Vinnerliste

Ei lita veke med nordisk slede i Rondane på meg og @Sig Man, som første litt lengre tur for to unghundar på 7mnd og vel halvanna år. Start Måndag vart forskyvd til Tysdag grunna matmors behov for litt kiropraktisk assistanse før ei veke med kjørebeltet på. Med ein hund mindre i hushaldninga enn ved inngangen til vinteren, og to skiløparar på ein slede, var målet kos og hygge, god tid til samvær og innarbeiding av langtursrutinar hjå dei unge. Planen var Høvringen - Vetåbua - Øksendalen. @Hammer hadde ein dag mindre til disp, og gjekk oss i møte frå Venabygdsfjellet Med ein binding som rett og slett losna heilt frå skia, og medførte ein kveldstur med snørekjøring til Venabu for å leige eit par ski, tapte vi endå ein halv dag. Vi enda difor opp med Høvringen - Jammerdalsbu - Øksendalen. Ein veldig flott tur med mykje god tid og godt samvær. Vi har hatt alle sortar føre, og eg har sjeldan vore så glad for xplorebinding og stive Lundhagsstøvlar som eg har vore denne veka, i skarpe unnarenn med sterke bikkjer framfor sleden. Liten stemningsrapport under. 20250327_130056.mp4

Barmarksesongen er i gang, og på søndag 6. April gikk turen fra Heiland (Gjerstad/Agder), opp til Solhomfjell, ned til Uvdalen, opp til Kvenntjønnane og bort til Mjeltenatten, for så å gå tilbake til Uvdalen og over og tilbake til Heiland. Kun snø i de kaldeste skyggepartiene, som nede i Uvdalen. Ellers var det veldig lite til ingen snø på stien og rundt. 23km og 6,5t Hadde en "oppvarmingstur" til Havrefjell på Lørdagen (7,7km/3t), og når det var bart og fint der, så var det bare å kjøre på på Søndag Til helga blir det kanskje tur til Gautefall for å sjekke ruta fra Felehovet Sør, bort til Stolsvassnuten og rundt Austre Breidvatnet. På vei oppover fra Marishei, og kikker tilbake ned på Marishei: Mot Havrefjell og Ormfjell: Kvenntjønnane: Lifjell i det fjerne: Nesten nede i Uvdalen: Uvdalen: Kvenntjønnane: Stolsvatn, og Reinvassnuten i bakgrunnen: Stolsvassnuten: Hellersvann: Kvenntjønnane: Fra Kvenntjønnane og ned til Uvdalen. Stien til Heiland går over laveste punkt på fjellet på andre siden, ca midt i bildet, der det er sol: Fra Karibu og Karitjønna:

Nok en helg på Hardangervidda. Med turmakker uten særlig ski/pulk-erfaring ble det en bra rundtur for det meste i kvistet løype fra Halne og ned til Stigstuv, oppover mot Dyranut igjen før vi skjærte av for å rette oss mot Halne igjen. Ca. 31 km. Jeg ble første besøkende på Stigstuv i år! Lever lenge på den 😁 De åpnet vel bare noen timer før vi ankom for en kaffe og lunsj. Turmakker brukte sitt Sydvang Skaring 2p UL-telt, og dette fikk testet seg godt. Natt til lørdag var værmeldingen oppe og nikket på 19 m/s i vindkastene. Det blafret nok litt, men teltet stod helt fint. Det er bare å gjenta at Sydvang Skaring UL er et veldig godt kjøp om man ikke har lyst å brenne av store summer på et lett og godt telt. Jeg brukte Fjällräven Keb Endurance 3 som jeg i det siste har fått dårlig samvittighet for å ikke ha brukt nok. Spitsbergen-teltet er blitt prioritert for ekstra plass når det ikke bare er jeg som skal sove i det. Godt å være tilbake til et telt som ved en del vind "uten å prøve" kun lager litt rolig durelyd istedenfor blafring Snømelding: Det er et veldig tydelig skille fra typ. Øst for Halne på Hardangervidda som er vesentlig mer snøfattig enn vestover. Snøen fredag og lørdag var helt panser i de fleste områder etter sol, regn, vind og minusgrader som har herjet om hverandre i det siste. Ikke det kuleste føret å gå i, men helt perfekt for god teltstrekk. Graver man hardt nok igjennom de harde lagene kommer man omsider langt nok ned til å kunne stå oppreist i forteltet. Natt til søndag kom det et snøfall på 1-2 cm som gjorde seg godt for hjemturen, selv om det ikke tok lang tid før det ble klabbeføre i solsidene. "Ser østover" til et mye mer flekkete landskap: Stigstudalen: Parkert på Stigstuv Snøfall natt til søndag:

Bikepacking Halden/Oslo med 2 overnattinger denne helgen. Jeg tok toget fra Oslo til Halden på lørdagen og syklet stort sett langs Nasjonal sykkelrute 1 og Fredrikshaldske kongevei. Turen gikk via Sarpsborg over Glomma med byferga til Fredrikstad, opp til Moss og videre til hovedstaden. Nydelig overnatting på Geitøya ved Mærrapanna utenfor Fredrikstad. Mange fine partier og behagelig sykling opp til Moss: Det var ingen tvil at jeg nærmet meg Moss, med ferga uti fjorden: Nytt oppsett er styreveske til teltet og plass til stor Nalgeneflaske på gaffelen. Denne gangen var jeg selvforsynt og hadde pakket mat til nesten 3 dager. Den andre natten hadde jeg planlagt i gapahuk ved Årungen i Ås, men den var selvsagt opptatt. Da ble det på østsiden av Kinnåsen i stedet. Fin sykling den siste dagen langs den Fredrikshaldske kongeveien. Ikke den raskeste, men absolutt den koseligste veien.

Rask overnatting i Østmarka. Første gang vi overnatter 2 i Hilleberg Unna... Og kanskje siste gang? Liggeflaten er på grensen, men i og med at alle veggene i teltet er ganske skrå blir det rett og slett for liten effektiv plass. Deilig med overnatting i skogen likevel.

Ikkje i dag men førre helg og i går. Hhv. rasesamling for Grønlandshund på Johnsgård, og nærtur etter jobb ein stad i Lom. Johnsgård (Engerdal) byd på fantastisk natur og skiløyper. Berre synd at eg driv og gløymer å ta bilde. Det er jo veldig flotte fjellområder der. Tur i Lom byd på utsikt same kor "nærtur" han er, då nærtur stort sett inneber høgdemeter. Perfekt for ein sunnmøring i eksil.

Jeg er sånn passe fornøyd etter tur med pulk ved Haugastøl fra andre uka i mars, 2025, fire netter i telt. Det har vært mange fjellturer på meg de siste årene, fortrinnsvis sommer og høst, og stort sett har det vært vellykket. Vellykket har mange faktorer i seg, skal skrive litt om det her. Jeg er fornøyd med at jeg var fire netter i vinterfjellet og kjente at jeg kunne vært der mye lenger. Dette er tredje gangen jeg har teltet i vinterfjellet, fra en natt til to netter til fire. Jeg blir tryggere og tryggere på valg jeg gjør og det at jeg nå har brukt primusen (bensin) såpass mange ganger at det blir en rutine og ikke "et issue," har mye å si. Har aldri vært en bensinmann, men en vintertur i marka med mange blå og gass, gjorde at jeg revurderte. Et par ting på Haugastølturen jeg skriver om her med nettopp bensin, gjorde at det ble et lite minus med tanke på antall stjerner på min tur. Den ene bensinflaska klarte jeg rett og slett ikke å få opp, antagelig fordi jeg dro til for hardt da jeg skrudde igjen korken før turen. Jeg hadde med meg tre flasker, så det var ikke krise, men mindre bensin var en av grunnene til at turen ble kortere enn jeg hadde tenkt. Den første flaska jeg brukte opp begynte å lekke. Heldigvis var det ikke mange dråper igjen, i tillegg hadde jeg flaska i en lynlåspose, samt at den var adskilt fra klær og mat. Den totale vekta inkl. pulk og ski ble på totalt 52 kg. Jeg tenkte at det skulle gå ok, det var jo så flatt der jeg skulle gå. Det var en del små og store ting som gjorde at vekta ble dratt opp; snøsag, søkestang, termometer, tre bukser; vindbukse, alpintbukse (full zip), pluss en Gore-Tex-bukse), stoltrekk, selfiestang og muligens et litt for stort utvalg av hansker/overtrekksvotter/ullvanter. Ankommer Haugastøl, hører fra lokale folk at det kan være overvann noen steder; jeg forbereder meg med brødposer i hue og ræva, har på meg G-tex-buksa og regnjakka, legger kritiske ting, som f.eks. en nødpeilesender, lett tilgjengelig i regnjakka. Jeg så for meg at isen kunne være litt svak et par steder med tanke på pulkens vekt, det så det ut til at jeg hadde rett i; et sted jeg skulle over isen knakte det nok til at jeg ikke gikk utpå isen, så jeg begynte å gå rundt den lille bukta, det var her den "store stigningen" begynte, med retning Krækkja. Jeg var allerede temmelig mør, det hadde vært en lang dag, klokka nærmet seg halv fire på ettermiddagen, jeg satte opp teltet før stigningen, det var her jeg ble liggende resten av turen, de fire nettene. Da jeg så på kartet hadde jeg ikke zoomet godt nok inn på stigninga opp mot Krækkja, banalt nok, og så ikke at det var brattere enn jeg antok, men det var ikke bare det som gjorde at jeg ikke dro opp til Krækkja; det at jeg hadde en flaske med bensin som jeg ikke klarte å åpne opp pluss at jeg ikke hadde så mye mat gjorde sitt. Krækkja-hytta har Real Turmat til salgs, men jeg var ikke sikker på at jeg kom meg dit på en dag, så en totalsum gjorde at jeg skrinla å dra videre. Hadde jeg ikke hatt lite bensin og mat-issue hadde jeg nok kommet meg opp med pulken, men uansett merket jeg at jeg ikke hadde trent så mye med dekkene det siste året i motsetning til de tre foregående årene. Kombi'n med mindre vekt på neste tur og bedre trent er lik suksess, i hvert fall er det et par faktorer å huke av som øker sjansen for nettopp det. Det var gnistrende føre dagen jeg dro hjem, egentlig en fin avslutning, men litt bittert også; det har vært mange dager med superføre der oppe nå. Alt i alt er jeg glad for at jeg har gjennomført turen, det er lett å finne på grunner til ikke å dra på tur, men det er alltid en god investering å gjennomføre. Jeg fikk slappet av og kjent på den deilige stillheten som vinterfjellet gir. Jeg justerer opp "passe fornøyd" til fornøyd. Så får jeg ta med meg erfaringene til neste vinter, blir nok ikke mer pulkturer denne sesongen, men garantert sommer- og høstturer fremover.

Fredag 21.03.25. (Iungsdalshytta til Bjordalsbu). Sett ved resepsjonen i Iungsdalshytta: Ha det, Iungsdalshytta. Etter en varm velkomen og et veldig hyggelig opphold med god mat og selskap, er det på tide å gå videre: Noe utsikt over Djupsvatnet, vannet ved Iungsdalshytta. Siden 2014 har jeg krysset denne vannet totalt 6 ganger om vinteren og jeg har aldri sett så lite snø på vannet. Legg merke til de store vannisflekkene på begge sider av skisporet. Kvistene står i hvert fall fortsatt! Utsikt tilbake mot Iungsdalshytta, som nå virker veldig liten under Iungsdalsnuten 1479moh: Utsikt tilbake fra Toviki, ca. 1090m: På oppstigningen til Bjordalsbu, ser tilbake: Første syn på Bjordalsbu, 1575moh. Korriger meg hvis jeg tar feil, men jeg tror at etter Fannaråkhytta er Bjordalsbu den nest høyeste DNT-hytta. Det er absolutt den høyeste hytta på MASSIV-turen mellom Sota Sæter og Haukeliseter:

Overnattingstur på Gautefall i gapahuk (Lørdag 15. - Søndag 16. mars). Planen var egentlig hengekøyetur ved Stolsvassnuten, men når Yr melder 15ms vindkast hele natta, var ikke valget vanskelig når gapahuken står der i le for vinden, og var ledig. Føret var ganske bra, hardpakket frossen gammel snø med 5-10cm nysnø på toppen. Så trugene ble liggende i bilen. Kaldeste temp på natta ble 2,2 kuldegrader et par timer, før det begynte å stige til over 0 på morgenen. Ganske kjekk tur, selv om den ikke var så lang - 9 km totalt. Lørdag: Viktig med nok proviant Kjekt å kunne fyre litt i ovnen som var der, det hjalp godt på temperaturen når man satt i åpningen av gapahuken. Middagen er servert - Vilti kjøttboller i saus med potetmos og tyttebærsyltetøy. Enkelt, men godt! Søndag: Morgensol Frokost. Snøen smelter og vannet renner i bekkene - våren er på vei.

Turen som ble til likevel Jeg spurte her inne om tips til teltur i nærheten av Jotunheimen. Planen var klar, sekken pakket og jeg hadde tatt fri fra jobb. Men i siste liten fikk han jeg skulle dra med en akutt kneskade. Så der sto jeg, tidlig fredag morgen, med alt klart – og alene. Jeg sto der med tungt turutstyr ment for to personer og to sekker. Jeg måtte tenke raskt. Et tips jeg hadde lest her tidligere dukket opp i minnet: Øyungen i Nordmarka. Kort og lett tilgjengelig, men likevel naturskjønt. Det ble løsningen. Turen startet fra Skar utfartsparkering. Derfra går det en tydelig sti helt frem til vannet, en tur på 20–30 minutter. Da jeg kom fram og fikk øye på vannet, visste jeg med én gang hvor jeg ville slå leir: på Storholmen, øya midt i vannet. Den så idyllisk ut, og lå perfekt til for både kveldssol og morgensol. Jeg valgte å ikke krysse isen dit ut, selv om jeg gjorde det på vei tilbake. I stedet fulgte jeg østsiden av vannet til jeg fant en myr jeg kunne krysse. Jeg ble selvfølgelig klissvåt, men det var verdt det. Øya bærer preg av å være mye brukt – forståelig nok, med tanke på nærheten til byen. Mange trær var felt unødvendig, og det lå dessverre en del søppel rundt. Jeg slo opp teltet helt ytterst på øya, på en stor, fin plass rett ved vannet. Fyrte opp primusen og lagde meg joikaboller, før jeg ble liggende langs vannkanten i flere timer og bare nøt roen. Jeg brukte litt tid på å rydde rundt i området – fjernet søppel, samlet kvister og tok ved fra allerede felte trær. Været var helt fantastisk – sol hele dagen og en nydelig solnedgang som speilet seg i isen. Når mørket la seg, var det utrolig deilig å kunne sitte rundt bålet med en kald øl fra vannkanten . Flere bål dukket opp på ulike steder rundt vannet, og det var nok 7-8 andre grupper samlet rundt. Jeg regner med at det er stappfullt her på sommeren. På vei tilbake tok jeg sjansen på å krysse isen. Det mest risikable var å komme seg fra land og ut på isen – den var tynn langs kanten. Jeg hadde ikke sekken stroppet på ryggen, i tilfelle jeg gikk gjennom. Men isen virket overraskende solid, og det er nok noen uker igjen før den forsvinner helt. Målet mitt var enkelt: å komme meg ut. Og det klarte jeg.

Opfølgning; jeg endte med at tage Allak 2 med på vidda og lade Kaitum 3 gt blive hjemme. Efter en kort solotur med Kaitum 3 gt i det sydlige Jotunheimen i uge 7 og en tomandstur i Rogenområdet i uge 9, var min oplevelse, at teltet er for stort til en person og at det er besværligt at skulle ind og ud af inderteltet efter udstyr hele tiden. Med allak som solotelt er det muligt at bruge den ene apsis til pulktaske med udstyr og den anden som indgang med køkken og kunne nå alt udstyr uden at skulle ud af inderteltet. Allak er også meget varmere. Allak 2 var modificeret med 10,25 mm DAC buer, pløkfæster midt på alle sider af oversejlet, og karabiner til monobardunering af de 6 dobbeltbarduner. Ulempen ved allak er den manglende mulighed for at åbne en ventil væk fra vinden for at undgå fygesne ved fyring i teltet. Teltet stod stabilt i vind over 20 m/s med kast af større styrke. (kolonnekørsel over RV7 kørte fast, så der var meget vind). Jeg vil ikke vælge allak til længere soloture en anden gang - nok et Nammatj 3 gt og så leve med skrå endevæg i fodenden. Til ture i "alpin stil" er allak imidlertid uovertruffent. Her et par billeder: (efter en nats "juling" i rød ripstopsilikonesæk i en tørretumbler med frygesne og + 20 m/s. Teltet stod trygt hele vejen igennem.

Det er en stund siden jeg har vært på vintertelt tur, da jeg har oppusset hus mm. Så det ble en liten 2-3 dages tur forleden i nærområdet: Veståsen, Ål, fordi der da er snø der. Jeg bruker ikke pakkeliste, men pakker etter hovedgrupper: Sove (telt, underlag, pose), spise (Trangia m brenner, fuel, kopp mv, + selve maten) klær inkl. toalettsaker. hunder (oppstalling, mat, rep.sett, felles nødhjelp). I alt vel ca 20-25 kg inkl. hundemat og oppstallingskjetting. Skulle det være en hel uke ville det bare være maten + evt fuel som økte. Litt evaluering av det veltjente utstyr: Jeg valgte det gamle Helsport Rundhø telt, der har ny bunn, og 2 innganger og man ligger på tvers, hvis hundene skulle med inn. (ca 4 kg inkl. plugger mm). Ulempen ved tversliggingen medfører, at man får kondensrim både i hode- og bein. Bamse underlag med 7 cm Exped fiber luftmadrass, så ingen kulde nedenfra. Stol til underlag er også behagelig å ha med. Stolen kom til bra nytte om morgningen til frokost i solen med beina i en gravet grop. 2-posesytem med Trestles 0 F = - 18 C+ en fiber sommerpose ca. 0 C. Trestles 0 posen var beste vekt-isolering-pris jeg kunne få da den ble kjøpt etter å ha opplevd våt dunpose = meget kalt! De - 18 C må være ekstremtemp. Komfort temp ligger vel på ca. - 8-10 C. Jeg har sovet i den i -22, men da med både dunjakke og -bukser. Jeg bruker et sett arbeids termoklær ("vaffeltypen") som pysj utenpå ullunderklær, fordi det er glatt, isolerer og er vindtett, hvis man skal tisse om natten. Det var faktisk ganske kalde netter ca. - 15 C, men var ganske behagelig varm, men hadde ikke fått planert hulet snøen godt nok, så sov litt dårligt pgr. av ryggen oppover. Sover egentlig best i hengekøyefasong! Men 2- posesystemet krever en del akrobatikk i min alder - det samme all teltkrabbingen, så det er bra trim. Hundene lå ute i oppstallings kjetting. Den ene er en rotekopp og lå i lang tid utenfor underlag og teppe. Den annen danderte sig pent. Neste morgen lå begge pent på underlag og med teppe, men rotekoppens underlag var selvsagt bitt i stykker!! Så der er litt syarbeide. I alt en utmerket prøvetur for å se om det gamle korpus stadig kan gjøre sådan. Og hvordan det egentlig funket å pakke hundeslede med sådan last. Kjører jo ellers nesten hver dag med hundene, hvis været (og snøen i år ) tillater. Har kjørt med 25 kg barnebarn i sleden, så jeg vet den tar vekten, men blir tyngre å styre. Elgen

Kaffepause på sjøørret-tur med Optimus 111T og sjølspikka kopp 😊

Ble en tur i solsteika til Omnfjellet i Orkland. Og forsåvidt en vaffel og kaffe på markahytta Rønningen i Bymarka i Trondheim før jeg dro hjem, men det ble ikke dokumentert. Hardt og isete føre på Omnfjellet, hadde både fjellski og toppturski i bilen, angret litt på at jeg ikke valgte sistnevnte. Fin utsikt mot Ruten i Hemne/Heim og Trollheimen. Ruten kunne vært fin i dag, men lite snø i starten der også hører jeg, så orket verken å gå til fots opp den første bratta fra Borstad eller å kjøre helt til Kårøyan for å finne ut om det er skiføre fra bil der. Sist jeg var her var 14. april i 2022 og da var det betydelig mer snø... Blir nok en tidlig vår hvis det ikke komme noe påfyll...

Først skulle hele familien på telttur, men så ble plutselig minstejenta akutt kvalm (går omgangssyke i barnehagen). Da skulle hun og mor være hjemme. Guttungen, som er veldig turglad, ble da ekstremt mammadalt og ble også hjemme. Så da ble det bare jeg og bikkja. Pulkene var ferdigpakket, og det var ganske uaktuelt å pakke de ut, så da ble det bare en enkel overnattingstur i nærområdet. Våknet til denne utsikta. Gården min ligger bak den skeive bjørka oppe til høyre i bildet. Ca 1 km i luftlinje. På denne turen tok jeg med meg Exped Orion 3. I mine øyne et nydelig vintertelt. Teltet ble slått opp tett ved et granfelt, da det var meldt kraftig vind i løpet av natta. Fikk testa Fjellpulken Touring 145 i litt mer krevende forhold. Relativt fullpakket, da denne egentlig er pakket for to personer. Skråkjøring og løssnø. Null velt. På tur hjem i nydelig "påske"vær. Mange varmegrader og stekende sol, men innslag av bitende vind.

Det er vårlig i Oslo for tiden, og det var bare å komme seg ut på tur, det ble Maridalsalpene igjen. Syklet hjemmefra fem i går, fint innover Maridalen i ettermiddagslys. Det er få ting som slår morgensol etter en kjølig natt.

Et lite døgn ute, fra fredag ettermiddag jobb til i går. Denne gangen litt lenger innover enn til Maridalsalpene. Framme rundt halv åtte. Hørte mekregauken på natta, en spesiell naturopplevelse: i halvsøvne høre noe som ligner en mekrende geit. Morgensol og rolig formiddag med papiravis og te. Bekken som jeg plumpa i. Fortsatt is på Øyungen og Kalven (her), og svaner (ved en av dem):

Nyinnkjøpt telt (tilbud på Fjellsport til 4299) for halvannen uke siden, samme dag jeg fikk det var jeg borti en park og monterte innerteltet. Så ventet jeg på footprint, der gjorde jeg et varp: sjekket målene på Ringstind 1-2 og den var på 70% hos Helsport til nette 172,50. Jeg har litt indre motstand mot footprints, teltets bunnduk bør være såpass solid at så lenge en tenker over plassering og sjekker underlag så skal teltet tåle normal bruk. Jada, jeg vet om kondens, og det kommer vi tilbake til snart. Fortsatt er det veldig tidlig vår / sen vinter, og denne testen bærer preg av dette. Jeg kommer tilbake med oppdatering når jeg har fått testet teltet i mer sommerlige forhold. For noen år siden kjøpte jeg et Ringstind SL 2, som jeg solgte igjen raskt, fordi takhøyde. Etter det har jeg fått inn Exped Mira II HL (1,65 kg inkl footprint, 110 takhøyde), som er et skikkelig sommertelt med nesten bare mesh i innerteltet, så jeg sleit litt på de kaldeste nettene oppi fjellet. Etter litt om og men gikk jeg til innkjøp av Helsport Reinsfjell SL 3, senere nedgradert til 2, fordi takhøyde 105 og fast duk mot kalde netter. Men herregud så tungt, 2380 gram uten footprint på 350 gram, dette teltet kjøpte jeg ganske nylig til hyggelig 50% avslag hos Helsport sine, 5250 og footprint til 510. Men herregud så tungt! Jeg drar mest alene på tur, og de gangene. jeg drar med flere vil jeg gjerne drasse med en tarp (Sydvang SL 3x3, 540 gram inkl barduner), og da blir det bare for mye å drasse på. Jeg er ikke veldig gramjeger, jo litt, men jeg akter ikke å bære meg ihjel. Og jeg sover alltid alene i telt! Ettersom jeg er villig til å drasse med meg Reinsfjell opp der trær ikke vokser så er behovet et lite telt jeg kan putte i sekken og dra opp i skauen (Nordmarka, Østmarka etc) et døgn eller to. Inn trer altså Ringstind SL 1. Jeg har lett og lett etter tester av det, men det er stort sett 1-2 det går i, samt en eller annen skotte eller waliser som tester i finværslavland på de britiske øyene. Jeg har selvsagt vurdert alle mulig andre løsninger, men Hilleberg koster skjorta og de midlene er jeg ikke i besittelse av, samt at de aldri når ned i de hyggelige 1038 grammene som kjøkkenvekta mi viste etter at jeg hadde lagt på løkker på pluggene. Hilleberg letteste, Enan har bærevekt på 1,2 kilo, men koster for tiden 10 KNOK, og det akter jeg ikke betale. Så da vet vi det, Ringstind SL 1 klokker inn på nette 1038 gram. Skal en slenge på en footprint blir det ytterligere 220 gram, men det nøler jeg altså med å drasse på, heller ikke på denne testen. Apropos andre telt, jeg gidder ikke disse amerikanske greiene der en må sette opp innerteltet først (slik som på min Exped Mira, der jeg hittil har hatt dritflaks og aldri har måttet sette det opp i pøsregn), der det jeg nettopp skrev i parentesen er hovedproblemet. Jeg er ikke en amerikansk trailhiker, jeg ferdes i nordisk-arktisk klimasone og vil ha telt som funker her. Men kom til pointet da, mann! Jeg dro opp i Nordmarka i Oslo, labbet til vannet Øyungen, fant meg en fin og tørr leirplass som var ledig. Når jeg nå har blitt vant med selvstående telt slik mine to andre er så ventet jeg at det skulle bli litt trøbbel, men neida, på 5 minutter sto teltet pent på rent og tørt underlag. Rulle opp dørene, joda. Her synes jeg disse opphengsgreiene til Helsport er litt løse, de kunne med fordel fikset en stramme- eller strikkløsning. Minste lille vindpust eller bevegelse inn og ute av teltet så henger det og slenger. Hvor mange gram ville dette lagt til vekta? Jeg tipper 0, maks 10 gram. Glidelåsene funker fint. Ytterteltet bæres av to stenger i motsetning til det gamle 1-2. Yay. Ventil høyt oppe ved inngangsdøra, og i fotenden. Hadde bare ikke natta vært totalt vindstille, men det kommer vi tilbake til. Fiffig løsning med at ventilene i innerteltets fotende ligger på langs, slik at det eventuelle vindbårne pøsregnet må svinge i 90 graders vinkel om det skal gjøre meg søkkblaut! Veldig greit å strekke ut teltet slik at duken er stram og fin. 9 plugger så er det oppe og værfast. Bardunen i fotenden er temmelig kort, her kan en vurdere å finne seg en lengre løsning for større valgfrihet i oppsett. Forteltet har nok plass til min 70-literssekk og sko og sånt, helt greit. Innerteltet har helt grei standard bunnduk for Helsports superlight-telt, 40D med 3000 vannsøyle. Føler meg trygg på den etter å ha brukt det i Reinsfjell SL de siste tre årene. Grei lomme ved siden av inngangsdøra. To hemper oppe der taket er på sitt høyeste, fin å henge teltlampe i. Prøvde med ei snor, men altså, dette teltet er allerede lavt nok om ikke nesa skal feste seg i ei snor når en reiser overkroppen. Jepp, da kommer vi til målene. 85 høyde er ikke mye altså. Jeg er 183 og må bøye nakken når jeg reiser meg. Å skifte klær innebærer at innerduk, meet ytterduk, hyggelig å handshake og utveksle væsker, ikke sant? Lengden inni der er 230, så mer enn langt nok. Mitt LW liggeunderlag fikk fint plass, 2 meter langt og opptil 65 bredt. Innerteltet har en 'spiss' på innerste langside slik at en i tillegg har plass til litt rot inni der, og kan strekke ut arma når en er nærsynt bokleser. Ok, jeg monterte meg opp, fikset noe middag i leir og tok tidlig kveld, for dette var ei kald natt. Da sola gikk ned sank gradene med stormskritt. Jeg målte aldri, men det var cirka 9 grader da jeg ankom i 18-tiden, sola gikk ned cirka 19 og klokka 20 var det frysepunkt. Og utpå natta skikkelige kuldegrader, tipper 3-4 minus. Heldigvis R4,2 på underlaget og soveposekomfort minus 9, så jeg følte aldri at jeg var døden nær. Lå og hørte radio og leste til jeg sovnet i 23-tiden, helt greit med nok plass til den aktiviteten, men en kan altså aldri sitte i dette teltet, som heler ikke var meningen, jeg leser fint liggende på siden. Etter et par timer våknet jeg av skikkelige drønn i isen på vannet, dette har jeg aldri vært borti før (jeg er ikke vintertelter, jeg er tresesongersfyr). Så kjente jeg drypp i ansiktet, slo på lyset og innerteltet var søkkvått på innsiden. Denne natta var helt vindstille, det var ikke den minste antydning til blafring i noen teltduk noe sted, så ventilasjon var ikke-eksisterende. Jeg åpnet døra, og registrerte at innsiden av ytterteltduken var nesten heldekkende hvit. Jeg fant meg ei file og tørket på innsiden av innerteltet, men dette førte til at der jeg ikke tørket så dryppet det overalt. Ah, natta si det, ja! Heldigvis har dunposen vannavvisende yttertrekk, så jeg ble ikke veldig kald, men kjente frykten ta meg der jeg lå og skalv som et snøfnugg ville gjort om det hadde vært litt vind! Fikk sovnet igjen mellom drønningen, men noget trøtt når sola omsider kom og reddet situasjonen med varmegrader og litt solvind mens jeg kokte kaffevann fra liggende stilling. Solstrålene og vinden sørget for at teltet tørket ganske greit mens jeg lagde frokost og nøt litt slaraffenliv i solveggen. Forøvrig mener jeg at Karthago må ødelegges og lover å oppdatere når jeg har testet teltet i noe som er mer min årstid for slike aktiviteter. Bilder? Jeg hadde dessverre ikke åndsnærværelse nok til å fotografere den verste kondensfadesen, men ok, her følger noen.

Ettermiddagstur på ski, med enkel middag på kvistbrenneren, kaffe og en sjokolade. Fint for en utålmodig unghund å trene på å hvile i pauser.

Påsken blir bestående av dagsturer istedenfor tiltenkt flerdagers telttur. Det er noe gøy med det og. Det er sjelden vare jeg går med fjellski uten pulk, og man får fort gått litt mer kupperte og bratte turer med bare en liten sekk på ryggen. I går tok jeg turen opp fra Geilo og nesten helt opp på platået til Hallingskarvet ved Skarvsenden. Mest for å bekrefte at "ja, det går an å gå trygt opp her", som jeg drømmer om å gjøre med telt i sekken en dag. Artig nedfart til Geilo igjen i knallvær. Å kjøre på fjellski utenfor skisporet lenger ned gikk fortere enn langrennsski i slushen I dag ble det en kortere tur fra Lægreidstølen litt langs med skisporet men med litt avstikkere opp og ned "toppene". Jeg angrer ikke på at Nansen waxless-skiene er de som ble tatt med denne påsken. Selv om Falketind 62 Xplore er bedre å kjøre nedover med er Waxless overlegent når man går uten pulk for kombinasjonen fart og feste uten å dille med av og på med kortfeller. Nesten så man hadde ønsket seg Falketind 62 Xplore Waxless! Skarvsenden: Fra Skarvsenden med det bratteste partiet tilbakegjort:

Heisann! Ble litt usikker på hvilken kategori denne passer best, så prøver her. Om en uke flyr jeg til California for å bruke noen måneder på sti. Har gjort en ganske grundig lettvektsreise de siste årene, som nå kuliminerer i PCT. Legger ved en lighterpack-link med utstyrsliste. Har gjort den litt mindre detaljert for å få den litt mer oversiktlig. Mange vil nok si at den fortsatt er for detaljert https://lighterpack.com/r/6eilvc Så og si identisk pakkliste ble brukt på "ULtimate Hike 2024" gjennom Padjelanta fra nord til sør på seinsommeren i fjor. Det var en tur med medlemmer fra den svenske facebookgruppa Ultralätt Utrustning, og vi var 17 personer med ultralett eller nær ultralett oppakning. 15 av teltene var X-Mid pro, og alle sto veldig godt i tidvis mye vind. Når utstyret funker i kuling og regn på svenske fjell, så burde det fungere i California også. Har nok mere margin enn mange andre, og dermed ikke den letteste sekken heller. Var nære å gå for en mindre rammløs sekk og en quilt for varmere temperaturer, men siden jeg tidvis må ha en bear-canister i sekken, pluss at det er flere strekk med lange mat og vann-bæringer, så ble det Kakwa 55, samt at jeg gikk for flex-versjonen av quilten, så på varmere dager kan jeg åpne den helt opp som et pledd. Andre ting på lista som kan være interessant: -Montbell plasma 1000 parka er en latterlig varm jakke for hvor lett den er. Det samme gjelder Senchi (alpha polartec 90) lue, sokker, hansker, bukse og genser, som har blitt favorittplagg som mellomlag og soveklær. -Joggesko uten gore-tex er fantastisk om man er på sti/lettgått terreng. Ja, våt blir man, men det tørker om ikke annet. (Møtte flere med høye lærstøvler på Padjelanta som lurte på om vi ikke hadde våte føtter etter å ha vadet over 5 elver. Joda, sa jeg, er ikke dere? Jo, de var også gjennomvåte). -Alpenblow-pumpa på 9g er jo i seg selv ikke veldig ultralett, siden man jo kan bruke munnen. Jeg har vært fan av posen som følger med liggeunderlag, men den veier litt for mye, da jeg ikke har noen andre bruksområder for posen. Pumpa er stille i bruk, og gjør jobben på 3-4 minutter, mens jeg fester barduner eller lignende.

Omsider, og på høy tid så kom jeg meg ut og fikk testet min X-Dome. Jeg er knall fornøyd. Perfekt for meg og hvordan jeg har for vane å brette meg ut....

Jeg gjør et forsøk på å reparere de knekte stålkantene på mine Åsnes Amundsen ski fra rundt 2010. På den tiden hadde Åsnes problemer med stålkantene på 1,5mm, det ligger flere tråder om dette her på forumet. Jeg har hatt skiene stående i påvente av en ide for å fikse dem. Nå trenger jeg et par ekstra ski for en helgetur, så blir spennede å se hvordan de holder. Flensen i stålkanten har hull som er ca. 6mm fra hverandre senter til senter, og 3,25-3,5mm inn fra ytterkant av stålkanten: Tanken er å sette små stifter i disse hullene, som holder de knekte stålkantene inne i skien. Jeg bruker stiftetråd/glassmesterstift for det har jeg liggende. Stiftene er av mykt stål og 1,25mm i diameter: Markering med nål av hvor hullene i stålkanten befinner seg: Stikker hull med nålen for å lede stiften riktig vei. Hullet skrår litt mer innover mot senter av skien enn vinkelen på ytterkanten, sånn at stiften holder seg godt på innsiden. Innmaten av skien er faktisk ganske myk (treverk): Klipper av stiften så den går fra 17mm til ca. 11mm lengde, som jeg tror er nok. Bruker en fil til å lage en egg på stiften så den skal skjære lett inn langs med lengderetningen på skien Slår inn stiften med en hammer så den følger hullet fra nålen: og knekker den av: Slår den helt inn, og gjør det samme med de tre andre hullene: Så gjenstår det å se om dette holder. Det finnes allerede endel hull i skien:

Dagstur på ski rundt Tysfjord, med kvistbrennerkaffe og klisterføre. For en 9 år gammel hund er det lite som er mer stas enn en formiddagslur i lyngen.

Lørdag, 22.03.25 (Bjordalsbu til Breistølen/DNT Skarvheim). Noen rare skapninger sett i Bjordalsbu: På nedkjøringen til Breistølen: Ser tilbake opp mot Bjordalsbu: Første syn på Breistølen. Man må zoome inn for å se hotellet. Jeg kjenner ikke fyren som ser opp på meg fra snøen: Start av sluken: Herfra blir det trangt! I 2014 kom jeg ned hit i nesten null sikt. Jeg kunne ikke se om skiene mine beveget seg eller om jeg sto stille. Jeg mistet tellingen på antall ganger jeg falt: Skilt ved veien overfor hotellet (Breistølen Fjellstue). Herfra til Sulebu vil skiruta normalt gå opp til venstre, men merk at ruta nå er en helt annen. Fra DNT Skarvheim må man gå 2,4 km langs veien østover i retning Hemsedal. Ved veibrua sørøst for Øynanosi går kvistene av til venstre og fører rundt på sørsiden av Ulvehaugnosi, deretter nordover. Den nye skiruta unngår Suleskaret ved å gå rundt sørsiden av Sulefjellet: Det var her turen min sluttet i går (mandag 24.). Jeg la skiene og sekken i Oslo slik at jeg kunne ta flyet kun med håndbagasje, da jeg kommer tilbake 5. april. Den opprinnelige planen var å fortsette til Sulebu, Slettningsbu, Fondsbu og videre nordover til Sota Sæter. En oppstigning til Sulebu på søndag hadde ikke vært noe problem, men da hadde jeg blitt sittende fast der i går og i dag på grunn av ugunstig vær, og været for resten av denne uken ser ikke spesielt bra ut. Hvis jeg ikke kan fortsette turen som planlagt i april, så drar jeg bare til Fondsbu og tar korte turer derfra. Det er faktisk billigere å ta fly kun med håndbagasje enn å vente i kabinene på optimalt vær. Hvis jeg ville gå rundt på ski i dårlig vær og ikke se mye, kunne jeg bli her i Sveits og gjøre det!

Torsdag, 20.03.25 (Geiterygghytta til Iungsdalshytta). Værmelding sa at det ville være sol hele dagen. Ankommer Kongshelleren. Nedkjøring i Iungsdalen. To hytter på Gamlestølen, Iungsdalen Nedkjøring til Iungsdalshytta.

2 turer fra Gautefall de siste dagene: Lørdag 12. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen/Austre Breidvatnet - Felehovet Sør. 18,6 km / 6t 40min. Mandag 14. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen - Mjåvatn - Felehovet Sør. 20km / 6t 50min. Bilder fra 12. April: Utsikt ned til Reinsvatn og Gautefall: På vei opp mot Stolsvassnuten, ser bakover mot Reinvassnuten: Stolsvatn: Berghyl: Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Austre Breidvatnet: Tollbutjønn: Bilder fra 14. April: Reinsvatn: Stolsvatn: På vei mot Berghyl: Berghyl Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Breivassåsen i bakgrunnen: Mjåvatnet:

Var ute på tur ved Dælivann, her i Bærum, i går for å fotografere fugler. Har fotografert toppdykkere der før. Men da har de vært ganske langt ut på vannet. Men i går traff jeg på et par stykker ganske nært inne i en vik. Satt å fulgte med på at de dykket etter mat, da den ene av de dukket opp med denne abboren i nebbet. Har fulgt med at de har dykket tidligere, uten å tenke så mye over hva de var ute etter. Så ble derfor litt overrasket. Måtte lese meg litt opp i etterkant. Teknikken deres er gjerne å jakte fisken når de er på vei opp til overflaten igjen, siden fisken da kan sees i sillutt mot himmelen. Abboren ble slukt hel på høykant. Så meget fornøyd med det fotografiske resultatet i går. Og lært noe nytt om toppdykkere også.

Fredag til tirsdag gikk jeg Breistølen-Bjordalsbu-Iungsdalshytta-Kongshelleren-Geiterygghytta-Finse og over Hardangerjøkulen. Aldeles nydelig 😎

Hei fjellfolk! Etter mange år med små og store turer, har jeg bestemt meg for å gjøre alvor av en drøm: Jeg skal gå Norge på langs alene – uten hastverk og uten stress. Turen blir delt opp i etapper på grunn av jobb, og jeg starter ved Lindesnes nå i vår. Jeg går for naturopplevelsen, stillheten, og ønsket om å utfordre meg selv. Sekken er pakket, teltet blir med, og alt bæres på ryggen. Jeg har brukt mye tid på å planlegge ruta og forberede meg så godt som mulig. Hvis du er nysgjerrig på prosjektet, eller ønsker å støtte det litt, har jeg laget en liten Spleis: spleis.no/skaugepålangs Alt som kommer inn går til reise, mat og nødvendig utstyr. Jeg reiser enkelt og håper på en tur som gir både utfordringer og gode øyeblikk. Tar gjerne imot innspill, spørsmål eller erfaringer hvis du har gått langt – eller vurderer å gjøre noe lignende selv.

Liten tur etter sjøørreten 😊

Første overnatting ute i år. Full vårfølelse i Østmarka. Deilig.

Utsikt tilbake mot Finse. Er ikke det nydelig?

Dag 104, 2026 km. Jeg har kommet i mål! En helt utrolig tur, I et ufattelig vakkert landskap. Patagonia anbefales på det sterkeste! Ellers har jeg masse gode anbefalinger på fantastisk tur utstyr jeg har brukt i veldig krevende terreng!

Jeg må innrømme at jeg aldri har sett på limpistol som er "seriøst" verktøy, den eneste gangen jeg hadde brukt det tidligere i mitt liv var når jeg gikk på barneskolen og vi brukte limpistoler der. Men som eier av mange verktøy innenfor Ryobi's One+ serie la jeg stadig vekk merke til limpistolene de hadde når jeg lette etter andre verktøy, og til slutt bestemte jeg meg for å se litt nærmere på den. Til min store overraskelse så hadde feks Project Farm av alle testet Hot Glue sticks og det kom fort frem at mens barnevennelig hot glue knapt klarer å lime sammen noen enkle papirark, så finnes det andre typer hot glue som bokstavlig talt kan løfte hundrevis av kilo og til og med lime sammen tre så godt at det er sammenlignbart med skruer. Så nå er den kjøpt inn, kjøpte en type som har to temperaturinstillinger (90 og 180c) slik at man selv kan velge hvilken temperatur man ønsker. 90c er for reparasjon av feks klær eller liming av papp, som gjerne ikke tåler høyere temperatur. Mens 180 er når man jobber med treverk, tykk plast osv. I bildet kan dere se en liten wobbler som jeg reparerte ved hjelp at hot glue, hele undersiden var revet ut av den etter et dårlig kast så jeg klemte sammen noen små blylodd, la dem inni og fylte hele sluken med hot glue. Vekten er tilbake til 6 gram og den er klar til å brukes igjen. Og jeg må si at dette er helt andre boller enn det jeg trodde det var, mye sterkere enn jeg hadde trodd, mye mindre gris enn superlim, lett og varme opp hvis du har gjort noe feil og det kan brukes til å feks fylle hulrom slik som wobbleren i bildet, hvor hele innsiden er fylt med lim.

Jeg er relativt ny med M77. Men jeg var lei goretex støvler som lekker etter kort tid, og bruker så lang tid på å tørke at de er råtten lenge før de er tørr. Støvlene må kasseres på grunn av lukt om du har fått sur myr i støvlene. Skallstøvler må være tingen, tenkte jeg. Testet derfor noen modeller fra Lundhags, men de var ekstremt lav over vristen og hadde tykt og stivt skinn. Skinnet i pløsen var også hardt og vondt. Testet så M77. De var veldig enkle å ta på, lette og har mykt og behagelig skinn (jeg liker myke støvler uten for mye ankelstivhet). Ingen fór som er krevende å tørke, og utrolig mykt skinn i pløsen Har testet de litt, sist på en 2 timer tur i sammenhengende regnvær og kontinuerlig myr og vading i alle bekkene jeg kom over. Hadde på forhånd smurt med Sno-Seal som jeg varmet inn med hårføner, og de var dønn vanntett! Alt av skitt, gjørme og vann preller rett av. Så jeg hadde helt rene og tørre støvler i det jeg satt meg i bilen. Sålen er passe stiv. Dvs. myk, men tar nok av for spisse steiner i terrenget, og hadde godt grep på skogsbunn. Ingen vann suges oppover støvleskaftet. Og dersom de skulle ta inn vann på en tur er det bare å smøre på nytt, og ikke et membran som er defekt. Fantastisk! Må si jeg er litt frelst, foreløbig. Men har brukt de for lite til å konkludere enda

Mer dompap og ekorn. Det er liksom litt sesong for det nuh

Onsdag 19.03.25, 13:40 veikrysse mellom Finse og Geiterygghytta.Snødybde, målt med søkestang: 80cm.

Jeg har satt meg som mål å komme meg for egen maskin, kneippmotor, fra Lindesnes til Kirkenes - en slags Norge på langs i etapper. I fjor høst syklet jeg fra Lindesnes til Haukeliseter. I vinterferien skulle jeg og min bror gå neste etappe, fra Haukeliseter til Finse. Denne turen ble dessverre avbrutt etter én natt da jeg følte meg dårlig. Vi gikk derfor tilbake til Haukeliseter og tok bussen hjem til Oslo. Det viste seg å være et klokt valg. Jeg fikk feber dagen etter. Den neste luken i kalenderen min var fra 4-13. april. Siden min bror ikke hadde mulighet til å bli med tok jeg turen alene. En ulempe med å gå alene er selvfølgelig at utstyr som man ellers kan dele må man nå frakte solo. En fordel med at turen ble utsatt var at jeg hadde fått tid til å trene opp kroppen litt mer. Det var også mer dagslys og varmere i været. Det gjorde at polarstøvlene og ytterposen ble liggende hjemme som sparte meg for et par kilo. Fredag den 4. avspaserte jeg noen timer fra jobb og tok bussen fra Oslo til Haukeliseter. Vel fremme tok jeg inn på et tomannsrom. Morgenen etter spiste jeg frokost, pakket pulken og hadde avgang Haukeliseter kl 9. Jeg tok toget hjem fra Finse kl 18:15 på onsdag, 5 dager etter jeg forlot Haukeliseter. Nedenfor har jeg skriblet ned noen notater som kanskje er av interesse for andre som vil prøve seg på en lignende tur. Vær, føre og rute Jeg kunne vel knapt vært heldigere med været. Det var frost om natten, rundt -10, og et par plussgrader og sol om dagen med hard føre som resultat. Det var generelt lite vind med unntak av den siste dagen hvor jeg hadde 10-15ms midt i mot størsteparten av dagen. Ruta jeg tok var stort sett "hytte til hytte" Den første dagen gikk jeg 25km, de andre dagene ble det 20-22km. Total distanse var ca 110km. Godt vær og føre gjorde at jeg brukte 5 dager på turen. Jeg hadde sett for meg å bruke 7. Dagen etter jeg tok toget hjem fra Finse var det stiv kuling og sludd, noe jeg er glad jeg slapp unna. Mat og drikke Jeg var veldig usikker på hvor lang tid jeg ville bruke og hadde pakket mat til 8 dager. Det viste seg å være alt for mye. Frokost bestod av 150g lettkokte havregryn, 50g kokosmelkpulver og 20g blåbærsuppe jeg hadde pakket i porsjonsposer. Dette ble tømt i en plastbolle som jeg har isolert med deler av et tynt liggeunderlag. Jeg helte på kokende vann, rørte rundt, satte på lokket og lot det trekke i noen minutter. Jeg tilsatte et smørøye de gangene jeg husket det. Til middag spiste jeg "posepotetmos" med smør og ost og spekepølse jeg hadde kuttet i terninger og pakket i porsjonsposer. På toppen strødde jeg litt sprøstekt løk. Det gikk med ca en halv pose potetmos per middag. Mat i løpet av dagen var div nøtter og tørket frukt jeg hadde en i rumpetaske på magen som ble fortært underveis. Drikke var vann av varierende temperatur. Parispulk med taudrag. Hjemmesnekret stroppesystem. Dette fungerer greit. Jeg skulle gjerne hatt en større pulk for å kunne pakke "lavere", men jeg synes ikke jeg kan forsvare å bruke mange tusen på en pulk som kanskje blir brukt 1-2 ganger i året. Skiene mine på turen var Åsnes Amundsen Fram smørefri. Jeg hadde med både lange (mix) og korte feller (mohair). De lange fellene brukte jeg ikke. Føret var så hardt at i de lengste og bratteste bakkene tok jeg av skiene og gikk på føttene. Den smørefrie sonen fungerte dårlig på det harde føret med pulk så det gikk i kortfeller. Da turen var over så jeg at kortfellene var delvis utslitt. Jeg burde nok ha gått for syntetfeller for slitestyrkens skyld. Teltet jeg brukte er et Tarptent Arc Dome 2 Ultra. Det fungerte fint til 1 person. Jeg hadde null erfaring med teltet fra før og det var en medvirkende årsak til at jeg valgte å holde i nær DNT-hyttene. Mitt alternative vintertelt, som jeg har erfaring med, er et Hilleberg Keron 3 GT. Dette er litt for stort til 1 person, litt for lite for 2 og veier flere kilo mer. Hadde det blitt meldt dårlig vær ville jeg definitivt brukt det teltet. Jeg brukte 30cm MSR-snøplugger som jeg gravde ned på tvers. En ulempe med Arc Dome vs tunneltelt er de forholdsvis små forteltene. De er ikke et sted jeg ville forvarmet en bensinbrenner. Jeg brukte brenneren utelukkende utendørs, i en grop for å beskytte mot det lille det var av vind. Det var heller ikke snøforhold for å grave noe særlig kuldegrop så det gjorde jeg ikke. Litt mer om teltet finnes her. Sovepose og liggeunderlag var Western Mountaineering Kodiak (-11c comfort) og Exped Ultra 5R wide med et Mammut bamse skumunderlag på toppen. Det holdt meg god og varm alle nettene. Det ble tidvis veldig varmt siden jeg sov i Brynje Arctic ullundertøy med mesh og en fleeceliner til posen. Jeg var spesielt fornøyd med valg av liggeunderlag. Jeg har tidligere brukt et Thermarest Xtherm LW på vinterturer og det synes jeg er ubehagelig å ligge på i forhold til Exped Ultra. Kokeapparatene var MSR whisperlite og XGK II. Det var whisperliten som ble brukt da det andre hadde litt dårlig effekt. Jeg mistenker at det trenger en veldig god rens etter at jeg forsøkte å brenne brukt frityrolje i den. Bytte av dyse og staking med wire var ikke nok. Jeg hadde med drøyt 3L bensin som igjen var mer enn nok siden turen varte kortere enn planlagt.

Påske og våt nysnø! Med swix sin nye supersmørning blir påskeføret en lek. Litt værre for hunden som får nysnø i pelsen

Det kom mye gøy fra Durston og Tread Lite Gear i posten i dag💸💸 Kakwa 55, pods, pluggpose og pose til Windburneren blant annet.

Det ser ut som at Barents kommer med en UL versjon av noe som ligner på "south pole" teltet. Det kan bli spennende. Så så vidt litt av det på storyen deres på instagram. 2 nye faktisk. Børgefjell 2p og Dindalen 4p.

Ute til lunsj tur med en Optimus 8R i en varmere årstid enn nå Ute til lunsj her forleden med en low tech kvistbrenner...

Jeg gikk en gang en hel natt i råtten og våt snø, med splitter nye M77 støvler. De var ikke behandlet med noe på forhånd. De ble inngått på den natten...

En flott vårtur. Det er selvsagt en del plasser i mitt område der våren kommer tidlig. Selvsagt ligger disse ofte i en sørvendt skråning og gjerne i le for vind både fra vest og nord. Det blir gjerne et besøk i disse områdene tidlig på våren. En vårtur er langs sjøen ut mot Bymarka og videre opp til Lifjellet i Sandnes. En annen plass jeg også liker å besøke på våren (og ellers) er «Skaret» inn av Fjogstad. Begge disse plassene er flotte, også utenom våren. Nå blir det også nesten årlig – på våren, en tur opp Urådalen fra Sælandsskogen og opp mot Bjødnali. Det er en tur i et landskapsvernområde, som er kjent for skogen med varmekjære trær – mye eikeskog. Det har blitt hevdet at eikeskogen er en siste rest av den skogen som en gang dekket hele Jæren. Eika blir grønn ganske sent, men oppover Urådalen er det også andre busker og trær, og mange av disse blir grønne skikkelig tidlig. Dalen ligger lunt til og det er opparbeidet stølsvei fra Sælandsskogen og opp til Moldtjørn. Gjennom nesten hele året blir det mange turer fra Sælandsskogen og opp til Bjødnali og videre. Nesten alltid går turen opp mot Stølsletta, til Vindskaret og så om toppen av Håfjell og ned til Moldtjørn. Den turen gir i hvert fall en skikkelig bakke, mens turen gjennom Urådalen går oppover uten annet enn en og annen liten kneik. Nå er nok turen om Urådalen også litt kortere enn turen over Vindskaret. 10 minutter er selvsagt meget viktig... Alt da jeg parkerte i Sælandsskogen var det klart at dette ville bli en skikkelig vårtur. Der var bjørkene så vidt grønne. De hadde fått den lyse grønnfargen, som bare vare en kort tid tidlig på våren. I sol, men med litt vind, ville det bli en ny tur i bare ullblusen, mente jeg. Selv turen fra parkeringsplassen og langs Taksdalsvatnet mot Urådalen var denne dagen flott. Det var begynt å bli grønt på trærne lags veien, og i enden av vatnet var det grønne marker. Opp over dalen er det mye stein, og når dette blir betegnet som stølsvei, så betyr det ikke at den er farbar for annet en hest. For to-beinte, tar det tid å gå enten på stein eller mellom steinene. En grunn til å gå om Vindskaret er selvsagt at stein blir glatte i regn og på vinteren er det mye nedbør. Denne dagen var det virkelig flott å gå oppover Urådalen. Bekken laget lyd, og mellom det lyste hvitt i de små fossefallene inne i mellom grønne blader. Småfuglene var på plass, og jobbet sikkert med sitt. Det er ikke mer enn to-tre kilometer opp til Bjødnali, og jeg hadde jo tenkt meg på en litt lengre tur enn det. Etter å ha tatt bildet oppe ved gården, tok jeg veien videre mot Skogen. Innover veien mot «skogen» er det lerketrær- Nåletrær som mister nålene om vinteren og får nye på våren. Nå var det så vidt grønnfarge på trærne. Det ble et par bilder her også denne dagen. Planen var opprinnelig å også gå opp til toppen av Bjursfjellet. Det ble det ikke noe av denne dagen heller. Jeg hadde valgt de gamle ALFA Impact denne dagen, og etter skifte av såle og Gore-tex, er de blitt trangere enn før. Det hjelper heller ikke at jeg har en storetå som ikke er helt grei. Det gjorde vont etter hvert. Over Engjamyra, bestemte jeg meg for bare å ta opp mot Jærbuskaret og videre tilbake mot bilen. Nede langs ånå innover mot Sælandsskogen var det grønt. Grønne marker og grønne trær. I sola minnet det om sommer. Det ble bare en ganske kjapp og kort tur denne dagen. Hele turen er på omtrent en mil og denne dagen var for flott til å holde øye med klokka.

Ruten min er skildret i detalj på nettsiden min. Her kan det trykkes inn på hver etappe og deletappe for ytterligere informasjon. https://hikingnorth.no/planlegging/rute/

Liten fisketur innerst i Sognefjorden..🙄 14 fisk på 2 timer på 35-50g sluker men størrelsen har ikke akkurat vert noe å skryte av. Totalvekt på alle 14 ville vel vert godt under en kilo. Ikke akkurat det jeg hadde forventet meg når jeg fisker 80-100 meter ute og på 30-50 meters dyp. Men jeg fikk i det minste prøvd den nye stangen min og den er jeg godt fornøyd med. 😁

På valgdagen kan man bry seg ved å stemme på et parti som setter natur og miljø foran Tiktok og datalagring. Det er ens beste mulighet til å påvirke de store linjene. Stemmer man på et av vekstpartiene har man sagt fra seg retten til å klage på miljøfiendtlige avgjørelser og at man slipper til feil politikere. Så kan man være opptatt av mindre og nærmere saker resten av årets dager. Det er ikke noe motsetning mellom å tenke både stort og smått. Det er forresten trist om man ikke kan se verdien av et fakkeltog mot mobbing.

Motorhuset Oppdal har vist flere pulker fra den nye serien men i "armyedition" til 7500,- om noen er på utkikk etter ny pulk. Jeg kjenner ikke til bedriften men ble tipset om det på Facebook og jeg vet ikke hvor mange de har igjen.

Med andre ord Foss var helt sikkert med i Muddus 😅