Vinnerliste

Ei lita veke med nordisk slede i Rondane på meg og @Sig Man, som første litt lengre tur for to unghundar på 7mnd og vel halvanna år. Start Måndag vart forskyvd til Tysdag grunna matmors behov for litt kiropraktisk assistanse før ei veke med kjørebeltet på. Med ein hund mindre i hushaldninga enn ved inngangen til vinteren, og to skiløparar på ein slede, var målet kos og hygge, god tid til samvær og innarbeiding av langtursrutinar hjå dei unge. Planen var Høvringen - Vetåbua - Øksendalen. @Hammer hadde ein dag mindre til disp, og gjekk oss i møte frå Venabygdsfjellet Med ein binding som rett og slett losna heilt frå skia, og medførte ein kveldstur med snørekjøring til Venabu for å leige eit par ski, tapte vi endå ein halv dag. Vi enda difor opp med Høvringen - Jammerdalsbu - Øksendalen. Ein veldig flott tur med mykje god tid og godt samvær. Vi har hatt alle sortar føre, og eg har sjeldan vore så glad for xplorebinding og stive Lundhagsstøvlar som eg har vore denne veka, i skarpe unnarenn med sterke bikkjer framfor sleden. Liten stemningsrapport under. 20250327_130056.mp4

Noen bilder fra 10 netter innover Saltfjellet i påska. Behagelig folketomt, kurant fiske og flere dager med strålende vær (og noen dager med den andre typen vær).

Barmarksesongen er i gang, og på søndag 6. April gikk turen fra Heiland (Gjerstad/Agder), opp til Solhomfjell, ned til Uvdalen, opp til Kvenntjønnane og bort til Mjeltenatten, for så å gå tilbake til Uvdalen og over og tilbake til Heiland. Kun snø i de kaldeste skyggepartiene, som nede i Uvdalen. Ellers var det veldig lite til ingen snø på stien og rundt. 23km og 6,5t Hadde en "oppvarmingstur" til Havrefjell på Lørdagen (7,7km/3t), og når det var bart og fint der, så var det bare å kjøre på på Søndag Til helga blir det kanskje tur til Gautefall for å sjekke ruta fra Felehovet Sør, bort til Stolsvassnuten og rundt Austre Breidvatnet. På vei oppover fra Marishei, og kikker tilbake ned på Marishei: Mot Havrefjell og Ormfjell: Kvenntjønnane: Lifjell i det fjerne: Nesten nede i Uvdalen: Uvdalen: Kvenntjønnane: Stolsvatn, og Reinvassnuten i bakgrunnen: Stolsvassnuten: Hellersvann: Kvenntjønnane: Fra Kvenntjønnane og ned til Uvdalen. Stien til Heiland går over laveste punkt på fjellet på andre siden, ca midt i bildet, der det er sol: Fra Karibu og Karitjønna:

Bikepacking Halden/Oslo med 2 overnattinger denne helgen. Jeg tok toget fra Oslo til Halden på lørdagen og syklet stort sett langs Nasjonal sykkelrute 1 og Fredrikshaldske kongevei. Turen gikk via Sarpsborg over Glomma med byferga til Fredrikstad, opp til Moss og videre til hovedstaden. Nydelig overnatting på Geitøya ved Mærrapanna utenfor Fredrikstad. Mange fine partier og behagelig sykling opp til Moss: Det var ingen tvil at jeg nærmet meg Moss, med ferga uti fjorden: Nytt oppsett er styreveske til teltet og plass til stor Nalgeneflaske på gaffelen. Denne gangen var jeg selvforsynt og hadde pakket mat til nesten 3 dager. Den andre natten hadde jeg planlagt i gapahuk ved Årungen i Ås, men den var selvsagt opptatt. Da ble det på østsiden av Kinnåsen i stedet. Fin sykling den siste dagen langs den Fredrikshaldske kongeveien. Ikke den raskeste, men absolutt den koseligste veien.

Nok en helg på Hardangervidda. Med turmakker uten særlig ski/pulk-erfaring ble det en bra rundtur for det meste i kvistet løype fra Halne og ned til Stigstuv, oppover mot Dyranut igjen før vi skjærte av for å rette oss mot Halne igjen. Ca. 31 km. Jeg ble første besøkende på Stigstuv i år! Lever lenge på den 😁 De åpnet vel bare noen timer før vi ankom for en kaffe og lunsj. Turmakker brukte sitt Sydvang Skaring 2p UL-telt, og dette fikk testet seg godt. Natt til lørdag var værmeldingen oppe og nikket på 19 m/s i vindkastene. Det blafret nok litt, men teltet stod helt fint. Det er bare å gjenta at Sydvang Skaring UL er et veldig godt kjøp om man ikke har lyst å brenne av store summer på et lett og godt telt. Jeg brukte Fjällräven Keb Endurance 3 som jeg i det siste har fått dårlig samvittighet for å ikke ha brukt nok. Spitsbergen-teltet er blitt prioritert for ekstra plass når det ikke bare er jeg som skal sove i det. Godt å være tilbake til et telt som ved en del vind "uten å prøve" kun lager litt rolig durelyd istedenfor blafring Snømelding: Det er et veldig tydelig skille fra typ. Øst for Halne på Hardangervidda som er vesentlig mer snøfattig enn vestover. Snøen fredag og lørdag var helt panser i de fleste områder etter sol, regn, vind og minusgrader som har herjet om hverandre i det siste. Ikke det kuleste føret å gå i, men helt perfekt for god teltstrekk. Graver man hardt nok igjennom de harde lagene kommer man omsider langt nok ned til å kunne stå oppreist i forteltet. Natt til søndag kom det et snøfall på 1-2 cm som gjorde seg godt for hjemturen, selv om det ikke tok lang tid før det ble klabbeføre i solsidene. "Ser østover" til et mye mer flekkete landskap: Stigstudalen: Parkert på Stigstuv Snøfall natt til søndag:

Rask overnatting i Østmarka. Første gang vi overnatter 2 i Hilleberg Unna... Og kanskje siste gang? Liggeflaten er på grensen, men i og med at alle veggene i teltet er ganske skrå blir det rett og slett for liten effektiv plass. Deilig med overnatting i skogen likevel.

Ikkje i dag men førre helg og i går. Hhv. rasesamling for Grønlandshund på Johnsgård, og nærtur etter jobb ein stad i Lom. Johnsgård (Engerdal) byd på fantastisk natur og skiløyper. Berre synd at eg driv og gløymer å ta bilde. Det er jo veldig flotte fjellområder der. Tur i Lom byd på utsikt same kor "nærtur" han er, då nærtur stort sett inneber høgdemeter. Perfekt for ein sunnmøring i eksil.

Ny overnatting i Østmarka. Langfredag ble det mye bedre vær enn det var meldt. Jeg og kona tok med stort telt, ferske råvarer, skjærebrett og kniv. Det var koselig å lage litt ordentlig mat ute og breie oss i tremannstelt. I det siste har jeg bevisst unngått å campe ved vann. Da behøver man ikke gå langt inn i marka for å være alene. 2 liter medbrakt vann var akkurat nok.

Jeg har satt meg som mål å komme meg for egen maskin, kneippmotor, fra Lindesnes til Kirkenes - en slags Norge på langs i etapper. I fjor høst syklet jeg fra Lindesnes til Haukeliseter. I vinterferien skulle jeg og min bror gå neste etappe, fra Haukeliseter til Finse. Denne turen ble dessverre avbrutt etter én natt da jeg følte meg dårlig. Vi gikk derfor tilbake til Haukeliseter og tok bussen hjem til Oslo. Det viste seg å være et klokt valg. Jeg fikk feber dagen etter. Den neste luken i kalenderen min var fra 4-13. april. Siden min bror ikke hadde mulighet til å bli med tok jeg turen alene. En ulempe med å gå alene er selvfølgelig at utstyr som man ellers kan dele må man nå frakte solo. En fordel med at turen ble utsatt var at jeg hadde fått tid til å trene opp kroppen litt mer. Det var også mer dagslys og varmere i været. Det gjorde at polarstøvlene og ytterposen ble liggende hjemme som sparte meg for et par kilo. Fredag den 4. avspaserte jeg noen timer fra jobb og tok bussen fra Oslo til Haukeliseter. Vel fremme tok jeg inn på et tomannsrom. Morgenen etter spiste jeg frokost, pakket pulken og hadde avgang Haukeliseter kl 9. Jeg tok toget hjem fra Finse kl 18:15 på onsdag, 5 dager etter jeg forlot Haukeliseter. Nedenfor har jeg skriblet ned noen notater som kanskje er av interesse for andre som vil prøve seg på en lignende tur. Vær, føre og rute Jeg kunne vel knapt vært heldigere med været. Det var frost om natten, rundt -10, og et par plussgrader og sol om dagen med hard føre som resultat. Det var generelt lite vind med unntak av den siste dagen hvor jeg hadde 10-15ms midt i mot størsteparten av dagen. Ruta jeg tok var stort sett "hytte til hytte" Den første dagen gikk jeg 25km, de andre dagene ble det 20-22km. Total distanse var ca 110km. Godt vær og føre gjorde at jeg brukte 5 dager på turen. Jeg hadde sett for meg å bruke 7. Dagen etter jeg tok toget hjem fra Finse var det stiv kuling og sludd, noe jeg er glad jeg slapp unna. Mat og drikke Jeg var veldig usikker på hvor lang tid jeg ville bruke og hadde pakket mat til 8 dager. Det viste seg å være alt for mye. Frokost bestod av 150g lettkokte havregryn, 50g kokosmelkpulver og 20g blåbærsuppe jeg hadde pakket i porsjonsposer. Dette ble tømt i en plastbolle som jeg har isolert med deler av et tynt liggeunderlag. Jeg helte på kokende vann, rørte rundt, satte på lokket og lot det trekke i noen minutter. Jeg tilsatte et smørøye de gangene jeg husket det. Til middag spiste jeg "posepotetmos" med smør og ost og spekepølse jeg hadde kuttet i terninger og pakket i porsjonsposer. På toppen strødde jeg litt sprøstekt løk. Det gikk med ca en halv pose potetmos per middag. Mat i løpet av dagen var div nøtter og tørket frukt jeg hadde en i rumpetaske på magen som ble fortært underveis. Drikke var vann av varierende temperatur. Parispulk med taudrag. Hjemmesnekret stroppesystem. Dette fungerer greit. Jeg skulle gjerne hatt en større pulk for å kunne pakke "lavere", men jeg synes ikke jeg kan forsvare å bruke mange tusen på en pulk som kanskje blir brukt 1-2 ganger i året. Skiene mine på turen var Åsnes Amundsen Fram smørefri. Jeg hadde med både lange (mix) og korte feller (mohair). De lange fellene brukte jeg ikke. Føret var så hardt at i de lengste og bratteste bakkene tok jeg av skiene og gikk på føttene. Den smørefrie sonen fungerte dårlig på det harde føret med pulk så det gikk i kortfeller. Da turen var over så jeg at kortfellene var delvis utslitt. Jeg burde nok ha gått for syntetfeller for slitestyrkens skyld. Teltet jeg brukte er et Tarptent Arc Dome 2 Ultra. Det fungerte fint til 1 person. Jeg hadde null erfaring med teltet fra før og det var en medvirkende årsak til at jeg valgte å holde meg nær DNT-hyttene. Mitt alternative vintertelt, som jeg har erfaring med, er et Hilleberg Keron 3 GT. Dette er litt for stort til 1 person, litt for lite for 2 og veier flere kilo mer. Hadde det blitt meldt dårlig vær ville jeg definitivt brukt det teltet. Jeg brukte 30cm MSR-snøplugger som jeg gravde ned på tvers. En ulempe med Arc Dome vs tunneltelt er de forholdsvis små forteltene. De er ikke et sted jeg ville forvarmet en bensinbrenner. Jeg brukte brenneren utelukkende utendørs, i en grop for å beskytte mot det lille det var av vind. Det var heller ikke snøforhold for å grave noe særlig kuldegrop så det gjorde jeg ikke. Litt mer om teltet finnes her. Sovepose og liggeunderlag var Western Mountaineering Kodiak (-11c comfort) og Exped Ultra 5R wide med et Mammut bamse skumunderlag på toppen. Det holdt meg god og varm alle nettene. Det ble tidvis veldig varmt siden jeg sov i Brynje Arctic ullundertøy med mesh og en fleeceliner til posen. Jeg var spesielt fornøyd med valg av liggeunderlag. Jeg har tidligere brukt et Thermarest Xtherm LW på vinterturer og det synes jeg er ubehagelig å ligge på i forhold til Exped Ultra. Kokeapparatene var MSR whisperlite og XGK II. Det var whisperliten som ble brukt da det andre hadde litt dårlig effekt. Jeg mistenker at det trenger en veldig god rens etter at jeg forsøkte å brenne brukt frityrolje i den. Bytte av dyse og staking med wire var ikke nok. Jeg hadde med drøyt 3L bensin som igjen var mer enn nok siden turen varte kortere enn planlagt.

Dag 104, 2026 km. Jeg har kommet i mål! En helt utrolig tur, I et ufattelig vakkert landskap. Patagonia anbefales på det sterkeste! Ellers har jeg masse gode anbefalinger på fantastisk tur utstyr jeg har brukt i veldig krevende terreng!

2 turer fra Gautefall de siste dagene: Lørdag 12. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen/Austre Breidvatnet - Felehovet Sør. 18,6 km / 6t 40min. Mandag 14. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen - Mjåvatn - Felehovet Sør. 20km / 6t 50min. Bilder fra 12. April: Utsikt ned til Reinsvatn og Gautefall: På vei opp mot Stolsvassnuten, ser bakover mot Reinvassnuten: Stolsvatn: Berghyl: Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Austre Breidvatnet: Tollbutjønn: Bilder fra 14. April: Reinsvatn: Stolsvatn: På vei mot Berghyl: Berghyl Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Breivassåsen i bakgrunnen: Mjåvatnet:

Var ute på tur ved Dælivann, her i Bærum, i går for å fotografere fugler. Har fotografert toppdykkere der før. Men da har de vært ganske langt ut på vannet. Men i går traff jeg på et par stykker ganske nært inne i en vik. Satt å fulgte med på at de dykket etter mat, da den ene av de dukket opp med denne abboren i nebbet. Har fulgt med at de har dykket tidligere, uten å tenke så mye over hva de var ute etter. Så ble derfor litt overrasket. Måtte lese meg litt opp i etterkant. Teknikken deres er gjerne å jakte fisken når de er på vei opp til overflaten igjen, siden fisken da kan sees i sillutt mot himmelen. Abboren ble slukt hel på høykant. Så meget fornøyd med det fotografiske resultatet i går. Og lært noe nytt om toppdykkere også.

Et lite døgn ute, fra fredag ettermiddag jobb til i går. Denne gangen litt lenger innover enn til Maridalsalpene. Framme rundt halv åtte. Hørte mekregauken på natta, en spesiell naturopplevelse: i halvsøvne høre noe som ligner en mekrende geit. Morgensol og rolig formiddag med papiravis og te. Bekken som jeg plumpa i. Fortsatt is på Øyungen og Kalven (her), og svaner (ved en av dem):

Påsken blir bestående av dagsturer istedenfor tiltenkt flerdagers telttur. Det er noe gøy med det og. Det er sjelden vare jeg går med fjellski uten pulk, og man får fort gått litt mer kupperte og bratte turer med bare en liten sekk på ryggen. I går tok jeg turen opp fra Geilo og nesten helt opp på platået til Hallingskarvet ved Skarvsenden. Mest for å bekrefte at "ja, det går an å gå trygt opp her", som jeg drømmer om å gjøre med telt i sekken en dag. Artig nedfart til Geilo igjen i knallvær. Å kjøre på fjellski utenfor skisporet lenger ned gikk fortere enn langrennsski i slushen I dag ble det en kortere tur fra Lægreidstølen litt langs med skisporet men med litt avstikkere opp og ned "toppene". Jeg angrer ikke på at Nansen waxless-skiene er de som ble tatt med denne påsken. Selv om Falketind 62 Xplore er bedre å kjøre nedover med er Waxless overlegent når man går uten pulk for kombinasjonen fart og feste uten å dille med av og på med kortfeller. Nesten så man hadde ønsket seg Falketind 62 Xplore Waxless! Skarvsenden: Fra Skarvsenden med det bratteste partiet tilbakegjort:

Turen som ble til likevel Jeg spurte her inne om tips til teltur i nærheten av Jotunheimen. Planen var klar, sekken pakket og jeg hadde tatt fri fra jobb. Men i siste liten fikk han jeg skulle dra med en akutt kneskade. Så der sto jeg, tidlig fredag morgen, med alt klart – og alene. Jeg sto der med tungt turutstyr ment for to personer og to sekker. Jeg måtte tenke raskt. Et tips jeg hadde lest her tidligere dukket opp i minnet: Øyungen i Nordmarka. Kort og lett tilgjengelig, men likevel naturskjønt. Det ble løsningen. Turen startet fra Skar utfartsparkering. Derfra går det en tydelig sti helt frem til vannet, en tur på 20–30 minutter. Da jeg kom fram og fikk øye på vannet, visste jeg med én gang hvor jeg ville slå leir: på Storholmen, øya midt i vannet. Den så idyllisk ut, og lå perfekt til for både kveldssol og morgensol. Jeg valgte å ikke krysse isen dit ut, selv om jeg gjorde det på vei tilbake. I stedet fulgte jeg østsiden av vannet til jeg fant en myr jeg kunne krysse. Jeg ble selvfølgelig klissvåt, men det var verdt det. Øya bærer preg av å være mye brukt – forståelig nok, med tanke på nærheten til byen. Mange trær var felt unødvendig, og det lå dessverre en del søppel rundt. Jeg slo opp teltet helt ytterst på øya, på en stor, fin plass rett ved vannet. Fyrte opp primusen og lagde meg joikaboller, før jeg ble liggende langs vannkanten i flere timer og bare nøt roen. Jeg brukte litt tid på å rydde rundt i området – fjernet søppel, samlet kvister og tok ved fra allerede felte trær. Været var helt fantastisk – sol hele dagen og en nydelig solnedgang som speilet seg i isen. Når mørket la seg, var det utrolig deilig å kunne sitte rundt bålet med en kald øl fra vannkanten . Flere bål dukket opp på ulike steder rundt vannet, og det var nok 7-8 andre grupper samlet rundt. Jeg regner med at det er stappfullt her på sommeren. På vei tilbake tok jeg sjansen på å krysse isen. Det mest risikable var å komme seg fra land og ut på isen – den var tynn langs kanten. Jeg hadde ikke sekken stroppet på ryggen, i tilfelle jeg gikk gjennom. Men isen virket overraskende solid, og det er nok noen uker igjen før den forsvinner helt. Målet mitt var enkelt: å komme meg ut. Og det klarte jeg.

Opfølgning; jeg endte med at tage Allak 2 med på vidda og lade Kaitum 3 gt blive hjemme. Efter en kort solotur med Kaitum 3 gt i det sydlige Jotunheimen i uge 7 og en tomandstur i Rogenområdet i uge 9, var min oplevelse, at teltet er for stort til en person og at det er besværligt at skulle ind og ud af inderteltet efter udstyr hele tiden. Med allak som solotelt er det muligt at bruge den ene apsis til pulktaske med udstyr og den anden som indgang med køkken og kunne nå alt udstyr uden at skulle ud af inderteltet. Allak er også meget varmere. Allak 2 var modificeret med 10,25 mm DAC buer, pløkfæster midt på alle sider af oversejlet, og karabiner til monobardunering af de 6 dobbeltbarduner. Ulempen ved allak er den manglende mulighed for at åbne en ventil væk fra vinden for at undgå fygesne ved fyring i teltet. Teltet stod stabilt i vind over 20 m/s med kast af større styrke. (kolonnekørsel over RV7 kørte fast, så der var meget vind). Jeg vil ikke vælge allak til længere soloture en anden gang - nok et Nammatj 3 gt og så leve med skrå endevæg i fodenden. Til ture i "alpin stil" er allak imidlertid uovertruffent. Her et par billeder: (efter en nats "juling" i rød ripstopsilikonesæk i en tørretumbler med frygesne og + 20 m/s. Teltet stod trygt hele vejen igennem.

Det kommer til å bli partier med mye vei-trasking under Norge på Langs. Da er det er fint å forberede kroppen litt. Det ble tidlig opp 2. påskedag for å gå en treningstur på 30 km med ~14 kg i sekken på en salig miks av asfalt, grus og skogsstier. Turen fulgte Alnaelva i Oslo fra Svartdalsparken og helt opp til Grorud og Lillomarka før vi svingte ned Solemskogen og Kjelsås og videre ned til Sagene for å runde 30 km. Turen langs Alnaelva kan anbefales Mange fine grønne lommer viklet inn i tunge industri- og boligområder. Med litt slitte Alta Lone Peak-sko med lite demping + nok asfalt er det ikke sjokkerende at man i dag er litt øm i føttene. Utover det er det godt å kjenne at kroppen er justert inn på at 30 km dagsetappe til fots går helt fint, selv etter en litt slapp periode med lite trening pga. sykdom og litt vondt kne i det siste.

Fra en tur mellom Haugastøl og Hallingskarvet. Nikon D800 med Nikkor AF-S 16-35G f4

En flott vårtur. Det er selvsagt en del plasser i mitt område der våren kommer tidlig. Selvsagt ligger disse ofte i en sørvendt skråning og gjerne i le for vind både fra vest og nord. Det blir gjerne et besøk i disse områdene tidlig på våren. En vårtur er langs sjøen ut mot Bymarka og videre opp til Lifjellet i Sandnes. En annen plass jeg også liker å besøke på våren (og ellers) er «Skaret» inn av Fjogstad. Begge disse plassene er flotte, også utenom våren. Nå blir det også nesten årlig – på våren, en tur opp Urådalen fra Sælandsskogen og opp mot Bjødnali. Det er en tur i et landskapsvernområde, som er kjent for skogen med varmekjære trær – mye eikeskog. Det har blitt hevdet at eikeskogen er en siste rest av den skogen som en gang dekket hele Jæren. Eika blir grønn ganske sent, men oppover Urådalen er det også andre busker og trær, og mange av disse blir grønne skikkelig tidlig. Dalen ligger lunt til og det er opparbeidet stølsvei fra Sælandsskogen og opp til Moldtjørn. Gjennom nesten hele året blir det mange turer fra Sælandsskogen og opp til Bjødnali og videre. Nesten alltid går turen opp mot Stølsletta, til Vindskaret og så om toppen av Håfjell og ned til Moldtjørn. Den turen gir i hvert fall en skikkelig bakke, mens turen gjennom Urådalen går oppover uten annet enn en og annen liten kneik. Nå er nok turen om Urådalen også litt kortere enn turen over Vindskaret. 10 minutter er selvsagt meget viktig... Alt da jeg parkerte i Sælandsskogen var det klart at dette ville bli en skikkelig vårtur. Der var bjørkene så vidt grønne. De hadde fått den lyse grønnfargen, som bare vare en kort tid tidlig på våren. I sol, men med litt vind, ville det bli en ny tur i bare ullblusen, mente jeg. Selv turen fra parkeringsplassen og langs Taksdalsvatnet mot Urådalen var denne dagen flott. Det var begynt å bli grønt på trærne lags veien, og i enden av vatnet var det grønne marker. Opp over dalen er det mye stein, og når dette blir betegnet som stølsvei, så betyr det ikke at den er farbar for annet en hest. For to-beinte, tar det tid å gå enten på stein eller mellom steinene. En grunn til å gå om Vindskaret er selvsagt at stein blir glatte i regn og på vinteren er det mye nedbør. Denne dagen var det virkelig flott å gå oppover Urådalen. Bekken laget lyd, og mellom det lyste hvitt i de små fossefallene inne i mellom grønne blader. Småfuglene var på plass, og jobbet sikkert med sitt. Det er ikke mer enn to-tre kilometer opp til Bjødnali, og jeg hadde jo tenkt meg på en litt lengre tur enn det. Etter å ha tatt bildet oppe ved gården, tok jeg veien videre mot Skogen. Innover veien mot «skogen» er det lerketrær- Nåletrær som mister nålene om vinteren og får nye på våren. Nå var det så vidt grønnfarge på trærne. Det ble et par bilder her også denne dagen. Planen var opprinnelig å også gå opp til toppen av Bjursfjellet. Det ble det ikke noe av denne dagen heller. Jeg hadde valgt de gamle ALFA Impact denne dagen, og etter skifte av såle og Gore-tex, er de blitt trangere enn før. Det hjelper heller ikke at jeg har en storetå som ikke er helt grei. Det gjorde vont etter hvert. Over Engjamyra, bestemte jeg meg for bare å ta opp mot Jærbuskaret og videre tilbake mot bilen. Nede langs ånå innover mot Sælandsskogen var det grønt. Grønne marker og grønne trær. I sola minnet det om sommer. Det ble bare en ganske kjapp og kort tur denne dagen. Hele turen er på omtrent en mil og denne dagen var for flott til å holde øye med klokka.

Heisann! Ble litt usikker på hvilken kategori denne passer best, så prøver her. Om en uke flyr jeg til California for å bruke noen måneder på sti. Har gjort en ganske grundig lettvektsreise de siste årene, som nå kuliminerer i PCT. Legger ved en lighterpack-link med utstyrsliste. Har gjort den litt mindre detaljert for å få den litt mer oversiktlig. Mange vil nok si at den fortsatt er for detaljert https://lighterpack.com/r/6eilvc Så og si identisk pakkliste ble brukt på "ULtimate Hike 2024" gjennom Padjelanta fra nord til sør på seinsommeren i fjor. Det var en tur med medlemmer fra den svenske facebookgruppa Ultralätt Utrustning, og vi var 17 personer med ultralett eller nær ultralett oppakning. 15 av teltene var X-Mid pro, og alle sto veldig godt i tidvis mye vind. Når utstyret funker i kuling og regn på svenske fjell, så burde det fungere i California også. Har nok mere margin enn mange andre, og dermed ikke den letteste sekken heller. Var nære å gå for en mindre rammløs sekk og en quilt for varmere temperaturer, men siden jeg tidvis må ha en bear-canister i sekken, pluss at det er flere strekk med lange mat og vann-bæringer, så ble det Kakwa 55, samt at jeg gikk for flex-versjonen av quilten, så på varmere dager kan jeg åpne den helt opp som et pledd. Andre ting på lista som kan være interessant: -Montbell plasma 1000 parka er en latterlig varm jakke for hvor lett den er. Det samme gjelder Senchi (alpha polartec 90) lue, sokker, hansker, bukse og genser, som har blitt favorittplagg som mellomlag og soveklær. -Joggesko uten gore-tex er fantastisk om man er på sti/lettgått terreng. Ja, våt blir man, men det tørker om ikke annet. (Møtte flere med høye lærstøvler på Padjelanta som lurte på om vi ikke hadde våte føtter etter å ha vadet over 5 elver. Joda, sa jeg, er ikke dere? Jo, de var også gjennomvåte). -Alpenblow-pumpa på 9g er jo i seg selv ikke veldig ultralett, siden man jo kan bruke munnen. Jeg har vært fan av posen som følger med liggeunderlag, men den veier litt for mye, da jeg ikke har noen andre bruksområder for posen. Pumpa er stille i bruk, og gjør jobben på 3-4 minutter, mens jeg fester barduner eller lignende.

Omsider, og på høy tid så kom jeg meg ut og fikk testet min X-Dome. Jeg er knall fornøyd. Perfekt for meg og hvordan jeg har for vane å brette meg ut....

Jeg gjør et forsøk på å reparere de knekte stålkantene på mine Åsnes Amundsen ski fra rundt 2010. På den tiden hadde Åsnes problemer med stålkantene på 1,5mm, det ligger flere tråder om dette her på forumet. Jeg har hatt skiene stående i påvente av en ide for å fikse dem. Nå trenger jeg et par ekstra ski for en helgetur, så blir spennede å se hvordan de holder. Flensen i stålkanten har hull som er ca. 6mm fra hverandre senter til senter, og 3,25-3,5mm inn fra ytterkant av stålkanten: Tanken er å sette små stifter i disse hullene, som holder de knekte stålkantene inne i skien. Jeg bruker stiftetråd/glassmesterstift for det har jeg liggende. Stiftene er av mykt stål og 1,25mm i diameter: Markering med nål av hvor hullene i stålkanten befinner seg: Stikker hull med nålen for å lede stiften riktig vei. Hullet skrår litt mer innover mot senter av skien enn vinkelen på ytterkanten, sånn at stiften holder seg godt på innsiden. Innmaten av skien er faktisk ganske myk (treverk): Klipper av stiften så den går fra 17mm til ca. 11mm lengde, som jeg tror er nok. Bruker en fil til å lage en egg på stiften så den skal skjære lett inn langs med lengderetningen på skien Slår inn stiften med en hammer så den følger hullet fra nålen: og knekker den av: Slår den helt inn, og gjør det samme med de tre andre hullene: Så gjenstår det å se om dette holder. Det finnes allerede endel hull i skien:

Dagstur på ski rundt Tysfjord, med kvistbrennerkaffe og klisterføre. For en 9 år gammel hund er det lite som er mer stas enn en formiddagslur i lyngen.

Tur på Gautefall igjen, mandag 21. April. Felehovet Sør - Stolsvatn - Stolsvassnuten og tilbake via Tollbutjønn. Gikk en del utenfor sti denne gang, for å bli mer kjent og se litt nytt. 19.8km / 6 timer. Stolsvatn og Stolsvassodden, med Mjeltenatten i bakgrunnen: Stolsvassodden. Var for mye vann til å gå ut til ytterste del. Stolsvassnuten: Oppe på Stolsvassodden, utsikt ned til Stolsvatn og bort på Mjeltenatten:

Teltliv i Indre Troms.

Påske og våt nysnø! Med swix sin nye supersmørning blir påskeføret en lek. Litt værre for hunden som får nysnø i pelsen

Fredag til tirsdag gikk jeg Breistølen-Bjordalsbu-Iungsdalshytta-Kongshelleren-Geiterygghytta-Finse og over Hardangerjøkulen. Aldeles nydelig 😎

Nettopp kommet ned etter en 5 dagers tur inni Børgefjell Nasjonalpark. Planen var å ligge i telt hele turen, men fikk tilfeldigvis nyss i at hytten til jeger og fisk var blitt ledig, så jeg dro ned i bygda og hentet nøkkelen slik at jeg kunne ha 2 dager der på slutten av turen. Pulken pakket og klar for avmarsj - i ordets rette forstand! Gikk hele veien opp til Storelvhøgda på bena med skiene på pulken! Skikkelig hard skare. Obligatorisk bilde fra Storelvhøgda - på med skiene og så er det ca 11 km igjen å gå inn Orrekskardet mot Jengelen. Teltplassen ved Jengelen. Jeg bruker dagene til å gå turer i området - over til Less-kjukkelen fikk jeg whiteout, men hadde også gode øyeblikk med vindstille og sol og snorking i lyngen. Rypen kaklet overalt, og naturen er i oppvåkning. Var over mot Langtjønna, Kyllingen, Blyvatnet og over Tunnurfjellet. Fantastisk skiføre. Koselig å lese i gjesteboken - og også mimre tilbake til tidligere turer jeg har vært her inne som er omskrevet i boken. Lørdags kveld kommer to karer som er kjent for oss på fjellforum - det er Lars og Kim som har tatt et helt år fri for bare å dra på tur. De hadde lånt en forlenger til isboret 3 uker tidligere, og skulle levere det tilbake. De fikk overnatte på hytten siden jeg var alene og dette var de takknemlige for. Mye turprat og de hadde mange erfaringer å dele etter å ha vært kontinuerlig på tur siden i fjor høst. De hadde kutte mye sosiale medier med unntak av Fjellforum, og lovte de skulle skrive en rapport etter turen her hos oss I dag søndag gikk vi ut - fortsatt glitrende skiføre, men jævlig varmt, solsteik og vindstille, så vi svettet og solkremen gjorde øynene såre og ømme. Ikke et vindpust før vi var nesten nede ved bilen. Karene imponerte med skikjøringene ned "bratta" mot Tomasvatn med taudrag og 2 pulker uten noe heft. Jeg kjørte de til Majavatn stasjon slik at de kan fortsette prosjektet med Femundsmarka senere.

Påskeaften ble to gamle parafintravere tatt i bruk for å lage nydelig utendørs middag.

Jeg må innrømme at jeg aldri har sett på limpistol som er "seriøst" verktøy, den eneste gangen jeg hadde brukt det tidligere i mitt liv var når jeg gikk på barneskolen og vi brukte limpistoler der. Men som eier av mange verktøy innenfor Ryobi's One+ serie la jeg stadig vekk merke til limpistolene de hadde når jeg lette etter andre verktøy, og til slutt bestemte jeg meg for å se litt nærmere på den. Til min store overraskelse så hadde feks Project Farm av alle testet Hot Glue sticks og det kom fort frem at mens barnevennelig hot glue knapt klarer å lime sammen noen enkle papirark, så finnes det andre typer hot glue som bokstavlig talt kan løfte hundrevis av kilo og til og med lime sammen tre så godt at det er sammenlignbart med skruer. Så nå er den kjøpt inn, kjøpte en type som har to temperaturinstillinger (90 og 180c) slik at man selv kan velge hvilken temperatur man ønsker. 90c er for reparasjon av feks klær eller liming av papp, som gjerne ikke tåler høyere temperatur. Mens 180 er når man jobber med treverk, tykk plast osv. I bildet kan dere se en liten wobbler som jeg reparerte ved hjelp at hot glue, hele undersiden var revet ut av den etter et dårlig kast så jeg klemte sammen noen små blylodd, la dem inni og fylte hele sluken med hot glue. Vekten er tilbake til 6 gram og den er klar til å brukes igjen. Og jeg må si at dette er helt andre boller enn det jeg trodde det var, mye sterkere enn jeg hadde trodd, mye mindre gris enn superlim, lett og varme opp hvis du har gjort noe feil og det kan brukes til å feks fylle hulrom slik som wobbleren i bildet, hvor hele innsiden er fylt med lim.

En kort tur. Etter å ha prøvd de gamle Alfa Impact med nye såler på en litt lengre tur- med et heller vondt resultat, var jeg langt fra sikker på om jeg i det hele tatt burde ta på tur. Muligens ville det ikke skade med en kjapp og lett tur. Bare for å sjekke. Nå var ikke været det aller beste. Selv om det var nevnt sol i værmeldingen, så var det vind og lav temperatur som holdt meg tilbake. Nå har jeg gått i både vind og med lav temperatur noen ganger før, det står i hvert fall ikke på klærne. Jeg har hatt liggende et par nye Alfa Impact. Det kan se ut som om disse skoene går ut fra ALFA sitt sortiment, og jeg kjøpte et nytt par. Bare for å være sikker. Disse skoene har ligget klar. Det paret jeg har brukt i mer enn to år, begynner å bli slitt. Mønsteret på sålen er nesten forsvunnet og hælen har bare omtrent halv høyde. Jeg har lenge tenkt å ta i bruk det nye paret. Problemet er at nye sko alltid er litt trange i starten. Det har som regel ordnet seg ved at jeg ikke har på mer enn et tynt par med strømper. Med det eldste paret ute av bruk, det neste utslitt, burde jeg tenke på det nyeste paret. Det kunne være en tanke å kombinere en kjapp tur med å ta i bruk det nye paret med ALFA Impact. Heldigvis har jeg Borestranden like i nærheten. Der er det flatt men stor sett veldig greit å gå. Det ville jo være mulig å snu om skoene – eller beina – ikke var klar for en tur. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å gå mer enn til Fuglingene og tilbake. En tur på snaut 5-6 kilometer. Det ville jo være mulig å fortsette mot Reve havn, å gjøre det til en så pass lang tur at den kom med i loggen – med nød og neppe. Jeg pakket opp skoene. Fant fram turklær og kjørte ned til Bore. Der var det denne dagen ikke mange andre som ville på tur. Noen er der selvsagt, bikkene må jo luftes. Nye sko er litt stive, og føles trangere enn gamle inngåtte sko. Jeg kunne godt kjenne at de nye tok litt på samme plass som de gamle med nye såler. Jeg lurte på om det ville bli noe som liknet på tur. Ved Fuglingene fortsatte jeg videre, og etter en stund glemte jeg nesten at jeg hadde på nye sko, og fortsatte bare sørover. Jeg havnet selvsagt på Reve havn før jeg snudde. Denne gang uten noen pause. Tilbake samme vei som jeg var kommet, men etter hvert fikk jeg vondt. Det var kanten helt øverst på skoeskoen som tok bort i på leggen. Dette er noe jeg har kjent på nye sko tidligere. Det pleier å rette seg etter bare noen få gangers bruk. På en måte må skoene gås inn, men ikke for annet en å få «åpningen» stor nok. Jeg har nå tre par ALFA Impact, og litt avhengig av om jeg får ny såle på det mellomste paret, så har jeg sko i tre til fem år. Jeg får se hva jeg gjør da. Det ble en tur som mange andre. Omtrent 9 kilometer. Null bakker, og godt underlag, gjør at farten ble nesten 5 kilometer i timen. Jeg var egentlig godt fornøyd da jeg igjen sto ved bilen.

Det var nesten sommer på tilbaketuren. Etter 27 påsker, ble det for første gang ikke mulig å komme inn til Blåfjellenden dette året. Det manglet snø. Vi har tidligere hatt år med lite snø, men det har – til nå – alltid vært mulig å komme inn til hytta, selv om det var null snø rundt selve hytta. Nå viste bilder at det faktisk var så lite snø at det ville være mulig å gå innover – på beina. En skikkelig tidlig start på sommersesongen. Jeg har et år, kommet inn 3. mai på beina. Den gangen med mye is i stede for snø. Jeg fikk rapport om forholdene innover i starten av april, og hadde selv en «prøvetur» innover. Forholdene var da omtrent som normalt for slutten av mai. Etter en uke med fortsatt mildvær og noe regn, mente jeg det ville være greit å komme innover uten ski. Det ble mye kikking på værmeldingen.. Yr mente det ville bli bra vær fra skjærtorsdag til 1. påskedag. Jeg gjorde meg klar for en påsketur til Blåfjellenden, selv om det ikke var forhold for ski. Bestyrerinnen mente jeg burde ta med meg mat for to overnattinger, og jeg fikk med meg ekstra brød og pepsi max. Siden det ikke hadde blitt en tur innover med sengetøy, måtte jeg – heldigvis – utsette den jobben. Det ville antakelig være nok å ta fatt i uansett. Det var jo mer enn 5 måneder siden sist jeg var innover. Jeg satset på støvsuging, rydding og vasking. Selv om Yr mente det skulle bli bra vær, så var det en sur vind fra nord som møtte meg da jeg gikk innover ganske tidlig på Skjærtorsdag. Jeg fikk bruk for vinterutstyret, som selvsagt var med. Jeg møtte kjentfolk på veien innover. Det kom to karer imot. Den ene med en stor grein i hånden, og en ødelagt fot. Dette var en kar som hadde vær på hytta sammen med oss en påske for et par år siden. Jeg kunne heldigvis hjelpe mot smertene, med noen små greier.Det kom flere imot. Det var folk som var på dagstur, og som jeg møtte da de var på vei tilbake. Et par karer hadde stor fart, men likevel tid til en liten prat, midt i bakken over Saftbekktjødnet. Der jeg satset på å kravle gjennom ura, men disse to hadde løpt oppe i fonna over ura. Jeg kom selvsagt over ura. Det hadde vært noen snøfenner tidligere på turen, men den første tredjedelen var omtrent snøfri. Det var mer snø øverst, og i bakken nedover mot Blåfjellenden var det fenner på de vanlige plassen. Etter å ha gått innover så tidlig i sesongen som mulig i ganske mange år, vet jeg om noen steder der det kan være lurt å gå utenom stien. Et par plasser valgte jeg å gå rundt, men ned «renna», som jeg ofte bruker første gang jeg går innover i sommersesongen, var ikke mulig. For lite snø. Det ble en hyggelig kveld på hytta, etter noen timer med jobbing. Morgenen ble skikkelig flott, med blå himmel og sol. Selv om det hadde vært nesten frost på natten, så steg temperaturen fort. Etter noen timer til med jobbing, tok jeg oppover bakken mot Hunnedalen Sola steikte, og oppover bakken , som lå i le av vinden, ble det varmt. Oppe i høyden var det greit med bluse og mellomlag,og lue, men vantene ble liggende i lomma. Det gikk lettere på tilbakeveien. Det er faktisk mye greiere å gå opp fenner enn nedover. I ura fant jeg «stien» og egne nødlinger fra tidligere år, og kom fort gjennom. Nedover mot Fossebekken og videre mot Hunnedalen, ble det sommertur. Den siste tredjedelen var jo uten snøfenner, og det var tørt i bakken. Sola skinte, og jeg kunne kjenne varmen av sola i ansiktet. Turen nedover bakkene mot Hunnedalen, var virkelig kjekk. Det ble en tur av de helt sjeldne. Sol, varme og tørre forhold, og det beste av alt, jeg følte ikke at det var tungt. Jeg håper virkelig at det blir flere slike turer denne sesongen. Nede ved bilen viste termometeret 15 grader. Jeg var omtrent gjennomvåt av svette. Det var en virkelig flott påsketur.

Det kom mye gøy fra Durston og Tread Lite Gear i posten i dag💸💸 Kakwa 55, pods, pluggpose og pose til Windburneren blant annet.

Det ser ut som at Barents kommer med en UL versjon av noe som ligner på "south pole" teltet. Det kan bli spennende. Så så vidt litt av det på storyen deres på instagram. 2 nye faktisk. Børgefjell 2p og Dindalen 4p.

Nyinnkjøpt telt (tilbud på Fjellsport til 4299) for halvannen uke siden, samme dag jeg fikk det var jeg borti en park og monterte innerteltet. Så ventet jeg på footprint, der gjorde jeg et varp: sjekket målene på Ringstind 1-2 og den var på 70% hos Helsport til nette 172,50. Jeg har litt indre motstand mot footprints, teltets bunnduk bør være såpass solid at så lenge en tenker over plassering og sjekker underlag så skal teltet tåle normal bruk. Jada, jeg vet om kondens, og det kommer vi tilbake til snart. Fortsatt er det veldig tidlig vår / sen vinter, og denne testen bærer preg av dette. Jeg kommer tilbake med oppdatering når jeg har fått testet teltet i mer sommerlige forhold. For noen år siden kjøpte jeg et Ringstind SL 2, som jeg solgte igjen raskt, fordi takhøyde. Etter det har jeg fått inn Exped Mira II HL (1,65 kg inkl footprint, 110 takhøyde), som er et skikkelig sommertelt med nesten bare mesh i innerteltet, så jeg sleit litt på de kaldeste nettene oppi fjellet. Etter litt om og men gikk jeg til innkjøp av Helsport Reinsfjell SL 3, senere nedgradert til 2, fordi takhøyde 105 og fast duk mot kalde netter. Men herregud så tungt, 2380 gram uten footprint på 350 gram, dette teltet kjøpte jeg ganske nylig til hyggelig 50% avslag hos Helsport sine, 5250 og footprint til 510. Men herregud så tungt! Jeg drar mest alene på tur, og de gangene. jeg drar med flere vil jeg gjerne drasse med en tarp (Sydvang SL 3x3, 540 gram inkl barduner), og da blir det bare for mye å drasse på. Jeg er ikke veldig gramjeger, jo litt, men jeg akter ikke å bære meg ihjel. Og jeg sover alltid alene i telt! Ettersom jeg er villig til å drasse med meg Reinsfjell opp der trær ikke vokser så er behovet et lite telt jeg kan putte i sekken og dra opp i skauen (Nordmarka, Østmarka etc) et døgn eller to. Inn trer altså Ringstind SL 1. Jeg har lett og lett etter tester av det, men det er stort sett 1-2 det går i, samt en eller annen skotte eller waliser som tester i finværslavland på de britiske øyene. Jeg har selvsagt vurdert alle mulig andre løsninger, men Hilleberg koster skjorta og de midlene er jeg ikke i besittelse av, samt at de aldri når ned i de hyggelige 1038 grammene som kjøkkenvekta mi viste etter at jeg hadde lagt på løkker på pluggene. Hilleberg letteste, Enan har bærevekt på 1,2 kilo, men koster for tiden 10 KNOK, og det akter jeg ikke betale. Så da vet vi det, Ringstind SL 1 klokker inn på nette 1038 gram. Skal en slenge på en footprint blir det ytterligere 220 gram, men det nøler jeg altså med å drasse på, heller ikke på denne testen. Apropos andre telt, jeg gidder ikke disse amerikanske greiene der en må sette opp innerteltet først (slik som på min Exped Mira, der jeg hittil har hatt dritflaks og aldri har måttet sette det opp i pøsregn), der det jeg nettopp skrev i parentesen er hovedproblemet. Jeg er ikke en amerikansk trailhiker, jeg ferdes i nordisk-arktisk klimasone og vil ha telt som funker her. Men kom til pointet da, mann! Jeg dro opp i Nordmarka i Oslo, labbet til vannet Øyungen, fant meg en fin og tørr leirplass som var ledig. Når jeg nå har blitt vant med selvstående telt slik mine to andre er så ventet jeg at det skulle bli litt trøbbel, men neida, på 5 minutter sto teltet pent på rent og tørt underlag. Rulle opp dørene, joda. Her synes jeg disse opphengsgreiene til Helsport er litt løse, de kunne med fordel fikset en stramme- eller strikkløsning. Minste lille vindpust eller bevegelse inn og ute av teltet så henger det og slenger. Hvor mange gram ville dette lagt til vekta? Jeg tipper 0, maks 10 gram. Glidelåsene funker fint. Ytterteltet bæres av to stenger i motsetning til det gamle 1-2. Yay. Ventil høyt oppe ved inngangsdøra, og i fotenden. Hadde bare ikke natta vært totalt vindstille, men det kommer vi tilbake til. Fiffig løsning med at ventilene i innerteltets fotende ligger på langs, slik at det eventuelle vindbårne pøsregnet må svinge i 90 graders vinkel om det skal gjøre meg søkkblaut! Veldig greit å strekke ut teltet slik at duken er stram og fin. 9 plugger så er det oppe og værfast. Bardunen i fotenden er temmelig kort, her kan en vurdere å finne seg en lengre løsning for større valgfrihet i oppsett. Forteltet har nok plass til min 70-literssekk og sko og sånt, helt greit. Innerteltet har helt grei standard bunnduk for Helsports superlight-telt, 40D med 3000 vannsøyle. Føler meg trygg på den etter å ha brukt det i Reinsfjell SL de siste tre årene. Grei lomme ved siden av inngangsdøra. To hemper oppe der taket er på sitt høyeste, fin å henge teltlampe i. Prøvde med ei snor, men altså, dette teltet er allerede lavt nok om ikke nesa skal feste seg i ei snor når en reiser overkroppen. Jepp, da kommer vi til målene. 85 høyde er ikke mye altså. Jeg er 183 og må bøye nakken når jeg reiser meg. Å skifte klær innebærer at innerduk, meet ytterduk, hyggelig å handshake og utveksle væsker, ikke sant? Lengden inni der er 230, så mer enn langt nok. Mitt LW liggeunderlag fikk fint plass, 2 meter langt og opptil 65 bredt. Innerteltet har en 'spiss' på innerste langside slik at en i tillegg har plass til litt rot inni der, og kan strekke ut arma når en er nærsynt bokleser. Ok, jeg monterte meg opp, fikset noe middag i leir og tok tidlig kveld, for dette var ei kald natt. Da sola gikk ned sank gradene med stormskritt. Jeg målte aldri, men det var cirka 9 grader da jeg ankom i 18-tiden, sola gikk ned cirka 19 og klokka 20 var det frysepunkt. Og utpå natta skikkelige kuldegrader, tipper 3-4 minus. Heldigvis R4,2 på underlaget og soveposekomfort minus 9, så jeg følte aldri at jeg var døden nær. Lå og hørte radio og leste til jeg sovnet i 23-tiden, helt greit med nok plass til den aktiviteten, men en kan altså aldri sitte i dette teltet, som heler ikke var meningen, jeg leser fint liggende på siden. Etter et par timer våknet jeg av skikkelige drønn i isen på vannet, dette har jeg aldri vært borti før (jeg er ikke vintertelter, jeg er tresesongersfyr). Så kjente jeg drypp i ansiktet, slo på lyset og innerteltet var søkkvått på innsiden. Denne natta var helt vindstille, det var ikke den minste antydning til blafring i noen teltduk noe sted, så ventilasjon var ikke-eksisterende. Jeg åpnet døra, og registrerte at innsiden av ytterteltduken var nesten heldekkende hvit. Jeg fant meg ei file og tørket på innsiden av innerteltet, men dette førte til at der jeg ikke tørket så dryppet det overalt. Ah, natta si det, ja! Heldigvis har dunposen vannavvisende yttertrekk, så jeg ble ikke veldig kald, men kjente frykten ta meg der jeg lå og skalv som et snøfnugg ville gjort om det hadde vært litt vind! Fikk sovnet igjen mellom drønningen, men noget trøtt når sola omsider kom og reddet situasjonen med varmegrader og litt solvind mens jeg kokte kaffevann fra liggende stilling. Solstrålene og vinden sørget for at teltet tørket ganske greit mens jeg lagde frokost og nøt litt slaraffenliv i solveggen. Forøvrig mener jeg at Karthago må ødelegges og lover å oppdatere når jeg har testet teltet i noe som er mer min årstid for slike aktiviteter. Bilder? Jeg hadde dessverre ikke åndsnærværelse nok til å fotografere den verste kondensfadesen, men ok, her følger noen.

Det er noe eget med sånn nattstemning i fjellet og rød/gule telt som trigger lølelsene og lysta til å rekke en tur til før vintern slipper taket her nord. Her har påsken blant annet blitt brukt til å jakte på en "titting" som pleier å stikke innom på denne tiden av året på veien mot Svalbard/Grønland. De er jaggu ikke enkle for de sitter ikke stille lange tiden av gangen. I og med at som regel opptrer i flokk så er det også ganske skvetne. Litt som når rypa flokker seg på høsten. Det blir veldig mange øyne som holder vakt og det holder at en av dem skvetter så forsvinner hele gjengen. Fikk likevel et par tellende resultater og håper på flere før sesongen for disse brått er over:

Hei, mitt navn er Alexander Jensen. Etter å ha vært en stille leser på forumet over lengre tid så prøver jeg meg på en post. 18. mai 2025 går startskuddet for et eventyr jeg har drømt om lenge. Jeg skal gå Norge på langs til fots fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Turen vil i hovedsak følge UT.no sin tur langs Nordryggen med noen variasjoner. Ruten er lagt opp med mål om å få oppleve mest mulig av den magiske naturen vi har rundt oss. Ruten er derfor lagt opp på kryss og tvers av grensen. Norge består av utrolig mange perler som på grunn av utfordringer med logistikk kan være vanskelig å få oppleve. Denne turen gjør at jeg får sett steder jeg mest sannsynlig aldri vil se igjen. Det vil bli en utfordrende tur. Grunnen til at jeg kan gjennomføre denne turen er fordi min unike kone tar en enda større ekspedisjon hjemme. Nemlig å være alenemor de månedene jeg er på tur. Det tøffeste med turen vil være å forlate familie og venner over en så lang periode. Dersom du ønsker å følge min reise så vil det bli lagt ut daglige blogginnlegg på min nettside www.hikingnorth.no underveis. Her har jeg delt mine pakklister, rutevalg og skrevet noen ord om bakgrunnen for mine utstyrsvalg. I år har det vært en spesielt varm vår og snøen smelter fort. Den opprinnelige planen var å få til noen mil med ski i Setesdal- og Ryfylkheiane og over Hardangervidda. Med den værutviklingen vi ser nå er det store sjanser for at det kan bli tilnærmet gangbart hele veien allerede fra starten av juni. Tidligere sesonger har det av noen blitt opprettet grupper på Facebook eller liknende for de som har tenkt å gå turen det året. Dette for å kunne utveksle tanker og erfaringer. Dette gjør også at man kan få et enkelt overblikk over aktuelle personer som man muligens kan bli å møte på turen. Vet det har vært flere tråder på forumet allerede om folk som tenker å gå turen. Jeg ønsker at dette kan være en tråd der alle som tenker å gå turen kan legge inn noen ord uten å være redd for å kapre tråden. Skriv gjerne hvem som skal gå, rutevalg, retning og dato. Eventuelle begrensninger eller ekstra utfordringer er også veldig interessant. Ønsker alle en riktig god påske!

Sesongåpning av kvistbrenneren min forleden. Sur vind, så måtte grave meg litt ned i sneen. Helt nydelig å sitte der og fyre opp kvistbrenneren med noe tørrosp jeg plukket med meg på vei opp i høyden. Så en kaffekok, en sjokoladebit og en pølse over bålet. Under kvistbrenneren legger jeg litt noe halvråtten ved så den ikke synker ned i sneen. Veldig fin løsning hvis man vil ha et lite og effektivt bål som er lett å ha kontroll på. Dette er Firebox sin alu-modell. Veier litt, men bærer gladelig med meg den for kosens skyld!

Ruten min er skildret i detalj på nettsiden min. Her kan det trykkes inn på hver etappe og deletappe for ytterligere informasjon. https://hikingnorth.no/planlegging/rute/

Ikke en jækla ting. Min 2025 (og videre) shoppestopp har foreløpig funkert. Fristelsene har vært der ofte, men jeg har klart å holde meg. Positive er at jeg har vært flinkere med å fikse og enkelt vedlikehold. Har funnet frem nål og trå, og fikset et par ting som nå lever videre. Har også reparerte en turstol med en jallaløsning bestående av tykk tråd og Gorilla tape. Ser ikke bra ut, men ser ut til å holde bra sammen. Den klarer også en stund til.

Jeg bestilte 2 stk Durston X-Mid 1P solid, fra Durstongear. Forsendelsen fra FedEx inneholdt kun ett telt, uten noe forklaring. Jeg kontaktet supert hos Durstongear, og viste til at forsendelsen veide 1,1kg og teltet veier 890g, så jeg hadde en god sak. Jeg fikk også regning på MVA og gebyr til Fedex, for to telt. Nytt telt ble sendt, og verdien ble satt til $1, for å unngå MVA, men Fedex krevde inn 2,- i MVA og 50,- i gebyr. Jeg sendte så kopi av faktura fra Fedex, for å vise at det ikke holdt å sette beløp til $1. Et par dager senere så ble mine utgifter ifb med forsendelse nr 2 refundert fra Durstongear. Imponerende kundeservice.

Liten fisketur innerst i Sognefjorden..🙄 14 fisk på 2 timer på 35-50g sluker men størrelsen har ikke akkurat vert noe å skryte av. Totalvekt på alle 14 ville vel vert godt under en kilo. Ikke akkurat det jeg hadde forventet meg når jeg fisker 80-100 meter ute og på 30-50 meters dyp. Men jeg fikk i det minste prøvd den nye stangen min og den er jeg godt fornøyd med. 😁

Det er en stund siden jeg har vært på vintertelt tur, da jeg har oppusset hus mm. Så det ble en liten 2-3 dages tur forleden i nærområdet: Veståsen, Ål, fordi der da er snø der. Jeg bruker ikke pakkeliste, men pakker etter hovedgrupper: Sove (telt, underlag, pose), spise (Trangia m brenner, fuel, kopp mv, + selve maten) klær inkl. toalettsaker. hunder (oppstalling, mat, rep.sett, felles nødhjelp). I alt vel ca 20-25 kg inkl. hundemat og oppstallingskjetting. Skulle det være en hel uke ville det bare være maten + evt fuel som økte. Litt evaluering av det veltjente utstyr: Jeg valgte det gamle Helsport Rundhø telt, der har ny bunn, og 2 innganger og man ligger på tvers, hvis hundene skulle med inn. (ca 4 kg inkl. plugger mm). Ulempen ved tversliggingen medfører, at man får kondensrim både i hode- og bein. Bamse underlag med 7 cm Exped fiber luftmadrass, så ingen kulde nedenfra. Stol til underlag er også behagelig å ha med. Stolen kom til bra nytte om morgningen til frokost i solen med beina i en gravet grop. 2-posesytem med Trestles 0 F = - 18 C+ en fiber sommerpose ca. 0 C. Trestles 0 posen var beste vekt-isolering-pris jeg kunne få da den ble kjøpt etter å ha opplevd våt dunpose = meget kalt! De - 18 C må være ekstremtemp. Komfort temp ligger vel på ca. - 8-10 C. Jeg har sovet i den i -22, men da med både dunjakke og -bukser. Jeg bruker et sett arbeids termoklær ("vaffeltypen") som pysj utenpå ullunderklær, fordi det er glatt, isolerer og er vindtett, hvis man skal tisse om natten. Det var faktisk ganske kalde netter ca. - 15 C, men var ganske behagelig varm, men hadde ikke fått planert hulet snøen godt nok, så sov litt dårligt pgr. av ryggen oppover. Sover egentlig best i hengekøyefasong! Men 2- posesystemet krever en del akrobatikk i min alder - det samme all teltkrabbingen, så det er bra trim. Hundene lå ute i oppstallings kjetting. Den ene er en rotekopp og lå i lang tid utenfor underlag og teppe. Den annen danderte sig pent. Neste morgen lå begge pent på underlag og med teppe, men rotekoppens underlag var selvsagt bitt i stykker!! Så der er litt syarbeide. I alt en utmerket prøvetur for å se om det gamle korpus stadig kan gjøre sådan. Og hvordan det egentlig funket å pakke hundeslede med sådan last. Kjører jo ellers nesten hver dag med hundene, hvis været (og snøen i år ) tillater. Har kjørt med 25 kg barnebarn i sleden, så jeg vet den tar vekten, men blir tyngre å styre. Elgen

Trangia Mini for vann til rett-i-koppen Lasagne lunsj og en kopp kaffe. Enkelt og greit

Det hjelper ikke.. NRK har fortsatt sitt dypdykk i arealplaner. Denne gang ser de på hvilke arealer som er avsatt til fremtidige utbygginger. Det er ikke akkurat lystig lesing, men det gir også en nyansert bilde på arealbruk. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/en-planlagt-naturkatastrofe_-her-er-kommunenes-storstilte-planer-for-a-bygge-ned-natur-i-fremtiden-1.17205278

Det er vår på Jæren. Det er lenge siden traktorer med hevdalass kjørte på veiene. Lukta har nesten forsvunnet, og folk har igjen rene biler. Bøndene har alt startet pløyinga og det er sorte fuktige render i åkrene. Vipa, som ofte er det første skikkelige vårtegnet, har etablert seg for flere uker siden. Det er blomster i hagene, og småfuglene er også tilbake. På vei mot Høgjæren så jeg lam på marka, og oppe i høyden var lerka høyt i sky med sin sang. Markene nede på Jæren er omtrent skikkelig grønne, men oppe i høyden er det fortsatt brunt. Det skal ikke mange høydemeter til før det er merkbar forskjell. Nysnøen som kom oppe i heia, er alt forsvunnet på de nærmeste toppene. Bare lengst inne i selve heia er det hvitt. Det må være mange år siden våren har kommet så tidlig. Selv kan jeg huske et år da jeg kom meg innover til Blåfjellenden tidlig i mai. Det må ha vært på midten av nitti-tallet. Oppe på Høgjæren er det brunfargen som dominerer. Det er ikke mye grønt å se. Landskapet ble kaldt «De brune Jæren». Det minker stygt på nettopp dette landskapet. Både på grunn av alle vindmøllene som stikker opp, men også fordi det er blitt mer dyrket mark og flere bygninger og veier. Endringen er stor bare på de 50 årene jeg husker. I det åpne landskapet er det høy himmel og vid utsikt. I horisonten er det fjell i øst og havet i vest. Det er lett å se hvor Garborg fikk inspirasjon til «Det stig av hav et alveland». Han bodde ikke langt fra Synesvarden og jeg kjører omtrent forbi sommerhuset, «Knudaheio», til dikteren. I mange år har jeg gått tur i det som i 1994 ble Synesvarden Landskapsvernområde. Det var dit jeg hadde tenkt meg denne dagen. Det blir som oftest til at jeg bruker parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Her har det blitt noen turer over Synesvarden og ned til Steinkjerringå – og retur samme veien. Denne gangen var planen å gå ned til Holmavatn og så til Steinkjerringå. - og så samme vei tilbake. En litt lengre tur enn bare opp og ned. Denne turen har jeg ment var en langtur, og jeg har ikke gått for mange slike «langturer i vinter. Det kunne bli litt spennende å sjekke formen. Selv om det hadde regnet skikkelig for bare et par dager siden, var det likevel ganske tørt. Problemet er bare at det var noen lange bremsespor flere plasser. Antakelig fra turfolk i helga. Det er ikke noe jeg satser på. Det gikk litt forsiktig nedover bakkene. Jeg hadde vinden i ansiktet nedover mot Holmavatn. Så snart jeg snudde mot Steinkjerringa, fikk jeg sola i ansiktet og vinden bakfra. Det ble varmt oppover bakkene. Det var skikkelig godt å kjenne sola varme. Nesten nede ved Steinkjerringå, satt det en hel gjeng i le bak granene og med sola midt i mot. De hadde funnet en flott plass, og satt der også da jeg gikk forbi på tilbakeveien. Det var ellers ganske få andre på tur denne flotte dagen. Det var mye kaldere å gå mot vinden samtidig med at sola kom bakfra på tilbakeveien mot Holmavatn. Heldigvis fikk jeg igjen vinden stor sett bakfra på vei videre mot Synesvarden. Oppover gikk jeg og gruet meg litt for de bratteste kneikene. De gikk greit, men i den lange bakken oppover mot toppen kom nok pulsen opp i hva jeg vil kalle «rød sone». Det ble en liten pustepause på toppen – for å ta bilder selvsagt. Tilbake ved bilen, var det tid for en liten oppsummering. Totalt er turen 15-16 kilometer. Denne dagen tok det meg omtrent tre og en halv time. Jeg var egentlig fornøyd med turen, selv om jeg har brukt mindre tid før i verden. Det var uansett en flott tur på en virkelig fin dag.

Jeg har laget min egen variant for å bruke på turer der jeg bruker pulk. Den står stødig og jeg har laget mulighet for å sette bunnen inni lokket for å få brenneren litt høyere opp. Alternativt kan jeg bruke lokket til en ekstra brenner eller til å sette kjeler oppi. Den er laget av 0,7 og 1,0 alu plater fra Biltema og en 4mm kryssfinèr i bunn og lokk. Lakkert med grunning for aluminium. Jeg har latt det være litt ekstra plass for å montere inn en boks for reservedeler og verktøy. Har bare ikke funnet den boksen jeg ønsker enda. Før jeg lager den neste skal jeg ha et TIG apparat klart og sveise hjørnene i stedet for nagling og liming.

Fotografert denne hauken i dag. Men er det noen som med sikkerhet kan fastslå om det er en hønsehauk eller spurvehauk. Jeg heller til det siste etter en del googling. Men ikke lett å fastslå med sikkerhet.

Denne var ny og av interesse for flere enn de som ønsker å preppe. Noen kg grovsalt er ganske lurt å ha i kjelleren. https://nofima.no/pressemelding/beredskapslageret-ditt-mangler-en-viktig-ingrediens/ Tore

Sitat DSB: https://www.dsb.no/sikkerhverdag/egenberedskap/slik-lagrer-du-drikkevann/ https://www.fhi.no/sm/drikkevann/