cornix

Litt lenger sør, utenfor en vik som heter Preståa, er øyeren på det dypeste. På dette dypet går det mye sik og her finnes det gigantiske gjedder som beiter på disse. Disse gjeddene kan pilkes fra båt. Gjetter på at den største gjedda i Øyeren ligger nærmere 30 enn 20 kg. I programmet ble det nevnt noe om antall fiskeslag i Øyeren. Selv har jeg sett tre fiskeslag i Øyeren som jeg til dags dato ikke vet hva er. Har heller ikke sett dem i noen fiskeoversikt. En ganske liten sprelsk fisk som graver seg ned i sanden. Ett lokalt navn jeg har hørt er "sandeggle" eller noe slikt. En annen fisk, som jeg har hørt blitt kalt "strømmår", dukker opp i små elver ved santhanstider i titusenvis for å gyte. De ligner sild, men er bare ca syv til ti centimeter lange. Denne lille fiske er ualminnelig dum. Hvis den f.eks svømmer inn mellom to steiner slik at den ikke kommer lenger kan den bli stående der og svømme til den dør. Hvor denne fiske lever resten av året har jeg aldri hørt noe om. Den siste fisken er den aller mest mystiske. Den var kanske femten centimeter lang og hadde finner som en fløyfisk. Den minnet nesten om en "kinesisk drage". Kroppen var tynn og nesten ormeaktig. Hodet var "monsterpreget", forholdsvis flatt og veldig bredt i forhold til kroppen. Og så hadde den veldig store finner. Fant den mens den lå på bunnen. Fargen var brun og litt sort. Øyeren er virkelig et spennende sted når det gjelder fisk. Har sett store stimer av kjempediger gjørs svømme over grunnene på nedsiden av "Øyene", som dette deltaområde kalles.

Jeg har sett en solid bommuldslavo, med ganske tykke stokker rundt hele, bryte sammen forbausende lett fordi det la seg en del tung våt snø på den ene siden. Noen av stokkene brakk og spjæret duken, og hele lavoen seg over på siden. Problemet er vel at duken utgjør et ganske stort areale. Og hvis snøen først begynner å feste seg så kan det bli mye vekt. Tror faktisk man skal være litt heldig om ikke de fleste vanlige telt vil bryte sammen en eller annen gang i løpet av en hel vinter hvis det står oppe hele tiden uten konstant tilsyn. Slikt sett ville det kanske være en fordel med et telt man kunne pakke ned i en fart hvis været blir tvilsomt. Hvis jeg først skulle prøve dette så hadde jeg kanskje gått for ett hundrekilos millitært huselt og sørget for muligheter til å stive det av litt ekstra hvis det var fare for store snøfall. Det kan være så mye slags vær i disse traktene. Både vind, store mengder tung snø og av og til lange perioder med 25-30 kuldegrader. Tror jeg husker at det var over 40 kuldegrader for noen år siden. Fordelen med et telt som kan stå litt nede i snøen er at det blir mye lettere å varme opp. Skal man fyre med ved så vil det sikkert gå med ganske mange sekker likevel. Og ulempen er at man må fyre en stund før det blir nogenlunde varmt. Mange liker f.eks ikke og våkne tidlig på morgenen i belgmørke og tyve kuldegrader pga. at man må tisse. Vet ikke, men hvis jeg skulle bo i utett millitærtelt i skogen eller i nærheten av en kornåker ville jeg regne med muligheten for besøk av forskjellige typer mus også. De kryper rundt nede i snøen og leter etter mat hele tiden. Selv hadde jeg nok betenkt meg. En ting er å ligge i telt en begrenset periode hvis man er i mye fysisk aktivitet om dagen. Noe helt annet er det å bo i telt i månedsvis i vinterkulde mens man ellers lever et vanlig hverdagsliv. Ikke alle tåler dette like godt. Bokstavelig talt. Egentlig synes jeg indre østlandet må være det vanskeligst og mest uberegnelige stedet for et slikt prosjekt. Vinterene kan jo variere så veldig.

Hadde tenkt å kjøpe et par neoprensko til rundt 500 kr her om dage. Men gjorde det ikke. Jeg vet at de bare kosten noen tiere fra fabrikken og mistenker at forhandleren kommer til å "forbruke overskuddet" på en lite miljøvennlig måte. Men på en annen side. Regner man ut hvor mye 15 milliarder er pr nordmann eller hvor mye dette utgjør av en gjennomsnittlig årslønn, så er det vel ikke så veldig mye? Spørsmålet er hva man ellers hadde brukt pengene til. Kanskje burde reiser tas med her? F.eks at man velger en tur i nærmiljøet fremfor for å kjøre 30 mil før man begynner å gå. Bilkjøring og alle andre motoriserte reiseformer er monsterforbruk av energi, veidekke og materiell osv. Dette blir vel som kameler og mygg?

Noe som nesten fikk meg til å kantre en gang var et plutselig sterkt vindkast fra siden som tok tak i årebladet. Visse værtyper og vindrettninger kan være ganske uberegnelige. Når det gjelder rulleegenskapene til kajakken din så kan jeg ikke tro at den er fryktelig vanskelig og komme seg rundt med. Men den er nok ikke noen eskimokajakk heller. De ruller nesten av seg selv. At instruksjonsboken anbefaler at man bør gå ut så fort som mulig kan vel ha noe å gjøre med at den er fra USA. Der må de jo sikre seg mot erstattningsansvar. Noe som nemlig kan være litt farlig er at enkelte kan få panikk når man ligger opp ned. Og kanskje særlig hvis man merker at luften begynner å ta slutt. Noe som kan skje hvis man bommer på flere rulleforsøk. Det er viktig å huske hempa på spruttrekket.

Jeg tenkte også på at elvekajakk kunne virke litt upedagogisk. Men jeg har padlet litt elvekajakk og i praksis synes jeg ikke forskjellen i forhold til padleteknikk i en bred havkajakk er dramatisk stor. Synes bare denne videoen var ganske god. Burde kanskje ha nevnt at jeg forutsetter at alle havkajakker har knestøtter. Ellers har jeg tatt hundrevis av ruller i elvekajakker, og forsåvid mange andre kajakker, uten sidestøtter. Også i elv. Litt vanskeligere, og så blir man kanskje sittende litt skakt i kajakken etter at man har kommet opp. Men fin trening. Ellers... Det ligger veldig mange gode rulleinstruksjonsvideoer på youtube, men det er jo noe annet å kopiere det man ser når man ligger opp ned under kajakken. Jeg har ikke så veldig mye erfaring med å lære andre rullteknikk men jeg har sett hvordan folk strever. Jeg mener man bør dele rulla opp i to isolerte deler. Sveipet, og selve rulla. Ideellt sett bør man være to. Kanskje litt av hensyn til sikkerhet? Og så bør man antagelig begynne med selve rullebevegelsen. Det er den som får oss opp av vannet. Hvis man ligger opp ned under kajakken, strekker den ene armen helt ut, og holder i hånda til kameraten som står ved siden av (i stedet for i åra), og så prøver å svinge seg opp, så er det veldig lett å kjenne hva som får det til å gå tungt eller lett rundt. Man får mye bedre tid til å tenke seg om og legge merke til hva man gjør på denne måten. Man kjenner bokstavelig talt hvor utrolig mye lettere man kommer seg rundt hvis man først "krøller seg" til siden, slik at hodet ligger nærmest mulig vannflaten, og så vrir kajakken rundt med hofta (trekker kneet til seg) samtidig som man bøyer kroppen og hodet ned i vannet og løfter seg opp med armen. Nesten magisk. Øver man mye på dette vil enkelte kanskje greie "håndrulla" før man trenger å bruke åre. Eller man kan prøve å bruke vesten eller en årepose i stedet for kameratens hånd. Og hvis man er litt stiv i kroppen kan dette inspirere til å drive litt gymnastikk Det mange kaller "set up", og det å svinge årebladet 90 grader ut til siden, er som sagt bare for å komme i best mulig posisjon for å utføre selve rullebevegelsen. For mange kan det være en stor fordel å bruke maske når man skal ligge mye under vannet. Men man bør unngå å bli avhengig av å se hva man gjør. Det er f.eks veldig lett å bli avhengig av å se på vinkelen og plasseringen av årebladet før man tar sveipet ut til siden. Men dette bør man helst kunne styre med øynene lukket. In real life ser man ikke bestandig så mye likevel. Det finnes mange typer ruller. Forskjellene kan være flytende. Men noe jeg tror man bør unngå er å legge seg bakover i det man skal opp. Det kan kjennes lettere på denne måten pga at tyngdepunktet blir lavere, men det blir som å krabbe i stedet for å gå. Det er bedre å konsentrere seg om detataljer som at åreskaftet skal holdes så nær kajakken som mulig og at årebladet skal strekkes så langt ut til siden som man kan før man begynner rullebevegelsen. En annen detalj man bør huske er at overekroppen i størst mulig grad bør følge med åra i 90graders sveipet. Det finnes enkelte gode våttkortinstruktører som kan lære folk å rulle. Men i praksis er vel ikke det å kunne rulle noe tema i våttkortstigepensumet før det begynner å handle om at man selv skal bli instruktør eller noe annet i NPF's system? Og uansett er jo slike kurs bare én enkelt treningsøkt. Man bør ha mange treningsøkter.

Her om dagen var jeg på vannet med en nybegynner som hadde kjøpt seg ny kajakk. Har alltid regnet ham som sterkere og sprekere enn meg, men ojojoj så smått det gikk med ham. Slik var det selvsagt med meg engang også, men det er glemt. Jeg belærte ham med en myndig og faderlig tone Det gikk imidlertid mange mange år før noen lærte meg de viktigste tingene. Og ikke forsto jeg betydningen av det selv heller. I dag synes jeg dette var veldig synd og er i grunn motivet for å skriver dette: Med årene har jeg blitt mer og mer oppmerksom på padleteknikkens betydning. Riktig teknikk i seg selv er ikke noe mirakelmiddel. Og all padling gir økt styrke. Men jeg tror det er kombinasjonen av padling og nogenlunde riktig teknikk som gir det absolutt beste resultatet. Man vil ikke så lett pådra seg belastningsskader heller. Riktig teknikk kommer ikke av seg selv. Tvert i mot. Den teknikken som lettest kommer av seg selv er den som føles best. Og "best følelse" kan ofte være synonymt med "lav virkningsgrad". De bevegelsene som skal styre åra riktigst mulig føles heller ikke særlig naturlig. Her er det ikke snakk om styrke, men innøvelse av litt unaturlige bevegelser. Det er først når man lærer dette at man kan belaste de egentlige "fremdriftsmusklene" slik at de kan utnyttes mest mulig effektivt. Og for manges del vil dette antagelig være den eneste muligheten for å trene seg opp til å kunne padle litt lengre etapper i f.eks motvind. Man trenger ikke være spesiellt sterk. En video som gir en ganske god forklarng: Ikke helt dekkende hvis man skal padle racing kanskje men en ganske god instruksjon. Nøkkelordet er å få plassert isettet så langt frem og så nær skroget som mulig, og så trekke åra til seg ved å utnytte kroppsvridningen mest mulig. Det er den første delen av draget som gir absolutt mest fremdriftseffekt. Både fordi det er da vi kan dra med mest kraft og fordi den første delen gir minst energitap gjennom å svinge kajakken fra side til side. Padling er altid ganske morsomt til å begynne med. Men jeg tror mange stagnerer pga at de ikke utvikler seg noe særlig. Og så blir det til slutt litt kjedelig. Det er når man får trent seg opp litt og kanskje takler litt dårlig vær at kajakkpadling kommer til sin rett. Og særlig når man lærer seg en sikker rulle. De fleste lærer seg vel selvreddning men det er jo så helt utrolig mye lettere å bare rulle seg opp etter en velt. Og dette i seg selv gjør faktisk at man ikke velter så lett. Man blir mye mer avslappet. Rulling er ikke vanskelig. Problemet er bare det at folk notorisk prøver å rulle ved å ta et vanlig padletak under vann. Og så vil de på død og liv at hodet skal først opp av vannet. Selve rulla starter ikke før åra og overkroppen er sveipet 90 grader ut med hodet og årebladet så nær overflaten som mulig. Og når åra peker rett ut fra kajakken (CCroll) trekker man kneet (under knestøtta) til seg, drar åra rett ned, samtidig som man prøver å holde hodet under så lenge som bare mulig, så sier det plopp, og man sitter på rett kjøl. Så lett er det. Man må bare å gjøre akkurat dette Det er faktisk mulig for mange å lære seg rulla ganske raskt. Men det skal litt øvelse til før den blir sikker. Helt sikker blir den bare hvis man har innøvet riktig teknikk.

Personlig tenker jeg ikke først og fremst på bølgehøyden når det gjelder sikkerhet. Kuling og tre meter høye bølger trenger ikke å være noe stort problem hvis bølgene bare ikke bryter for mye. Bølgene demper dessuten vindhastigheten ganske betydelig på kajakknivå. Det jeg er mest redd er rask vindøkning. Da kan vindstyrken på vannflaten bli svært sterk før bølgene bygger seg opp. Og bølgene kan bli så krappe at hverken selvreddning eller kameratredning er mulig for min del. Men "flåte" er selvsagt mulig selv om kajakken hele tiden fylles med vann. Har faktisk fått ufrivillig surf på bølger som er under meteren. Jeg tenker meg alltid om før jeg går lengre ut enn at jeg kan komme meg i land før et eventuellt omslag i være kan skape problemer. Det tror jeg alle gjør som har opplevd å miste nesten all fremdrift i motvind. Og hvis det skjer noe så stoler jeg mest på rulla. Prøver å huske å trekke pusten så godt at jeg kan gjøre flest mulig forsøk. For det er praktisk talt umulig å være sikker på å komme opp i første forsøk. Noen ganger kan man risikere at årebladet er i luften og andre ganger kan man rulle imot et brått. På flattvann kan jeg rulle med en person på bakdekket, men det kan være ganske andeledes i hvitt vann. Tenker ofte at det er lett å få en falsk trygghetsfølelse når man sitter i en kajakk. En effektiv medisin mot dette kan forøvrig være elvepadling. Man har lite utbytte av erfaring fra havpadling i elv. Men motsatt kan man ha svært stort utbytte av elvepadling hvis man skal padle i hav. Man blir nesten vant til det som kan sammenlignes med farlige situasjoner på hav. Kanskje man burde sammenligne faremomentet i kajakk med det å stå på kanten av et stup? Svært skjelden folk detter utfor men mange har utrolig realistiske tanker om konsekvensen

Jeg er faktisk i samme situasjon. Men noe jeg legger veldig stor vekt på er driftsikkerhet. I dag vil dette ofte si at lamper helst ikke skal begynne å lyse. For da kan det koste mange tusen å få slukket dem igjen. http://bruktbilguiden.com/statistikk/ Noe annet som jeg synes betyr litt er bakkeklaring. Altid et problem hvis man skal parkere på vanskelige steder. Mange nye biler er veldig lave og har mye plastikk og annet krimskrams som sitter veldig utsatt til. Har noen ganger vurdert skoda yeti 2 wd.

For en del år siden brukte jeg noen eldre modeller av denne snelletypen: http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Sneller/Lukkede-sneller/Abu-Garcia/Alle/Abu-506-MK-II-2013-modell-140136-p0000071515 Jeg synes dette er den beste snelletypen for tynne snører som overhodet har blitt produsert. I hvert fall til praktisk bruk i felten. Ubetydelig kortere kastelengde, aldri senekluss uansett hvor tynne snører man bruker eller hvor mye vind det er, ett lite trykk med pekefingeren erstatter bøylen. Jeg merer også at jeg kastet langt mer treffsikkert med en slik snelle. Hadde antagelig med hvordan jeg holdt snøret mot kanten dekslet over spolen. Lettere å time helt nøyaktig når snøret skulle slippes. Har fremdeles tre slike sneller Men jeg må legge til at jeg ikke er noen ekspert på dette området.

Dette med å finne akkurat den kajakken man ønsker seg er i grunn et ganske interessant fenomen. Ikke skjelden møter man entusiastiske padlere som har funnet den nesten perfekte kajakk. Men neste år kan den være til salgs. Jeg kjenner folk som har hatt veldig mange forskjellige kajakker. Og stadig dukker de opp med nye varianter. Men aldri finner de en som de er 100% fornøyd med. Den som er rask, stødig, lett, solid, lett og surfe, god i bølger, rettningsstabil men lett og svinge, lett og kante osv osv osv. Mitt inntrykk er at mennesketype, fysikk, vekt, alder, erfaring og type bruk skaper nærmest uendelig mange dårlige å gode mulige kombinasjoner i forhold til alle de kajakkene som selges. Det er vel derfor alle disse forskjellige kajakktypene kan selges år etter år. Vanligvis vil de fleste ikke vite hva som passer dem best før de har padlet en stund og prøvd noen forskjellige kajakker. Det er i hvert fall min erfaring. Som helt uerfaren vil man ikke ha forutsettninger for å mene så mye om en kajakk. Og som litt erfaren vil man ofte vektlegge andre ting enn når man blir litt mer erfaren. Ikke så enkelt.

Nivåforskjellene på de forskjellige kursstigene er riktig nok store men mange mener at det aller laveste fagelige nivået finnes i "våttkort hav". Illustrerende at de byttet navn fra "nybegynnerkurs" til "Grunnkurs Hav" forresten. Høres imponerende ut, men i praksis er vel dette fremdeles bare et svært enkelt nybegynnerkurs for padling i skjermet farevann. Spørsmålet er om folk hvet hva de betaler for? Folk med ganske lite erfaring, kunnskap og ferdigheter kan bli "autorisert" av npf til og holde slike kurs som folk ofte må betale tusenvis av kroner for å være med på. Med bare noen få timers "utdanning" kan de tjene mer en håndtverker med fire års skolegang. Av de som tar et slikt "kurs" kan enkelte av de som fullfører ha vært mye bedre padlere før de tok kurset enn andre blir etter at de har fullført kurset. Noen ganger kanskje bedre enn kursholderen også? Men ingen trenger å bli informert slik at de forstår dette på forhånd, og ingen av dem trenger å ha blitt noe særlig bedre padlere. De har bare lært hvordan de skal gjennomføre en ganske enkel treningsøkt. Håpløsheten i dette "kurssystemet" blir veldig tydelig for meg når eldre menn strever hjelpeløst med selvreddning sammen unge folk som spretter opp i kajakken på et blunk på ett og samme kurs. Og dette kurset skal bringe dem alle opp på det samme "opphyde nivå" på "stigen". Slike kurs burde i mye større grad sikte seg inn på forskjellige grupper etter alder, fysikk og erfaring og tilpasses dette. Tror ikke et "Teknikkurs" trenger å være så mye mer avansert. Det kan gjerne bli holdt på nesten flatt vann hvis folk bare betaler. Så fort man kommer over nybegynnernivå så dreier npf-kursene seg mer og mer om at eleven selv skal bli NPF-kursholder og knyttes opp mot NPF og npf-klubber. Det burde informeres mye mer om slikt. De fleste ønsker å unngå npf og npf-klubbene. Jeg er ingen motstander av særforbundet NPF eller for såvidt at noen holder kurs. Men jeg tror en god del kursholdere, de som har reell kompetanse, kunne brukes til mer nyttige ting. Til ting folk virkelig kunne trenge hjelp til. Til å lære litt mer krevende teknikker og til å takle vanskelige værforhold f.eks.

Mjoo.. sikkert en fordel med grønnlandsåre til dette. Men har du f.eks prøvd dette i tyve centimeters bløger mot skrånende fjell? Men min egen erfaring er som sagt at forholdene langs land i mange innenlandsvann kan være svært varierende og noen ganger vanskelige. For å sette det på spissen. Jeg har en rundbunnet kajakk som er 47 centimeter i vannlinja og som nesten ikke veier noen ting. Den gir praktisk talt ingen hjelp når man skal ut i den. Hadde den vært dobbelt så tung og mye bredere og flatere i bunnen ville den vært som en flåte i forhold.

Jeg tror heller ikke at valget har så mye å bety for sikkerheten når man først er på vannet. Men som sagt, min erfaring er at en kajakk med lite volum kan være vanskeligere og komme seg ut og inn av når man skal ut på vannet eller gå i land under vanskelige forhold. Og på innenlandsvann synes jeg det ofte kan være vanskelige forhold med myr og fjell og steiner osv langs land.

Jeg vil vel kalle meg en ganske gjennomsnittlig padler. Og som jeg anbefalte trådstarter, jeg mener det er veldig viktig å ha et realistisk forhold til hva som skjer hvis man velter. Greier man ikke egenreddning må man være klar over at man må kunne svømme til land. Har man dette i bakhodet vil man ikke så lett havne i en slik situasjon som den du linket til. Faktisk mener jeg at din opplevelse nettopp er en konsekvens av at folks forhold til kajakkpadling i norge er litt umodent. Litt som "dansker på ski til fjelles". Tiderace xplore er en typisk "ekspedisjonskajakk" som er bygget for å padles med last. Tror ikke denne er direkte sammenlignbar med de aktuelle kajakkene. "Man" er NPF. NPF skal ha hundre kroner for hvert våttkort og en "npf-instruktør" kan typisk tjene tyve tusen på et par dager med lek og morro. Og NPF's motiver kan være så mange. De som kjenner NPF innenifra forstår nok det. Selv har jeg lært mye mer av venner enn jeg kunne ha lært på "introkurs", "nybegynnerkurs" og "teknikkurs". Som det stod i noe av det du linket til, man lærer egentlig ikke stort på et kurs. Det er i praksis bare èn enket "treningsøkt". Og slike øvelser kan man like gjerne lære på youtube og av venner. Men jo større inflytelse NPF greier å skaffe seg, jo mere fokus blir det på at man må ta disse kursene. Jeg mener egentlig at de som ønsker å satse på kajakkpadling burde lære de viktigste tingene helt fra begynnelsen. F.eks padleteknikk, rulling, og det meste som handler om sikkerhet. Og dette kan være ting man ikke engang lærer på et såkalt "teknikkurs". At NPF nå anbefaler at folk tar alle kursene på en sommer er forresten noe nytt. Det var ikke slik før. Men om det kommer av at flere instruktører skal få mer å gjøre, eller om de har innsett at en nybegynnerkurs er utilstrekkelig for sikker padling eller noe annet, det vet jeg ikke.

Tror aldri jeg har sett noen kantret i en vanlig kajakk når de først har kommet oppi den. Begge disse kajakken er til overmål stabile da. Det er når man skal ut og inn under vanskelige forhold at folk får problemer. Et av mange typiske eksempler kan f.eks være når man legger ut sidelengs fra land i bølger. Noe man ofte må. Da vil bølgene lett plaske inn i kockpiten før man får på spruttrekket. Men jo større volum kajakken har, jo mindre vil dette problemet bli. Når det gjelder å komme opp mot vinden kan man bare legge litt vekt helt forrest i kajakken. Det skal ofte ikke mere til en en liten sten. Hvis man så heiser opp roret tror jeg ikke dette vil være noe problem å vende en så kort kajakk opp mot vinden. Spesiellt ikke hvis man setter årebladet så langt frem som mulig og tar et halvt sveipetak. Synes ellers at veldig mye kunnskap om padling i norge preges av "våttkortkulturen". Den bygger på at det de fleste egentlig kunne lært seg veldig fort i stedet skal pasjoneres ut i svært små mengder. Det som er ganske enkelt SKAL liksom være veldig vanskelig fordi det liksom hører til på "et høyt nivå på våttkortstigen". Slik kan man lure folk til å ta veldig mange dyre kurs. Men dette siste var visst en digresjon

Har du noen gang tenkt på hvor vanskelig det er å kontrollere snøskuterkjøring? Ellers har du nok et poeng når det gjelder grunneiere. Grunneiere med slekt og venner, ungene deres, og deres kamerater. Det er enkelt for slike lukkede miljøer å kjøre skutere inn på avstengte skogsbilvveier ol.

Nå kan man visst ta vhf-sertifikat, eller SRC, "Short Range Certificate" via nettet: www.maritimradio.no/1-2-3/ Sertifikatet koster 715 kr og lisensen for å ha en vhf-radio koster 485 kr pr år eller 400 hvis man er med i en npf-klubb. En håndholdt vhf-radio kan man f.eks kjøpe på biltema for ca. 850kr. Den er vanntett og holder et døgn på fire AA-batterier og slike batterier kan man jo ha med seg en del av. Kanskje ikke så vanlig blandt alpackaraftere og kanopadlere men enkelte kajakkpadlere bruker faktisk vhf-radioer på sjøen. Slike radioer har noen fordeler fremfor en vanlig mobiltelefon. Alle som har en slik radio skal være online på en spesiell lytterkanal når båten er i sjøen.

Tror man har et poeng når man ser sammenhengen med mellom "frislippet" og frislippet. Når ulovelig motorisert ferdsel i utmark faktisk var forbudt så skapte dette i seg selv en ganske høy barriere for salg av snøskutere til vanlige folk. Hvis man kjøpte seg en snøskuter uten å ha et legitimt behov kunne man annta at vedkommende var en kriminell etter lovens definisjon. Men i det øyeblikk det blir delevis lovlig vil antall snøskutere øke betydelig. Og da vil et stadig økende anntall begynne å kjøre ulovelig. Dette er ikke noe jeg tror. Det er noe jeg ser hele tiden. Senest mandag så jeg et ganske stort anntall snøskutere stå parkert i snøgrensa ved et fjellområde. Mange av dem så helt nye ut. Og inne i terrenget kunne man se skuterspor stadig vekk. De hadde faktisk hatt med seg motorsag slik at de kunne fjerne trær for å komme frem der de ville. Og ingen snakker vel om problemene i dag. Det vi snakker om er hva som vil skje når det totale antallet snøskutere øker år for år. Når anntallet gjenger som kjører rundt på kryss og tvers blir mangedoblet.

Et lite juksetriks. Jeg har et vanntett kamera med ganske stor skjerm. Hvis jeg tar et bilde av kartet kan jeg lese det på skjermen. Det samme kan man selvsagt med en vanntett mobil. Om ikke annet en grei nødløsning.

Nei, det er jeg slettes ikke sikker på Selv tenker jeg faktisk ofte at det er alt for lett å engasjere seg i alt for mange forskjellige ting. Hvis jeg har alt for mange valgmuligheter blir ikke de enkelte aktivitetene fullt så artige.

Kunne du tenke deg å legge in en liten review på denne? Om de har oppgitt riktig vekt, om skjøtene er helt teite osv?

Vea: Hv-utgaven er ingen spesiellt stor kajakk. Ikke spesiellt lang heller. Dessuten tar jeg utgangspunkt i at trådstarter gir inntrykk av å være ganske sprek. Tror sikkert han vil kunne tilegne seg kunnskap om å f.eks balansere kajakken med litt vekt hvis den skulle være le, eller lo-gjerrig. Og hvis det skulle blåse opp så mye som du nevner så er det enda en ting jeg synes går i favør av en kajakk med litt større volum. Hvis man f.eks tvinges til å lande et sted hvor det er mye stor stein i strandsonen, så vil det etter min mening være lettere å gjøre dette i en større kajakk, særlig hvis det er litt bølger. Dette kan være et veldig realistisk senarie på høyfjellet hvor vinden kan øke raskt.

Jeg ville si det slik: Hvis han er i tvil burde han absolutt velge packraft. Når man har padlet en slik en stund vil man nok få en klarere oppfattning om man ønsker seg kajakk eller kano.

Noen flere til halv pris http://www.helsportwebshop.no/telt

Jaja.. Jeg skjønner jo at kanoen kan ha sin sjarm Drar du utenlands??