet i kajakk har jeg interessert meg litt for fenomenet "fallvinder". Disse kan bli like sterke som orkan, men varigheten er som regel så kort at fenomenet ikke kan kategoriseres som "vær". En statsmeteorolog gav meg følgende beskrivelse av dette: Det er ikke lett å varsle akkurat hvor og når fallvind slår ned. Varsling av mulighet for slik vind, og et nært beslektet fenomen, turbulensvarsling for luftfarten gjøres likevel rutinemessig. Fallvind oppstår dersom visse betingeler er oppfylt: Sterk vind i høyden kan gi fallvinder på lesiden av fjell/fjellkjeder. Betingelsen er at det er stabil luft, slik at temperaturen faller lite med høyden, eller aller helst at den stiger med høyden (inversjon) i et sjikt omkring og like over fjellhøyden. Under slike forhold kan det settes opp såkalte fjellbølger, luften på lesiden settes i et bølgemønster opp og ned. Energien forplanter seg også oppover, slik at luften også i stor høyde ovenfor fjellet settes i bølgebevegelse. Dersom en slik bølgebunn på lesiden av fjellet når helt ned til bakken får vi transportert den sterke høydevinden ned, og du får såkalt fallvind. Disse bølgene er ikke konstante, men kan flytte på seg. Å varsle akkurat hvilken fjordarm som får vinden er vanskelig. Et spesielt tilfelle har vi dersom vinden er sterkest omkring toppen av fjellet, men minker med høyden videre oppover. Teorien her er komplisert å forklare. Energien vil nå reflekteres tilbake nedover. Fjellbølgene kan "bryte", omtrent som bølger på havet. Slike brytende fjellbølger gir sterk/ekstrem turbulens på lesiden og er spesielt farlige å fly i. Brytende bølger kan også føre til vindkast på lesiden av fjellet som kan være både to og tre ganger sterkere enn middelvinden i høyde med fjellet (som i utgangspunktet er sterk!) Så det du skal se etter er sterk vind i høyden, med en retning slik at luften strømmer over fjell og du er på lesiden. Stabil temperatursjiktning i luften omkring fjelltopphøyde. Ekstra på vakt dersom vinden er sterkest i høyde med fjellkjeden, og avtar med høyden videre oppover. Årstid, tid på døgnet og skydekke har ikke så mye å si, bare betingelsene over er oppfylt. Vind i ulike høyder, og temperaturprofil går det an å finne på nett. På ippc.no ligger blant annet høydevindprognoser i FL050 og FL100, ca 5000 og 10000fots høyde (ca 1600 og 3200 meter)

REs beskriver problemets kjerne. Dagens samfunnstilstand er nesten 100% et produkt av politikk. Utformingen av "Kulturen" vi lever i har i mange år vært den viktigste delen av politikken. For når politikerne kan prege folks tanker og livsstil slik de ønsker trenger ikke det såkalte "demokratiet" skape noen særlige begrensninger i deres maktutøvelse. Problemet er at politikernes "verden" og virkelighetsforståelse er ganske teoretisk og kunstig. Tror heller ikke de har evnen til å se de langsiktige konsekvensene av det de gjør. Rundt i hele verden ser man eksempler på dette. Snakket med en for noen år siden som fortalte at han drev hugst på gammel furuskog på vestlandet. Mange av trærne var over fem hundre år. Han skar "villmarkspanel" av stokkene og tjente mye penger. "Skogen vokser jo opp igjen" tenker politikerne. Men i praksis blir hugstflatene ofte villniss eller plantasjepregede monokulturer. Og når trærne blir store vil man sitte igjen med en helt annen biotop enn den opprinnelige. Men det gjør ingen ting, for da skal man jo hugge alt sammen ned igjen.

Jeg tror det finnes mange eksempler på at på at penger som skogeiere har blitt pålagt og innvestere blir brukt på vei til "skogshusvære". I praksis grunneierens flotte hytte midt inne i de fineste områdene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kommet inn på slike veier og sagt at den sikkert ender opp ved en flott hytte. Og veldig ofte har jeg fått rett. Ofte over grensa for produktiv skog. Det er med veibygging som med allt annet. Det er ikke snakk om at man tar "et skritt" videre. Det er snakk om å øke hastighetene i ødeleggelsen av det lille som er igjen av urørt natur. Og etter hvert som veinettet utvider seg mer og mer hugges stadig mer skog som i praksis er svært lite verdt. Og på steder hvor det kan gå flere hundre år før skogen etablerer seg igjen. Husker et tilfelle hvor det ble hugget store mengder høyfjellskog i oppland i fantasktisk vakker natur. "Tømmret" ble skåret og solgt til England som kassebord med stort tap.

Lindap.. Jeg må innrømme at jeg aldri har finregnet på dette. Men har man en hytte trenger man ikke dyre superklær. Millitærklær i grov bommul holder i utrolig mange år. Billig parafin kan brukes til lamper og primus. Karbohydrater i tørket form kan man kjøpe i store mengder på tilbud. Dette holder seg. Det samme kan sies om forskjellige former for fett/olje. Det som koster litt er enkelte typer proteiner og vitaminer. Men er man litt oppfinsom kan man nok løse dette på en rimelig måte også. I gamledager drakk man visst furunålste for å få cvitaminer. Er det ikke cvitaminer i enkelte bær også tro? Tørket fisk er forresten et billig og bra proteintilskudd om vinteren. Det gjelder å vite hvor mye man MÅ ha, og begrense seg til dette. Hvis man lever enkelt vil man kanskje bli litt matlei av kjedelig og ensideig mat. Men det er kun til å begynne med. På et tidspunkt blir man innhentet av matlysten (sulten) og så blir absolutt alt som kan spises utrolig godt. Etter en stund vil man oppleve at denne "ballansegangen" slettes ikke er så ille som man skulle tro. Man spiser akkurat passe og blir etter hvert slank og sprek. Men det er viktig å vite litt om kosthold slik at man ikke blir underernært. Og kanskje litt om konservering uten å bruke sukker eller salt. To ting man bør unngå. Noe jeg tror kan være litt skummelt hvis man bor alene en hytte om vinteren er å ha for mye snadder tilgjengelig. Snadder er ikke bare dyrt. Gjennom lange vinterkvelder ligger snadderet og "skriker etter å bli spisst". Da er det lett å spise for mye usunn mat og bli tung og slapp. Dette har faktisk Jack London skrevet en ganske artig novelle om. Bare en ide... Rundt omkring i verden har det jo oppstått et nytt begrep. "Preppers". Mennesker som forbereder seg på et liv etter "den kommende katastrofen". Noen av disse er faktisk ganske oppfinnsomme og kan sikkert gi noen ideer til dem som skal leve alene i villmarken.

Du har rett! Tråden er svært lang. Jeg har lest litt i den. Bla om folk som skriver at skuterkjørerne kjører så langt fra folk at ingen hører dem. Og at de kjører opp på fjelltoppene og jeg vet ikke hva. Dette var før myndighetene liberaliserte loven. Det handler ikke om å være negativ, men realistisk. Kanskje vil hver eneste hytte bli utstyrt med snøskuter? Ingen vil kunne regulere ti-tusenvis av skuterkjørere i norsk utmark. De greier ikke en gang å regulere villmannskjøring med vannskuter på sjøen.

Ja. Det forstår jeg. Det eneste som kanskje kan ha noe virkning er kampanjer som henger ut de ansvarlige politikerne på en mest mulig fæl måte Men dessverre så vil ikke dette kunne gjøres før tilstanden har blitt åpenbar kritikkverdig.

Tror du har rett i dette. Og i dette motsettningsforholdet vil det nok bare bli en taper og en vinner. Noe annet er det at ungdommer som kjører flere mil på snøskuter i løpet av noen minnutter neppe vil synes det er så spennende å gå den samme strekningen på ski eller på bena. Begreper som "langt inne i skogen" vil vel gå tapt for alltid.

Verdens enkleste sak å tenke ut gode forslag. Tror jeg kunne liste opp hundrevis. Men dette hjelper jo ikke? Når folk ikke respekterer loven om motorisert færdsel i utmark i dag, og myndighetene ikke gjør stort for å håndheve loven, hva da hvis f.eks antall snøskutere tyvedobles? Eller for så vidt, hundredobles? Ser for meg at svært mange tilfeldigvis "kjører seg bort" i terrenget og bruker hele dagen på å finne veien hjem.

Har inntrykk av at motoriserte turer i naturen er i ferd med å etablere en ny "turkultur". Gjenger laster opp skutere eller firehjulinger med presenninger og øllkasser og store mengder paragas. Og etterpå er det ikke vanskelig å se hvor de har vært. Usikker på om de som drar på slike turer egentlig er ute etter naturopplevelser. Siden loven er lik for alle synes jeg det er vanskelig å argumentere med at "noen" ikke forstyrrer naturen eller folk på tur. Av erfaring kan man med stor sikkerhet forvente at flere og flere ikke vil ta slike hensyn. De vet at de ikke kan kontrolleres. Det vil bli som om man kuttet ut alle former for kontroll i traffikken. Farten og ulykkesstatistikken hadde økt dramatisk. De som ønsker friere regeler burde gi oss noen tipps om hvordan man effektiv skal kunne hindre ville tilstander hvis salget av snøskutere tar helt av.

Det har du antagelig rett i. Det var litt derfor jeg skrev "kalibrert" i gåseøyne. Men nå har jeg "kalibrert" med en ost som var påstemplet 1052 gr også. Ser ut som om melkeliteren stemmer overens med osten.

Det kan vel ha vært en ungulv uten fast tilhørighet? Slike dyr kan streife over store avstander på kort tid. På sørlandet dukker det jo plutselig opp ulver både her og der uten at noen vet hvor de kommer fra.

Synes ikke det var så imponerende av DNT og starte et opprop på en "gratisside" som dette, men greit nok. Mange vil unngå slike registreringer fordi de ikke ønsker å oppgi e-mailadresse og fullt navn. Kanskje blir ip-adressen og andre ting registrert også. Når det er sagt så har faktisk oppropet samlet nesten dobbelt så mange registreringer som nr. to av emnene på nettsiden. Jeg mener vesentlig friere bruk av motorisert ferdsel i utmark er en tragedie. Og når noen sammenligner dette med motorisert færdsel på sjøen, så er det vel ikke helt urellevant det heller. Den som har havnet inne i en sværm av vannskutere i trangt farevann som padler vet det. Ikke mye respekt for femknopssoner der i gården. Det samme kan sies om støyen. Noen steder må folk ligge å høre på et stort anntall støyende joller som kjører frem og tilbake til langt ut på natten. Problemet er at for mange har for mye penger. Potensialet for stor vekst i all slik motorisert ferdsel er svært stort. På et tidspunkt kan det ta helt overhånd. De som er tilhengere av motorisert ferdsel i utmark i dag tenker sikkert ikke over at det etter hvert kan dukke opp hundretusner i tillegg til dem selv.

Godt poeng. Det eneste jeg kunne finne på i farten var å "kalibrere" kjøkkenvekten med tre melkelitere. Badevekter kan vise veldig galt. Særlig på lave vekter.

Helsport Storsylen 2+ oppgitt 3 kg med plugger. Egen måling 3,05 kg i posen.

Nå har jeg kjøpt meg et Helsport Storsylen 2+ til 3300kr fra Helsports fabrikkutsalg, en Mammut comfort pump mat fra G-max til 800 kr (nedsatt fra 1800!) og et kokeapparat fra biltema: http://biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Kokeapparat-26-kW-37651/ Mystisk billig ? Jeg kjøpte to gassflasker på 300 gr for 40 kr stk også. http://biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Propanbutan-17623/ De var billige, lette i vekt og kanskje litt lettere å pakke ned enn de vanlige tykke beholderne. Skruventilen passer, men de er egentlig ikke beregnet på slike kokeapparater. Flaskene må stå slik at det ikke kommer flytende gass inn i brenneren, og når de er så høye og tynne må man tenke seg om hvordan man setter dem. Forresten så har jeg akkurat kjøpt et Sigma 105mm makroobjektiv for Nikon også. Alltid ønsket meg et slikt. Dvs, jeg bestillte det på fotovideo som "juletilbud" med 25% avslag, men de fikk det på lager først nå. "Mye penger spart"

Jeg prøvde faktisk dette noen måneder selv en gang. Men det er noen år siden nå. Noe av det jeg husker best var at myggen krøp gjennom sprekkene i hytta. Av og til om natten la jeg meg på magen og lot myggen lande på ryggen for at den ikke skulle surre rundt nesa mi og holde meg våken. Jeg husker at jeg ble ganske døgnvill ved santhanstider etter at klokken hadde stoppet, for solen viste seg ikke på flere uker. Og siden jeg ikke ante hvor mye klokka var så hadde jeg helt sikkert ingen radio. Jeg ble ganske lei fisk etter hvert, og hvis jeg lærte noe av dette så var det vel at kostholdet betyr ganske mye hvis man skal legge om livsstilen så betydelig over lengre tid. Tror jeg manglet litt vitaminer på slutten. Jeg jobbet i Oslo før jeg dro. Men da jeg gikk av toget på østbanen etter noen måneder i villmakren føltes det som om jeg ikke hadde vært i byen på femti år. En ting som er litt interessant hvis man kan få låne en hytte billig eller gratis er jo at man leve i årevis for kun noen få tusen kroner. Slettes ikke noe urealistisk eller sprøtt med dette.

Du har selvsagt rett i dette. Men siden så mange reklamerer for, og konsekvent hennviser folk til npf-systemet så prøver jeg og reklamere for at det hadde vært veldig fint med noen alternativer. På den måten kunne man sikre seg at det du skriver kan gjelde for fremtiden også. Med tanke på utviklingen de siste årene tror jeg faktisk frie kurs og fri padling er fremtiden. Selv har jeg faktisk et våttkort ett eller annet sted, men 99% av det jeg kan har kamerater lært meg. Og hvis det faller seg slik lærer jeg gjerne det jeg kan videre helt gratis. Man trenger ikke sette av 16 timer for å gjøre dette. Man kommer langt med noen minutter i ny og ne. Synes utviklingen med at mer og mer skal dreie seg om kjøp og salg er trist.

Morild........... Mange gjør unna disse kursene mye raskere. Selv mener jeg man burde overlate mer til eleven. Mye man kan lese seg til og trene på selv. Det de fleste først og fremst trenger å lære av instruktører er riktig padle og rulle teknikk. Men dette kan antagelig best skje gjennom halvtimes økter og resten egeninnsats. Jeg vet ikke hva du tenker om økonomi, men de prisene som ofte vises på NPF's nettside synes jeg er dyre med tanke på hva man faktisk lærer. Jeg vet selvsagt at dette varierer sterkt, men det vet ikke eleven. Jeg tror jeg har opplevd elever som har hatt høyer kompetanse enn læreren på slike våttkortkurs.

Det jeg var skeptisk til var nettopp at NPF skal ha et slags monopol på å bestemme hvem som skal ha rettigheter eller ikke. Dette går ikke på kompetanse. I praksis er dette noe man rett og slett må "kjøpe" av NPF. Jeg synes det lukter "sovjettisk". Ingen vet hva det kan utvikle seg til. Jeg mener det er viktig med fri konkurranse. Tenk om bare hadde en kjøreskole! Det kunne man fått hvis man kunne vise sine ferdigheter i en test. Padle, rulle eller reddning under forskjellige forhold f.eks. Dette ville si mye mer enn om man vifter med et plastikkort med prikker på, slik det er i dag. Det eneste jeg selv legger vekt på er i hvert fall og lære å færdes i kajakk. Jeg er ikke alene om å mene at våttkortstigen for hav vil være svært konkurranseutsatt hvis noen fant på å holde noen bedre og/eller billigere kurs. Faktisk mener alle mine padlevenner dette. Både de som er klubbmedlemmer og dem som ikke er det. Både de som er middelmådige padlere og de som er padlere på virkelig høyt nivå. Særlig de i den siste kateegorien faktisk. Jeg skrev at NPF "muligens" ble sure. Jeg vet jo ikke dette Men jeg har ofte lurt på hvorfor de legger så enormt mye energi i å etablere dette som en standard for alle.

Det man burde sette spørsmålstegn ved er at NPF ønsker å definere HMS-forskriften for klubber. Slike forskrifter blir ofte til på denne måten før de blir knesatt som en lov. Og så har de vel som nevnt, langt på vei greid og sikre seg et slags monopol på "hms-godkjente kurs". For så vidt hadde det vært greit med slike kurs hvis de ikke hadde blitt koblet opp til lovreguleringen av medlemsklubbene. Men kombinasjonen av lovreguleringen og kontrollen over våttkortsystemet kan etter hvert gi NPF en usunn maktrolle. Uten tvil vil det bli til fordel for aktive konkurransepadlere. Men ikke sikkert for vanlige padlere. For det vi vet kan dette meget vel utvikle seg til noe lignende det som ble nevnt om fisking i tyskland. Norske politikere er aldri sene med å påtvinge det norske folk eu-direktiver. Og jeg har faktisk hørt om flere tilfeller hvor klubber har lagt begrensninger på klubbvirksomheten for vanlige padlere slik at de skal presses til å kjøpe våttkortkurs hvis de vil lære noe. Personlig mener jeg at slike kurs ofte er overpriset. En såkalt instruktør kan kalle seg dette selv om han har minimal kompetanse og tjene tyve tusen på en helg hvis man er heldig. Og folk som har tatt de første kursene trenger ikke å ha lært mer enn mange kan lære seg selv med ett par-tre timers praksis og noen timers lesing. Alle som kjenner litt til NPF's våttkortsystem vet at kvalitetskontrollen har vært lik null. Hvis man hadde satt høyere krav kunne de instruktørene som virkelig er gode fått mer å gjøre. Men hvis f.eks en svenske ville etablere et alternativt opplæringssystem for uorganiserte padlere så synes jeg dette hadde vært kjempeflott. Padling er i vinden og potensialet er stort. Men NPF hadde muligens blitt kjempesure.

Det var nok den gammledagse fotofilmen og totalt fravær av microelektronikk som frembrakte speilreflekskamera. Men for kameraprodusentene betyr inntjening, prisnivåer og grepet om etablerte markedssegmenter mest. At f.eks canon ventet så lenge var nok rett og slett at de var verdens største produsent av speilreflekskamerar med en stor base av faste kunder. Og at speilrefleks "er best" må selvsagt "bekreftes" gjennom produktene de produserer. Typisk at olympus med alle sine små objektiver og sine økonomiske problemer lanserer en virkelig "killer" i det speilløse systemkamerasegmentet. På den måten kan de kanskje sikre seg fremtidige markedsandeler i et markedssegment som snart vil vokse veldig. De hadde lite å tape. Kanskje var det dette som fikk canon til endelig å reagere? Det er mange år siden jeg spådde speilreflekskameraets død. Og jeg tror fremdeles at det om noen år vil bli et nisjeprodukt for konservative aldrene proffer som vil være noe "helt for seg selv". Den potensiellt største fordelen etter min mening er den digitale søkeren. På den kan man vise hvordan det digitale bildet blir i virkeligheten. For sensoren oppfatter ikke ting på samme måte som et øye gjennom en optisk søker. Det jeg vil lure mest på når jeg skal kjøpe mitt neste systemkamera er forholdet mellom sensorer og objektiver. I praksis vil det bli uforholdsmessig dyrt å kjøpe objektiver som står rimelig i forhold til sensorenes egenskaper og oppløsning. Rent teoretisk tror jeg vi har kommet til et punkt hvor sensorene snart bør krympes. Da vil man kunne lage objektiver med mindre (mye billigere) linser og totalt sett få bedre bildekvaltiet pr. investerte krone. Men det vil nok ikke skje før folk flest forstår at det er objektivene som setter taket for bildekvaliteten.