Hammertime

Jeg har Northern Playground sin utgave og har ikke opplevd glidelåsen som ubehagelig på noen måte, hverken ved zipperen eller i knærne. . Som nevnt tidligere, så er dette også gjerne et plagg man tar på seg i pauser el.l, og man går vel sjelden med tung sekk samtidig som denne brukes. Jeg har gått med relativt lett sekk (ish 11 kg) og hoftebelte uten at det var noe problem med glidelåsen under. Ser dog for meg at det kan bli et irritasjonsmoment, og mulig gnagsår om man går med tung sekk over lengre tid. Genialt pause-plagg!

Hei! Har ikke noe konkret tips til lykt, men husk at du skal ha lykta utenpå hjelm og greier (regner med at du kjører med hjelm..)! Jeg vet dette har kommet som en overraskelse på folk før, når strekket rundt eller evt strikk som går over huet ikke er langt nok;) Jeg vurderer å se på lykter selv også, til ski/snøskuter og terrengsykkel-bruk. Vet det finnes noen utgaver hvor du kan lime fast et feste på hjelmen, og ´klikke´ lykta på plass i feste, noe samme system som Go-Pro. Interessant løsning som kan være verdt å sjekke ut om det skal være en lykt som brukes i forbindelse med hjelmbruk;)

Her http://www.fritidsfabriken.se/sv/ finnes det en del bukser, type allround, som ser interessante ut selv om de ikke er anerkjent på noen måte (som jeg er kjent med..) Har noen erfaring med disse? Prismessig er det vel lite som slår de, spørsmålet er bare hvor behagelige og funksjonelle de faktisk er.. Kan jo være verdt et forsøk?

Jeg har også fått inntrykk av at Keb er heelt rå. En fin ting med den er visst at den leveres i flere forskjellige fasonger og lengder, ikke bare forskjellige størrelser! Bør kunne finne god passform da;)

Utrolig kult! Kommer til å følge denne!! God tur, og lykke til!

Er det noen som har erfaringer med samme produsent sitt Adventure Kit, sammenlignet med omtalte Mobile Kit?

Hei! Og god jul godtfolk! Jeg er på utkikk etter en sekk jeg kan bruke til dagsturer og kortere overnattingsturer, samt at jeg ønsker å bruke den til litt backpacking ute i det store utland. Jeg så på en sekk på førjulstur til Berlin og syntes den så interessant ut, men bestemte meg for å avvente. Nå viser det seg imidlertid at denne sekken ikke er så lett å finne i norske butikker, så om jeg skal ha den må jeg handle på nett uten at jeg får sett og prøvd noe ytterligere. http://www.columbia.com/Endura%E2%84%A2-50/UU9351,default,pd.html Er det noen som har erfaring med denne sekken, eller har gode forslag til andre sekker som kunne passe mine bruksområder? Om noen ønsker å legge inn tips ang. størrelse på sekk, spesielle løsninger som er smart å ha på sekken, eller andre ting, så tas dette imot med stor takk. Gjerne om noen har erfaring med backpacking som de vil dele så er jeg også meget takknemlig, det være seg alt ifra steder til pakningsplan! Jeg har fra før Norrøna Recon Pack125L til lange turer med tung bør, som jeg kan bruke hvis jeg trenger større sekk.. Ha en fortreffelig romjul og et riktig godt nytt år fyllt av utenetter!

Nydelig. Fantastisk! For en natur! Meget inspirerende og flotte bilder og film!

Med Sir Lunchalot på tur i Børgefjell nasjonalpark 22-26 juli 2013. Mandag morgen er her og jeg er oppe for å gjøre siste rest på aluminiumskanoen som etter å ha ligget med ødelagt kjøl i mange år endelig har fått sin etterlengtede overhaling. Vi krysser alle fingre for at kanoen er sjødyktig, og at den vil holde noen harde dager i fjellet. Vi får pakket siste rest av pakningene, maten kommer på plass og ellers det vi tror vi har behov for. Ikke overraskende pakkes også ned diverse ‘kjekt å ha’- ting, som vi helt sikker kunne lagt igjen hjemme, i hvert fall i min sekk.. Etter frokost laster vi opp på bil, får kanoen på taket og kommer oss i veg mot Børgefjell nasjonalpark, kun med en kort stopp på Steinkjer for å kjøpe litt smør og padleårer til kanoen. Det får vi nok sikkert bruk for! Etter litt om og men falt valget for turområde til Børgefjell. Selv har jeg ikke vært i området før men min bror, Martin som er min makker på turen, har vært i Børgefjell og kunne på forhånd bekrefte at det var et fantastisk område. Været har til nå vært av typen elendig sommervær, og vi har avventet med tur til godværet var på vei inn. Nå sies det i alle fall at vi skal få godt vær i uka som kommer, men det gjenstår å se. I dag har vi i hvert fall været på vår side. Sola steiker, og vi har fire timer i bil foran oss. Det går fint, vi vet jo hva vi har i vente. Turen er planlagt relativt godt, samtidig som vi er forberedt på å måtte gjøre vesentlige endringer om kanoen skulle finne på å ta inn for mye vann. Det vil si… Vi har vel ingen plan B, men det finner vi ut av. Vi er i fjellet, vi er på tur, vi gir ganske blankt i hva klokka viser, og vi har all verdens med tid. Vi tar det som det faller seg, Hakuna Matata! Siste klargjøring før vi sjøsetter! Vi ankommer innfallsporten til nasjonalparken i Naustervika ved Namsvatnet i sør litt utpå ettermiddagen. Selve Namsvatnet er ikke en del av nasjonalparken, men veldig mange tar denne veien inn. Det går båttransport inn til enden av vannet, noe vi naturligvis ikke benytter da vi har vår eminente kano med oss. Vi får kanoen ut, laster opp, og starter på første etappe. En drøy mil med padling venter før vi går i land rett vest for Reirtangen. Herfra spenner vi oss foran kanoen og traver oppover lia retning det nederste vannet i Storelva, lokalt kjent som Kamelen. Vi finner teknikken raskt, og får en riktig så effektiv forflytning med storsekk på ryggen og kanoen festet i sekkens magebelte. Det er slitsomt, men det går. Og ingen av oss forventet at det skulle bli noen lett tur, noe som heller ikke var intensjonen, overhode. Vi nærmer oss vannet, og ser vannoverflaten der nede. Det er noen gode høydemeter ned dit. Meget gode. Vi forsøker å bære kanoen ned en steinete sti som følger skrålia bortover, men innser at det blir tungvint. Etter noen vurderinger på hvordan vi skal få kanoen helberget ned, får vi øye på et lite åpent felt rett ned mot vannet, og vi tenker umiddelbart det samme. Hvorfor ikke.. Det er meget bratt. Jeg overdriver i hvert fall ikke om jeg sier omtrent 45 grader helling fra vannet. Vi kjører på, bremser kanoen med tøylene, og i løpet av et øyeblikk er vi på vannet igjen. Effektivt! Vi padler på ut fra land for å rømme bort fra mygg og andre ulumskheter, før vi roer ned og ser oss om etter en fin camp for natta. Etter å ha funnet et godt sted, kort fra den strålende vakre fossen i nordenden, slår vi leir. Vi fisker litt, uten hell, spiser litt tørrfòr, og kryper godt ned i soveposene. Camp første natt Fra elvekanten ved første camp Dag to våkner vi til strålende vær, og et stk alt for varmt telt. Vi har et godt stykke foran oss i dag, så vi pakker sammen relativt tidlig. Før vi setter i gang etappen for fullt, tar vi en liten joggetur ned til en kirke vi fikk øye på i går. Det er merket på kartet som Kristi Krybbe, og viser seg å være et lite kapell, som er privat eid, påbegynt bygging i 1952 og ferdigstilt i 1959. Vi får noen historier ifra en meget hyggelig eldre herremann som tilbringer det meste av sine somre i den tilhørende hytten, og rekker også å få et godt fisketips, som for øvrig ikke hjalp oss så mye, før vi returnerer til kanoen og fortsetter på dagsetappen; ‘’det gjelder å vite hvor fisken står, og når den står der’’. Vi vandrer med kanoen på slep opp til Djupvatnet, hvor vi på nytt nyter det fantastiske landskapet før vi sjøsetter. Vi nyter vær og natur mens vi padler nordover, og etter en lunsj på en idyllisk liten øy i den nordre delen av vannet begynner vi på videre stigning og forflytning både til lands og til vanns nordover langs elv og vann opp mot Blyvatnet og Jengelvatnet, som er vårt mål for dagen. Vi har stadig fiskestanga ute så lenge kanoen er på vannet, og etter en god del timer med kroken i vannet begynner vi å synes at fisket i Børgefjell er noe oppskrytt. Vel oppe på Jengelvatnet finner vi et fint sted ved utløpet til elva som går videre inn i nasjonalparken hvor vi slår opp teltet, og gjentar rutinene fra gårsdagen med fiske og mat før vi tar kvelden rundt midnatt. Særdeles lite fisk å få fortsatt. Det som så vidt er nevneverdig er vel en liiiten stekeklar ørret. Morgenfiske like ved camp! Nydelig utpå den lille øya midt i fossen! Kristi Krybbe, Kapellet vi besøkte dag 2. Før sjøsetting ved Djupvatnet. Vakkert. Onsdag! I dag er det vi velger å kalle hviledag. Vi satser på å bli her hele dagen, uten flytting av camp. Med hviledag menes i denne sammenheng litt i underkant av 8 km fottur med fiskestang før lunsj og omtrent 9 km topptur til en av 1000meterstoppene i nærheten, nærmere bestemt 1096m, før middag. Etter frokost og et morgenbad går fisketuren fra camp ved innløpet til Jengelvatnet, opp til Kyllingen på ca 770m, østover over ryggen mot Store Kjukkelfjellet i sør hvor vi passerer på omtrent 940m, og ned lia mot neste vann på 716m med et navn så enkelt som Jabpenjaavretjh. Her får jeg turens første nevneverdige ørret! Iveren stiger i to allerede ivrige nordtrøndere, og etter en liten stund trekker vi nedover elva og stopper ved neste vann. Martin stopper ved elvemunningen, mens jeg går noen ekstra meter. Vi kaster, jeg får napp. Drar den opp, og vi har enda en finfin ørret. Vi kaster igjen, og jeg får fisk på ny. Uheldigvis glipper den en halvmeter før den er på land. Martin kommer forbi meg, og vi står på omtrent samme sted. På fire nye kast har vi fire til. Endelig! Nå har det løsnet! Det var det han mente med riktig tid og sted! Det stilner litt, og vi bestemmer oss for å trekke videre ned mot camp. Klokka har blitt godt utpå ettermiddagen, og vi har fortsatt et stykke igjen ned dit. Da blir det noe annet enn havregryn eller frysetørket til mat i dag! God stemning! Etter en bedre ørretmiddag, godt krydret med chili og lime, roer vinden seg på nytt, og vi oppnår det som viser seg å bli den verste myggperioden i løpet av hele turen. Vi hadde planlagt en middagshvil nå, men når myggen klikker utenfor, og varmen fra sola klikker inne i teltet, bestemmer vi oss for å foreta oss noe. Greit, da ble det topptur! Vi ser litt på kart, litt rundt oss, peker, og legger i vei. ‘’jeg tror vi må ta det litt rolig i starten’’ hører jeg brodern si. ‘’sånn at vi har litt å gå på mot toppen og på tilbaketuren!’’. Her kan det vel passe seg å nevne at han er toppidrettsutøver, og driver med langrenn på høyt nasjonalt nivå. Det gjør ikke jeg. Jeg nikker, smiler og sier meg helt enig, og har en viss anelse i bakhodet om at begrepet ‘rolig’ gjerne har forskjellig betydning i hans og mitt vokabular. Dette viser seg for øvrig raskt å stemme. Han legger i veg i sitt tempo, og jeg ligger bak i mitt eget. Han venter på meg innimellom, men jeg vet at jeg ikke kan pushe tempoet mitt ytterligere uten å gå på en skikkelig smell. Det gjør jeg for så vidt uansett. Tempoet opp er relativt høyt, og jeg er ganske ferdig når jeg når toppen. Turen tilbake, med bratt nedoverbakke blir ikke noe bedre for min del, og vegen tilbake til teltet føles noe lengre enn turen opp. Men det var en utrolig fin tur! Det blir enda et forfriskende bad i elva, før vi tak kveldsmat og kryper inn i teltet. Fra camp tirsdag til torsdag Fra fisketuren, passeringen ved Store Kjukkelfjellet Rett sted til rett tid! Dette fikk vi på 5 små minutter! Minste på ca 200g+, største på ca 700g. Vi står opp tidligere i dag. Klokka er vel 6-7 eller noe i den dur. Varmen blir så intens at det er uutholdelig temperatur inne i teltet. Vi har kommet til torsdag, og i dag skal vi starte på tilbaketuren. Målet for dagen er Namsvatnet, og vi velger omtrent samme rute som på turen inn. Vi drangler ved frokosten, og nyter siste morgen inne i nasjonalparken. Utpå formiddagen, etter å ha snudd for å hente den avglemte fisken som lå til kjøling i elva, er vi på tur nedover i landskapet. Vi har en ny dag med padling, bæring, padling og bæring, igjen og igjen. Det går mye raskere i dag enn det gjorde på tur opp. For det første har vi tyngdekraften med oss og har mye mer nedoverbakker, samtidig som vi vet hvor vi skal gå. Vi slipper å ha mange korte stopper for å vurdere veivalg. Vi får også tatt kanoen litt mer etter elva enn vi kunne på tur opp, så også her henter vi litt. Et par steder bærer vi sekkene over stryket først, for så å padle kanoen ned etterpå. Vi havner på siden et sted, der vi blir hengende på en stein. Det er ikke langt unna at elva kommer opp i kanoen men vi kommer oss videre. Vi tar en liten matpause ved sørenden av Djupvatnet, før vi starter på nest lengste og nest siste bæreetappe. Vi rangler oss ned med Sir Lunchalot, som er kanoen vår, ned den siste krattfylte kneika mot Kamelen, får konoen på vannet og padler i veg. Vi begynner å bli såpass rutinerte nå, at vi bruker utrolig lite tid på vekslingen mellom bæring og padling. I det vi setter kanoen på vannet ser vi to andre folk rett på andre siden. Lurer på hva de tenker, når de ser to galninger komme ut fra tetteste krattet med en kano, kaster den på vannet, også er de borte. Vi padler et stykke langs vannet, og det er klart for aller siste etappe med bæring! Det begynner å kjennes i beina. Siste etappe begynner der første sluttet på tur inn. Vi gambler på samme vei, men motsatt, altså opp den 45graders bakken. Vi bærer sekkene, årene og annen vekt opp først. Det er baktungt, og padleåra er god støtte opp bakken. Vi bærer det til vi er helt oppe på flata, før vi snur og henter Sir Lunchalot. Han ligger å dupper i vannet, og vi vurderer om vi må ta han opp et annet sted, men vi velger å gi det et forsøk. Lett!! Det går jo som smurt! Kanoen er raskt oppe ved sekkene men på grunn av mengder med mygg og klegg, som det har blitt mye mer av etter vi kom litt lavere i terrenget igjen, tillater vi oss heller ikke nå all verdens med tid til å hente pusten før vi begir oss videre med pakning og kano. Siste etappe går også kjempefint, og vi bruker totalt ca 1 time og 20 min fra Djupvatnet, via Kamelen og ned til Namsvatnet. Da har vi en drøy mil inn til parkeringen. Vi padler litt over halvvegs, og tar en liten stopp ved Rekarvasselva. Planen var å ta en natt til ikke langt fra bilen, og kjøre tilbake fredag morgen for å rekke et familiearrangement. Da været fortsatt er nydelig, og alt ligger til rette for en gloheit morgendag også, vurderer vi det slik at vi heller vil bruke fire timer med kjølig senkveldsvær i bil, enn å ta bilturen i formiddagssola i morgen. Selv om naturen fortsatt er fin, føler vi heller ikke at vi lengre er ute i villmarka. Det er hytter overalt, og båtmotorene bråker tilnærmet kontinuerlig. Vi kaster oss i kanoen og legger i vei. Vi har selvfølgelig motvind, men vi holder et rimelig høyt tempo. Når vi nå først har bestemt oss, vil vi komme oss raskest mulig tilbake til bilen slik at vi kommer oss hjem før midnatt. Etter et par øyeblikk er vi framme. Før vi laster opp i bilen tar vi en dukkert i vannet, som de sier skal være omtrent 13 grader. Det føles varmt, for vi har bare vannet i elva lengre oppe i fjellet til å sammenligne med. Eventyret er over, og snuten er vendt hjemover i bil. Vi er skjønt enige om at det har vært en tur! En bra tur! Fra vår ferd langs den flotte Storelva! Tre kvarter før midnatt er vi vel hjemme, etter fire lange dager i fjellet. Modern venter med spekemat og eggerøre, og det smaker like godt som alltid. Oppskværet kan vente til i morgen.

Jeg sier ikke at man skal drikke vann i mengder om man ikke trenger det, men i stor aktivitet trengs det vesentlig mer. Sitter du på kontoret en hel dag trenger du selvfølgelig ikke VANNvittige (haha.. ;p) mengder, og det forstår jeg at ikke nødvendigvis er bra. Og klart man skal drikke om man er tørst, men tørsten er et tegn på underskudd. Drikker man på forhånd vil man ikke få dette underskuddet, og i mine øyne er ikke det negativt. Når det gjelder hvem som hevder hva, og undersøkelser i hytt og gevær, så er det vel med vann som med alt annet, at det alltid er noen som mener noe annet/det motsatte. Disse 'smarte' karene rund om kring har alle sine meninger, og det er vel sjelden alle blir enige. Jeg for min del velger å tro bla.a på den relativt anerkjente Olympiatoppen som ofte blir brukt til kostholdsanbefalinger i vårt langstrakte land. Når det er sagt, så har vi jo alle forskjellige meninger, og vi har troen på forskjellige kilder. Hva jeg mente å gjøre var å dele mitt syn på saken, i tilfelle andre ønsker å dele det. Om noen har andre syn, og har helt andre meninger, så er vel det helt naturlig. Jeg mener som sagt at det er viktig med nok vann, og kommer i alle fall til å drikke vesentlig mer enn et par liter vann på en hard dag i fjellet!

Jeg har sovet med kun nettingundertøy inni en Ajugnilak Tyin 5 seson rett inni en slik jervenduk i en snøskavel i nordnorge. Usikker på akkurat temp, men det var nok +/- 20 blå. Det var ingen problem i allefall! Frøs ikke det minste. Eneste var at det var snøfokk og jeg ikke hadde noe som hindret snøfokka i åpningen i duken, slik at det føk inn på trynet mitt omtrent.. Edit: Hadde Bamse liggeunderlag.

Det finnes sikkert flere steder du kan få tak i de, bl.a. på forsvarets utsalgssteder rundt om. Uansett, her er en mulighet: https://www.forsvarsbrukt.no/p-981-fotposer-nye-fotposer.aspx Som tidligere nevnt, klipp til et gammelt liggeunderlag å legg i bunnen av disse, som da blir en ekstra varmeisolerende såle under skoen din;) Fungerer fantastisk bra!

Ønsker ikke å starte noen 'krangel' på noen måte, og selvfølgelig er tallene mer eller mindre individuelle, men for å svare på de 10 litrene så sier jeg ikke at du skal drikke en vaskebøtte med vann i døgnet. Det kan være væskebehovet, men som du også sier, du får også i deg en del væske gjennom mat, kaffe, saft o.l. Ang. olympiatoppens opplysninger så gjelder vel de for vanlig dødelige også. Sist jeg sjekket så er toppidrettsutøvere av samme rase som oss, og her vel mer eller mindre samme behov alt etter det aktivitetsnivået man ligger på i det gitte tidsrom. Selv om du ikke går like fort som Eldar Rønning eller Petter Northug på ski, så vil ikke det si at du har mindre behov. Det vil si at behovene kommer på et tidligere tidspunkt mtp. intensitet og varighet. Som du sier ligger dagsbehovet på rundt 3 liter. På en rolig dag. Om du mangedobler aktiviteten med tungt lass, lang forflytning og mange timers arbeid så er det i mitt hode ikke så merkelig at væskebehovet blir tredoblet. Vannbehovet i hviletimene vil også øke parallelt med antal arbeidstimer og intensitet, da kroppen jobber med restitusjon og frakt av avfallsstoffer osv. rundt i kroppen. Husk hvor mye du mister bare gjennom fordamping og luftfuktigheten du puster ut. Men som du også sier: Gult piss = for lite væske. En annen ting du også merker det på er tørre lepper. Tørre lepper er et tegn på dehydrering, og det samme med tørsten. Du skal ikke vente til du er tørst med å drikke. Når du er tørst er du allerede nok på underskudd slik at yteevnen har sunket. Men jeg tror ikke du skal undervurdere nyttigheten av olympiatoppens opplysninger til bruk for oss alle.

Dette er ting jeg har lært gjennom befalsutdanningen i Forsvaret, og jeg har ingen konkret kilde som jeg kan linke til for akkurat disse tallene. Jeg fant forøvrig tilsvarende informasjon på nettsidene til olympiatoppen: http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/helse/fagstoff/restitusjonogernaering/page952.html# Her anbefaler de for eksempel 5-7 dl. pr time under fysisk trening( antakeliig på grunn av at det er det du klarer å ta opp..), og de sier at det ikke er unormalt med et væskebehov på 7-8 liter pr døgn ved 4-5 timers trening hver dag i høyden. etter å ha kikket raskt over finner jeg ikke noe om lavere terreng, men om man går fullt opplastet med pulk osv i 10-15 timer pr døgn, så vil nok det veie opp for høydemetrene og vel så det

10 liter er jo på steinhard aktivitet, tror ikke så mange opererer på den intensiteten på en normal tur i skauen eller på fjellet, men trikset er å drikke lite og ofte. Da er Camelbak kjekt;)