Vinnerliste

Noen bilder fra 10 netter innover Saltfjellet i påska. Behagelig folketomt, kurant fiske og flere dager med strålende vær (og noen dager med den andre typen vær).

Det kommer til å bli partier med mye vei-trasking under Norge på Langs. Da er det er fint å forberede kroppen litt. Det ble tidlig opp 2. påskedag for å gå en treningstur på 30 km med ~14 kg i sekken på en salig miks av asfalt, grus og skogsstier. Turen fulgte Alnaelva i Oslo fra Svartdalsparken og helt opp til Grorud og Lillomarka før vi svingte ned Solemskogen og Kjelsås og videre ned til Sagene for å runde 30 km. Turen langs Alnaelva kan anbefales Mange fine grønne lommer viklet inn i tunge industri- og boligområder. Med litt slitte Alta Lone Peak-sko med lite demping + nok asfalt er det ikke sjokkerende at man i dag er litt øm i føttene. Utover det er det godt å kjenne at kroppen er justert inn på at 30 km dagsetappe til fots går helt fint, selv etter en litt slapp periode med lite trening pga. sykdom og litt vondt kne i det siste.

Tur på Gautefall igjen, mandag 21. April. Felehovet Sør - Stolsvatn - Stolsvassnuten og tilbake via Tollbutjønn. Gikk en del utenfor sti denne gang, for å bli mer kjent og se litt nytt. 19.8km / 6 timer. Stolsvatn og Stolsvassodden, med Mjeltenatten i bakgrunnen: Stolsvassodden. Var for mye vann til å gå ut til ytterste del. Stolsvassnuten: Oppe på Stolsvassodden, utsikt ned til Stolsvatn og bort på Mjeltenatten:

Nettopp kommet ned etter en 5 dagers tur inni Børgefjell Nasjonalpark. Planen var å ligge i telt hele turen, men fikk tilfeldigvis nyss i at hytten til jeger og fisk var blitt ledig, så jeg dro ned i bygda og hentet nøkkelen slik at jeg kunne ha 2 dager der på slutten av turen. Pulken pakket og klar for avmarsj - i ordets rette forstand! Gikk hele veien opp til Storelvhøgda på bena med skiene på pulken! Skikkelig hard skare. Obligatorisk bilde fra Storelvhøgda - på med skiene og så er det ca 11 km igjen å gå inn Orrekskardet mot Jengelen. Teltplassen ved Jengelen. Jeg bruker dagene til å gå turer i området - over til Less-kjukkelen fikk jeg whiteout, men hadde også gode øyeblikk med vindstille og sol og snorking i lyngen. Rypen kaklet overalt, og naturen er i oppvåkning. Var over mot Langtjønna, Kyllingen, Blyvatnet og over Tunnurfjellet. Fantastisk skiføre. Koselig å lese i gjesteboken - og også mimre tilbake til tidligere turer jeg har vært her inne som er omskrevet i boken. Lørdags kveld kommer to karer som er kjent for oss på fjellforum - det er Lars og Kim som har tatt et helt år fri for bare å dra på tur. De hadde lånt en forlenger til isboret 3 uker tidligere, og skulle levere det tilbake. De fikk overnatte på hytten siden jeg var alene og dette var de takknemlige for. Mye turprat og de hadde mange erfaringer å dele etter å ha vært kontinuerlig på tur siden i fjor høst. De hadde kutte mye sosiale medier med unntak av Fjellforum, og lovte de skulle skrive en rapport etter turen her hos oss I dag søndag gikk vi ut - fortsatt glitrende skiføre, men jævlig varmt, solsteik og vindstille, så vi svettet og solkremen gjorde øynene såre og ømme. Ikke et vindpust før vi var nesten nede ved bilen. Karene imponerte med skikjøringene ned "bratta" mot Tomasvatn med taudrag og 2 pulker uten noe heft. Jeg kjørte de til Majavatn stasjon slik at de kan fortsette prosjektet med Femundsmarka senere.

Ny overnatting i Østmarka. Langfredag ble det mye bedre vær enn det var meldt. Jeg og kona tok med stort telt, ferske råvarer, skjærebrett og kniv. Det var koselig å lage litt ordentlig mat ute og breie oss i tremannstelt. I det siste har jeg bevisst unngått å campe ved vann. Da behøver man ikke gå langt inn i marka for å være alene. 2 liter medbrakt vann var akkurat nok.

Det er noe eget med sånn nattstemning i fjellet og rød/gule telt som trigger lølelsene og lysta til å rekke en tur til før vintern slipper taket her nord. Her har påsken blant annet blitt brukt til å jakte på en "titting" som pleier å stikke innom på denne tiden av året på veien mot Svalbard/Grønland. De er jaggu ikke enkle for de sitter ikke stille lange tiden av gangen. I og med at som regel opptrer i flokk så er det også ganske skvetne. Litt som når rypa flokker seg på høsten. Det blir veldig mange øyne som holder vakt og det holder at en av dem skvetter så forsvinner hele gjengen. Fikk likevel et par tellende resultater og håper på flere før sesongen for disse brått er over:

Påskeaften ble to gamle parafintravere tatt i bruk for å lage nydelig utendørs middag.

Trangia Mini for vann til rett-i-koppen Lasagne lunsj og en kopp kaffe. Enkelt og greit

En kort tur. Etter å ha prøvd de gamle Alfa Impact med nye såler på en litt lengre tur- med et heller vondt resultat, var jeg langt fra sikker på om jeg i det hele tatt burde ta på tur. Muligens ville det ikke skade med en kjapp og lett tur. Bare for å sjekke. Nå var ikke været det aller beste. Selv om det var nevnt sol i værmeldingen, så var det vind og lav temperatur som holdt meg tilbake. Nå har jeg gått i både vind og med lav temperatur noen ganger før, det står i hvert fall ikke på klærne. Jeg har hatt liggende et par nye Alfa Impact. Det kan se ut som om disse skoene går ut fra ALFA sitt sortiment, og jeg kjøpte et nytt par. Bare for å være sikker. Disse skoene har ligget klar. Det paret jeg har brukt i mer enn to år, begynner å bli slitt. Mønsteret på sålen er nesten forsvunnet og hælen har bare omtrent halv høyde. Jeg har lenge tenkt å ta i bruk det nye paret. Problemet er at nye sko alltid er litt trange i starten. Det har som regel ordnet seg ved at jeg ikke har på mer enn et tynt par med strømper. Med det eldste paret ute av bruk, det neste utslitt, burde jeg tenke på det nyeste paret. Det kunne være en tanke å kombinere en kjapp tur med å ta i bruk det nye paret med ALFA Impact. Heldigvis har jeg Borestranden like i nærheten. Der er det flatt men stor sett veldig greit å gå. Det ville jo være mulig å snu om skoene – eller beina – ikke var klar for en tur. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å gå mer enn til Fuglingene og tilbake. En tur på snaut 5-6 kilometer. Det ville jo være mulig å fortsette mot Reve havn, å gjøre det til en så pass lang tur at den kom med i loggen – med nød og neppe. Jeg pakket opp skoene. Fant fram turklær og kjørte ned til Bore. Der var det denne dagen ikke mange andre som ville på tur. Noen er der selvsagt, bikkene må jo luftes. Nye sko er litt stive, og føles trangere enn gamle inngåtte sko. Jeg kunne godt kjenne at de nye tok litt på samme plass som de gamle med nye såler. Jeg lurte på om det ville bli noe som liknet på tur. Ved Fuglingene fortsatte jeg videre, og etter en stund glemte jeg nesten at jeg hadde på nye sko, og fortsatte bare sørover. Jeg havnet selvsagt på Reve havn før jeg snudde. Denne gang uten noen pause. Tilbake samme vei som jeg var kommet, men etter hvert fikk jeg vondt. Det var kanten helt øverst på skoeskoen som tok bort i på leggen. Dette er noe jeg har kjent på nye sko tidligere. Det pleier å rette seg etter bare noen få gangers bruk. På en måte må skoene gås inn, men ikke for annet en å få «åpningen» stor nok. Jeg har nå tre par ALFA Impact, og litt avhengig av om jeg får ny såle på det mellomste paret, så har jeg sko i tre til fem år. Jeg får se hva jeg gjør da. Det ble en tur som mange andre. Omtrent 9 kilometer. Null bakker, og godt underlag, gjør at farten ble nesten 5 kilometer i timen. Jeg var egentlig godt fornøyd da jeg igjen sto ved bilen.

Det var nesten sommer på tilbaketuren. Etter 27 påsker, ble det for første gang ikke mulig å komme inn til Blåfjellenden dette året. Det manglet snø. Vi har tidligere hatt år med lite snø, men det har – til nå – alltid vært mulig å komme inn til hytta, selv om det var null snø rundt selve hytta. Nå viste bilder at det faktisk var så lite snø at det ville være mulig å gå innover – på beina. En skikkelig tidlig start på sommersesongen. Jeg har et år, kommet inn 3. mai på beina. Den gangen med mye is i stede for snø. Jeg fikk rapport om forholdene innover i starten av april, og hadde selv en «prøvetur» innover. Forholdene var da omtrent som normalt for slutten av mai. Etter en uke med fortsatt mildvær og noe regn, mente jeg det ville være greit å komme innover uten ski. Det ble mye kikking på værmeldingen.. Yr mente det ville bli bra vær fra skjærtorsdag til 1. påskedag. Jeg gjorde meg klar for en påsketur til Blåfjellenden, selv om det ikke var forhold for ski. Bestyrerinnen mente jeg burde ta med meg mat for to overnattinger, og jeg fikk med meg ekstra brød og pepsi max. Siden det ikke hadde blitt en tur innover med sengetøy, måtte jeg – heldigvis – utsette den jobben. Det ville antakelig være nok å ta fatt i uansett. Det var jo mer enn 5 måneder siden sist jeg var innover. Jeg satset på støvsuging, rydding og vasking. Selv om Yr mente det skulle bli bra vær, så var det en sur vind fra nord som møtte meg da jeg gikk innover ganske tidlig på Skjærtorsdag. Jeg fikk bruk for vinterutstyret, som selvsagt var med. Jeg møtte kjentfolk på veien innover. Det kom to karer imot. Den ene med en stor grein i hånden, og en ødelagt fot. Dette var en kar som hadde vær på hytta sammen med oss en påske for et par år siden. Jeg kunne heldigvis hjelpe mot smertene, med noen små greier.Det kom flere imot. Det var folk som var på dagstur, og som jeg møtte da de var på vei tilbake. Et par karer hadde stor fart, men likevel tid til en liten prat, midt i bakken over Saftbekktjødnet. Der jeg satset på å kravle gjennom ura, men disse to hadde løpt oppe i fonna over ura. Jeg kom selvsagt over ura. Det hadde vært noen snøfenner tidligere på turen, men den første tredjedelen var omtrent snøfri. Det var mer snø øverst, og i bakken nedover mot Blåfjellenden var det fenner på de vanlige plassen. Etter å ha gått innover så tidlig i sesongen som mulig i ganske mange år, vet jeg om noen steder der det kan være lurt å gå utenom stien. Et par plasser valgte jeg å gå rundt, men ned «renna», som jeg ofte bruker første gang jeg går innover i sommersesongen, var ikke mulig. For lite snø. Det ble en hyggelig kveld på hytta, etter noen timer med jobbing. Morgenen ble skikkelig flott, med blå himmel og sol. Selv om det hadde vært nesten frost på natten, så steg temperaturen fort. Etter noen timer til med jobbing, tok jeg oppover bakken mot Hunnedalen Sola steikte, og oppover bakken , som lå i le av vinden, ble det varmt. Oppe i høyden var det greit med bluse og mellomlag,og lue, men vantene ble liggende i lomma. Det gikk lettere på tilbakeveien. Det er faktisk mye greiere å gå opp fenner enn nedover. I ura fant jeg «stien» og egne nødlinger fra tidligere år, og kom fort gjennom. Nedover mot Fossebekken og videre mot Hunnedalen, ble det sommertur. Den siste tredjedelen var jo uten snøfenner, og det var tørt i bakken. Sola skinte, og jeg kunne kjenne varmen av sola i ansiktet. Turen nedover bakkene mot Hunnedalen, var virkelig kjekk. Det ble en tur av de helt sjeldne. Sol, varme og tørre forhold, og det beste av alt, jeg følte ikke at det var tungt. Jeg håper virkelig at det blir flere slike turer denne sesongen. Nede ved bilen viste termometeret 15 grader. Jeg var omtrent gjennomvåt av svette. Det var en virkelig flott påsketur.

Fra en tur mellom Haugastøl og Hallingskarvet. Nikon D800 med Nikkor AF-S 16-35G f4

50% på sluker og spinnere på Antonsport i Storgata i Oslo, for det meste Sølvkroken og Remen det går i. Fikk 11stk for ca 400kr. Fremdeles ganske godt utvalg!

En vinternatt i Rondane med Hilleberg Unna

Her får jeg en følelse av at du enten har spurt en AI-tjeneste eller kommentert utenfor kunnskapsområde. Jeg bruker mest en Canon 5D til min fotografering og får derfor den påtrykte brennvidden uten "noe tillegg". Jeg har en 70-200 f2,8 som jeg i de aller fleste tilfeller finner for kort til dyrefotografering. Har derfor en 60-600 som jeg utrolig nok også finner litt kort om man skal nærme nok på dyr som ikke er tamme. Bruker derfor ofte en kombinasjon av kamuflasjebekledning og/eller skjul for å kompensere for manglende brennvidde. Og enda ender jeg i en del tilfeller med å croppe bilder en del for å få den komposisjonen jeg ønsker. Eksemplevis denne rakkerfanten jeg møtte i fjor sommer (fotografert på 600mm):

Jeg har brukt mye LM produkter de siste årene og er fornøyd. Jakker, skjorter, sokker, ullstilongs , bukseseler mm og ikke minst halsen som også har med klaffer ned mot skuldrene. Dette er min storfavoritt. Bruker den på kalde dager samt om natten i soveposen. Disse produktene holder god kvalitet og jeg blir akkurat like våt av svette og regn i ei LM jakke, som i ei svindyr Arcteryx jakke.

Har hatt Børgefjell skalljakke ei stund nå, jeg er ihvertfall kjempefornøyd med den.

Min Optimus Nova med lyddemper suser harmonisk i teltet på påsketur i Troms innland.

En aldri så liten turrapport fra påsken. Lite snø satte preg på turen. Dette var første tur med DJI Osmo med i bagasjen. Fint lite kamera som lett blir det kameraet man velger å benytte på grunn av vekt og generelle egenskaper.

Teltliv i Indre Troms.

Kvistbrenner fra Bushcraft essentials (LF Titan) for anledningen brukt med en spritbrenner fra Trangia.

Den fjerde overnattingen i Østmarka denne våren. Jeg prøver nye stier og camper steder jeg ikke har vært før. For inspirasjon anbefales boka "Østmarka fra A til Å"

Etter en tur med stolpejakt ble det koking av poteter på primus no 71 på verandaen. Jeg hadde endelig fått tak i en ny brennerplate. Blir nok ikke min yndlingsprimus, men .... VID_20250427_160752.mp4

Fy faen som jeg skulle ønske at jeg hadde brukt hørselvern på rypejakt for 25 år siden. Siden har jeg hatt lyden av en foss spilt av i dobbel hastighet på øret. Det tærer på noe sinnsykt over tid.

DNT har dobbel medlemsrabatt nå, siste dag i dag. Veldig treig nettside (sikkert mange som vil handle), men jeg fikk sikra meg ny sommersovepose. Mountain Equipment Helium 400 til under fire laken er ikke så verst!

Mente jeg var ganske færdig med shopping av turutstyr, men så finnes det smartere...kanskje lettere løsninger for en sesong, enn hva jeg har. Kanskje jeg har brukt lett turbukse på hytta og i skauen der til trefelling, med påfølgende slitasje/ kvae/ oljeflekker. Kaster meg på Klarna(trygghetsfølelse hvertfall), tross alt når tilbud stråler. Mange som vil huke tak i deg nå for tiden med typ sesongslutt. Men Devold er skjørt og helt ute for min del. Piteraq er stas, men sjeldent noe jeg vil ha ift pris. Norrøna er superduper, men wow...knalltilbud...igjen🙈. Så slik endte den handelen( veldig spent på ullskjorta);

Testet en baltoro pro 100 men fikk den aldri til å passe min rygg. Jeg sliter med rygglengde. Min rygg er kortere enn min høyde skulle tilsi og dette skapte mye trøbbel for meg. Følte aldri at noen av sekkene passet og de ble vonde. Etterhvert har jeg skjønt at alle sekker med mer enn 20 kg blir vonde på tur. Er bare et spørsmål om tid. Tiden varierer nok fra person til person men vondt blir det. Det meste løser seg med hyppige pauser. Har flere enn 20 ulike og leter fortsatt etter drømmesekken. Men det er morro å teste nye ting og man får litt glede av det også. Tore

Jeg har hatt Alpinist 110 L siden 2017, dvs. den versjonen som ble solgt da. Brukes kun på de lengste turene men har vært fornøyd. God bærekomfort uansett hvor tungt jeg pakker den, ingen slitasjeproblemer og en del fine løsninger. Bl.a. likt å ta av sidelommene og sette sammen som liten dagstursekk. Det eneste savnet er en type lonme til vannflaske som kan nås uten å ta av sekken. Skulle gjerne hatt enten mesh-sidelommer eller en vannflaskelomme som Gregory har.

Jeg har brukt Bergans Alpinist 130L på lange turer med 35-40kg i sekken uten problem. Super fornøyd. Sitter veldig godt på ryggen og takler tunge bør over lang tid

Alfa Walk King må da være mer enn stive nok

Bruker Crispi Hunter. Kjempegode sko med god støtte

Koda på bildene er 25kg og har det fint i Unnae sammen med meg. Jeg bruker stort sett medium underlag, så jeg bruker da omtrent halve bredden av teltet. Det er litt knot når det regner, men han bruker stort sett regndekken på de dagene, så har ikke hatt totalt gjennomvåt pose selv enda. Bildene er forøvrig fra regnværstur. Jeg lar som oftest kløven ligge ute i det lille forteltet man har. Regner det skikkelig så slår jeg stort sett opp tarp over teltet og foran inngangen og da har man god plass til det meste.

En litt grå dag i påskeskogen gjorde at fuglene fikk hvile litt i fred og kameraet fikk være med til noe av skogen som gutta til Adolf ikke brant opp på 40-tallet:

Jeg har over 300 netter i Nallo 2 GT. (Har også Akto og Staika). God plass i forteltet, lav vekt og enkelt oppsett gjør det til mitt mest brukte telt. Forteltet gir et arbeidsrom i all slags vær og med litt mindre mygg, knott, klegg og fluer. Det å finne teltplass har aldri vært et problem. Gapahukfunksjonen er gull i godvær og lett regn. Da har du nesten funksjonen til en tarp. GT-versjonen med fortelt gir vel en økt vekt på rundt 400g, spesielt på grunn av en ekstra teltstang. Men det utgjør jo vekten av en tarp, som kanskje gapahukfunksjonen / forteltet erstatter. Mitt første Nallo 2 GT fra 2008 må nå sart pensjoneres på grunn av slitasje. Jeg er så fornøyd med teltet at jeg allerede har kjøpt meg et nytt på tilbud som ligger i boden å venter på å ta over i framtiden. Du skal lete lenge etter et telt som har bedre kvalitet enn Hilleberg.

Tenkte bare å skyte inn at du også kan vurdere Fjällräven Lite 3 eller Shape 3. Førstnevnte har to stenger og glidelås på hver side for to åpninger. Sistnevnte har 3 stenger og større fortelt. Jeg er veldig glad i Hilleberg og har flere telt fra de til ulikt bruk, men liker de Fjällräventeltene veldig godt. Samme DAC-stenger og plugger. Hadde lite 3 i flere år, men byttet til shape 3 da jeg økte hundetallet. Har vært mitt favorittelt til høyfjellsturer sommerhalvåret, da syns jeg litt god plass er veldig fint. Har også brukt de vinterstid. Nevner disse teltene fordi de ofte er å finne til veldig gode priser, både nytt (Jakt og friluft har hatt noen partisalg) og brukt på finn, hvor de er mye billigere enn Hilleberg.

Neeeei! Guttungen fikk første fisk med den nye stanga! Selv måtte jeg ta til takke med første reke (!). Første gang jeg klarer å kroke en reke.. Jaja, stanga gjorde i alle fall jobben. Etter at pøyken landa torsken, tok han en 2 kg sei. Det ble kokt fersksei, gulrotstuing og potet til middag idag. Stanga gjør jobben bra. Den kjentes god ut å kjøre fisk med. Nå var riktignok min sei 500g, men.. Jeg ser frem til å få på noe bedre snøre når sesongen slår til for fullt.

Herlig! Toppen! Jeg fikser også feilen som gjorde at du kunne zoome lenger inn enn hva kartet hadde kartfliser 👍 @sneakyowl jeg har dessverre ingen god løsning for å laste ned kartfliser for OpenTopoMap da retningslinjene sier at jeg ikke har lov 😭 MEN, jeg har nå utviklet min egen cache som gjør at Turkart og Papirkart nå caches på mine egne servere som gjør at kartene nå skal oppleves mye kjappere i stedet for å stole på at tjenestene fra Kartverket oppfører seg som de skal. Jeg elsker Kartverket og at de har så mange fine åpne tjenester, men det siste året har det vært enorme utfordringer med stabilitet 😞

Så bra at du deler og at det gikk bra! Slik jeg leser teksten så anbefaler jeg at dere tar et kurs sammen hvor fjellklatring med flere taulengder inngår. Eller at dere tar en skikkelig oppfrisking. I alle godkjente kurs inngår opplæring i ulike "metodesett" som kreves for aktuell type klatring og for sikker gjennomføring. Ulike metodesett beskriver både hva som er anbefalt metode/praksis, hva som man bør unngå eller ikke kan anbefales (spesielt for nybegynnere) og ikke minst ulike metoder for å komme ut av diverse situasjoner som måtte oppstå. Og etter endt kurs vil praktisering og repetering, repetering og repetering av ulike metoder/rutiner (f.eks på lav klippe) gjøre dere trygge på hverandre, medføre automatisering så det sitter som en ryggmargsrefleks og at dere blir kjent med det sikringsutstyr som dere skal benytte. Selv tok jeg utekurs med kompis for over 25 år siden, og alle de metoder som ble lært da er fortsatt med når jeg klatrer idag . Jeg kunne ha beskrevet konkret hva dere burde gjøre for å unngå de ulike situasjonene, men det vil ikke være i nærheten av å dekke hva et mer omfattende kurs vil gi dere og ikke minst den trygghet en instruktør kan gi dere på riktig eller feil gjennomføring underveis.

Et objektiv på 70-200, vil aldri være noe annet enn 70-200, uansett sensorstørrelse. Brennvidde er avstand fra optisk sentrum til hvor bildet havner i fokus. Bildebrikken i kamera ligger bestandig i fokus for objektivet. Med en mindre brikke feks 1,5 crop, vil bildet være større en brikken, og kamera får dermed bare tak i det som er i senter. Dette gjør at det ser ut som du får mere forstørrelse av motivet med crop kamera. Men det er altså kamera som bare tar bildet av det som er i sentrum.

Det fikk jeg - et veldig grundig svar med masse bilder også, kudos til Motorhiset Oppdal for det. Kortversjonen er: - Likt skrog og fester som på kommers modell. - 1 stropp mindre - ikke glidlås Jeg valgte dog å ikke kjøpe, særlig pga dette med manglende glidlås. Men det kan jo være greit å vite, om noen her skulle komme over lignende varer senere 🙂

2 turer fra Gautefall de siste dagene: Lørdag 12. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen/Austre Breidvatnet - Felehovet Sør. 18,6 km / 6t 40min. Mandag 14. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen - Mjåvatn - Felehovet Sør. 20km / 6t 50min. Bilder fra 12. April: Utsikt ned til Reinsvatn og Gautefall: På vei opp mot Stolsvassnuten, ser bakover mot Reinvassnuten: Stolsvatn: Berghyl: Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Austre Breidvatnet: Tollbutjønn: Bilder fra 14. April: Reinsvatn: Stolsvatn: På vei mot Berghyl: Berghyl Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Breivassåsen i bakgrunnen: Mjåvatnet:

Var ute på tur ved Dælivann, her i Bærum, i går for å fotografere fugler. Har fotografert toppdykkere der før. Men da har de vært ganske langt ut på vannet. Men i går traff jeg på et par stykker ganske nært inne i en vik. Satt å fulgte med på at de dykket etter mat, da den ene av de dukket opp med denne abboren i nebbet. Har fulgt med at de har dykket tidligere, uten å tenke så mye over hva de var ute etter. Så ble derfor litt overrasket. Måtte lese meg litt opp i etterkant. Teknikken deres er gjerne å jakte fisken når de er på vei opp til overflaten igjen, siden fisken da kan sees i sillutt mot himmelen. Abboren ble slukt hel på høykant. Så meget fornøyd med det fotografiske resultatet i går. Og lært noe nytt om toppdykkere også.

Sesongåpning av kvistbrenneren min forleden. Sur vind, så måtte grave meg litt ned i sneen. Helt nydelig å sitte der og fyre opp kvistbrenneren med noe tørrosp jeg plukket med meg på vei opp i høyden. Så en kaffekok, en sjokoladebit og en pølse over bålet. Under kvistbrenneren legger jeg litt noe halvråtten ved så den ikke synker ned i sneen. Veldig fin løsning hvis man vil ha et lite og effektivt bål som er lett å ha kontroll på. Dette er Firebox sin alu-modell. Veier litt, men bærer gladelig med meg den for kosens skyld!

Det ble litt slik når vi la opp etappene slik som turen er beskrevet. Og da er det mye krattskog i området rundt, da du gjerne befinner deg i lavere terreng. Det er nok bedre å legge seg til i høyden. Jeg har med en 2L i tillegg til 2 små Nalgene flasker. Teltet er kjapt å sette opp for lunch, dersom været ikke er så koselig, evt legge lunchen til en hytte.

Det et vel greit kjent at Norrøna Recon rammesekkenen er mye bedre for tyngre bører enn Para Ranger. Til å være en såpass stor sekk synes jeg ikke Para Ranger bærer veldig bra når det bikker over 20-25 kg. Det føles liksom som om alt stoffet siger ned. Volumet i forhold til bærervnen burde vært 80-90 liter og ikke 120 mener jeg. Jeg byttet ut min Para Ranger med mindre Fjallraven Kajka-sekker (65 og 85) for noen år siden. 85-ern føltes bedre ut med tyngre bør enn Para Ranger, men opp mot 30 kg begynner grensen å bli nådd for hvor god den også er. Savotta Jaakaari XL kan også være noe å vurdere mot Recon. Der får du en veldig solid sekk med skikkelig ramme, men noe lavere volumkapasitet.

Vi har brukt kuppelteltet Gimle 4 til bruken du skisserer. Fantastisk telt som gikk ut av produksjon for mange år siden. Men oppgraderte til et 6 manns tunnel telt med samme navn, Gimle 4+ fra Helsport med ståhøyde, og med to separate innertelt nå som gutten vår blir tenåring. Det kan godt hende det blir en flott opplevelse for barna å få eget innertelt. Om ikke til overnatting, så til lek. Har også nylig kjøpt Varanger Dome 8-10 for bruk med lavvo ovn og oppbevaring av elsykler innendørs på tur. Vi har også 40 liters gasskjøleskap og 1kW batteribank så det er definitivt luksus glamping langs vei. Dome teltet er 10kg... Uten innertelt. Vi bruker tilhenger for å frakte alt utstyr til enkelte turer. Kano, packraft, støpejernskjøkken, bålpanne, kjøleskap osv 😆 Til faktisk turbruk har vi brukt Fjellheimen 3 SL og nå fremover Hilleberg Nallo 4 GT med plass til den nye hunden vår, en golden som ikke liker å sove alene 😆 Anbefaler stenger til tarpen. Det tok 17 år før jeg kjøpte og angrer på at det ikke ble kjøpt tidligere. Å kunne slå opp tarp hvor som helst uavhengig av trær er gull verdt.

Skred handler like mye om psykologi som om kunnskap om terreng og snø. I en gruppe på tur, er det ikke sikkert alle deltakerne har samme forhold til risiko. De som går på de heftigste turene, går som regel sammen med noen de kjenner godt turmessig, for at det ikke skal oppstå situasjoner hvor man ikke er enig om risikoen, og dermed ender opp med å gjøre dårlige valg. Tilreisende som bare har noen dager som tidsvindu, har kanskje en annen risikoterskel enn noen som kan velge akkurat den dagen hvor forholdene er best. Teknisk utrustning som skredsekk ol. gjør gjerne at man endrer syn på risiko. Har du tatt en vurdering, god eller dårlig og du får kjørt der du ønsker, og det går bra fordi det ikke gikk skred. Så vet du ikke om du tok en riktig vurdering, eller om du hadde flaks.. Sånn sett er skred en vanskelig vitenskap, fordi du egentlig ikke hver gang får konkret tilbakemelding på valgene du tar. Det gikk bare bra (eller veldig dårlig). De som skal eksponere seg for skredterreng spør gjerne seg selv: Er det trygt? Ved å i stedet spørre seg selv: Hvorfor er det trygt? Så vil det kanskje gi et litt annet tankesett i forhold til risiko. Det sikreste valget man kan ta, er å lære seg å gjenkjenne skredterreng, og så holde seg unna dette. Så kan man søke nok kunnskap for siden å lære seg å oppsøke det.

I tråden "Håldbare fjellsko" nevnte borgern at det kommer ny versjon. Og da jeg gjorde et søk på versjon 2 så fikk jeg treff på nettbutikken til Milrab, som allereder har lagt ut den nye modellen, selv om den ikke kan bestilles ennå. Ser ut som de er litt for raskt ute i forhold til Alfa sin lansering. https://milrab.no/products/alfa-impact-adv-2-0-gtx-m-classic-brown-6177f Har selv den første versjonen, men ennå lenge igjen til de er utslitt. I tillegg har jeg en eldre versjon av Walk King, som jeg "jobber" med å slite ut.

Topokart har gode kartlag for Norge (inkl Svalbard), Sverige og Finland 👍

Noe av det beste jeg har investert i av turutstyr er kvistbrenner. Jeg valgte Firebox G2 i stålversjonen. Den har vært med på utallige turer, og spesielt husker jeg turene over tregrensa. Her kan man plukke kvister på tur opp og så er det bare å fyre opp og hive kaffekjelen på kok. Blir ikke triveligere enn det! Kvistbrenneren har også vært fin å ha med de siste to somrene i nord, da det har vært veldig tørt og lite nedbør. Da kan brenneren plasseres på et berg eller at man legger en stor flat stein under den.

De jeg har testet er disse to på bildet nederst. Oppe til høyre ligger GPSen min med ett garmin-batteri og et standard AA-batteri oppå skjermen for målestokk. Jeg kjøpte først det minste som jeg tror er dette på 12W: https://www.impactbattery.com/global-solar-sunlinq-4-12-watt-portable-folding-solar-panel.html Det fant jeg ut ikke dugde på noen måte til mitt bruk (lade en powerbank som hørte til panelet pluss lade GPSen). Så kjøpte jeg det store som ligner på dette, men som jeg mener å huske er på 28W (men minst 25W da): https://www.impactbattery.com/global-solar-sunlinq-5-25-watt-foldable-solar-panel.html Heller ikke dette duger til mitt bruk. Grunnen til at jeg sier tror er at det er en stund siden jeg kjøpte disse. De har ligget ubrukt begge to da de som sagt ikke duger. Jeg klarer nok å lade GPSen med disse, men ikke på en måte som ville fungert på en fottur i skog og varierende terreng der panelet vil være mer i skygge enn i sol om man skulle henge det på sekken. Jeg måtte ha vært stasjonær i mange timer, selv på en veldig fin og solrik dag. I overskyet vær tror jeg det er bare å glemme helt. De testene jeg kjørte i hagen viste at selv den lyseste og minste sky strupet ladingen til nær null. Det svære panelet ville heller antakelig ikke tåle særlig lenge å henge bakpå sekken da de ikke tåler særlig mye bank før de gir seg. Solceller er nokså skjøre greier. Dette er nå min erfaring da. Andre kan ha andre behov og derfor andre erfaringer. For meg vil disse bli stasjonert på hytta som ekstra lademuligheter (hadde helt glemt at jeg hadde dem faktisk). Er strømforbruket lite og man er stasjonær er solcellelading absolutt en fin mulighet. Jeg lader for eksempel et viltkamera med et veldig lite solcellepanel med innebygget lader og batterikasse for 6 NiMH AA-batterier (https://browningtrailcameras.com/products/solar-camera-power-pack), noe som fungerer veldig bra. Men et viltkamera (uten GSM) bruker normalt veldig lite strøm pr døgn og tiden med sol på panelet er ved gunstig plassering veldig mange timer pr døgn. Som en kuriositet kan jeg nevne at det store panelet i vekt tilsvarer 17,5 Garmin-batterier til GPSen. Jeg pleier å bytte batteri hver dag i GPSen på lengere turer, så på turer opp til 17,5 dager blir det meningsløst å drasse med seg dette panelet pluss lader + en powerbank som den skal lade, uansett hvordan jeg ser på det. I tillegg pleier det i snitt å være igjen ca. 1/3 av batterikapasiteten i hvert GPS-batteri etter en dag, så vi kan legge på 5-6 dager og er da oppe i over 3 uker. Som en kuriositet nr. 2: Går jeg over til papirkart og kompass kan jeg legge igjen alt av batterier og powerbanker, bortsett fra til hodelykta, men der holder ett 18650 LiIon-batteri veldig lenge, og jeg kan ha med ett i tillegg siden jeg kan skifte ut batteriet i lykta (i tillegg til å lade i lykta med USB om jeg heller vil det) Jadda jadda. Dettane e Vadsø batteriradio. Sendinga vare så længe batterian vare.