Vinnerliste

Overnattingstur på Gautefall i gapahuk (Lørdag 15. - Søndag 16. mars). Planen var egentlig hengekøyetur ved Stolsvassnuten, men når Yr melder 15ms vindkast hele natta, var ikke valget vanskelig når gapahuken står der i le for vinden, og var ledig. Føret var ganske bra, hardpakket frossen gammel snø med 5-10cm nysnø på toppen. Så trugene ble liggende i bilen. Kaldeste temp på natta ble 2,2 kuldegrader et par timer, før det begynte å stige til over 0 på morgenen. Ganske kjekk tur, selv om den ikke var så lang - 9 km totalt. Lørdag: Viktig med nok proviant Kjekt å kunne fyre litt i ovnen som var der, det hjalp godt på temperaturen når man satt i åpningen av gapahuken. Middagen er servert - Vilti kjøttboller i saus med potetmos og tyttebærsyltetøy. Enkelt, men godt! Søndag: Morgensol Frokost. Snøen smelter og vannet renner i bekkene - våren er på vei.

Jeg er sånn passe fornøyd etter tur med pulk ved Haugastøl fra andre uka i mars, 2025, fire netter i telt. Det har vært mange fjellturer på meg de siste årene, fortrinnsvis sommer og høst, og stort sett har det vært vellykket. Vellykket har mange faktorer i seg, skal skrive litt om det her. Jeg er fornøyd med at jeg var fire netter i vinterfjellet og kjente at jeg kunne vært der mye lenger. Dette er tredje gangen jeg har teltet i vinterfjellet, fra en natt til to netter til fire. Jeg blir tryggere og tryggere på valg jeg gjør og det at jeg nå har brukt primusen (bensin) såpass mange ganger at det blir en rutine og ikke "et issue," har mye å si. Har aldri vært en bensinmann, men en vintertur i marka med mange blå og gass, gjorde at jeg revurderte. Et par ting på Haugastølturen jeg skriver om her med nettopp bensin, gjorde at det ble et lite minus med tanke på antall stjerner på min tur. Den ene bensinflaska klarte jeg rett og slett ikke å få opp, antagelig fordi jeg dro til for hardt da jeg skrudde igjen korken før turen. Jeg hadde med meg tre flasker, så det var ikke krise, men mindre bensin var en av grunnene til at turen ble kortere enn jeg hadde tenkt. Den første flaska jeg brukte opp begynte å lekke. Heldigvis var det ikke mange dråper igjen, i tillegg hadde jeg flaska i en lynlåspose, samt at den var adskilt fra klær og mat. Den totale vekta inkl. pulk og ski ble på totalt 52 kg. Jeg tenkte at det skulle gå ok, det var jo så flatt der jeg skulle gå. Det var en del små og store ting som gjorde at vekta ble dratt opp; snøsag, søkestang, termometer, tre bukser; vindbukse, alpintbukse (full zip), pluss en Gore-Tex-bukse), stoltrekk, selfiestang og muligens et litt for stort utvalg av hansker/overtrekksvotter/ullvanter. Ankommer Haugastøl, hører fra lokale folk at det kan være overvann noen steder; jeg forbereder meg med brødposer i hue og ræva, har på meg G-tex-buksa og regnjakka, legger kritiske ting, som f.eks. en nødpeilesender, lett tilgjengelig i regnjakka. Jeg så for meg at isen kunne være litt svak et par steder med tanke på pulkens vekt, det så det ut til at jeg hadde rett i; et sted jeg skulle over isen knakte det nok til at jeg ikke gikk utpå isen, så jeg begynte å gå rundt den lille bukta, det var her den "store stigningen" begynte, med retning Krækkja. Jeg var allerede temmelig mør, det hadde vært en lang dag, klokka nærmet seg halv fire på ettermiddagen, jeg satte opp teltet før stigningen, det var her jeg ble liggende resten av turen, de fire nettene. Da jeg så på kartet hadde jeg ikke zoomet godt nok inn på stigninga opp mot Krækkja, banalt nok, og så ikke at det var brattere enn jeg antok, men det var ikke bare det som gjorde at jeg ikke dro opp til Krækkja; det at jeg hadde en flaske med bensin som jeg ikke klarte å åpne opp pluss at jeg ikke hadde så mye mat gjorde sitt. Krækkja-hytta har Real Turmat til salgs, men jeg var ikke sikker på at jeg kom meg dit på en dag, så en totalsum gjorde at jeg skrinla å dra videre. Hadde jeg ikke hatt lite bensin og mat-issue hadde jeg nok kommet meg opp med pulken, men uansett merket jeg at jeg ikke hadde trent så mye med dekkene det siste året i motsetning til de tre foregående årene. Kombi'n med mindre vekt på neste tur og bedre trent er lik suksess, i hvert fall er det et par faktorer å huke av som øker sjansen for nettopp det. Det var gnistrende føre dagen jeg dro hjem, egentlig en fin avslutning, men litt bittert også; det har vært mange dager med superføre der oppe nå. Alt i alt er jeg glad for at jeg har gjennomført turen, det er lett å finne på grunner til ikke å dra på tur, men det er alltid en god investering å gjennomføre. Jeg fikk slappet av og kjent på den deilige stillheten som vinterfjellet gir. Jeg justerer opp "passe fornøyd" til fornøyd. Så får jeg ta med meg erfaringene til neste vinter, blir nok ikke mer pulkturer denne sesongen, men garantert sommer- og høstturer fremover.

Det er vårlig i Oslo for tiden, og det var bare å komme seg ut på tur, det ble Maridalsalpene igjen. Syklet hjemmefra fem i går, fint innover Maridalen i ettermiddagslys. Det er få ting som slår morgensol etter en kjølig natt.

Kaffepause på sjøørret-tur med Optimus 111T og sjølspikka kopp 😊

Fredag 21.03.25. (Iungsdalshytta til Bjordalsbu). Sett ved resepsjonen i Iungsdalshytta: Ha det, Iungsdalshytta. Etter en varm velkomen og et veldig hyggelig opphold med god mat og selskap, er det på tide å gå videre: Noe utsikt over Djupsvatnet, vannet ved Iungsdalshytta. Siden 2014 har jeg krysset denne vannet totalt 6 ganger om vinteren og jeg har aldri sett så lite snø på vannet. Legg merke til de store vannisflekkene på begge sider av skisporet. Kvistene står i hvert fall fortsatt! Utsikt tilbake mot Iungsdalshytta, som nå virker veldig liten under Iungsdalsnuten 1479moh: Utsikt tilbake fra Toviki, ca. 1090m: På oppstigningen til Bjordalsbu, ser tilbake: Første syn på Bjordalsbu, 1575moh. Korriger meg hvis jeg tar feil, men jeg tror at etter Fannaråkhytta er Bjordalsbu den nest høyeste DNT-hytta. Det er absolutt den høyeste hytta på MASSIV-turen mellom Sota Sæter og Haukeliseter:

Ble en tur i solsteika til Omnfjellet i Orkland. Og forsåvidt en vaffel og kaffe på markahytta Rønningen i Bymarka i Trondheim før jeg dro hjem, men det ble ikke dokumentert. Hardt og isete føre på Omnfjellet, hadde både fjellski og toppturski i bilen, angret litt på at jeg ikke valgte sistnevnte. Fin utsikt mot Ruten i Hemne/Heim og Trollheimen. Ruten kunne vært fin i dag, men lite snø i starten der også hører jeg, så orket verken å gå til fots opp den første bratta fra Borstad eller å kjøre helt til Kårøyan for å finne ut om det er skiføre fra bil der. Sist jeg var her var 14. april i 2022 og da var det betydelig mer snø... Blir nok en tidlig vår hvis det ikke komme noe påfyll...

Først skulle hele familien på telttur, men så ble plutselig minstejenta akutt kvalm (går omgangssyke i barnehagen). Da skulle hun og mor være hjemme. Guttungen, som er veldig turglad, ble da ekstremt mammadalt og ble også hjemme. Så da ble det bare jeg og bikkja. Pulkene var ferdigpakket, og det var ganske uaktuelt å pakke de ut, så da ble det bare en enkel overnattingstur i nærområdet. Våknet til denne utsikta. Gården min ligger bak den skeive bjørka oppe til høyre i bildet. Ca 1 km i luftlinje. På denne turen tok jeg med meg Exped Orion 3. I mine øyne et nydelig vintertelt. Teltet ble slått opp tett ved et granfelt, da det var meldt kraftig vind i løpet av natta. Fikk testa Fjellpulken Touring 145 i litt mer krevende forhold. Relativt fullpakket, da denne egentlig er pakket for to personer. Skråkjøring og løssnø. Null velt. På tur hjem i nydelig "påske"vær. Mange varmegrader og stekende sol, men innslag av bitende vind.

Torsdag, 20.03.25 (Geiterygghytta til Iungsdalshytta). Værmelding sa at det ville være sol hele dagen. Ankommer Kongshelleren. Nedkjøring i Iungsdalen. To hytter på Gamlestølen, Iungsdalen Nedkjøring til Iungsdalshytta.

Hei fjellfolk! Etter mange år med små og store turer, har jeg bestemt meg for å gjøre alvor av en drøm: Jeg skal gå Norge på langs alene – uten hastverk og uten stress. Turen blir delt opp i etapper på grunn av jobb, og jeg starter ved Lindesnes nå i vår. Jeg går for naturopplevelsen, stillheten, og ønsket om å utfordre meg selv. Sekken er pakket, teltet blir med, og alt bæres på ryggen. Jeg har brukt mye tid på å planlegge ruta og forberede meg så godt som mulig. Hvis du er nysgjerrig på prosjektet, eller ønsker å støtte det litt, har jeg laget en liten Spleis: spleis.no/skaugepålangs Alt som kommer inn går til reise, mat og nødvendig utstyr. Jeg reiser enkelt og håper på en tur som gir både utfordringer og gode øyeblikk. Tar gjerne imot innspill, spørsmål eller erfaringer hvis du har gått langt – eller vurderer å gjøre noe lignende selv.

Lørdag, 22.03.25 (Bjordalsbu til Breistølen/DNT Skarvheim). Noen rare skapninger sett i Bjordalsbu: På nedkjøringen til Breistølen: Ser tilbake opp mot Bjordalsbu: Første syn på Breistølen. Man må zoome inn for å se hotellet. Jeg kjenner ikke fyren som ser opp på meg fra snøen: Start av sluken: Herfra blir det trangt! I 2014 kom jeg ned hit i nesten null sikt. Jeg kunne ikke se om skiene mine beveget seg eller om jeg sto stille. Jeg mistet tellingen på antall ganger jeg falt: Skilt ved veien overfor hotellet (Breistølen Fjellstue). Herfra til Sulebu vil skiruta normalt gå opp til venstre, men merk at ruta nå er en helt annen. Fra DNT Skarvheim må man gå 2,4 km langs veien østover i retning Hemsedal. Ved veibrua sørøst for Øynanosi går kvistene av til venstre og fører rundt på sørsiden av Ulvehaugnosi, deretter nordover. Den nye skiruta unngår Suleskaret ved å gå rundt sørsiden av Sulefjellet: Det var her turen min sluttet i går (mandag 24.). Jeg la skiene og sekken i Oslo slik at jeg kunne ta flyet kun med håndbagasje, da jeg kommer tilbake 5. april. Den opprinnelige planen var å fortsette til Sulebu, Slettningsbu, Fondsbu og videre nordover til Sota Sæter. En oppstigning til Sulebu på søndag hadde ikke vært noe problem, men da hadde jeg blitt sittende fast der i går og i dag på grunn av ugunstig vær, og været for resten av denne uken ser ikke spesielt bra ut. Hvis jeg ikke kan fortsette turen som planlagt i april, så drar jeg bare til Fondsbu og tar korte turer derfra. Det er faktisk billigere å ta fly kun med håndbagasje enn å vente i kabinene på optimalt vær. Hvis jeg ville gå rundt på ski i dårlig vær og ikke se mye, kunne jeg bli her i Sveits og gjøre det!

Ettermiddagstur på ski, med enkel middag på kvistbrenneren, kaffe og en sjokolade. Fint for en utålmodig unghund å trene på å hvile i pauser.

Første overnatting ute i år. Full vårfølelse i Østmarka. Deilig.

Liten tur etter sjøørreten 😊

Det er en stund siden jeg har vært på vintertelt tur, da jeg har oppusset hus mm. Så det ble en liten 2-3 dages tur forleden i nærområdet: Veståsen, Ål, fordi der da er snø der. Jeg bruker ikke pakkeliste, men pakker etter hovedgrupper: Sove (telt, underlag, pose), spise (Trangia m brenner, fuel, kopp mv, + selve maten) klær inkl. toalettsaker. hunder (oppstalling, mat, rep.sett, felles nødhjelp). I alt vel ca 20-25 kg inkl. hundemat og oppstallingskjetting. Skulle det være en hel uke ville det bare være maten + evt fuel som økte. Litt evaluering av det veltjente utstyr: Jeg valgte det gamle Helsport Rundhø telt, der har ny bunn, og 2 innganger og man ligger på tvers, hvis hundene skulle med inn. (ca 4 kg inkl. plugger mm). Ulempen ved tversliggingen medfører, at man får kondensrim både i hode- og bein. Bamse underlag med 7 cm Exped fiber luftmadrass, så ingen kulde nedenfra. Stol til underlag er også behagelig å ha med. Stolen kom til bra nytte om morgningen til frokost i solen med beina i en gravet grop. 2-posesytem med Trestles 0 F = - 18 C+ en fiber sommerpose ca. 0 C. Trestles 0 posen var beste vekt-isolering-pris jeg kunne få da den ble kjøpt etter å ha opplevd våt dunpose = meget kalt! De - 18 C må være ekstremtemp. Komfort temp ligger vel på ca. - 8-10 C. Jeg har sovet i den i -22, men da med både dunjakke og -bukser. Jeg bruker et sett arbeids termoklær ("vaffeltypen") som pysj utenpå ullunderklær, fordi det er glatt, isolerer og er vindtett, hvis man skal tisse om natten. Det var faktisk ganske kalde netter ca. - 15 C, men var ganske behagelig varm, men hadde ikke fått planert hulet snøen godt nok, så sov litt dårligt pgr. av ryggen oppover. Sover egentlig best i hengekøyefasong! Men 2- posesystemet krever en del akrobatikk i min alder - det samme all teltkrabbingen, så det er bra trim. Hundene lå ute i oppstallings kjetting. Den ene er en rotekopp og lå i lang tid utenfor underlag og teppe. Den annen danderte sig pent. Neste morgen lå begge pent på underlag og med teppe, men rotekoppens underlag var selvsagt bitt i stykker!! Så der er litt syarbeide. I alt en utmerket prøvetur for å se om det gamle korpus stadig kan gjøre sådan. Og hvordan det egentlig funket å pakke hundeslede med sådan last. Kjører jo ellers nesten hver dag med hundene, hvis været (og snøen i år ) tillater. Har kjørt med 25 kg barnebarn i sleden, så jeg vet den tar vekten, men blir tyngre å styre. Elgen

Jeg er relativt ny med M77. Men jeg var lei goretex støvler som lekker etter kort tid, og bruker så lang tid på å tørke at de er råtten lenge før de er tørr. Støvlene må kasseres på grunn av lukt om du har fått sur myr i støvlene. Skallstøvler må være tingen, tenkte jeg. Testet derfor noen modeller fra Lundhags, men de var ekstremt lav over vristen og hadde tykt og stivt skinn. Skinnet i pløsen var også hardt og vondt. Testet så M77. De var veldig enkle å ta på, lette og har mykt og behagelig skinn (jeg liker myke støvler uten for mye ankelstivhet). Ingen fór som er krevende å tørke, og utrolig mykt skinn i pløsen Har testet de litt, sist på en 2 timer tur i sammenhengende regnvær og kontinuerlig myr og vading i alle bekkene jeg kom over. Hadde på forhånd smurt med Sno-Seal som jeg varmet inn med hårføner, og de var dønn vanntett! Alt av skitt, gjørme og vann preller rett av. Så jeg hadde helt rene og tørre støvler i det jeg satt meg i bilen. Sålen er passe stiv. Dvs. myk, men tar nok av for spisse steiner i terrenget, og hadde godt grep på skogsbunn. Ingen vann suges oppover støvleskaftet. Og dersom de skulle ta inn vann på en tur er det bare å smøre på nytt, og ikke et membran som er defekt. Fantastisk! Må si jeg er litt frelst, foreløbig. Men har brukt de for lite til å konkludere enda

På valgdagen kan man bry seg ved å stemme på et parti som setter natur og miljø foran Tiktok og datalagring. Det er ens beste mulighet til å påvirke de store linjene. Stemmer man på et av vekstpartiene har man sagt fra seg retten til å klage på miljøfiendtlige avgjørelser og at man slipper til feil politikere. Så kan man være opptatt av mindre og nærmere saker resten av årets dager. Det er ikke noe motsetning mellom å tenke både stort og smått. Det er forresten trist om man ikke kan se verdien av et fakkeltog mot mobbing.

Sitat DSB: https://www.dsb.no/sikkerhverdag/egenberedskap/slik-lagrer-du-drikkevann/ https://www.fhi.no/sm/drikkevann/

Gjør det samme selv, men jeg inkluderer ski og sykkel. Jeg syklet fra Lindesnes til Haukeliseter i høst og skal gå fra Haukeliseter til Finse neste uke. Det blir "vanskelig" å sette av mer enn 2 uker ferie i året til ego-turen så det kommer til å ta en stund. Jeg har en ambisjon om å ankomme Kirkenes før pensjonsalder.

Kult. Jeg skal selv gå Norge på Langs i år fra Lindesnes med avgang i midten av mai (se egen tråd). Kanskje vi støter på hverandre! Bare for nysgjerrighetens skyld: På Spleisen står det at pengebidrag blant annet går til "Kart og navigasjonsutstyr, Telt, sovepose og annet turutstyr". Jeg ville trodd at noen som går Norge på Langs allerede har dette på plass?

Holmeslet Taiga på Finn. Artig sak! Tror kanskje dette blir det nye basecamp-teltet. Dermed erstatter det Varanger Dome, som jeg syns er litt for flott til å bruke såpass sporadisk.

Nyinnkjøpt telt (tilbud på Fjellsport til 4299) for halvannen uke siden, samme dag jeg fikk det var jeg borti en park og monterte innerteltet. Så ventet jeg på footprint, der gjorde jeg et varp: sjekket målene på Ringstind 1-2 og den var på 70% hos Helsport til nette 172,50. Jeg har litt indre motstand mot footprints, teltets bunnduk bør være såpass solid at så lenge en tenker over plassering og sjekker underlag så skal teltet tåle normal bruk. Jada, jeg vet om kondens, og det kommer vi tilbake til snart. Fortsatt er det veldig tidlig vår / sen vinter, og denne testen bærer preg av dette. Jeg kommer tilbake med oppdatering når jeg har fått testet teltet i mer sommerlige forhold. For noen år siden kjøpte jeg et Ringstind SL 2, som jeg solgte igjen raskt, fordi takhøyde. Etter det har jeg fått inn Exped Mira II HL (1,65 kg inkl footprint, 110 takhøyde), som er et skikkelig sommertelt med nesten bare mesh i innerteltet, så jeg sleit litt på de kaldeste nettene oppi fjellet. Etter litt om og men gikk jeg til innkjøp av Helsport Reinsfjell SL 3, senere nedgradert til 2, fordi takhøyde 105 og fast duk mot kalde netter. Men herregud så tungt, 2380 gram uten footprint på 350 gram, dette teltet kjøpte jeg ganske nylig til hyggelig 50% avslag hos Helsport sine, 5250 og footprint til 510. Men herregud så tungt! Jeg drar mest alene på tur, og de gangene. jeg drar med flere vil jeg gjerne drasse med en tarp (Sydvang SL 3x3, 540 gram inkl barduner), og da blir det bare for mye å drasse på. Jeg er ikke veldig gramjeger, jo litt, men jeg akter ikke å bære meg ihjel. Og jeg sover alltid alene i telt! Ettersom jeg er villig til å drasse med meg Reinsfjell opp der trær ikke vokser så er behovet et lite telt jeg kan putte i sekken og dra opp i skauen (Nordmarka, Østmarka etc) et døgn eller to. Inn trer altså Ringstind SL 1. Jeg har lett og lett etter tester av det, men det er stort sett 1-2 det går i, samt en eller annen skotte eller waliser som tester i finværslavland på de britiske øyene. Jeg har selvsagt vurdert alle mulig andre løsninger, men Hilleberg koster skjorta og de midlene er jeg ikke i besittelse av, samt at de aldri når ned i de hyggelige 1038 grammene som kjøkkenvekta mi viste etter at jeg hadde lagt på løkker på pluggene. Hilleberg letteste, Enan har bærevekt på 1,2 kilo, men koster for tiden 10 KNOK, og det akter jeg ikke betale. Så da vet vi det, Ringstind SL 1 klokker inn på nette 1038 gram. Skal en slenge på en footprint blir det ytterligere 220 gram, men det nøler jeg altså med å drasse på, heller ikke på denne testen. Apropos andre telt, jeg gidder ikke disse amerikanske greiene der en må sette opp innerteltet først (slik som på min Exped Mira, der jeg hittil har hatt dritflaks og aldri har måttet sette det opp i pøsregn), der det jeg nettopp skrev i parentesen er hovedproblemet. Jeg er ikke en amerikansk trailhiker, jeg ferdes i nordisk-arktisk klimasone og vil ha telt som funker her. Men kom til pointet da, mann! Jeg dro opp i Nordmarka i Oslo, labbet til vannet Øyungen, fant meg en fin og tørr leirplass som var ledig. Når jeg nå har blitt vant med selvstående telt slik mine to andre er så ventet jeg at det skulle bli litt trøbbel, men neida, på 5 minutter sto teltet pent på rent og tørt underlag. Rulle opp dørene, joda. Her synes jeg disse opphengsgreiene til Helsport er litt løse, de kunne med fordel fikset en stramme- eller strikkløsning. Minste lille vindpust eller bevegelse inn og ute av teltet så henger det og slenger. Hvor mange gram ville dette lagt til vekta? Jeg tipper 0, maks 10 gram. Glidelåsene funker fint. Ytterteltet bæres av to stenger i motsetning til det gamle 1-2. Yay. Ventil høyt oppe ved inngangsdøra, og i fotenden. Hadde bare ikke natta vært totalt vindstille, men det kommer vi tilbake til. Fiffig løsning med at ventilene i innerteltets fotende ligger på langs, slik at det eventuelle vindbårne pøsregnet må svinge i 90 graders vinkel om det skal gjøre meg søkkblaut! Veldig greit å strekke ut teltet slik at duken er stram og fin. 9 plugger så er det oppe og værfast. Bardunen i fotenden er temmelig kort, her kan en vurdere å finne seg en lengre løsning for større valgfrihet i oppsett. Forteltet har nok plass til min 70-literssekk og sko og sånt, helt greit. Innerteltet har helt grei standard bunnduk for Helsports superlight-telt, 40D med 3000 vannsøyle. Føler meg trygg på den etter å ha brukt det i Reinsfjell SL de siste tre årene. Grei lomme ved siden av inngangsdøra. To hemper oppe der taket er på sitt høyeste, fin å henge teltlampe i. Prøvde med ei snor, men altså, dette teltet er allerede lavt nok om ikke nesa skal feste seg i ei snor når en reiser overkroppen. Jepp, da kommer vi til målene. 85 høyde er ikke mye altså. Jeg er 183 og må bøye nakken når jeg reiser meg. Å skifte klær innebærer at innerduk, meet ytterduk, hyggelig å handshake og utveksle væsker, ikke sant? Lengden inni der er 230, så mer enn langt nok. Mitt LW liggeunderlag fikk fint plass, 2 meter langt og opptil 65 bredt. Innerteltet har en 'spiss' på innerste langside slik at en i tillegg har plass til litt rot inni der, og kan strekke ut arma når en er nærsynt bokleser. Ok, jeg monterte meg opp, fikset noe middag i leir og tok tidlig kveld, for dette var ei kald natt. Da sola gikk ned sank gradene med stormskritt. Jeg målte aldri, men det var cirka 9 grader da jeg ankom i 18-tiden, sola gikk ned cirka 19 og klokka 20 var det frysepunkt. Og utpå natta skikkelige kuldegrader, tipper 3-4 minus. Heldigvis R4,2 på underlaget og soveposekomfort minus 9, så jeg følte aldri at jeg var døden nær. Lå og hørte radio og leste til jeg sovnet i 23-tiden, helt greit med nok plass til den aktiviteten, men en kan altså aldri sitte i dette teltet, som heler ikke var meningen, jeg leser fint liggende på siden. Etter et par timer våknet jeg av skikkelige drønn i isen på vannet, dette har jeg aldri vært borti før (jeg er ikke vintertelter, jeg er tresesongersfyr). Så kjente jeg drypp i ansiktet, slo på lyset og innerteltet var søkkvått på innsiden. Denne natta var helt vindstille, det var ikke den minste antydning til blafring i noen teltduk noe sted, så ventilasjon var ikke-eksisterende. Jeg åpnet døra, og registrerte at innsiden av ytterteltduken var nesten heldekkende hvit. Jeg fant meg ei file og tørket på innsiden av innerteltet, men dette førte til at der jeg ikke tørket så dryppet det overalt. Ah, natta si det, ja! Heldigvis har dunposen vannavvisende yttertrekk, så jeg ble ikke veldig kald, men kjente frykten ta meg der jeg lå og skalv som et snøfnugg ville gjort om det hadde vært litt vind! Fikk sovnet igjen mellom drønningen, men noget trøtt når sola omsider kom og reddet situasjonen med varmegrader og litt solvind mens jeg kokte kaffevann fra liggende stilling. Solstrålene og vinden sørget for at teltet tørket ganske greit mens jeg lagde frokost og nøt litt slaraffenliv i solveggen. Forøvrig mener jeg at Karthago må ødelegges og lover å oppdatere når jeg har testet teltet i noe som er mer min årstid for slike aktiviteter. Bilder? Jeg hadde dessverre ikke åndsnærværelse nok til å fotografere den verste kondensfadesen, men ok, her følger noen.

De ble visst skallstøvler til slutt. Og til en veldig mye billigere pris enn både Lundhags og Jornkjangen. Alfa M77 pluss en god såle ble valget M77 i størrelse 42, og en god anatomisk ullsåle i størrelse 43 med demping i hælen passet som et skudd med to par sokker. Ikke trangt over vristen, mykere og lettere å gå med, ingen ubehagelige bretter noen steder, mye lettere å ta av/på. Jeg tviler på at jeg trenger noen som helst form for inngåing for min del. Virker akkurat passe stive for mitt bruk, jeg liker i utgangspunktet myke støvler

Vi pratet om dette på jobb i går. Vi friluftsinteresserte er ganske godt rustet for en eventuell krise. Ganske mange oss har boden full for å kunne klare oss i flere uker på fjellet. Vi har både praktiske erfaringer og kunnskap om å klare oss under enkle, og krevende, kår. Faktisk tror jeg en del av oss hadde syntes det var koselig med en måneds lang strømstans, uten telefon, med vedfyring, stearinlys og batteriradio. Vi vet hvordan vi skal holde varmen når strømmen er borte for tiende dag i vår vedovnløse leilighet. Vi har soveposer og annet utstyr som er laget for å holde varmen under ekstreme forhold. Vi snakker her om kriseberedskap. Er det krise så er vi på det spekteret at vi skal overleve, ikke at vi må fjerne osten fra tacoen på fredag, gullrekka og rolig 24°C inne i stua. @sofasliter ditt midterste avsnitt er jo mer eller mindre de offisielle rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Disse "kitene" som selges som beredskapskit på nett er bare tull. Den største utfordringa som jeg kjenner på er vann. Vann er ferskvare. Det blir ganske fort dårlig av å stå lagret. Vil det funke å koke dette og drikke det? Eller bør man hele tiden skifte ut vann i dunkene? Jeg har et "beredskapslager" med salt. Det er i tilfelle langvarig strømstans. Med saltet kan jeg konservere alt elgkjøttet vi har i fryseren.

Ute til lunsj tur med en Optimus 8R i en varmere årstid enn nå Ute til lunsj her forleden med en low tech kvistbrenner...

Dere som (endelig får oppfylt drømmen og) går: Dersom dere er villig til å dele glimt fra turene finnes det sikkert flere her inne som gjerne vil følge dere i sosiale medier. Jeg vet med meg selv at NPL-turer publisert på Instagram gir meg stor glede i hverdagen når jeg ellers sitter ved kontorpulten og drømmer om at jeg også en gang skal få legge ut på tilsvarende tur.

Isfiske 😊

Kanskje det er doseringskammer for å måle ut riktig mengde sprit.

Tenker at man søker etter le før man slår opp teltet når det blåser skikkelig. Iallefall gjør jeg det. Tar ikke sjansen på ødelagt telt når jeg er flere dager fra bilen. Med gåstaver og barduner på plass tipper jeg det står bedre i vinden enn mange andre lettvektstelt. Står nå mellom tarptent og durston.

"Solid" innerteltet på x-dome minner litt om innerteltet til for eksempel Hilleberg Unna og Fjellreven Abisko lite. Alt er "solid", men det er mulig å åpne opp deler av døra for å få meshdør og litt bedre ventilasjon. At ytterduken ikke går helt ned til bakken og at det ikke mesh i ventilåpningene på x-dome gir også bedre ventilasjon. Det du beskriver som perfekt er vel noe som likner på innerteltet til MSR hubba hubba, som jeg også synes er et supert telt. Har vært heldig og kunnet prøve litt forskjellig, og er veldig fornøyd med x-dome. Enkelt å sette opp, tåler endel vind, er lett og tar liten plass i sekken. Og så er det til slutt soveposen som holder meg varm. Ja, bruker footprint.

30 trær nå.. men hvordan vil det se ut der om 50-100 år hvis alle skulle tenkt at "det ene treet jeg tar nå har ikke noe å si"... Da blir ikke Femundsmarka Femundsmarka lenger, slik mange av oss liker den. Og utvider man til andre vernede områder og nasjonalparker så blir det et trist syn til slutt.. 😕

Det finnes vel knapt ei næring som skaper så mye støy , som beite næringa i Norge. Denne filmen inneholder flere faktafeil, til fordel for sau- og reinnæringa, selvfølgelig, ettersom det er de som står bak produksjonen. Det er alvorlig at ville dyr må vike for denne næringa, ikke bare rovdyr, men alle dyr må vike. I Nordfjella måtte staten skyte ut hele den ville reinsdyr stammen på 2500 dyr, pga sykdommen CWD. En sykdom som sannsynligvis kommer fra de titusenvis av sau, som flyr lause hele sommeren. Elgkalver blir hengende og dør langsomt på reinsdyr gjerder, fordi de ikke kommer over første sommeren, da elgkua lett hopper over. Ryper, skogsfugl og andre fugler flyr rett inn i de milevis lange gjerdene, og dør en pinsom død. Det er også påvist av rype forsker Johan B Steen at sau i fjellet gjør stor skade for lirypene. Det blir tatt ca 9000 sau hvert eneste år av rovdyr, mens det dør 90 000 sau av helt andre grunner i løpet av beitesesongen!!!!! Norge har 2,2 millioner sau i norske fjellheimen, og har flere titalls tusen kilo overproduksjon av kjøtt årlig. Norge har 5,5 mill mennesker. Sverige har 400 000 sau, hvor det er påkrevd at de må gå inngjerdet og får ikke lov å være i fjellet. Sverige har 9 millioner mennesker, men klarer å produsere tilstrekkelig med sauekjøtt til folket!! Sannheten om beite næringa i Norge er at de tjener så sykt mye penger igjennom subsidier fra norske skattebetalere, at det knapt er til å tro. Reinnæringa har de siste 10 åra fått beskjed om å skjære ned på antall rein, men slike " ordre" blir ikke fulgt. Slike filmer, som ovennevnte, fører vanlige folk bak lyset.

Så skal det sies at hos oss er vann kun problematisk ved atom-situasjon der man kun kan oppholde seg innendørs og nedfall har gjort naturlige vannkilder udrikkelige. Vi har rent drikkevann som renner rett bak huset, og vi har en form for beredskap i farfars gamle melkespann! Vi mister vannet ved strømbrudd (brønn), så da hender det seg at vi må ty til noen gammeldagse løsninger.

Ferdige kit er vel en forretningside for å sko seg på de har tatt det for gitt at du alltid kan gå til butikken på hjørnet å kjøpe det du trenger, som plutselig innser at dette systemet er sårbart. Nå er det jo heller ikke sånn at kassen må stå urørt i 10 år, til alt må kastes. Fult mulig å se på det som en oppstarts-pakke, og gradvis bruke/erstatte til man er over i ett tilsvarende system som du har. Jeg prøver selv å ha ett roterende buffer med "beredskapsmat", men litt av utfordringen er å få brukt nok av det i hverdagen. Ting med lang holdbarhet er hverken særlig godt og ofte ikke veldig sunt/næringsrikt heller, så det hender at ting går ut på dato før jeg får brukt det. Alt i alt synes jeg det er bra at både myndighetene og folk flest har våknet fra flere tiår med forsømt beredskapstenking. At det kan bli litt vel mye blest rundt det en periode før det normaliserer seg, er til å leve med. Det er aldri dumt å tenke to skritt fram og ha/tilegne seg nødvendige evner og resurser til å klare seg gjennom ei knipe, bare så synd at omstendighetene må bli så prekære før vi våkner fra bobla.

Kommer til å komme noen drypp på @tomapaatur herfra!

Har X-mid 1 solid her, men dette trives ikke så godt i litt "humpete" terreng. Med DUOMID gjør det trolig ikke så mye om jeg får ei stor tue på innsiden av duken (kan brukes som stol/bord). Nåvel, går nok en stund før pakkene kommer. og enda lengre til barmark.

Nå begynner det å bli endel folk som legger ut på tur i sommer, jeg begynner selv i slutten av mai. Rutevalg tenker jeg det kan være greit å ha et relativt avslappet forhold til. Foreløpig ser det ut til at lite snø og en tidlig vår kan tale til vår fordel, men kan også risikere en kald mai og da snus alt på hodet. Plan A er skissert, men jeg ser for meg at rutevalget uansett vil måtte endres kjapt hver uke pga lokale forhold. Da er det om å gjøre å ikke la seg påvirke nevneverdig, men være tilpasningsdyktig selv om Plan A ikke ble en realitet. Eksempelvis dersom planen er å krysse Hardangervidda og den ikke er farbar til fots og man i stedet må legge ruta øst om Rjukan/Geilo. Eller at Setesdalsheiene er ufremkommelig i vårløsninga og man må trekke ned til asfalten. Begge scenarioene er høyaktuelle hvis man er tidlig ute på våren. For egen del har jeg planlagt ca 12-13 depoter der hvert enkelt sted har ulike ankomstveier. Nettopp for å kunne ta veivalg basert på vurderinger jeg tar i felten fremfor på Norgeskart og SeNorge hjemme på kontoret.

Kort fortalt er de en stor del av årsaken til at briller er utrolig dyre, de er et megamonopol som har omtrent 80% markedsandel innen feks high end solbriller. De eier da alt fra merkene til butikkene og utøver markedsmakt på andre kjeder utover det for å presse ut konkurrenter og beholde monopolet, og kapret seg tidlig tilgang til en haug med luksus motemerker ved å skaffe seg eksklusive rettigheter til å lage briller for merkene.

Bestilt et par Shield med fotokromiske glass 2-4 og med polariserte spectronglass i kat. 3. Så får vi se hva det ender med, men om passformen er okei virker Shield som toppkandidat.

Husk bare på fysikkens lover. Når du har laget friksjon under soveposen er det neste at du sklir inni posen 😄 Finn derfor an flat teltplass

MLD DUOMID i Silpoly (510g) med tillegg av "Dual Pole Connector + Jacks" (86g). mountainlaureldesigns.com/product/duomid/ mountainlaureldesigns.com/product/dual-pole-connector-jacks/ I stedet for mesh inner fra MLD, så denne fra Aliexpess: Lanshan 1 Four Seasons Inner, med T-åpning (370g) . www.aliexpress.com/item/4000127835327.html Er vel denne som vises 3:15 ut i flg: www.youtube.com/watch?v=I-Lk0PQtvgM Med plugger (har) havner jeg i litt over kiloen. Gå-staver vil brukes som stenger, de går jeg alltid med uansett. Blir nok bra til sommerbruk dette.

2-5 år avhengig av bruk, kvalitet og temperatur variasjonener. Men har hørt om folk som har mistet effekten lenge før det. Det hører med til historien at jeg kjører MC og derfor en gang i tiden satte meg inn i Fotokromatiske skjermer på bakgrunn av det. Så når jeg sier godt under 2 år for enkelte så snakker jeg om folk som kjører sykkel. Inn og ut av tuneller og nedkjøling fra være og vind i 100 kmt utgjør nok en forskjell. Blir fortere mørke og lys da. Samtidig så er det få som kjører mc 16 timer om dagen ukesvis i strekk men det er mange som er utendørs 16 timer om dagen når de er på tur...🙄 Men for min del valgte jeg i stedet lyse linser i brillene, det hjelper godt mot skarpt lys og fungerer godt utover kvelden

Så bra du ble fornøyd! Den virkelige gleden kommer du til å merke på overnattingsturer over mange dager. Om du er vant til gore-tex-støvler som akkumulerer mer fukt for hver dag, så er det luksus med skallstøvler som knapt kan suge til seg vann. Er det litt vind så du får tørket sokkene og sålene så er sko støvlene i seg selv knusktørre om vinden får blåse inn i de!

Med mål om dra med ungene (2+5) til fjells i sommer slo jeg til på en Baltoro 100 Pro L på finn, som er på veg i posten nu. Nåværende på 75L i medium er for kort i ryggen 😅, og sannsynligvis for liten til alt dilldall med unger på tur. Då får vi håpe den fungerer bra.

Ja, det går bra. Bær skiene i hendene fra hotellet til du kommer til det store gjerdet/porten, ellers er det for mange flekker med vegetasjon eller grus. Gjerdet/porten er der på grunn av reinsdyrsyke (CWD). Etter gjerdet er det lett å unngå de bare flekkene og kvistene tar deg helt opp til Bjordalsbu (og videre til Iungsdalshytta). Hvis du aldri har kjørt denne ruten før, vær oppmerksom på at etter å ha krysset den flate delen av dalen må du opp gjennom en smal, bratt slukt. Heldigvis er det ikke lenge til og etter det er det lett stigning opp til Bjordalsbu. Forresten, hvis du kommer med bil tror jeg det er forbudt å parkere ved den store liggeplassen ved bom. Lovbrytere får sannsynligvis hjulene låst (hvis jeg har forstått oppslaget ved DNT Skarvheim riktig).

Her er de lagt pent på et ruteark med 5mm ruter. (Jeg har en ubrukt xgkii som familien mener jeg bare burde selge. ) Det sitter litt langt inne, men er nok egentlig det smarteste, men skal man alltid være så smart? Det er forresten enkelte som mener at disse burde vært ca 1 cm lavere for å utnytte effekten bedre. Jeg er slett ikke sikker på at det er smart, og CO produksjonen vil nok helt sikkert øke.

Etter å ha lest flere av de gode turbeskrivelsene til @ketilring har jeg plutselig (etter om lag 10 år i Crispi Kongsvoll jaktstøvler ol.) fått øynene opp for at jeg kanskje kan bruke de langt letere løpeskoene mine på tur (Altra Timb 5 el). Planlegger en 14 dagers solo-tur til Børgefjell til sommeren og har noen sko-spørsmål i forbindelse med det: Hvordan er det å gå med sko uten ankelstøtte med sekk på om lag 18kg, er dette uproblematisk? Har ingen historikk med ankelproblemer tidligere, men har som sagt alltid gått med høye sko i fjellet. Har noen erfaring med så lette sko og kalde dager i fjellet? Kan det bli problematisk? Tror dere vibram sålene her funker bra på blokkmark og i steinete partier, er den stiv nok? Takker på forhånd for evt svar.

Vårens første tur med primus, endelig ordentlig test av Soto Stormbreaker ca halvannen kilometer hjemmefra så da er det OK å drasse med seg vaffeljern i støpjern. 😀 Så langter jeg godt fornøyd

Unna er skikkelig nært å være det perfekte telt for mitt bruk. Hadde man fått Trekkertent Saor i Hilleberg-kvalitet, hadde det vært kjøpt inn på dagen. Det som mangler for meg i Unna, er et innertelt hvor man bare kan vrenge av seg sekk og klær, krype inn i posen og gjemme seg for verden til neste dag gryr. 60 cm hadde vært perfekt, men et Hilleberg Unna XL er kanskje for mye å håpe på. Vet det er folk som har tilpasset innerteltet for å få på plass et litt større fortelt, men tenk så fint det hadde vært dersom det kom levert sånn rett fra fabrikken

Jeg går alltid i støvler. Det gjør at jeg kan gå i myrer og bekker uten å bli våt. Samtidig liker jeg å ha myk såle slik at jeg har full kontakt med underlaget. Har så vidt prøvd fjellsko, men de er ubehagelig stive både i såle og ankel noe jeg ikke liker. Men jeg må være ærlig - det gjør godt å få på seg leirsko etter en dags trasking med gummistøvler!

Jeg har ikke gått på så mange viltkameraer, men sett noen. Noen har vært ganske uproblematiske selv om de ikke har vært skiltet, typisk ved en saltsten der det åpenbart ferdes en del hjortevilt, men få mennesker. Andre har vær skiltet og lett synlig, men allikevel rett ved en klatreklippe der det åpenbart ferdes en del mennesker. Husker jeg syntes det var litt rart å vimse frem og tilbake foran kamera, men tenkte ikke sånn voldsomt over det da. Jeg blir mer bekymret om det er gjengs at jaktlag og fiskeadministrasjon setter opp 10-15 umerkede kameraer rundt om. Hva om jeg og familien på telttur en varm sommerdag får lyst til å bade nakne i et fjellvann. Hvem sitter da med nakenbilder av mine barn helt uten min viten? Hva med det unge (eller ikke fullt så unge) paret som er på en veldig hyggelig tur alene? Dette er en utvikling jeg ikke vil ha og tenker jeg vil anmelde/rapportere ethvert slikt ulovlig kamera jeg finner etter at jeg har demontert det.