Kim

Dette var egentlig Erik Aaseths og min tur, men så av alle ting fant jammen ikke Erik ut at han skulle dra i Jotunheimen isteden Forstå det den som kan : Det ble uansett en fin tur i rolige Folldalsfjell med to blide jenter og en turglad hund. Snille fjell med hjerneberoligende flyer og eggeklekkende rypemødre i mangetall.

Jeg har lagt ut noen bilder fra rundturen vår forrige uke. http://www.bergtatt.net/turer/Utland/0605_Island/main.htm

Jepp, det vet jeg. Det var et tysk Junkers JU 52/3 som var på vei fra Fornebu til Bardufoss i 1942 med 5 personer ombord. Det var svært dårlig vær denne novemberdagen. Den voldsomme Sølen-massivet var ikke helt med i beregningene, og i tåka rakk de ikke gå klar av toppen. Resultatet ble et kratig sammenstøt med toppen av fjellryggen, som senere har fått navnet "Flytoppen". Deler av flyskroget ble også spredd nedover fjellsiden. Fire omkommer momentant, 5. mann klarer å karre seg nedover fjellsiden i uværet. Etter en stund måtte også han gi tapt.

Det er det som er så ufattelig latterlig; jeg har faktisk ikke vært på Nordtoppen!! Ei heller gått nordryggen fra hovedtoppen. Resterende topper i rekke hele veien kan anbefales. Det ligger også et flyvrak lenger ute på sørrygen fra 2. verdenskrig! Vi har hytte i området

September er kanskje finest med høstfargene på fjellbjørka og i lyngen. Myggen er vel ikke noe problem. Slår du mange nok har du nok kjøtt til middagen om kvelden. Myggkaker og myggsuppe er også delikate saker.

Jeg har vært på Sølen 20 ganger. Morsomte opplevelse var da jeg gikk rett på en elgku med unge (heter det kalv? )på sørtoppen i gråværet. Det var varmt og elgen hadde nok trekt opp dit nettopp pga. det. Kan i høyeste grad anbefale turen. Makan til ruvende fjell finnes det få av. Myggen er en trivelig følgesvenn i disse fjellområdene om sommeren. På snaufjellet er den sjelden stort problem, iallfall ikke mens du går.

Svein har jo laget en fantastisk hjemmeside med masse toppbeskrivelser for Sunnmørsalpane: www.tinderangling.net

http://www.bergtatt.net/turer/vestlandet/050603_snotind/main.htm

Brodern (Åke) var der i april i år. Han har lagt ut både bilder, kart og beskrivelse: http://www.toppomania.info/toppturer.php?topptur=snoenipa

For to uker siden så det ut som om Høgronden kunne gås til fots. Etter den tid har det både smelta og snødd, men jeg ville ikke vært så redd for å kjøre en tur til Atnsjøen (østsida av Rondane) og gått derfra til fots.

Se en annen tråd på forumet: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2976

Jeg vil heller være slem.

Jeg ville nok prøvd meg ned der nå tidlig på sommeren. Nedgangen til Jervvasskaret er nok helt sikkert lettere med mye snø, mens ryggen videre utover mot Sentraltind osv. er definitivt lettest uten snø. Så det gjelder egentlig å finne en passende tidspunkt hvis hele ryggen skal gås. Da vi gikk ned i Jervvasskaret fra Jervvasstind 14. august i fjor var det stedvis ren blankis. Overflaten var i tillegg hard, men varmt vær gjorde at det gikk greit å lage trinn. Utglidning her står ikke så høyt på ønskelista mi iallfall.

Hei Erik, Kyrkjekletten er i høyeste grad på programmet! Da får vi samtidig tid til å planlegge flere turer i sommer! Og selveste Trym ja, han har skjønt ordet "tur" nå. Det skal ikke stå på den karen, han er klar til å gå lenge før meg. Nesten litt urettferdig, han trenger ikke tenke på verken fjellsko eller klær...

Ja været holdt! Satt og studerte værmeldinga jeg også på fredag. Det var ganske mye tvilsomt vær på gang. Vi hadde stort sett blå himmel, kun hvitt slør som dempet lyset og varmen. En flott tur med fjellsyk storesøster! Du burde få med traktorveien opp gjennom skogen til snaufjellet i boka di, Morten. Den er aktuell både sommer og vinter. Line bryr seg ikke om været. Hun visste ikke engang hva slags vær det var meldt

Imponerende!! Satt du ny pers i å bli utslitt nå, Morten?

Sjå her! http://www.bergtatt.net/turer/2000m/050528_storivilen/main.htm

Styggedalen er kjappere og mindre stigning enn Keisarpasset. Har gått begge deler og synes Keisarpasset var drøy. Tenk på returen da Morten når du kommer deg tilbake i Styggedalen på slutten - bare suse nedover... Jeg ville gått der istedenfor fra Sognefjellet. Høydemetre? Isj, du er da sprek. Får du gjort stort på jobb akkurat nå, Morten?

Jeg tror at om du vaker på været mer nå så blir det snart bare dritt på Lomsegga også! Men denne knollen er ikke stort å bekymre seg for. Husker vanskeligste punktet var to-tre steiner som var stablet oppå hverandre til hjelp for å komme opp en to-meters hammer. Knollen kommer til kort mot Dødens bolt på Berges highway. Knollen klarer du, selv uten taustump. Om det likevel skulle knipe på knollen tar du bare disse ræva Norrøna-gamasjene dine og rakner opp til noen fine taustumper. Men det var kanskje snø der? Da skulle du hatt med Line og trampet litt på henne.

Med knollen i skallen er det rett opp som gjelder. Ruta er litt sikk sakk, men det gir seg selv. Det har det iallfall gjort de to gangene jeg har gått der, havna på samme plass tur nr 2.

Det er jo driitlangt, Morten... Den som intet våger intet vinner - lykke til! (jeg stiller ikke )

Her ser du hvor mye snø det var 29. mai i fjor. I år er det nok mye mer.

Morten: ta turen til sommeren en fin dag. Putt soveposen i sekken og legg deg på toppen av Jervvasstind. Finere overnattingsplass mtp. høyden tror jeg neppe finnes. Utsikten overgår det meste. Telt er ikke nødvendig. Det kunne jeg faktisk tenkt meg å ha vært med på.

Fra Jervvassdalen (Gjertvassdalen) er ganske bratt. En mulig rute er den vi har gått to ganger: http://www.bergtatt.net/turer/2000m/040814_styggedal-skagastolsryggen/dkart.jpg Ellers kan du prøve deg lenge øst, der er det slakere, men da må du lenger ned i dalen før du kan begynne å gå oppover. Hele lia er en bra skyggeside, så ikke undervurder den. Blanding av sva/løs stein under snø som sjelden smelter helt bort om sommeren. Vil tro den er ganske hvit nå. Opp til 1982 er det bratt, klyving må til. Greit på bart føre, ligger det snø blir det kanskje ikke så enkelt. Det kan ikke kalles klatring, men det er et par hammere som må brukes litt hjerneceller på (i motsetning til fotball). Siste bakken blir bare brattere og brattere jo lenger opp du kommer. Er snøen steinhard bør du bruke stegjern. Skulle du skli ut er det bare å ta sikte på ryggen nedover og ikke havne nedi Maradalsbreen eller utfor Jervvassbreen.

Tja, fonna på Store Austabotntind er som regel cruxet oppi der. Når den er borte går klatreføre gjerne opp uten tau. Ligger den der med hard snø ville jeg aldri ha sparket meg trinn eller gjort noe andre krumspring uten sikring... Nordre Soleibotntind blir kanskje bare lettere med mjuk sommersnø. Der kan det absolutt være en fordel at det ligger en del snø også, særlig i bakken mellom Store og skaret mot Nordre. Rygger blir nesten alltid tidlig bare når sola får stått på litt, men nysnøen legger seg også hele året oppi der.