cornix

Noen ganger blir dine sympatier og antipatier litt for OT.

En sannsynlig forskjell på tømmerdrift i gamle dager og idag var at de i mye større grad drev med plukkhogst før. Og så satte de vel igjen "frøtreær" som skulle sørge for nye planter. Ofte var dette trær som hadde tilpasset seg vind og snøforholdt på det stedet de vokste. På en måte ble preget og sammensettningen i vegitasjonen i mye større grad bevart. At de ikke drennerte myrer terreng tror jeg også hadde stor betydning. Elver og bekker hadde mye mer stabilt tilsig. Tror som noen nevnte at de tette såkalte "monokulturene" virker svært ødeleggende på jordsmonnet på sikt.

Det er en stund siden jeg fisket med flue, men jeg husker jeg syntes fluene jeg kjøpte var veldig dårlige. Tenke at hvis man laget dem selv så ble de mer holdbare?

Jeg kjøpte en slik før jul. Prøvd den et par ganger og er veldig fornøyd.

Slik jeg har forstått det vet man bare at hjortedyrene forsvant og at anntall ulver som ble avlivet etter 1860 var langt ferre enn før. Dette skulle indikere nedgangen i ulvebestanden. Jeg har lest mange jakthistorier fra siste halvdel av attenhundre men annet enn reinsdyr blir ikke nevnt. Ei heller ulven. Men bjørnejakt var ikke helt uvanlig. Ett eller annet sted har jeg en bok som er skrevet for over hundre år siden. Der er det et kapittel om "ulven i gamledager". Det var åpenbart mye ulv en periode på midten av attenhundretallet. Hva levde den av? En av mine egne forfedre ble faktisk forfulgt av en ulveflokk på sledereise ca en mil fra Lillestrøm på denne tiden. Tror det var slik at ulven måtte løpe i sledesporet for å holde følge med hesten hvis det var snø. Og når de lot noen tau henge på slep etter sleden så holdt ulven seg på avstand. I følge den gamle boka ble det sagt at ulven var svært vanskelig å få has på. Den var så mistenksom at den kunne hoppe over skigarder i stedet for å gå gjennom åpninger. Det var visst vanskelig å sette opp feller som ikke ulven syntes luktet mistenkelig. Den er det overlegent mest intelligente dyret i norsk natur. Jeg vet ikke, men har lurt på hvor effektiv jakt med gevær kunne være før 1850. Var vel mest rustne gamle flintlåsbørsser og mye krutt som ikke var helt tørt rundt om kring? Med tanke på de store veiløse ødemarksområdene og ulvens enorme evne til å formere seg kan det vel hende at det var tilgangen på byttedyr som hadde størst betydning for bestanden? Men bare mine spekulasjoner. Jeg er veldig enig i at menneskelige inngrep i tillegg til alle de andre spesielle forholdene i norge gjør sammenligninger urelevante. Det er dette som gjør det interessant å spekulere. Noen mener f.eks at det gjennomsnittlig vil befinne seg godt over tusen elg i et gjennomsnitlig ulverevir på rundt 1000 km2. Av disse skal en middels ulveflokk kun forskyne seg med ca 10% pr år.(+20% til jegerne!) Men hvordan vil f.eks brøytede skogsbilveier og preparerte skiløyper påvirke dette? En ulveflokk vil jo f.eks kunne patruljere nordmakra på kryss og tverss flere ganger pr dag gjennom hele vinteren. Blir ikke lett for elgen å hjemme seg bort. Hvor sikker kan man være på ulvens måtehold og beskjedenhet? Har egentlig ikke kommet over noe om dette. Finnes det noe? I et forsøk på å finne ut hva jeg mener om ulven kom jeg over noe interessant. Noen mener faktisk at det å stå oppreist på to bein er det som gjør ulven skeptisk. Det skal forklare hvorfor tusenvis av sovende mennesker har blitt regulær ulvemat. Det skulle ikke forundre meg om det var slik. I USA ble en nylig bitt i hodet av en ulv mens han sov ute i en sovepose. Kanskje det å ligge blir oppfattet som synonymt med et nedlagt bytte? Det kan forklare noen andre historier jeg har lest også. Hva ulven vil tenke om folk i hengekøye tro?

Hvis jeg ble tvunget til å ta et standpunkt for eller mot ulv ut fra mine egne egoistiske interesser hadde jeg muligens valgt ulv. Som litt naturromantisk har jeg aldri hatt sterke følelser for titusenvis av jegere og hunder og millioner av sau i utmarka. Har til og med opplevd å bli trakkasert voldsomt av en sauebonde fordi jeg gikk tur i fjellet når de sanket sauer. Men hvis jeg skulle legge vekt på slikt ville jeg vel bli like lite objektiv som de som kanskje kan tape en halv årslønn pga ulvepolitikken. (det som er tusen ganger viktigere for meg enn ulvedebatten er det faktum at hyttebygging, veibygging, flatehugst og plantasjelignende skog, annleggsdrift av alle slag osv osv ødelegger det lille som er igjen av norsk natur med rekordfart) Det skjer faktisk noe nytt rundt rovdyrpolitikken hele tiden. Og jeg visste ikke at det var noe overordnet mål å ha ferrest mulig tråder. Problemet med gamle tråder er at de gjerne fortsetter på samme spor. Det nyeste for meg personlig er at det begynner og tegne seg et bilde som jeg ikke har sett før. Ulveprosjektet i Yellowstone har blitt veldig kjent og ser ut til å ha blitt et forbilde. Det ble nevnt noe i filmstubben over som jeg har tenkt mye på. Og det er at ulven tar mange mindre rovdyr. Jeg har gått mange mil i sporsnø i det siste og inntrykket er at det er uforholdsmessig mye mår, mink, rev og andre mindre rovdyr. I Norge har jo politikken vært at mennesket skal erstatte ulvens rolle i økosystemet. Dette skjer i dag gjennom et helt enormt anntall hobbyjegere. Stort sett jakter disse på dyr som hare, fugl og rådyr osv. Dvs, ikke-rovdyr. Resultatet blir vel ofte en slags dobbeltbeskattning av planteeterne med påfølgende reduksjon i bestanden av mindre rovdyr? Traff en gammel jeger i skogen for noen dager siden. Han snakket om hvor mye småvilt det var før i tiden. Nå var det nesten ingenting. Jeg har vel sett nesten fem ganger så mange rådyrjegere som jeg har sett rådyrspor i høst også. Personlig har jeg ofte tenkt at byråkratene som skal "forvalte naturen" her i landet er nesten utrolig virkelighetsfjerne. De byråkratene som aller nådigst gjorde et unntak for straffeloven slik at barna skulle få tillatelse til å klekke ut rompetroll på glass i barnehagene. Men nå spør jeg meg om "totalfredningsloven" kanskje var en del av en langsiktig strategi. Kanskje har byråkratene noen "fremtidsvisjoner" som de ikke sier så mye om? Jeg ser faktisk ikke bort i fra at de langt på vei har en visjon om at hele norge skal bli som et "yellowstone". Hvis jeg ønsket dette ville jeg nettopp prøve å senke bestanden av vilt slik jeg beskrev over. Først og fremst for gradevis å redusere verdien av jakt. Men også for å unngå for mye medieoppstyr pga "masseslakt" og/eller eksplosiv vekst i bestanden av ulv. Lite vilt gir effektiv geografisk spredning av ulven og begrenset reproduskjon gjennom mindre valpekull. Slik kan man innføre ulven i kontrollerte former. I tillegg vil man kanskje kunne vise til en økning i bestanden av enkelte typer småvilt etter hvert som det blir mer ulv. Rent teoretisk tror jeg det er mulig og få til et slikt økologisk system i et forholdsvis "urbant miljø". Men hvordan det vil bli å leve med dette i praksis vet jeg ikke. Men jeg har begynt å tenke litt på det. Det var dette jeg hadde i tankene når jeg opprettet tråden. Man vet vel f.eks at ulver kan være veldig forskjellig. Både når det gjelder matvaner, størrelse, evne til å tilpasse seg, gemytt, menneskefrykt eller tendensen til å se på mennesket som et byttedyr osv. Hvor mye vektlegges slik kunnskap i dag tro? Man skulle tro dette var noe av det viktigste når man først har bestemt seg for å innføre ulv. Hvorfor ikke innføre de mest menneskeskye ulvene f.eks? Måtte redigere dette litt. "Usynlig tekst" dukker opp etter at jeg har postet.

Egentlig har jeg aldri vært særlig engasjert i ulvedebatten. Er det egentlig ikke nå heller. De som styrer har jo bestemt at det skal etableres en ulvebestand, så da er jo saken avgjort. Men jeg har lest litt om dette i det siste. Og det jeg lurer på er rett og slett hvordan ulven vil tilpasse seg. Eller kanskje rettere sagt, hvordan vil dagens viltbestand tilpasse seg ulven? Vil en høy tetthet av hjortedyr nesten automatisk medføre "masseslagt" vinterstid? Vil en tynnere bestand ha så lav reproduksjon under norske forhold at et ganske begrenset anntall ulv vil ta det meste av overskuddet? Vil det hele kunne stabiliseres ved at et begrenset anntall ulv må streife rundt på jakt etter spredte bestander av hjortevilt? Har lurt på om dette siste ville være det mest biologisk riktige hvis det først skal være ulv i norge.

Denne artikkelen minnet meg på en diskusjon jeg hadde for noen dager siden med en ulvetilhengerinne fra mellomeuropa: http://www.oa.no/__30_tamrein_er_d_de_etter_ulveangrep-5-35-19514.html Hun synes det var rart at vi ikke kunne ha mange flere ulver i Norge. Vi var enige om tre ting. Det første var at ulven synes å ha en plass i den norske naturen siden den er den eneste som tar flere andre typer mindre rovdyr som det lett blir for mange av. Rev f.eks. Det andre var at "et passende antall ulver" ville kreve dramatiske innstramninger i alle typer jakt. Det tredje var at dagens praksis med å slippe et par millioner husdyr ut i skog og fjell ikke lenger ville være forsvarlig. Hennes hovedargument var at det er ganske mye ulv i andre europeiske land som er langt tettere befolkede enn norge. Hun mente ulven lett kunne tilpasse seg et litt mer"urbant liv". Undersøkelser viste dessuten at de europeiske ulvene hovedsakelig spiste smådyr sa hun. Når det gjaldt husdyrhold i utmark, så kunne norske bønder bare skaffe seg gjetere og hunder som passet dyrene. "Ulvehunder" muligens. For det gjorde man visst i andre land. Mitt argument var at jeg mener kombinasjonen av følgende faktorer er ganske spesiell for norge: Vi har veldig mye arealer som er lite produktive og ikke gir næringsgrunnlag for stor produksjon av vilt. Vi har en svært lang vinter med mye snø som også begrenser produksjonen av vilt ganske betydelig. I tillegg begrenser dyp snø ulvens tilgang til mange mindre byttedyr. Men hjortevilt blir til gjenngjeld helt hjelpesløst. Og til sist, i motsettning til i gamledager har ikke ulven lenger noen avsidesliggende villmark eller dype skoger og leve i. Det er hytter, folk og veier absolutt over alt. Tror ikke kombinasjonen av alt dette finnes i så mange andre land. Jeg mente vi veldig lett kunne oppleve det samme senaret som man antar skjedde på første del av attenhundretallet. Ulvebestanden økte og overbeskattet all slags hjortevilt helt til disse var praktisk talt totalt utryddet rundt 1860. Etter dette forsvant det meste av ulven også. Sannsynligvis sultet mange av dem i hel. På østlandet snakket man lenge om "ulveåret" 1853 (tror det var dette året). Utsultede ulver trakk ned fra nesnødde skoger og fjell og jaktet på alle slags husdyr rundt om kring i bygdene. Da våren kom var det knapt en levende hund igjen. Senere fikk folk bedre våpen og det som var igjen av ulv ble til slutt utryddet, og ved forrige århundreskifte begynte enkelte hjortevilt så smått å dukke opp igjen. Selv er jeg hverken bonde eller jeger. Ei heller erklært motstander eller tilhenger av ulv. Men det jeg lurer veldig på er hvordan situasjonen var i perioden mellom 1400 og 1800. Dette var under det som kalles "den lille istid". Det må ha vært både harde vintre og en del ulv da også. Det sies at da general Armfeldt trakk seg tilbake fra det mislykkede feldttoget mot Trondheim for snart trehundre år siden, ble de forfulgt av ulveflokker som åt opp både døde og halvdøde soldater. Men i hele denne perioden, i motsettning til i dag, var det lite mennesker og store ødemarksområder i Norge. Det fantes ikke effektive våpen, så jakt hadde antagelig begrenset betydning totalt sett. Kan det tenkes at kombinasjonen av ulv og hjortevilt egentlig hørte hjemme i norge i middelalderen, da vi hadde et mellomeuropeisk klima? Kan det tenkes at hvis man totalfreder alle typer vilt, så kan disse, sammen med f.eks mindre rovdyr som gaupe og rev, skape en mer stabil og naturlig balanse mellom rovdyr og byttedyr? For å si det slik: I to meter snø kan en enkelt ulv gå i det "brøytede" sporet av en elg og nærmest spasere opp på ryggen dens og bite den i hel. Hundrevis av kilo med kjøtt kan avlives med null innsats. Men jeg tror ingen ulv gidder å løpe rundt snøen for å drepe tyve ganger så mange harer som den orker å spise. Hvis det skulle være noe i denne hypotesen, hvordan ville den prosentvise oppsluttningen for ulv i befolkningen bli tro?

Jeg tror dere har rett. Fant en hegrelyd på nettet som lå midt i mellom rådyr og ugle. Der rant en liten elv der og jeg kom løpende ganske lydløst på nysnøen nedover en bakke mot denne elven.

Det står litt om de gode og dårlige sidene ved gf1 her: http://www.dpreview.com/reviews/PanasonicGF1/33 Det er litt middelmådig på et par ting som et slkt kamera burde være bra på. Selv synes jeg fasong, vekt og størrelse teller veldig mye når jeg skal ha med kamera på tur. Liker ikke å gå med et kamera med tungt objektiv hengende på magen og liker ikke å pakke et slikt kamere opp og ned av sekken hver gang jeg vil ta et blide. Det finnes kompaktkameraer i dag som tar svært gode bilder. Men spørsmålet er vel hvor mye man ønsker å innvestere og hva man forventer. Med tanke på å ta gode bilder så bør man gjøre som proffene. Ta mange bilder. Ta dem fra forskjellige vinkler, med forskjellige innstillinger, fra knestående, fra forskjellige avstander og forskjellige plasseringer. Når man studerer bildene på pc'n etterpå så finner man plutselig et veldig godt bilde. Hørte en gang en god deffinisjon på et godt bilde. Gi en person en haug med bilder og be ham se igjennom dem. Hvis han stopper opp ved ett av dem og blir sittende og se på dette, så er det sannsynligvis et godt bilde. Et brukbart stativ veier like mye som et telt. Selv går jeg nesten alltid med en stav på tur. (Når man vender seg til å gå med stav blir den helt uunnværlig) Og på toppen av staven har jeg boret et hull og limt fast en skrue med samme gjenger som stativfeste. (tror det er tommegjenger) Og vipps, så har jeg et "ettbensstativ". Svært mye stødigere enn frihånd. Ønsker man seg litt mer fotokunnskaper kan man finne utrolig mye interessant på nettet. Mange opplæringsvideoer på youtube f.eks er ganske gode. Det samme tror jeg gjelder bruken av fotoprogrammer. edit noe tekst blir ikke synlig før man poster?

Hva med å prøve seg som tømmerhøgger? Skaffer man seg en hest, et "lunnedrag" og "bukk og geit" eller en slik liten beltegående sak for å dra frem tømmeret med, så kan man kanskje få jobber på vanskelig tilgjengelige områder? Man blir garantert ikke milliardær, men dette yrket har absolutt sin sjarm. Det å fyre opp en hvitrimet motorsag i grålysningen i tyve kuldegrader, jobbe seg varm, spise lunsjen ved bålet, lukte kvae, føle seg skikkelig sliten om kvelden og sovne som en stein, det føles fakisk veldig allright. Mange kan lære seg denne jobben på noen få timer. Ja, jeg har prøvd det.

Det må ha vært en litt forkjølet hubro. Har sjekket mange forskjellige rådyrlyder og fuglelyder på youtube og fugler.no Det var litt dårlig lys da jeg så den opp mot den blå himmelen. Den kan ha fremstått som sortere enn den var. Lyden kom i korte støt akkurat som et hos rådyr. Hadde jeg ikke sett fuglen så hadde jeg fremdeles trodd det var et rådyr. De som er like usikre på dyrelyder som meg så kan sammenligne dem her. Snodig at den lagde så mye lyd da den flyktet bort. Jeg har tilbakelagt tusenvis av mil i skog og mark, men har visst aldri skremt opp en hubro før.

Litt i grenseland for tråden kanskje, men jeg har kjøpt presang til meg selv En bærbar pc med høyoppløst ips-skjerm til bildebehandling. Dvs bilder fra skog og fjell og sjø.

Jeg så bare siluetten fra skrå bakfra mot himmelen. Den virket svart. Vingespennet var nok større enn hos de fleste kongeørner jeg har sett. Gjettet på at det var to meter eller mer. Det første jeg tenkte på var havørn, men det blir gjetting. Jeg får slå meg til ro med at det sannsynligvis var to dyr. Kanskje til og med et rådyr som ble skremt av fuglen?

Ikke ravn. Det var mørkere i målet.