cornix

Tenkte du på Alan Watts buddisme? "De gules religion"?

Tror dette har litt med tenkemåte og de individuelle perspektivene å gjøre. Når man drar ut på tur mener nok de fleste at det er viktig å ha en forståelse av hvor man startet og hvor de skal havne når turen er slutt. Andre tenker slik i et større perspektiv. Noen kan tenke med seg selv at vi ved en ren tilfeldighet kom fra absolutt ingenting og skal bli til absolutt ingenting. Men for andre fremstår en slik logikk som umulig.

Problematikken her er like gammel som mennesket. I riktig gamledager var det mange som levde et slikt liv. Men jeg har aldri hørt at noen greide seg bare på det de fant eller greide å fange. Tror de oftest drev med fiske og snarefangst og byttet til seg "karbohydrater og krutt" for det de greide å fange. Til og med skogfinnene, og det var noen virkelige hardinger, dyrket rug inne i skogene. Tror det absolutt mest vesentlige forholdet er nettopp behovet for karbohydrater. Dels fordi dette lett kan lagres og brukes i tider hvor man ikke får tak i noe annet. Dels fordi mange vil få store problemer med å leve på "tørket ørret og mulkter" ol. gjennom en lang vinter. Jeg tror ellers at det er store individuelle variasjoner når det gjelder evnen til å tilpasse seg ensidig kosthold uten at det kan få helsemessige konsekvenser på litt sikt. Tror ikke det var uten grunn at 50 år var en ganske vanlig levealder i gamle dager.

I kulde og vind skal visst skjeggstubber være verst. De skaper etter sigende turbulens slik at huden avkjøles mer enn glatt hud. Ellers har jeg en mistanke om at mye skjegg kan gi litt "overskuddsvarme" slik at man ikke fryser så lett på nesa heller. Tror det er noe i dette. Men du verden hvor mye is det kan sette seg i skjegget i kulda.

Kanskje litt OT men... For noen år siden skulle jeg ta en fjortendagers høyfjellstelttur alene. Jeg ville ikke at sekken skulle veie over 25kg og forholdet mellom protein, karbohydrater og fett skulle være så likt som mulig det daglige kostholdet. Jeg har nemlig erfart at typisk turmat kan gjøre meg litt slapp pga slike forandringer. Jeg endte opp med følgende: Flatbrød, smør, spekepølse, og en tørmelk-sjokoladeblanding som jeg blandet med vann. No more. Jeg ble et par kilo lettere men ellers fungerte dette veldig bra

De henviser til laboratorietester som viser at uv-lyset tar livet av 99.9% av bakeriene. Men personlig stoler jeg ikke på slikt. Alle "youtubesnuttene" av eplekjekke testere som forteller hvordan vannet smaker gir ett mildt sagt lite tillitsvekkende inntrykk. Ikke godt å si om det finnes mer motstandsdyktige basiller her i landet heller En test jeg kunne like å se var at noen la et par døde lemen i en bøtte vann og lot dem ligge å rottne litt. Så kunne man røre litt i det med lyspinnen og drikke vannet.

Ingenting er umulig. Men erfaring og fysikk kan nok ha stor betydning. Tror de fleste trenger ekstrem faks med været for å kunne strekke tolv mil på tre dager alene i en lastet kano. Hvis jeg skulle padle denne turen tror jeg faktisk at jeg hadde valgt å padle om natten. Ikke bare pga at det da ofte er lite vind og ingen båttrafikk, men fordi alt blir litt mer "mystisk", og så føles det som om det går litt fortere. Ellers... Vannet kan være iskaldt til langt ut på sommeren og bølgene kan i lange perioder ha en viss størrelse. Hvis det plutselig skulle blåse opp, som det av og til gjør på deler av strekningen, kan de på et øyeblikk bli så store at det kan være problematisk å lande en lastet kano på fjell eller en grovsteinet strand alene. Sikkert en fordel å ha dette i bakhodet.

"Ingenting" kan ikke skape en reaksjon. Noe må skape den. Det som er bevist kalles jo ikke lenger noen teori. Men jeg har faktisk aldri hørt at utviklingslæren har mistet sin status som teori. I hvert fall hvis man ser bort i fra at de tilfellene hvor den har blitt vedtatt politisk som obligatorisk skolepensum. Og det har skjedd ofte i land med ateistiske politikere. Darwins lære handler uansett bare om utvikling. Ikke om livets tilblivelse. Og det er vel her det aller største forklaringsproblemet ligger. Forøvrig, det jeg syntes er mest artig med Darwins lære er at "bevisene" og argumentene dens tilhengere har brukt i over hundre år har blitt til, blitt tilpasset og dødd ut på samme måte som læren selv beskriver artenes utvikling. Det har ikke vært utviklingsteorien som har skapt forskningsresultatene, men "forskningsresultatene" har hele tiden blitt brukt for å søke og underbygge teorien. Jeg skal vedde en million på at den dagen darwins lære blir bevist, så vil det bli førstesidestoff i alle verdens aviser.

1. Darwinismen handler ikke om skapelsen av universet. 2. "Skapt" er et verb. DVS en handling. Og det er vel tvilsomt om flertallet av fysikerne tror at en skaper har skapt universet av ingenting. 3. Og bare for ordens skyld. "Mange" trenger ikke å være noe flertall.

Mjaaa... Enig i det første men ikke det andre. Hvis ingen skulle ha lov til å mene at andre hadde feil hadde vi kanskje fremdeles levd i føydalske middelaldersamfunn. Utgangspunktet for svært mye av det som har brakt utviklingen videre var nettopp at noen mente at andre tok feil. Og hurra for dem Det som gjør slike tråder som dette interessant er at det lille vi vet, som egentlig er mye mer enn folk tror, skaper stadig nye og mer altomfattende spørsmål. Det er ikke så lenge siden man kom frem til at mesteparten av det som finnes ute i verdensrommet er usynlig. De er ganske sikre på at det er der men de vet ikke hva det er. Og selv om f.eks læreanstaltene og spesielt mediene har et ideologisk forhold til (religionen?) darwinismen, så innser mange av verdens fremste vitenskapsmenn at livet på jorden neppe kan ha skapt seg selv eller bestå bare i kraft av det vi kan måle og registrere. Til og med matematikere har visst kommet frem til dette ved hjelp av logisk sannsynlighetsberegning. Med utgangspunkt i den periodiske tabell og grunnstoffenes tilstand og fordeling i jordoverflaten kan man regne ut sannsynligheten for at et gitt molekyl kan dannes ved en tilfeldighet. Og selv den teoretisk mest tenkelig primitive organisme består av uhyre komplekse molekyler. Og enda vanskeligere blir det å forstå hvordan et stort antall slike komplekse molekyler av mange slag skulle oppstå samtidig og sette seg sammen på riktig måte. Noen hevder at jordkloden er tilnærmet uendelig gammel og at man derfor kan anta at uendelige usannsynlige ting kan skje. Men hadde jordoverflaten hatt livsbetingelsene for liv så lenge så hadde den for lengst vært dekket av store mengder støv og stein som stadig faller ned fra verdensrommet. De vet også at jordkloden stadig mister rotasjonsfart og at månen stadig fjerner seg fra jorden. Dette legger visst også sterke begrensninger på jordens teoretisk ønskede alder. Det er mange ting vi ikke ikke forstår. Men vi kan med stor sikkerhet si at disse tingene finnes. Og når jeg ser på alt det helt utrolige livet i naturen rundt oss så synes i hvert fall jeg det er lett å tenke seg at det kan finnes andre utrolige ting. Det er nesten fristende å kalle det sannsynlighetsberegning

Hva med marinejegeren som skrev om noe han ikke kunne forklare? Kan ikke historien du gjengir like så godt være en parallell til en annen "uforklarlig tro"? Er det arrogant å være overbevist om noe?

I en periode for noen år siden tilbrakte jeg svært mye tid alene i skog og mark. Noe jeg opplevde på den tiden var at jeg merket at dyr så på meg. Oftest var dette elg men også f.eks tiur. Jeg trodde lenge at dette var tilfeldigheter og at det var noe jeg innbilte meg, men etter hvert innså jeg at det ikke var det. Jeg husker en gang jeg følte veldig at noen så på meg og tenkte med meg selv at nå skal jeg sjekke om dette er innbilning eller ei. Jeg så meg om og ikke en eneste elg var i sikte. Bare innbilning tenkte jeg. Jeg skulle til å gå videre da jeg så noe rødt noen hundre meter unna. Og der satt en rev og stirret på meg. Det avgjørende var da jeg en mørk høstkveld kom kjørende på motorsykkel og fikk det for meg at det stod en elg et godt stykke foran meg i andre enden av en slette. Det var så mørkt at det ikke var mulig å skimte noen ting. Jeg bare følte det. Da jeg kom nærmere fikk jeg se konturene av en elg i lyset fra sykkelen før den forsvant. Denne "sansen" tror jeg ikke jeg har i dag.

Religion er i praksis ikke noe annet enn det man velger å tro på. Det kan like godt være en filosofi, slik mange av østens religioner kan oppfattes som, eller tro på en gud eller et "gudommeliggjort menneske. Men det kan også være tro på en menneskelig lære slik mange religioner nødvendigvis må være siden det er så mange av dem. Ellers har jeg inntrykk av at ekstrem ateisme kan ha et mye sterkere religiøst preg enn mange liberale religioner. Ellers er det antagelig sant som du sier. Skolen kan langt på vei kalles ateistisk. Det rare er at etter hvert som kristendommen har blitt fjernet så har new age, elementer fra hinduisme, som f.eks yoga og mye annet fylt tomrommet. Ja schizofreni er en langvarig tilstand med mange karakteristiske symptomer. Diagnosen har også blitt mye brukt i sosialistiske diktaturer for å frata meningsmotstandere og opposisjonelle troverdighet og rettigheter. Det er nok her jeg er mest uenig med deg. For meg er det uvitenskapelig å trekke konklusjoner om det man ikke kan forklare bare fordi man ikke kan forklare det. Det å sortere inn alt man ikke vet i "antatt naturlig" og "unaturlig" og benekte det "unaturlige" er i praksis dette. Og som sagt, det å benekte det man ikke kan dokumentere er vel ikke akkurat den holdningen som har brakt verden videre. I et historisk perspektiv tror jeg man kan anta at slike ulogiske holdninger oftest er et produkt av "politisk opplæring". For ordens skyld, jeg forventer heller ikke at noen skal tro meg. Det er sunt å være skeptisk. Men jo mer vi forstår, jo mer forstår vi at vi ikke forstår. Hvis man trekker absolutte grenser rundt sin begrensede innsikt blir livet "trygt", men litt kjedelig. Åpenbart mye humbug og underholdningshistorier, men ikke alt kan bortforklares på en troverdig måte. Og av det som ikke uten videre kan avfeies som "spøkelseshistorier" og fantasi tror jeg ikke det er slik som du skriver her.

Kombinasjonen av stadig mindre urørt natur og stadig økende trafikk i det som er igjen er sikkert et problem. Men det største problemet kan kanskje være at millioner av EU-borgere har fått akkurat de samme rettighetene som nordmenn. Snart vil vi kanskje få omfattende organisert "monsenturisme" fra turistbyråer i EU. For "monsenturisme" i Norge er i praksis gratis og fortjenestemuligetene store for de som kan tenkes og begynne å organisere slikt.

Nei, noen jeg kjente visste om den. I enkelte avsidesliggende områder stod det en periode mange gamle setrer og råtnet ned. Seterdriften avtok før det ble fullt av bilveier over alt, og så lot de bygningene forfalle. Men noen hus ble stående lenger enn andre. I de siste årene har de bygget veier over alt. Og når veiene er ferdige kommer hyttene og trafikken og forsøpling. Urørt villmark forsvinner i rekordfart.

Jeg bodde på en gammel nedlagt seter som lå helt for seg selv. Men det var om sommeren så jeg hadde sikkert greid meg like bra i et telt.

Det å bo i naturen på heltid må vel være en veldig relativ sak. Spørsmålet vil vel alltid være hvor ofte man er innom butikken og hvor mye man kjøper med seg. Og frem for alt, hvor sivilisert man overnatter. Tror dette med "livet i villmarken" er litt romantisert. Selv levde jeg for noen år siden et par måneder langt inne på fjellet i gammel furuskog like under tregrensa. Jeg tror jeg fikk litt vitaminmangel og ble veldig rar i magen av å spise store mengder øret. Er ikke sikker på at den hadde blitt noe bedre hvis jeg hadde spist et rådyr. Hadde neppe overlevd en vinter.

TrondA: I utgangspunktet så jeg for meg 1.3 meter innvendig høyde som ønskelig. Jeg visste faktisk ikke at det fantes forholdsvis små "ekstremtelt" med ståhøyde. Jeg kom faktisk over litt informasjon om det å sette opp telt med innerduken først og om at det å sette opp enkelte telt kan være vanskelig. Særlig i vind når man er alene. Tror jeg har kommet til samme resultat som det du skriver. Bergans Fjellcamp var jo et veldig rimelig og stort telt. Kr 4550.- på komplett fritid! Men grunnflaten var så stor at det kanskje kan bli upraktisk når man skal finne plass til det på en kronglete øy. Holmeslet Backwood derimot kunne kanskje være et ideelt kompromiss? Det er såpass mye lettere også, slik at det kan bæres på en eventuell fottur.

Siden denne ikke ligger under kjøp og salg så kan den kanskje tolkes som ønske om råd? Brukbare kajakker koster fra under ti til over tredve tusen og en tørrdrakt koster fra noen få tusen til over ti. Noen bare kosepadler litt og andre planlegger lange ekspedisjoner. Viktig å vite hva slags ambisjoner man har og hvor sikker man er på at dette er noe man vil fortsette med i fremtiden. Man bør ha en mening om hva man først og fremst skal bruke den til. Dagsturer, overnattingsturer, innaskjærs eller utaskjærs, i bølger eller bare på rolig vann. Ellers har personvekten mye å si når man skal kjøpe en kajakk.

Det er vel åpenbart at klimahysteriet bare er et politisk virkemiddel som skal legitimere politikernes maktbruk. Typisk at man truer med at havet skal stige noe veldig, og siden ingen har sett at strandlinjen har flyttet seg hverken opp eller ned så griper de straks til "beviser" som f.eks "satelittmålinger" som ingen andre kan kontrollere. Og som selvsagt "beviser" det ingen andre ser. Og mange husker vel det ekstreme intellektuelle lavmålet de avslørte når de påstod at havet ville stige som følge av at isen på nordpolen smeltet. Da jeg gikk på skolen lærte vi faktisk også om klimaforandringer. Men det var før klimahysteriet tok helt av. Vi lærte f.eks at de hadde tatt boreprøver i dype myrer og analysert pollen i de forskjellige lagene. Da kunne de se ut fra sammensetningen av varmekjære arter at klimaet alltid har vært i forandring og at det var ganske kaldt i dag. Det hadde vokst skog på Hardangervidda og hadde vært landbruksvirksomhet på Grønnland. Det er ikke så veldig lenge siden de brukte gamle fururøtter som ved på setrene langt inne på snaufjellet. Det som i praksis skaper forurensning og co2 er forbruk. Og forbruk er synonymt med pengebruk. For hver milliard som forbrukes skapes det en viss mengde co2 og forurensning. Hadde norske politikere trodd på sin egen propaganda så tror jeg de hadde tatt konsekvensen av det og redusert statens eget forbruk. Ingen andre land i verden har vel så stort statlig pengeforbruk per innbygger som norge. Og politikerne selv gjør ikke stort annet enn å produsere co2. De forbruker enorme pengebeløp på sitt luksusliv og reiser hele tiden. Og dette går igjen. Stort sett er det en rik storforbrukende elite som driver frem "klimapolitikken" og som står bak propagandaen. Og i tråd med den manipulerende klimaretorikken kunne vi for en tid tilbake høre Jens fortelle at politikernes luksusliv nå skulle gjøres "klimanøytralt". De hadde bevilget millioner av kroner i "klimakvoter" for all co2'en de produserte. Det han i praksis sa var at det norske folk skulle betale enda mer i skatt for at politikerne skulle kunne forurense like mye som før med god samvittighet. Klimapolitikk i et nøtteskall? "Vi skal bli verdensmestere i globalisering" sa Støre for noe måneder siden. Verden skal globaliseres og en betingelse for få til dette er at levestandarden må bli tilnærmet lik over hele verden. En av verktøyene for å få til dette uten at det rammer eliten og politikerne selv i for stor grad er nok den såkalte "klimapolitikken". En typisk indikasjon på dette er at f.eks den ekstremt co2produserende flytrafikken og crustrafikken skal skjermes. Dels fordi den "globaliserer" og dels fordi den lett kan velges bort hvis den blir for dyr. Derfor konsentrerer de alt fokus på det som folk vanskelig kan velge bort. All den co2 som i dag finnes i myrer, tundra, olje, gass og kullforekomster må en gang har vært i luften.

Noen sier at overnaturlige ting er noe som skjer inne i hodet på folk. Jeg er en av dem som tror mye slikt kan registreres inne i hodet på samme måte som via andre sansner. "I gamle dager var folk overtroiske da", sier man. Men jeg har lest bøker som er skrevet for hundre og femti år siden, og da sa man akkurat det samme. "Nutiden" har altid vært "moderne". Det er nok heller slik at folk tror mer på det overnaturlige etter hvert som de blir eldre. Når de ser tilbake i livet kan de se ting i et annet perspektiv. Når det er snakk om slike ting så liker vi å tro at vi har gjort oss opp våre egne vitenskapelige meninger. Men når vi ser oss om i verden så kan vi vel konstatere at 90% av alle mennesker tror det de blir oppdratt til å tro. Slik er det med mange av oss også. I de første årene i arbeiderpartiets historie var de krystallklare på at de med alle midler skulle kjempe for å skape at ateistisk samfunn lik det moderpartiet hadde innført i sovjetsamvelde. Men ateisme var en dårlig valgkampsak så de lærte fort å tie. Men da Gerhardsen tok over etter krigen ble likevel skolepensumet sakte men sikkert vridd mot å oppdra barn og ungdom til å bli "materialister". Vidregående private skoler ble konfiskert og nye politisk korrekte pensum innført. Dette har nok gjort at veldig mange tviholder på at alt som skjer er "materialistisk". Men er det ikke en del ting vi kan observere? Bare et fenomen som vardøger beviser jo at ateistenes klassiske forståelse av tid og rom ikke kan stemme. Og hvis det er noe de ikke kan forklare så sier de at "dette vil nok vitenskapen snart kunne forklare". Javel tenker jeg. Så hvorfor da være skråsikker på hva de eventuellt kan finne ut? Hva om de en gang greier å påvise en ånd eller en annen "dimmensjon"? Skal man benekte noe bare fordi man ikke kan bevise noe? Slik noen gjorde da de påsto at jorda var flat? Jeg har opplevd mye rart i mitt liv som umulig kan forklares på en naturlig måte. Men egentlig bare en ting som var virkelig dramatisk. Jeg kom til å tenke på den når jeg leste om tåkedotten som skapte så stor uhygge. Tåke danner seg forresten når luft kjøles ned. Og kulde er vel noe som ofte går igjen når det dreier seg om slike fenomener? Hvis luften hadde vært tørrere så hadde de kanskje ikke sett noe i det hele tatt? I mitt tilfelle var det slik at jeg plutselig visste at noe ubeskrivelig ondt så på meg inn gjennom vinduet en mørk høstkveld. Noe ekstremt satanisk med veldig energi. Følelsen var så uhyggelig at den ikke kan beskrives. Tror det varte i noen få minutter. Det rare var at dette gjentok seg tre kvelder på rad på samme tidspunkt. Jeg har aldri opplevd noe lignende hverken før eller siden. Ikke tilnærmelsesvis. "Lakmustesten" på slike hendelser må vel kunne sies å være dyrenes reaksjoner. I gamle dager da det var mange flere dyr i dagliglivet kunne visst folk fortelle mye om hvordan dyr kunne fornemme uforståelige ting. Særlig hestene tror jeg. Men det er nok ikke bare onde krefter som er ute å går. For en del år siden, da jeg var yngre, hadde jeg en utrolig god stedsans. Jeg gikk meg aldri bort. Men en gang når jeg var på hjemmvei kom jeg inn i et lite tettbevokst område og i løpet av noen hundre meter hadde jeg plutselig snudd kursen et ukjent men betydelig antall grader. Da terrenget åpnet seg litt og jeg forstod dette ble jeg paff. Da jeg stod der å måpet fikk jeg se en eldgammel falleferdig hytte. Hmm.. tenkte jeg og svingte nedenom for å se på den. Den var full av sauer som hadde stengt seg selv inne! Hvis det ikke hadde gått trill rundt for meg hadde kanskje alle sauene tørstet i hel. Tror de alt hadde vært der en stund. Jeg grøsset litt når jeg leste historien om hundene som reagerte når de leste en tekst. Ord er noe mer enn bare akustikk eller trykte bokstaver på papier. Det er noe i dem når de uttales. Jeg kjente en som hadde blitt alvorlig syk. Han bannet veldig og sa f.eks ofte "det er fordømme meg... osv". Han ble sykere og sykere men på et tidspunkt begynte han og banne mye mindre. Da stoppet sykdomsutviklingen opp. Mener og ha hørt at banning i begynnelsen var middelalderske "bønneord" som ble brukt i svart magi for å kaste forbannelser på folk.

Har ikke stor erfaring med kano men både Mjøsa og Øyeren må være lite atraktive for kanopadling hvis man ikke er veldig heldig med været. Spesiellt hvis man padler alene. Særlig sørlige delen av Mjøsa kan visst være utsatt for sterke uberegnelige vinder. Mange båter har i tidenes løp gått ned langs Skreifjella. Jeg synes det er alt for mye jernbanespor, veier, kuer og åker, hytter og folk langs størstedelen av strekningen, men hvis jeg skulle padlet den så hadde jeg nok valgt kajakk. Raskere, har mye mindre vindfang og takler mye mer sjø.

I går bruket jeg mange timer på å lese om telt. Både Staika og Expedteltene gav inntrykk av å være ideelle padletelt, men jeg er enig i at takhøyden og plassen i holmesletteletene var imponerende. Jeg vet ikke, men jeg tror større takhøyde kan gjøre det lettere å skape et tørrere inneklima. Det kan i tilfelle være en stor fordel når man krabber inn i teltet med i en våt tørdrakt og masse annet fuktig paragas. Og som nevnt, takhøyde er jo utrolig pratisk når man skal ta av og på en slik drakt også. Hadde jeg visst at de solgte "backwood" for fire og et halvt tusen for noen dager siden hadde jeg sikkert kjøpt det med en gang. Det virket billig.

Mange interessante innspill Jeg har hatt i tankene at et "extremtelt" kan være en stor fordel. Jo lenger ut i skjærgården man kommer, jo mer krevende kan forholdene bli. Men ofte er det der man kan finne en plass for seg selv og oppleve havet.

Takk for forslag! Kuppeltelt og ekstra bunn virker veldig fornuftig.. Egentlig ønsker jeg meg "sirkustelt", men det er jo slik at jo større teltet er jo vanskeligere kan det være å finne plass til å slå det opp.