cornix

I dag har jeg hatt noe opplevelser om sparte penger og om potensielle store utgifter. Først benyttet jeg meg av et tilbud om gratis EU-kontroll på min ti år gamle bil. Den gled glatt igjennom uten anmerkninger. Det har faktisk aldri vært noe galt med den selv om jeg aldri har den på såkalt service. Det kan være fryktelig mye å spare på å velge den mest feilfrie bilen. Etterpå så jeg litt på 2012-modellen av samme type som den jeg har. Den var ikke billig. Og så måtte jeg jo ha takstativ til kajakken, vinterdekk og hengerfeste osv også. En selger kom snart stimende for å "hjelpe meg" mens jeg sto å siklet på den nye bilen. Jeg antydet at jeg forventet 100 tusen i innbytte for den gamle bilen min Men selgeren sa at han bare kunne gi meg halvparten Dette var vel ikke stort mer enn verditapet det første året på den nye bilen? Antagelig sparer jeg nærmere to tusen fem hundre pr. måned på å beholde den jeg har noen år til hvis man regner verditap. Hvis jeg i tillegg skulle lånt pengene kunne man kanskje plusse på enda femtenhundre. Jeg merker knapt forskjell om jeg sitter i den bilen jeg har eller en ny. Og tar jeg utgangspunkt i antall timer jeg sitter i bilen pr år vil det antagelig koste meg langt over 200 kroner timen ekstra for å sitte i en ny bil.

I believe good old country music is here to stay. http://www.youtube.com/watch?v=Jy0-NDDRwCk&feature=related http://www.youtube.com/watch?v=FacbQW-wxxs&feature=related

Jeg tar av meg hatten og ruller meg i støvet. Jeg har ofte tenkt at jeg var litt uvanlig i næringsveien selv men i dette selskapet føler jeg meg nesten "liberal".

En hest eter som en hest enten man bruker den eller ikke. Og så må den skos, og kanskje ha dyrlege. Og så kan man jo ikke la en hest stå utenfor brakke og fryse vinteren gjennom. Seletøy er sikkert dyrt det også. Nei, en liten traktor er tingen.

Hvis man V I R K E L I G ville leve billig så kunne man kjøpe seg en liten traktor som ikke er konstruert for å gå i mer enn 20 km/t og en arbeidsbrakke med vedovn på hjul som kunne henge etter. Dette trenger man ikke registrere eller betale årsavgift for. Ei heller formueskatt, eiendomsskatt, strømregninger eller husleie. En slik liten brakke er komfortabel og godt egent for bruk om vinteren. Hvis man ble jaget fra et sted kunne man bare kjøre til et nytt sted. Med en slik kunne man dra rundt slik taterne gjorde i gamledager, og noe ved finner man alltids langs veien. Hvis man drar langs kysten kunne man ha med en liten gummibåt og fiske gratis i sjøen. Utgiftene vil antagelig begrense seg til noen liter motorolje i året og litt diesel tilsvarende syv-åtte kroner pr. mil. I tillegg måtte man vel ha litt parafin til primusen og parafinlampen. Og så måtte man selvsagt leie en postboks ett eller annet sted.

Nei, faktisk ikke. Jeg kjører ofte på under 0.4 og da skal det ikke så mange bommene til. I hvert fall ikke før den siste prisstigningen. Hvis jeg skulle kjøpt en elbil i tillegg til den jeg har jetter jeg på at produksjonen og transporten av denne ville det uløst et co2-utslipp tilsvarende det jeg slipper ut med min nåværende bil på 10 år. Inkluderer man selve elbilbruken ville regnskapet helt sikkert gått i minus. Men en ting må jeg si... Hadde jeg vært importør av elbiler så hadde jeg helt sikkert prøvd å headhunte deg som selger

Jeg tror jeg sparer nesten tyve tusen på å bare fyre med ved. Ellers er nok bil noe man kan spare mest på. Velger man en bil som er minst mulig i forhold til det behovet tillater, og som bruker minst mulig drivstoff og i tillegg er blant dem som har minst feil, så kan man spare veldig mye. Mest sparer man om man har den lengst mulig. Hvis man understellsbehandler bilen og spyler den under og inni alle sprekker regelmessig gjennom vinteren vil man i tillegg unngå rust og problemer med bremser ol. Tror mange bruker veldig mange tusen unødvendig på verkstedservicer også. Når det gjelder TV kunne jeg ønske noen dro i gang en kampanje for å kaste ut dette. Jeg har ikke hatt TV på veldig mange år og har aldri savet den. Hvis jeg er et sted hvor folk må se på TV blir jeg nesten flau og sjokkert over å se hva folk sitter å stirrer på hele året igjennom. I tillegg til ekstremt barnslig og forflatende underholdning mener jeg bestemt at mediene brukes for å påvirke folk politisk. Det å kaste ut TV'n er vinn-vinn. Man kan nok som noen nevnte spare veldig mye på klær også.

Tror ikke ditt eksempel er 100% representativt. Bilen min var i salg i 2000 og kan fremdeles sies å være drivstoffgjerrig. Men ofte har jeg måttet betale mer i bompenger enn i drivstoffutgifter.

Om det i perioder ikke er slik i dag så vil det nok snart bli slik hele tiden. Politikerne vil legge kabel etter kabel til utlandet for å selge mest mulig strøm til EU. Og så vil de importere grisedyr kullkraft eller kraft fra gasskraftverk, drevet på billig norsk gass, tilbake til norske forbrukere. At undersjøiske kabler koster enormt, så mye at de ikke en gang har råd til å legge noen stumper i en norsk fjord betyr ingen ting i denne sammenhengen. Og at energitapet ved å sende strømmen frem og tilbake er enormt betyr heller ingen ting for politikerne. For de vet at dette kan koste de norske forbrukerne dyrt! I tillegg bevilger de store kvoter med billig strøm til visse typer industri og elektrifiserer plattformer ol. Slik kan de skape et mest mulig permanent underskudd på strøm til norske forbrukere, som ellers bare bruker en ganske liten del av alt det som blir produsert. Når norske forbrukere "blir helt avhengig" av importert europeisk fossilkraft vil for det første strømprisen kunne bli like dyr eller dyrere enn i europa, og så vil nok politikerne bruke dette som argument for å legge stadig nye co2avgifter oppå alle de eksisterende strømavgiftene +moms. Den som tror elbiler blir billige å kjøre når de begynner å bli vanlige i trafikken kjenner nok ikke de norske politikerne. Når de bestemmer postene på statsbudsjettet vil de bruke de metodene som er nødvendig for å få inn pengene. Det noen eventuelt sparer på bruk av elbil blir nok lagt på andre steder. Bomavgiftene kanskje?

Må bare legge til: Når det fossile brenslet begynner å stige i pris vil det dra strømprisen med seg opp. Men Norge vil uansett produsere både gass, olje og strøm. Det burde uansett være nok til innenlands bruk i mange år til. Det eneste som vil avgjøre prisen på bruk av bensin, diesel, gass eller strøm er avgiftene og atter avgiftene. Hvis politikerne skulle prise opp det fossile drivstoffet så ingen nordmenn vil få råd til å kjøpe det vil det uansett bli solgt og brukt et annet sted. Utslippene vil garantert bli 100 % av det de greier å få opp av nordsjøen. Politikerne leker katt og mus med sine velgere.

Ja. Jeg har bestemt meg. Årsaken er det du skriver i punkt fire. 90% av verdens totale energiproduksjon, alt inkludert, er nemlig basert på fossilt brensel. 7% er atomkraft og 3% vannkraft. For å møte den fremtidige energiknappheten med påfølgende eksplosjon i energiprisene må det langt andre tiltak til en batterier i biler. Men det som VIRKELIG monner, det vil ingen snakke om. Alt dreier seg nemlig kun om avgifter til staten. Batterier for biler vokser ikke på trær. Både gruvedrift, transport, resursknapphet på metaller, forurensende produksjon og enorme mengder med brukte batterier som skal resirkuleres vil utgjøre en stor del av batteribilens totale energiforbruk og forurensning. Når man så legger til strømtapet i nettet, ladeprosessen og i elmotoren, så vil man se at man lett kan finne tusen ganger bedre investeringer for å spare energi. Du nevnte selv hus. Vi er hjernevasket til å tro at det vi private forbrukerne gjør i bittelille Norge veier virkelig tungt i verdenssammenheng. Men det blir bare brøkdelen av promille. Staten kunne kanskje gjort litt, men det gidder den ikke. Det eneste Staten er opptatt av er avgifter og atter avgifter.

Jeg har gått mange tusen kilometer på truger i mitt liv. Men de eneste jeg mener er noe tess er slepetruger av denne typen: http://compare.ebay.com/like/230734489513

Mye av det som publiseres om strømproduksjon og elbiler ol. er sterkt propagandapreget. Tenk bare litt over det latterlige propagandaordet "klimakutt". Og de som tror på propagandaen krever gjerne "dokumentasjon" på det som burde være almenkunnskap for de som vil mene noe om emnet. Det er like meningsløst og tenke lokalt når det gjelder elbiler og batterier som med skadelige utslipp av co2, hvis man virkelig tror på dette siste. Hvis fossilt drivstoff skal erstattes av elektrisitet fra kraftverk vil produksjonen måtte økes virkelig dramatisk på verdensbasis. Dette kan man ikke gjøre ved å skru på en knott. Vil dette kunne dekkes opp av vindmøller? Da må det bli utrolig mange av dem. Og alle bilene vil stoppe når det blir vindstille. Det meste av vannkraften er bygget ut og atomkraftbrenslet vil ta slutt ganske raskt hvis denne løsningen skal ta hovedtyngden. Problemet er nemlig at det kun er vannkraft kan lagres.

For det første vil produksjon og resirkulering av hundrevis av millioner batterier være både sterkt forurensende og resurskrevende. For det andre vil både lading og bruk av elektriske batterier gi et visst energitap. Overføring av strøm over ledningsnettet har ganske stort energitap. Og til slutt må strømmen produseres. På verdensbasis vil dette vanligvis bety et forurensende kraftverk som drives av fossilt brensel. Atomkraft, vindmøller og vannkraft utgjør en liten del av verdens energiproduksjon. Hvis man skal kutte ut det fossile brenslet vil ikke dette holde til industrien en gang.

Nei politikerne hadde ikke oljepenger for hundre år siden. Men de hadde folk som måtte jobbe og slite for nesten ingen ting. Hvis man virkelig tror på teorien om at co2 er et miljøproblem, og har satt seg litt inn i saken, så vet man godt at ønskedrømmer om at millioner av batteribiler og tog som går i flere hundre kilometer i timen ikke er noen løsning i det hele tatt. Anleggskostnader drift og vedlikehold vil slå beina under alle fornuftige kalkyler. Et saktegående billig tog på dagens linjer vil kunne spare inn helt gigantiske mengder co2utslipp i forhold. Noe annet myndighetene må gjøre hvis de tror på det de sier er å reversere desentraliseringen så fort som mulig. Spredt bosetting skaper enorme co2-utslipp både gjennom transport og energitap ved overføring av elektrisk energi.

Det er ikke det at noen kjører 500 meter som bryter ned jordkloden. Folk observerer og skriver så mye fornuftig. Maktmenneskene snakker om co2 og global oppvarming mens Europa fryser og begraves i snø. For meg er det utrolig at ikke alle ser at det hele kun dreier seg om avgiftspolitikk og ønske om reduksjon i folks levestandard. Det som er så brutalt hensynsløst med denne politikken er at de 30% rikeste, som antagelig forurenser mest, og som har den overlegent høyeste lønnsveksten, de vil knapt merke de økte avgiftene. De 30% som ligger lavest i inntekt derimot, de vil få dramatisk dårligere livsvilkår. Vær humane. Gjør opprør mot politikernes maktmisbruk og co2løgner. I stedet for å avsile mygg kan vi la være å sluke kameler som f.eks flyreiser. Leste forresten akkurat om en svpolitiker som kørte 980 kilometer på en dag bare for å profilere sin egen person. Det finnes ingen øvre grense for politikernes hykleri.

Ja og nei.. Isolert sett forurenser vel ikke et menneske. Det er produksjonen og bruken av ting som forurenser. I dag kunne man laget forbruksvarer som hadde dramatisk mye lenger levetid en det som vanligvis er tilfelle. Man kunne standardisert alle slags slitedeler slik at man enkelt kunne reparert ting i stedet for å måtte kjøpe nytt hele tiden. Dette alene kunne sikkert redusert energiforbruk, resursbruk og forurensning med sikkert 65% eller mer. Ikke nok med det. Men hvis behovene for å kjøpe nye ting hadde blitt mindre trengte man ikke jobbe så mye. Man kunne gått på fjelltur i stedet! En annen ting som kunne spart enormt mye resurser i den vestlige verden er hvis folk hadde lagt om livsstilen. Store deler av nasjonalbudsjettet går til helse og omsorg. Og konkretiserer man litt så ser man at 80% har sin årsak i usunn og eller skadelig livsstil som enten rammer en selv direkte eller barn gjennom dårlige oppvekstvilkår. Og når jeg først er igang. Tenk hvor ufattelig mye folks uærlighet og ondskap koster! Politi, forsvar, vaktselskaper, låser, sikkerhetssystemer, alarmer, overvåkning, byråkratiske kontrollsystemer osv osv osv. Hadde vi kunnet kutte ut alt dette kunne nesten alle være på tur hele tiden!

En tur til Thailand ville nok tilsvare mer enn en vanlig familie bruker hjemme på et helt år. Og hvis politikeren hadde trodd på det de selv sa så hadde utenlandsturer forlengst vært så dyre at ingen hadde råd til det. Det er ikke bare direkte energiforbruk som forårsaker co2, men produksjon av varer. Når man f.eks kjøper en bil har man utløst like mye co2-utslipp som bensinforbruket for hele bilens levetid. Men likevel salter man slik at bilenes levetid halveres. Det er ikke co2 som betyr noe for politikerne. Dette brukes bare som et påskudd for å innføre et nytt voldsomt avgiftsregime. Avgiftene de innfører rammer kun der hvor folk ikke slipper unna. Det er derfor de ikke bygger ut kollektivtrafikken. Hvis man skal være ærlig så er den styggeste ulven i dette spillet Arbeiderpartiet, eller Arbeiderbevegelsen. De har oppnådd sin politiske makt ved å love stadig høyere lønninger og dermed et tilsvarende høyere forbruk. Problemet de har nå er at hvis Norge skal kunne globaliseres slik de stadig sier, så må levestandarden i Norge ned på et nivå som gjør at ikke halve verdens befolkning flytter hit. Dette med levestandard er synonymt med co2-utslipp. Hvis det norske folks levestandard hadde blitt satt tilbake til slik den var i 1950, og staten innrettet seg på samme måte, så hadde den innenlandske forurensningen blitt mikroskopisk. Resultatet hadde da blitt at det totale utslippet her i verden hadde sunket med 0,001% eller noe slikt.

Jeg sa jo at jeg synes det var greit. Jeg synes det er bra at 1287 protesterer. Men politikerne trenerer. De sier en ting og gjør noe annet. Og så blir alt glemt. Engasjementet her i sør er ikke så stort. Kanskje fordi det overveldende flertallet prioriteter penger og sofasitting. Selv har jeg resignert. Det finnes f.eks mange eksempler på at politikerne har foreslått å frede en bitteliten flekk med skog, og i løpet av kort tid ligger den lille flekken som en øy på en enorm skogsflate. Hvis man skulle demme opp for denne utviklingen kunne man ikke gjøre annet enn å skrive under på protester. Ødeleggelsen av norsk natur foregår hele tiden. Det er bare et tidsspørsmål før det meste er borte. De fredede områdene som til slutt blir igjen kommer til å bli overbefolket av "monsenturister".

Greit nok å skrive under på slikt, men jeg mener som flere andre at dette må være en ren bagatell i forhold til mye annet. Det dreier seg kanskje om et par tusen mål med havbunn. I sørnorge ødelegges millioner av mål med natur hele tiden gjennom veibygging, hyttebygging og flathugst av skog osv. Tusevis av kilometer med fiskeelver og vann ødelegges gjennom drenering av våtmarksområder. Når det er mye nedbør renner regnvannet rett ut i bekker og elver og skaper flom som drar med seg store mengder møkk, og etter noen dager med tørke blir tilsiget bare en brøkdel. Da blir vannet surt oksygenfattig og alt for varmt. Når skogsdriften har rasert et urørt villmarksområde vil det i mange tilfeller gå 600 år før naturen har reparert seg selv og kommet i balanse igjen. Hva er noen tiår i forhold til dette?

Jeg er ingen ekspert men jeg har gjennom mange år prøvd å danne meg et bilde ut i fra både undersøkelser jeg har lest og egne erfaringer. Det jeg har forstått er at dette med opptak av fett, karbohydrater og protein og hvordan dette fordøyes, lagres eller forbrennes er nærmest uendelig variabelt. Trening med vekter kan f.eks ikke sammenlignes med en fem timers trugetur i løssnø. Hyppigheten av slike anstrengelser kan også skape store variasjoner. En stillesittende kontorist med noen timers harde treningsøkter i uka kan ha et helt annet bilde enn f.eks en tømmerhugger som jobber hardt hele dagen uka igjennom. Typen muskelfibrene man trener opp kan skape store forskjeller og fremfor alt, utrente personer kan overhodet ikke sammenlignes med trente. Og som nevnt tidligere, kroppens hukommelse, som f.eks mange jojo-slankere bittert erfarer. Jeg har aldri sett noen undersøkelse som tar høyde for alle slike variasjoner men de finnes sikkert. Som regel handler de om en typisk trent ung A4-person som driver med en spesifikk treningsaktivitet på en typisk måte. Jeg skulle ønske det var slik, men det har dessverre aldri vært min erfaring. Min tarm skriker alltid for høyt. Her tror jeg den fysiske aktiviteten veldig ofte vil være helt avgjørende. Hvis musklene brukes, eller hvis kroppen "husker" at de brukes, så vil fettet forbrennes. Men hvis man er passiv over lang tid vil det antagelig kunne gå hardt ut over muskelmassen. Men også her tror jeg størrelsen og sammensetningen av måltidet i forhold til personens "karakteristiske data" vil kunne bety svært mye. Forøvrig er visst dette med å spise en gang pr dag veldig skadelig på mange måter.

Ja. jeg er overbevist om de individuelle forskjellene er veldig store. Jeg burde ha definert "ofte". Personlig økt jeg for noen år siden antall måltider pr dag fra tre til fem. Fem synes jeg er "ofte". Mitt opplevelse var at forbrenningen økte. Jeg tror også det ble lettere å dekke protein -og næringsbehovet ved mye aktivitet uten å måtte spise for store måltider. Og i tillegg tror jeg det blir lettere å redusere det totale matinntaket, hvis det ble nødvendig, uten å bli helt utsultet mellom måltidene. Men hvis man tilfører kroppen et bestemt antall kalorier pr. dag, og deler dette opp i færre måltider, slik at kroppen må produsere sitt eget blodsukker, så vil sikker dette øke kroppens evne til dette. Men for min del tror jeg dette resulterte i en generelt lavere forbrenning og evne til f.eks å respondere på trening. Men som nevnt, betingelsen er vel uansett at man ikke spiser "papir-karbohydrater". Jo oftere man spiser, jo større effekt vil sikkert forskjellen på dette få. Det er vel først og fremst disse som går rett i blodet.

Det "REs" skriver er veldig vesentlig. Det man får i seg av karbohydrater bør være så tungt fordøyelig som mulig. F.eks veldig grovt brød i stedet for sukker og slikt mel som brukes i mariekjeks ol. Både langvarig fysisk aktivitet og karbohydratfattig kost øker kroppens evne til å "spise sitt eget fett". Men det tar litt tid før prosessen kommer ordentlig i gang. Hvis man brått legger om kosten og drar på en fysisk anstrengende tur kan man få oppleve en "sprekk" man aldri glemmer. Dette opplevde jeg en gang. Jeg kom meg bare så vidt hjem fra en skitur. Men jeg har også opplevd å kunne gå i dagevis med minimalt med mat og følt meg like sprek. Da synker vekten virkelig raskt. Kroppen har ellers veldig god hukommelse. Hvis man spiser ofte (men lite) tror den at tilgangen på mat er veldig god og øker forbrenningen. Hvis man spiser sjelden tærer kroppen like gjerne på muskelmassen som på fettet. Og dette forsterker seg ved fysisk inaktivitet. Hvis man minsker kroppens fettmengde vil kroppen en stund prøve å holde på, eller forsøke å gjenvinne det den tror er normaltilstanden. Fettet i cellene erstattes med vann i påvente av nye kalorioverskudd. Men får den ikke dette vil den etter hver resignere. Da kan man oppleve at man plutselig blir flere kilo lettere på kort tid.

I dag er det stort sett slik at pengebruk er synonymt med miljøproblem. Hvis man kjøper noe miljøvennlig vil oftest selgeren av dette gjøre noe miljøskadelig eller bruke pengene videre helt til en eller annen bruker dem på en miljøskadelig måte. Det mest effektive ville være å ta ut halve lønna i sedler og kaste disse i ovnen. Slik stopper man runddansen. (hvis man setter pengene i banken blir de automatisk lånt ut til noen som forurenser) Men for alle de som er mer glade i penger enn miljøet så vil nok det viktigste bidraget kunne være å kutte ut flyreiser og ekstremt energikrevende ferieturer som f.eks hurtigruta. Videre kan man unngå å stemme på politikere som gjør hva som helst for å blåse opp den ineffektive offentlige sektoren og det generelle offentlige forbruket. Hundretusener av byråkrater sørger i dag for utrolig mye merarbeid for vanlige folk. 80% av alt dette merarbeidet og byråkratenes lønn +bygging og drift av kontorpalassene deres, skaper kun helt unødvendig forurensende forbruk. Og så kunne man nevne kasting av mat. Høyt og usunt forbruk av svært energikrevende mat. (drikk vann i stedet for øl og brus ol) Til slutt. Mange kunne greid seg med vesentlig mindre hus og mye lavere innetemperatur. Et par skikkelige tykke ullunderbukser og en tykk ullgenser vil kunne gjøre mye. Helt til slutt... Gjør ikke barna hypermaterialistiske ved å drukne dem i penger og all slags leketøy som de blir lei av med en gang. Dette trigger bare behovet for mer, mer og stadig mer.

Jeg har faktisk tenkt å padle denne kanalen selv en eller annen gang. Men jeg vil prøve å unngå fellesferien. På deler av strekningen er det ikke så fryktelig mange steder man kan slå opp et telt, og hvis været er bra så kan det vel tenkes at disse blir litt befolket. (min antagelse) Hele kanalstrekningen er på litt over ti mil, men de fleste padler visst helst fra Dalen til Ulefoss. Fra Norsjø til Skien er det visstnok ikke fullt så attraktivt for padlere. Mange kjører til ett av stoppestedene for kanalbåten og frakter seg selv og kanoene opp til selve Bandak og padler tilbake. Ellers er det et ganske brukbart alternativ å kombinere padleturen med litt gåing. "Lårdalsstigen" er en av de artigste turene jeg vet om.