Vinnerliste

Blitt mange skiturer i det siste, i nærområdene i Froland og Gjerstad (Agder). Min mest brukte app har blitt "Skisporet" Men i går må vært den fineste. Dro rett fra jobb og opp til Kleivvatn i Gjerstad og gikk opp til Drivheia. Det er ikke så langt fra Solhomfjell og Havrefjell som jeg går mye til i barmarkssesongen. Det å gå opp til toppen mens solen gikk ned og lite folk gjorde det hele mye flottere, enn midt på dagen i skarp sol og mye folk. 12km og 2t 15min.

Det burde nesten vært en "Hvor har du IKKE vært på tur"-tråd her, for jeg har nemlig ikke vært på tur på Blefjell denne helgen, selv om intensjonen absolutt var der. Planen var å loffe rundt på Blefjell fra Norstul parkering med fjellski og sekk hele helgen for å utforske mer fritt i terrenget. Veien de siste kilometerne opp mot parkeringen hadde andre planer. Jeg ante fred og ingen fare mens jeg suste opp grusveien, helt til jeg et punkt kjører forbi to biler parkert langs veien, og en gruppe folk traskende litt lenger opp med hodelykt. Jeg tenkte ikke så mye over det, helt til jeg har passert dem og bakken begynner å bli brattere. Bilen får mindre grep og farten daler. Ikke krise, jeg er vant til å ikke ha perfekt grep på fremhjulstrekkeren uten piggdekk - Og det har aldri stoppet meg tidligere. Trodde jeg, helt til bilen mistet all fart og jeg ble stående i noen sekunder før jeg begynte å skli nedover igjen. Etter mye jokking og febrilsk prøving på å IKKE skli skeivt ut i grøfta klarer jeg å rette opp bilen og saaaaakte bremse meg nedover baklengs i bakken. Omsider møter jeg gjengen (som fikk se hele showet) som gikk oppover. Jeg skjønte nå hvorfor de hadde satt igjen bilene nede lenger nede langs veien Siden jeg kom helskinnet fra det fristet det ikke å prøve igjen, og heller ikke å kjøre alternativ vei opp mot en annen del av Blefjell. Det kunne jo være akkurat samme føret der (solsmeltet is og ikke strødd). Jeg mistet litt lysten og turen gikk slukøret hele hjem igjen. I går (lørdag) tok jeg istedenfor en supernærtur i Oslomarka - For minst én teltnatt måtte det bli! Litt trist at det var skikkelig lite snø i Østmarka/bygrenseområdet!

Innlandet, Raufjellet. Fantastisk vær og sola varmet. Skare med nysnø. Kunne gå hvor jeg ville eller bruke de fine skiløypene. Telttur på våren er en favoritt. Lange lyse dager. Sola varmer opp teltet og det er lett å tørke soveposen.

Tragisk lite snø, men hundene hadde ikke noe imot en kløvtur.

Hei Vi som modererer har fulgt litt med på denne tråden og har blitt enige om at dette er lite relevant for Fjellforum og friluftsliv. Så vi stenger denne tråden.

Det er nok mange som har hatt en våt og snøfattig helg for februar å være! Her gikk turen til Langsua, med utgangspunkt Yddin Fjellstue (Tips jeg ikke var klar over før senere: Man kan parkere 4km nærmere fjellet og slippe litt skispor 🙃). Så snart vi er utenfor skisporet fredag kveld og klar til å slå leir ser vi hvor lite snø det er i det lavere området. Vi snakker maks 20-30cm. Noe mer oppe i fjellet, men likevel ganske glissent. Planen for helgen var en større runde rundt Skaget og andre fjell i nasjonalparken, med ambisjon om ~45 km under skiene. Lørdagen bydde på grått vær og i høyden skikkelig tjukk tåke. Etter hvert ble duskregnet gjort om til ganske intens regn/slaps med 0 grader i luften og vind som begynner å ta seg opp. Leir måtte opp litt før vi hadde tenkt. Aldri har jeg vært SÅ klissvåt på vintertur. Gode rutiner får sin verdi, og teltet blir reist før man rekker å bli for kald. Her er det bare å hive av seg alt yttertøy i forteltet og igangsette tørking! Vi visste at søndagen var det meldt knallvær i fjellet. I mangel på dekning i camp fikk vi bekreftet prognosen med en Inreach-oppdatering. Sånn sett gjorde det ikke noe å slå leir litt før egentlig tenkt. På grunn av tid til rådighet måtte ruten hjemover kuttes noe, men de to milene vi fikk søndag står seg nok godt som beste tur hittil i år. Skikkelig påskestemning i sola, og ikke et eneste skitråkk å se før vi var ved Storeskag. Heldigvis var det også kommet et lite snøfall på natten etter det intense regnet, så underlaget var også ganske optimalt. ~36 km totalt for helgen!

Ble en rask tur til Drivheia i Gjerstad rett etter jobb på onsdag også.. Var siste dag med fint vær på en stund, så kunne ikke la den sjansen gå fra meg. Litt raskere tempo denne gangen, men like flott tur 1t 43min - 12km.

Det som ER politisk korrekt i dette landet, er å si ja til alle hytteprosjekter, motorveier og næringsparker. Skal jo ikke si nei til noe som kan generere skatteinntekter i en slunken kommunekasse. Flere av de som har vært med i serien er folk som har stått opp mot denne utbyggingsbølgen som har ridd landet som en mare de siste femti årene. Nasjonalparkene representerer det de har kjempet for.

Det du spurte om var på ingen måte så konkret som du tror, og på tidspunktet jeg skrev anbefalingen hadde du ikke spesifisert noe mer enn at du ville ha en enkel bro av minst mulige dimensjoner for et spenn på 2,5 m. Du fikk anbefalinger fra hva man vanligvis forventer av en enkel bro over en bekk. Dvs. at den tåler vekta av det antall mennesker som realistisk kan finne på å gå over samtidig og at den tåler å bli liggende ute. To 48x148 mm bjelker med terrassebord på tvers er ikke akkurat noe overdimensjonert konstruksjonsbragd... Jeg kan genuint ikke huske sist jeg opplevde noen som svarte så utrivelig på velmente anbefalinger som du gjør.

Hei, dette emnet er lite relevant for fjell og friluftsliv og bikker alt for fort over til en politisk diskusjon så det låses for fremtidige innlegg. Viser til forumets retningslinjer.

Det går mest i pippipp og ekorn når vi er på tur for tiden så her blir det gjensyn med en kjent og kjær skapning fra furuskogene i Finnmark:

Årets første tur til Solhomfjell (Gjerstad/Agder), Lørdag 1. mars. Hadde planlagt trugetur, men snøen var såpass hard at det gikk fint å gå oppå, selv om det var litt tyngere å gå på enn barmark. Tok trugene med på sekken tilfelle det skulle endre seg i løpet av turen. Har tint mye der oppe, og fortsetter det slik, er det ikke lenge til barmarksesongen er i gang for fullt her oppe Kjekt å være på fottur igjen. Ble en rolig tur på 12km og 5t. Og på søndagen ble det skitur på Jomås i Froland. Har testet de 3 lengste skiløypene i Froland nå, men hadde denne igjen (Øynaheia, Gauperå, Jomås og Granestua). Smelter mye der og nå, så kommer det ikke kulde og snø igjen, er nok skisesongen over.. 13km og 3t.

En sommeretur. (Dette er en av 12 turer jeg fikk gått i denne omgang. Det er kjekt å gå i kort bukse og lite annet i februar.) Turen til Hjermanns Plass, regner både Edvin og jeg som en langtur. Den blir nærmere 20 kilometer slik vi går den. Begge var langt fra sikre på om vi ville ta turen innover til Dusjen for å gå tilbake om Hjermanns plass. Etter å ha testet formen i godt over en uke, spurte Edvin om vi skulle forsøke oss på langturen. Turen er så pass flott og litt spesiell, at jeg var enig i at vi fikk gjøre et forsøk. Det kunne jo lett gå godt. Det ble en tidlig start. Opp bakken fra Huledama, og videre innover mot Norskeplassen gikk det i et greit tempo. Formen hadde tydelig blitt bedre ut over oppholdet. Nå fikk vi hjelp av alle turene tidligere under oppholdet. Forrige gang vi gikk turen, var jeg virkelig glad for vannflaskene på Hjermanns plass. Denne gang hadde vi begge nok vann, og heldigvis var det ikke så varmt som sist vi gikk denne løypa. Nå var det også andre som ville på tur denne dagen. Norskeklubben skulle gå til Cortadores og videre ned til Tauro. Vi så en gjeng som startet fra Norskeplassen, og da vi kom opp til Sukkertoppen, var det en ganske god gjeng som ville på tur. Vi tok inn mot «Våres plass» , men skar oppover og forbi stidelet mot Karpedammen og litt lengre inne, stidelet mot Rigmors plass. Det er et godt stykke oppover mot Dusjen. Oppe i bakken så vi oss tilbake, og kunne se gjengen til Norskeklubben komme over kanten et bra stykke nedenfor oss. Det gikk merkverdig lett oppover mot Dusjen. Jeg mener det har vært tyngre i bakkene oppover. Det var ingen grunn til å snu. Ved Dusjen var det folk. Det kom et par opp fra Hjermanns plass, og rett bak oss kom det en kar som ville videre innover. Da han hørte om våre planer, spurte han om veien og hvor han skulle gå. Vi mente han greit kunne følge oss inn til Hjermanns plass, slik at han kom på rett sti videre nedover. Naturen fra Dusjen og videre, helt ned til bakken mot Eivinds plass, er ganske annerledes enn rundt Norskeplassen. Det er mye mer planter og grønt. Vi fant en god del blomster, og lavendelen dukket opp flere plasser. Stien nedover går over haug og hammer, langs fjellsider, med stup på ene siden og fjell på andre. Det er en gammel «camino» - oppbygget sti - og egentlig grei å gå. For meg er det et par steder der jeg går forsiktig. Vi satte oss ned og pakket opp maten på Hjermanns plass. Det ble en god pause hvor vi fikk beundret utsikten. Som selvsagt er noe å få med seg. Det første stykket videre går stien på greit fjell og det er mulig å holde bra fart. Det stopper fort opp i bakken ned mot dalbunnen. Det var likevel greiere å komme ned dette året i forhold til året før. Det var til og med litt vann nede bunnen. Det er mulig å gå to veier videre. Opp tauet, som er godt synlig på andre siden, Folkene vi traff ved Dusjen, mente det var enkelt å ta opp tauet. Det så helt annerledes da vi kikket bort. Vi fortsatte videre ut dalen. Et stykke utover dalen går stien opp og treffer stien som ender ut ved Eivinds plass. Det er egentlig en grei sti å følge, men det tar alltid lengre tid enn vi regner med, før vi står på Eivinds plass. Hvor det igjen ble en liten pause. Fra Eivinds plass ble det beine veien opp til Sukkertoppen og videre nedover til Norskeplassen. Vi hadde egentlig god tid, og hadde noen timer på tur bak oss da vi gikk nedover mot Puerto Rico. Likevel ble det høyt tempo nedover. Vi kom ned etter omtrent fire og en halv time på tur, og telefonen mente vi hadde gått omtrent 20 kilometer. Både Edvin og jeg var godt fornøyd med turen. Det hadde i grunnen blitt en mye bedre og flottere tur enn vi hadde sett for oss.

Årets første fisketur, til Ikkurvatnet i Gåsvatnan landskapsvernområde i Bodø. Skikkelig mai-stemning: 7-8 grader, masse overvann og store barflekker på fjellet, og et vått og sugende føre. Fisket var så som så, men tror personlig dette var min tidligste ørretfangst (på året)? Et smykke av en ørret 🤭 Jeg har huttra og fryst så mye under isfisking, at det er en aktivitet jeg bruker å spare til sola begynner å varme. Derfor har jeg fisket lite (ørret) på denne tiden av året. Da jeg studerte på Ås var vi stadig vekk og pilka abbor/gjedde midtvinters. Februar forbinner jeg først og fremst med fjellrypejakt, der jeg er i aktivitet hele tiden.

Med flytting til ny region følgjer utforsking av skiløyper. 20250215_114112.mp4

En tur til gamle Aust Agder i dag. Skogen har jammen fått gjennomgå, og i dette området er nok ikke turgruppene særlig aktive heller tror jeg. La meg forklare med å bruke tallet 20. Jeg tipper de 20 siste årene har det neppe gått flere enn 20 stk på denne turruten. Stiene er gjengrodde, og blå-merkene har neppe blitt freshet opp på 20 år. Sikkert 20 ganger mistet jeg stien og måtte gå på leteaksjon for å finne tilbake. Dessverre var ruten i ut.no ikke helt i synk med virkelighet så den gikk det ikke an å bruke særlig. Den lå konsekvent 100-200 fra der turløypen gikk. Nå var det aldri noen problem sånn sett å finne frem, og jeg viste alltid hvor jeg var, men jeg hadde nå lyst til å følge turstien siden jeg antok den var lagt opp i forhold til å ha en fin tur. Brukte akkurat dobbelt så lang tid på turen som ut.no anslo Men det gjør ingenting. Det ble uansett en fin tur og mange timer i skogen. Bål, kaffe og all annen turkos rakk vi også.

Og da var det kjøpt en Goal Zero Yeti, 1500Wh kraftstasjon som klarer 2000w (3500w boost) Jeg har siklet på en slik kraftstasjon, men jeg hadde ikke sett for meg at jeg kom til å kjøpe denne, for to år siden lå den på 24000 kroner, for halvannet år siden 18000 kroner, så og i Mars 2024 var prisen 15200 kroner. Du må helt ut i oktober 2024 før prisen endelig dippet under 10 000. Så jeg ble veldig overrasket når jeg plutselig så at den lå ute til 6000 kroner hos computersalg i dag. Men til den prisen, så var jeg ikke i tvil en gang og det ble kjøpt inn på direkten, sammen med et 100w solcellepanel. Dette blir rett og slett veldig morro. Regner med den blir stående permanent i bilen. Edit: Ble brukt en tusenlapp ekstra for å få et 200w solcelle-panel i stedet. Men igjen, dette er morro.

Så var det tilbake til Finnmarks furuskoger borte i Porsanger. (Kan anbefale @tshansen å trykke + på bildet et par-tre ganger for alle detaljer, ble forholdsvis skrapt og fint av hele pippipen)

Jeg tenker at for mange er det lurt å ha abonnementet permanent aktivert, og alltid ha dingsen oppladet. Det er ikke rent sjelden man tar seg en dagstur utenfor «den eksponerte sesongen med dingsen aktivert». Det kan være en padletur på havet, en tur i fjellet, en tur på ski etc. Det kan like gjerne skje uhell da, eller komme dårlig vær, og da er man samtidig dårligere utstyrt og dårligere forberedt på uhell enn på langtur. Dersom man har dingsen alltid oppladet og alltid aktivert er det bare å ha denne på sekken/padlevesten/i lommen, så har man en mulighet for kommunikasjon. Jeg kjenner selv til noen som måtte legge seg inn på en hytte i et område utenfor dekning, på grunn av tåke. De ble funnet svært kald dagen etterpå av letemannskaper som hadde søkt i fjellet hele natten. Dette var en vanlig dagstur. En melding fra inreachen ville vert det beste. Et nødsignal fra PLB ville gjort søket kjapt, enkelt og lite ressurskrevende. Jeg sier ikke at alle må kjøpe seg en satelittdings. Men dersom man har en, hjelper den lite om den er deaktivert, tom for batteri, eller ligger hjemme. Derfor PLB for min del, samt at det er det absolutt beste på sjøen. Ligger fast i bagasjen, den trenger jo ikke tas ut for lading engang. Om jeg kun gikk i fjellet hadde jeg også vurdert inreach.

Siste innspurten av foredraget belyser Monsen syn på hva som skjer i naturen; og det er alvorlige forandringer i forhold til utbygging/ nedbygging av norsk natur, hvordan vi IKKE ivaretar ville dyr...... Det var nytt for meg at han har " tatt bladet fra munnen" når det gjelder tilstanden i naturen, og det synes jeg var utrolig bra. Tekstene på sangene til Trine Rein var også treffende, og vekker tankene rundt denne naturkrisa vi står midt oppi. Låtene hennes rørte meg. Håper folk tar innover seg dette alvoret.

Jeg mener det bør være greit nok å fastslå at det ikke er mulig å ha noen som helst konstruktiv diskusjon mellom to parter når begge parter mener den andre er feilinformert, og ingen fremlegging av kilder kommer til å endre dette. Og så får heller forumet her være for å finne sammen om felles interesser rundt tur og friluftsliv. Noen ganger er politikk rundt dette relevant å diskutere, men en diskusjon som ikke bygger på en felles virkelighetsforståelse er totalt meningsløst. Det er vel heller ikke noen vits i å poengtere (som andre har gjort) at greiene du påstår er et samrøre av upresise eller feilpresenterte fakta, konspirasjonsteorier og direkte løgner.

Dette er en kjent sak. Vi jobbet mye med ulovlig bålbrenning i min forrige jobb. Blant annet gjorde vi lovlig bålbrenning lettere, ved at vi kjørte ut ved til populære leirplasser / bålplasser i Rago NP og flere naturreservat med masse gammel barskog som verneformål (områder med bålforbud/reguleringer). Vi laget også bålplakater som henger på innfallsportene til disse områdene. Plakaten sier hvorfor man ikke skal bruke død ved til bål. Jeg ser at Miljødirektoratet har sendt ut brev til nasjonalparkstyrene om at midlene styret rår over ikke kan brukes til å tilrettelegge bålplasser lengre. Miljødirektoratet mener at utkjøring av ved for å forebygge at noen begår ulovlige handlinger må forebygges med god informasjon, og eventuelt følges opp som ulovlighetssak. Når man vet hvor lite ressurser det er i SNO/annet fjelloppsyn, så er sjansen for å bli "tatt" for ulovlig bålbrenning ca. lik null. I tillegg opplevde vi at plakatene ble revet ned og fjernet.. Jeg tror ikke informasjon alene kan redde sølvfuruene fra å bli bålved. Til det er det alt for mange i dette landet som er fostret opp på tyrived-bål, og store leirbål er en del av deres naturopplevelse. De kan ikke belæres, og når sjansen for å bli tatt er så forsvinnende liten (liten vilje i naturoppsynet og for å ta denne typen saker) så vil praksisen fortsette. Turister derimot synes det er rart at det i det hele tatt er lov å brenne bål i vernede områder.

Baldr, 37kg og snart 2 år gammel Labrador og turkamerat. Usedvanlig vanskelig å få han med ut døra, men når vi først er ute så er det greit.

Men hvorfor skal vi bry oss (satt på spissen) når kommune og stat sliter ned fotballbaner med skog hver eneste dag? Dette er et musepiss i havet og engasjerer stort. Hva med alt det vi faktisk kan gjøre noe med? stå fram som gode eksempler, nei det er ikke så viktig. TikTok og andre data lagringstjenester er viktigere for framtiden. For ikke å snakke om å politisk posisjonere seg så man kan sikre topp jobber andre steder. Disse sakene her blir litt som å gå i fakkeltog mot mobbing.....

In action, South pole 2 polar.

Ikke ment å være en tråd for politisk diskusjon, men bare en oversikt over europeiske alternativer til amerikansk teknologi siden det er litt "Europe First" i vinden nå «Europa først»: De beste alternativene til amerikanske tjenester European alternatives for digital products

Har du mulighet til å få med deg et foredrag med #friluftsjenta Karen Kyllesø så må du virkelig utnytte den sjansen. Trollbinder deg i 1.5 time. Fortelling - film og bilder i toppklasse. Må være helt unikt av noen på 21 år🤩 Starstruck og her var det jeg som var liten. Noen greier vel å gjette primus/kjele komboen 😂 Utrolig flink Ikke akkurat noen billig tur, og har brukt 6 år på å forberede seg.

Spennende å se hva som planlegges av turer. Jeg jobber fortløpende med siden HikingNorth.no. UT.no hadde problemer med deling av kartene over noen dager. Man fikk se sine egne turer, men delingslinkene fungerte ikke. Mailet med dem og det var et forbipasserende problem. Feilen er rettet nå. Ettersom det er mulighet for trøbbel med UT.no kartet har jeg valgt å legge ruten i Alltrails også. Må tilføye at deletappene jeg legger opp til kun er ment som referansepunkt. Det er ikke gitt at en deletappe blir en dagsmarsj. Det kan bli flere deletapper på en dag, eller det kan gå flere dager på en deletappe. Jeg trives godt med å ha en planlagt rute, men bruker LocusMaps aktivt som muliggjør endringer og tegning av ny rute med gpx filer underveis på mobilen. Så er ikke bundet til den inntegnede ruten.

Har fått noe i lungene så den fine søndagsturen ble helt ut på verandaen i sola. Utrolig bra for både psykisk, og fysisk helse

Tusen takk for alle de nyttige svarene. Jeg tror vi vil prøve det. Jeg skal ringe hytta i Kongsvold i morgen. Så langt har jeg ikke klart å finne ut om vinterløypa er preparert/merket. Jeg har ikke noe imot å handle i utlandet. Jeg ville til og med leie ski og pulk lokalt, men fikk dessverre ikke noe svar fra de lokale skibutikkene. Og vi tar med oss tørrmat, for vi kommer ikke frem før sent på kvelden på lørdag, da alle de lokale friluftsbutikkene er stengt. Fersk mat kjøper vi på stedet.

Ok, kanskje ikke Mordor, men Hallingskarvet fra Finse til Geilo føltes ikke langt unna! Hallingskarvet på langs har jeg tenkt på ganske lenge. Primært egentlig på vinterstid med fjellski og så lett sekk som mulig. Sjansen bydde seg likevel greit når jeg nå i helgen ville på tur i fjellet, men ikke hadde bilen tilgjengelig. Da er det enkelt å tenkte tog til Finse. Været var også meldt sjeldent godt lørdag og søndag. Tog til Finse ble det, og i 21-tiden fredag startet jeg å traske oppover i mørket i kjempevått føre. Perfekt at man valgte å teste ut de nye Altra Lone Peak-skoene som blir gjennomvåte bare man _vurderer_ å tråkke på litt våt mose. Men det er også litt av poenget - Fort våte og veldig fort tørre igjen. Jeg gikk ikke mer enn 2-3 kilometer opp mot Hallingskarvet før leir for kvelden. Tanken var egentlig å gå lenger, men jeg var både sliten etter en arbeidsdag i tillegg til togtur, og det var mindre gøy å gå i stappmørket når regnet kom sigende. Morgenen etter var det som meldt knallvær. Fremdeles litt sur vind på morgenkvisten, men den ga seg greit utover dagen. Burde hatt med solkrem! Fra leir var det en sti å følge et lite stykke før man må svinge av for å finne frem opp på platået på egenhånd. Litt klyving her og der og mot Kyrkjedøri (?) så var man oppe. Det er mye stein. Veldig mye stein. Når man må lete seg frem sin egen rute og tegn til andre mennesker ikke er å se kommer eventyrfølelsen overraskende fort. En slags modus man faller inn i, ofte ikke før flere dager inn på lengre turer. Første pause for dagen blir tatt på en, ja - stein. Jeg tenker noe som "Ja, det er vel kanskje bare sånn her i starten av platået. Det blir sikkert litt bedre lenger inn." (Spoiler: det ble aldri bedre) Skoene, som åpenbart var feil valg for terrenget har i det minste fordelen av å gjøre meg lett til fots. Med sekk på bare 15 kg beveger jeg mer relativt smidig på steinene, men føttene får sin påkjenning med såppass tynn såle. Hvert eneste steg krever konsentrasjon, så det blir ikke mye nyting av utsikt, selv om jeg litt bevisst dreier meg mot sør-kanten av platået for å få noe mer å se på enn stein. Hadde jeg fulgt mer med på kartet hadde jeg innsett at jeg skulle holdt meg mer på indre del av platået før breen Hellevassfonni stod for mine føtter. Første møtet med den var noen helt greie og usprekte partier, men lenger inn ble det større og skumlere sprekker, så jeg trakk meg av og søkte til fast fjell. Her kom dilemmaet: Gå tilbake et godt stykke for å komme på oversiden av breen, eller satse på å finne en farbar rute lenger ned langs fjellet på brattsiden av breen? Å gå tilbake flere kilometer var ikke et stort ønske, så jeg prøvde meg på fremover og nedover. Big mistake! Jeg endte jeg opp med noen mildt sagt sketchy nedklyvings-situasjoner som var preget av mengder med løsmasser kombinert med store stener. Her ville jeg _ikke_ gått med noen andre, da det var litt vel enkelt å utløse små ras som lett kunne most en ankel eller to. Omsider kom jeg meg ned til et flatere og parti av breen og på det punktet var det tryggere å gå på fast is enn løsmassegrus på siden. Helt nede i bunnen av breen var den så sammenpresset at det ikke var noen sprekker å snakke om og jeg kunne enkelt krysse over til den andre siden. Da var det bare å ta tilbake de ~200 høydemeterne jeg tapte på hele stuntet, for å ikke snakke om tiden brukt. Neste mål for dagen: Folarskardnuten og ned til Lordehytta. Med steinrøys så langt man kan se (i hvert fall frem til neste høyde i horisonten) er det fort gjort å bli litt fortvilet der man går sliten og ukonsentrert i den sterke kveldssolen og sakte nærmer seg den vardede toppen... Rett før jeg er fremme snur jeg meg for å ta inn avstanden jeg dekket. Faen! Jeg har jo gått forbi og til nabotoppen som også var vardet innser jeg når jeg ser Folarskardnuten BAK meg. For å komme ned til Lordehytta er det best å komme fra Folarskardnuten. Enda en liten detour i steinrøysa med andre ord. Ned til Lordehytta har jeg hørt at er bratt. Jeg har ikke helt trodd på at det skulle være noe særlig utfordrende, men jaggu var det bratt og utfordrende å komme seg ned. Det var ingen åpenbar rute ned (?) som jeg kunne se, så det ble litt prøving, feiling og mye sketchy partier hvor et feiltråkk fort hadde blitt farlig. Her gjelder det å konsentrere seg, og holde skoene på de tørre bergpartiene for maks grep. Hadde det vært regnvær og sleipt berg vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg ned i det hele tatt. Her er jeg interessert i å vite hvordan folk tar seg ned på vinterstid. Jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke går samme tur på fjellski uten stegjern med i sekken og kanskje en isøks. (bildet gjør ikke skalaen og brattheten noen rettferdighet!) Fremme ved Lordehytta med noen sjeldne flekker med grus og mose under skoene vurderer jeg litt veien videre. Det tar for lang tid å komme seg helt til Geilo for å rekke toget i 11-tiden neste dag. Jeg endrer reise til 18-tiden (toget i mellom var utsolgt), men vil da ikke være hjemme før sent søndag kveld. Litt tilfeldigvis får jeg mulighet til å sitte på med bil hjem i 15-tiden. Det kan gå, men jeg må gå på som f. for å klare det. Et søk i Fjellforum-arkivet avslører at terrenget etter Lordehytta ikke er noe annerledes, så det er bare å bite tenna sammen og gi jernet. Teltplass på en liten åpen flekk ikke langt fra Lordehytta. Leter man lenge nok finner man ofte sånne flekker her og der med plass til små telt. Neste dag bydde ikke på noen rutemessige utfordringer, men terrenget var som jeg allerede hadde funnet ut, like tungt og slitsomt å bevege seg i, solen enda sterkere enn dagen før, og vinden enda mer fraværende. Jeg prøver å sette opp gassen, men merker fort at den spesielt skarpe sola, og litt lite vann i flaska fort gjør meg ukonsentrert, og det blir flere blundere og ett tryn som heldigvis gikk greit. Noen få snøfelt her og der gir føttene mulighet til å hvile bittelitt. Etter det som føles som uendelig mange opp- og nedstigninger av "neste" steinrøys-topp i litt for høyt tempo og stress kommer jeg endelig frem til Prestholtskarvet og ser turens første tegn til mennesker da det er en sti som går opp skarvet og i en runde videre østover. For å være sikker på å rekke avtalt tidspunkt går jeg ned her istedenfor å følge skarvet helt bort til Skarvsenden over Geilo som egentlig var planen. Å komme ned til de grønne områdene med noe mykere underlag enn gråstein var en sann glede for føttene! De siste 3 kilometerne til Prestholtseter suste avgårde på lettgått sti, og vel fremme sa Inreachen min at jeg hadde gått 20,3 km på 5t og 49 (inkl. pauser). Det må man kunne være fornøyd med i kanskje det værste terrenget jeg har gått i. Et tilbakeblikk på strekket man har gått de siste to dagene. Totalt ble turen på 44 km og jeg bikket med det også 50 utenetter for året. Hadde jeg gjort litt bedre research i forkant ville jeg nok ikke ha gjort samme tur igjen uten minst en dag mer til rådighet. Egentlig ville jeg nok ikke gjort turen igjen overhodet - Men absolutt en fin turopplevelse likevel, sett i ettertid! Skoene som var fullstendig ute av sitt element ga meg ingen gnagsår (bare nesten), men de fikk sin runde juling av all den grove steinen. Etter denne turen kan jeg nok trygt si at de stiller høyt på kandidatlisten for Norge på Langs neste år.

Ingen bilder følger, men likevel en tur jeg ønsker å dele. I kveld var jeg på joggetur! På rundt 400 meter over havet. Til fjells i Nord-Norge. På tørr asfalt. I februar ....... I fu**ings tskjorte og shorts! ...... Er det rart man blir gal av denne vinteren.. 😔

Den nesten daglige sledetur på Veståsen, Ål, Hallingdal med 30 kg barnebarn i sleden, 15km. For travel til å ta foto med både hunder og barn! Elgen

bare så det også er nevnt. Det beste, billigste, peneste og sannsynligvis letteste alternativet får du om du lager deg en strip-kano. Jeg endte opp med å gjøre dette med kajakken min. Angrer ikke et sekund:

Og min skulle bli trekkhund men ting blir ikke som man hadde tenkt 😂 8A44481F-0979-4A7D-B375-A11709C7B298.mp4

Derfor er det så fantastisk at vi bor i Norge hvor sånt ikke hører hjemme. Jo det er byråkrati i stor skala. Og fullstendig unødvendig byråkrati. Fordi et par råtne egg har brent noen trær i en nasjonalpark (som selvfølgelig er utilgivelig, og de burde bøtelegges dersom man fikk fatt i dem), så synes du løsningen er at millioner av lovlydige nordmenn må gjennomføre kurs for å ta seg en tur i fjell og mark? Burde ikke alle også ta et e-kurs på at de kan gå over gaten korrekt? Alle skal jo vite dette og det finnes jo lov, men mange går allikevel på rød-person. Bare et lite e-kurs, og en SMS kode de kan lagre..... Eller ikke minst for å få barn. Har møtt på folk selv jeg tenker: "de derre der burde ikke hatt barn". Eller for å drikke alkohol? I know, det begynner å bli usaklig og det ødelegger diskusjonen. Men jeg mener seriøst at dette var helt på trynet.

En aldri så liten video fra en tur jeg hadde høsten 2024 fra Raggesteindalen mot Folarskardet nord for Hallingskarvet. Jæ...vlig mye foto og videoutstyr som vanlig....

Jeg tenkte jeg kunne oppdatere tråden med noen erfaringer noen måneders bruk. Jeg har nå tre hunder selv og har av og til med en lånehund. Alt i alt er jeg godt fornøyd. Jeg har kjørt diverse varehengere med torsjonsfjærer, og Tredalhengeren med sine spiralfjærer er en drøm å kjøre med. Dette var viktig for meg. Hengeren føles som en naturlig forlengelse av bilen, og gir ikke følelsen av noe som rykker og humper bak. Jeg ser for meg at dette betyr at hundene får en mer komfortabel tur. De ulike hengerdelene virker å være av god kvalitet, som bl.a. Alko-koblingen, lys, den godt polstrede strømledningen, dekk, bremser, etc. Med én aksling og liten størrelse er hengeren grei å snu på trange plasser. Det trengs ikke store parkeringslomma langs en smal skogsvei for å klare en U-sving. Også håndterbar om man må skyve eller vri den for hånd. De fire hundekassene har god plass, og med unntak av de største rasene vil to hunder ha god plass. Det gjelder f.eks. mine to alaska huskyer, som helst deler ett rom. Rommene virker lune og gode. De kommer med en trebunn, og jeg har fylt de med treull. Dreneringspropp i bunn så de kan spyles rene om en hund skulle ha uhell. Hengeren kommer standard med ei vifte. Den har jeg ikke hatt behov for å bruke i vinter, men synes den er unødvendig bråkete. Jeg ønsket å kunne bruke denne uten å ta strøm fra bilen, om man må forlate hengeren en stund sommerstid, og fikk derfor satt inn et batteri og en utstyrskasse til batteriet. Det funker fint. Utstyrskassa er også utrolig kjekk til å oppbevare diverse utstyr som linesett, hundeseler, etc. Jeg fikk også satt inn noen lys, som er greie å ha på for å smette på hundene seletøy før jeg tar de ut om det er mørkt. Hver kasse har en solid gitterdør og en ytterdør. Jeg synes låsen til ytterdøren er for dårlig. Tappen som låser døra er fjærbelastet og går ut av seg selv, men krever at man smeller døra ganske hardt igjen. Om man har hund som synes hengeren er litt skummel i starten er det unødvendig skremming, og jeg har opplevd to ganger at ytterdøra går opp i første sving. Tenkte å skrive til Tredal om dette. Ser ut som Metbox har samme patent. Jeg hadde foretrukket noe som krever at man må gjøre noe aktivt for å låse, og som samtidig gir en klar visuell indikator på at døren er låst Ellers har hengeren som standard en bred rampe som henger sammen med hjulbuen. Hundene får en fin plattform for å hoppe inn og ut, og den er veldig nyttig å stå på for å laste slede eller sykkel på taket. Takstativet er oppgitt til å tåle 75 kg, så burde tåle en lett vogn, noe jeg vurderer anskaffelse av etterhvert.

Dette er faktisk feil. Som Randulf Valle liker å si (men jeg feilsiterer helt sikkert litt): Det er ingen kjente naturlover som tilsier at det IKKE skal hjelpe med å tilføre flere isolasjonslag inne i en sovepose for mer varme/isolasjon. Så er du kald i soveposen - ta på mer klær! Ekstremiteter som føttene som gjerne blir underprioritert av kroppen å sende varme til kan man derimot ha litt nytte av å i en liten periode i soveposen ta av seg sokkene om man er iskald, sånn at sokkene ikke isolerer varm luft i posen fra å nå føttene, eller å legge foten bar på leggen på det andre benet for kontaktvarme. Når man først begynner å få litt varme inn i føttene bør sokkene på igjen for å holde best mulig på varmen. Å isolere kalde føtter gjør dem ikke noe særlig varmere om kroppen ikke gidder sende varme ned dit. Da må man enten komme seg i aktivitet for å få varme i hele kroppen, eller få varme ned dit via kontakt med andre deler av kroppen, varm luft eller annen varmekilde som varmeflaske. Mitt go-to triks for å legge seg god og varm på vintertur er å grave seg et toaletthull så dypt du kommer i snøen utenfor teltet. Å grave blir du _fort_ varm av. Kombinert med å gå på do for å kvitte seg med det kroppen ikke skal trenge å bruke energi på å holde varmt igjennom natten er bonus.

Genial pose. Jeg bruker den som teppe i sommerhalvåret. Da blir jeg ikke klam. Og når det blir ensifra temperatur lar jeg bare vær å bruke hetta. Om vinteren snurpes den igjen i alle ender 😀

Må forresten slenge inn, at jeg har BC-skisko fra Lundhags. Etter fire år løsnet metallpinnen som man låser i bindingen. Sendte inn skiskoene i vinter og da byttet de ut hele gummipartiet nederst, og gjorde det på begge skoene, så kun lærskaftet og innerskoene i ull ble videreført. Dette gjorde de gratis som reklamasjon, dekket frakt begge veier og de ordnet det i Sverige. I en tid med for mr bruk og kast synes jeg det er prisverdig å lage produkter med lang levetid, som kan repeteres og at de faktisk gjør det.

Jeg drodler litt med en plan om NPL kun i Norge. Gøy at det begynner å bli en del diskusjon rundt slike turer her inne. Ruta til @Anders_G har vært en stor inspirasjon, men jeg har lyst til å følge tipset til @Tykjen om å heller starte helt øst i Norge. Tidlig i juni kan være en bra start i de årene med lite snø i Finnmark. @sneakyowll sitt arbeid for å redusere vekten på sekken tror jeg er helt essensielt for å få en god tur. Men jeg har lyst til å unngå depoter og heller legge opp ruten innom butikker slik som @Lars Erik Moen beskriver. Tror det skal gå bra, men ser at ruten mellom Bjørnfjell og Sulitjelma kan bli spennende. Både med tanke på mat og krevende terreng. Jeg har også lyst til å ha med fiskestanga. Nødvendigvis ikke basere hele middagsbehovet på fisk, men det er for mange gode fiskevann på veien til å ikke legge inn noen stopp. Jeg tenker ruta må være godt planlagt, men samtidig ha frihet slik at man ikke må nå et sted på et bestemt tidspunkt. Bortsett fra å være hjemme før snøen legger seg permanent i fjellene i Sør-Norge. Noen andre som drømmer om en slik tur? Det hadde vært gøy å høre tanker og innspill til gjennomføring.

Da har jeg mottatt siste skrik fra pulkfronten: Fjellpulken Touring 145. Touring-serien er lillebroren til Traverse. Eller for å snakke med pulkterminologi: Xcountry-varianten, mens Traverse tilsvarer Xplorer. De siste ukene har jeg hørt mye på Fjellsport-podden, og i denne bonusepisoden pratet de om disse to nye pulkseriene: I episoden blir det sagt at Touring og Traverse har samme skrog i 145-lengden. Det er kun i denne lengden at disse to seriene overlapper. Dette stemmer ikke. Traverse er to centimeter bredere enn Touring. I den grad det betyr noe. Vektmessig er de like, men der Traverse har 20 000mm vannsøyle har Touring bare 10 00 mm. Likevel, det er vannsøyle i stoffet. Sammenliknet med Fjellpulken X-Country 144 er Touring litt bredere, og profilen tilpasset slik at den ekstra bredden kommer bak i pulken. Touring er 400 g tyngre, men volumet er relativt mye større. Disse nye pulkene har jo nesten et "uendelig" volum, men spørsmålet er hvor lurt det er å fylle alt. Touring kan fylles med 550L (!) på grunn av det romslige trekket, men Fjellpulken anbefaler pakking opp til 305L. Dette er likevel 20 liter mer enn 144-pulkene, og nok til at jeg føler meg trygg på at dette dekker mine behov. I verste fall får jeg pakke over 305 L, og heller prøve å være disiplinert og smart under pakking. I en annen tråd her på forumet konkluderte jeg med at jeg skulle kjøpe 168-lengden istedenfor 144, men med dette økte volumet i Touring/Traverse 145, klarer jeg meg. Xplorer 168L har et volum på 340L, så Touring/Traverse i 145 legger seg elegant mellom 144 og 168 i volum (anbefalt volum - maks volum er mye større i Touring/Traverse), uten at dette går nevneverdig ut over lengden. Det passer meg perfekt. Etter salg av vår store 7-seter, er også lengde blitt et kriterium. Denne fikk jeg med meg i min relativt lille Kia e-Niro ved å legge ned baksetene. Ellers er dette min første bagasjepulk. Har fra før et parisbrett og en barnepulk. Jeg har derfor lite erfaring med denne typen pulk. Nå må det bare komme litt snø, så jeg får testet den ut. Resten av familien stikker på vinterferie neste uke, så da er det muligheter for å få fylt denne lille rakkeren og komme seg ut på en liten overnattingstur.

Usikker på om jeg skal juble eller gråte, men nå ble det klart at samboeren og jeg får ferie samtidig i sommer likevel! Da vil vi jo helst være sammen, men det er bare jeg som gidder å gå hele Jotunheimstien ... Så nå er ny plan fem-seks dager fra hytte til hytte i Jotunheimen i stedet, og jeg går Jotunheimstien ved en annen anledning. Neste sommer hadde jeg tenkt MassIV, så da blir det valgets kval 🤣

Ekstra ramme til Savotta Jaakaari M-sekken. Dette er den eneste sekken jeg har til ikke-overnattingsturer, og så langt dekker den alle behov. Fin som reisesekk også. Den ekstra rammen gjør sekken enda bedre. Stivere for å kunne bære tyngre bør mer komfortabelt, men for min del er det hovedsakelig for å ha en sekk som ikke pløser seg sammen når den ikke er stappfull.

Det er helt utrolig. Jeg er på dag 62 nå, cirka 1100 km inn i turen. Endelig nett etter 17 dager uten. Fantastisk flott landskap, det er rått og brutalt, men utrolig vakkert. Mye vind kulde i perioder, med enkelte dager med varme og mindre vind. En utrolig opplevelse i et fantastisk område.

Fantastisk siste episode. Skal til Svalbard i år for første gang. Gleder meg ikke mindre etter å ha sett denne episoden.

Du må jo se at huskyen bare trener på å slappe av i leir mens du fisker! Det kommer nyttig med siden...

Hei Uvanlig lite snø i store deler av Sør-Norge. Og er ikke oppdatert mht Dovrefjell. Jeg har gått ruten både sommer og kun delvis vinter pgr av mye vind, kolossalt MYE snø, dårlig vær. Været på Dovre kan være tøft og omskiftelig. Iflg DNT er det bare stikket løype fra Kongsvoll - Reinheim - Åmotdalshytta i Påsken! Sjekk med Kongsvoll! Uansett er det en ganske krevende tur. Jeg husker dog ikke turen opp fra Kongsvoll som veldig krevende med pulk. Har prøvet verre. Men langfeller er nødvendige Ved Loennechenbua er det ganske riktig noen skrenter, og andre steder kanskje skredfarlig, så rutevalget er viktig!! Her tenker jeg på Skaret/passet ved Skardkollen, hvor man kanskje bør gå helt vestenom?? Skrekkhistorien fra Reinheim: Sent på kvelden kom en Baltisk ?? gruppe i snøfokket. Lederne kom først, så de andre etter hvert og ca. en halv time senere 2 jenter, som var fullstendig forkomne og fortapte. De bare satt på en seng inntil hytteverten og jeg fikk varme i dem og gitt dem mat. Lederne gjorde ingenting!! Neste morgen i samme snøfokk bablet lederne hele tiden om topptur på Snøhetta! Der er jo også skrenter på den ene siden. Hytteverten forsøkte diplomatisk å forklare, at det var uansvarligt. Jeg var mer direkte og sagde, at det var idiotisk farligt. De tok toppturen uansett og overlevde da, men vel bare med flaks - og utsikt var det jo ikke. Typisk for turen kom solen på returen fra Kongsvoll St.!! Elgen

Trenger ikke ha Instagram. Bare søk på "Fyringsvakta Instagram" i nettleseren din så får du likevel sett det på Insta. Ser den er på Finn også. Flott kasse forresten!