Vinnerliste

Jeg har satt meg som mål å komme meg for egen maskin, kneippmotor, fra Lindesnes til Kirkenes - en slags Norge på langs i etapper. I fjor høst syklet jeg fra Lindesnes til Haukeliseter. I vinterferien skulle jeg og min bror gå neste etappe, fra Haukeliseter til Finse. Denne turen ble dessverre avbrutt etter én natt da jeg følte meg dårlig. Vi gikk derfor tilbake til Haukeliseter og tok bussen hjem til Oslo. Det viste seg å være et klokt valg. Jeg fikk feber dagen etter. Den neste luken i kalenderen min var fra 4-13. april. Siden min bror ikke hadde mulighet til å bli med tok jeg turen alene. En ulempe med å gå alene er selvfølgelig at utstyr som man ellers kan dele må man nå frakte solo. En fordel med at turen ble utsatt var at jeg hadde fått tid til å trene opp kroppen litt mer. Det var også mer dagslys og varmere i været. Det gjorde at polarstøvlene og ytterposen ble liggende hjemme som sparte meg for et par kilo. Fredag den 4. avspaserte jeg noen timer fra jobb og tok bussen fra Oslo til Haukeliseter. Vel fremme tok jeg inn på et tomannsrom. Morgenen etter spiste jeg frokost, pakket pulken og hadde avgang Haukeliseter kl 9. Jeg tok toget hjem fra Finse kl 18:15 på onsdag, 5 dager etter jeg forlot Haukeliseter. Nedenfor har jeg skriblet ned noen notater som kanskje er av interesse for andre som vil prøve seg på en lignende tur. Vær, føre og rute Jeg kunne vel knapt vært heldigere med været. Det var frost om natten, rundt -10, og et par plussgrader og sol om dagen med hard føre som resultat. Det var generelt lite vind med unntak av den siste dagen hvor jeg hadde 10-15ms midt i mot størsteparten av dagen. Ruta jeg tok var stort sett "hytte til hytte" Den første dagen gikk jeg 25km, de andre dagene ble det 20-22km. Total distanse var ca 110km. Godt vær og føre gjorde at jeg brukte 5 dager på turen. Jeg hadde sett for meg å bruke 7. Dagen etter jeg tok toget hjem fra Finse var det stiv kuling og sludd, noe jeg er glad jeg slapp unna. Mat og drikke Jeg var veldig usikker på hvor lang tid jeg ville bruke og hadde pakket mat til 8 dager. Det viste seg å være alt for mye. Frokost bestod av 150g lettkokte havregryn, 50g kokosmelkpulver og 20g blåbærsuppe jeg hadde pakket i porsjonsposer. Dette ble tømt i en plastbolle som jeg har isolert med deler av et tynt liggeunderlag. Jeg helte på kokende vann, rørte rundt, satte på lokket og lot det trekke i noen minutter. Jeg tilsatte et smørøye de gangene jeg husket det. Til middag spiste jeg "posepotetmos" med smør og ost og spekepølse jeg hadde kuttet i terninger og pakket i porsjonsposer. På toppen strødde jeg litt sprøstekt løk. Det gikk med ca en halv pose potetmos per middag. Mat i løpet av dagen var div nøtter og tørket frukt jeg hadde en i rumpetaske på magen som ble fortært underveis. Drikke var vann av varierende temperatur. Parispulk med taudrag. Hjemmesnekret stroppesystem. Dette fungerer greit. Jeg skulle gjerne hatt en større pulk for å kunne pakke "lavere", men jeg synes ikke jeg kan forsvare å bruke mange tusen på en pulk som kanskje blir brukt 1-2 ganger i året. Skiene mine på turen var Åsnes Amundsen Fram smørefri. Jeg hadde med både lange (mix) og korte feller (mohair). De lange fellene brukte jeg ikke. Føret var så hardt at i de lengste og bratteste bakkene tok jeg av skiene og gikk på føttene. Den smørefrie sonen fungerte dårlig på det harde føret med pulk så det gikk i kortfeller. Da turen var over så jeg at kortfellene var delvis utslitt. Jeg burde nok ha gått for syntetfeller for slitestyrkens skyld. Teltet jeg brukte er et Tarptent Arc Dome 2 Ultra. Det fungerte fint til 1 person. Jeg hadde null erfaring med teltet fra før og det var en medvirkende årsak til at jeg valgte å holde meg nær DNT-hyttene. Mitt alternative vintertelt, som jeg har erfaring med, er et Hilleberg Keron 3 GT. Dette er litt for stort til 1 person, litt for lite for 2 og veier flere kilo mer. Hadde det blitt meldt dårlig vær ville jeg definitivt brukt det teltet. Jeg brukte 30cm MSR-snøplugger som jeg gravde ned på tvers. En ulempe med Arc Dome vs tunneltelt er de forholdsvis små forteltene. De er ikke et sted jeg ville forvarmet en bensinbrenner. Jeg brukte brenneren utelukkende utendørs, i en grop for å beskytte mot det lille det var av vind. Det var heller ikke snøforhold for å grave noe særlig kuldegrop så det gjorde jeg ikke. Litt mer om teltet finnes her. Sovepose og liggeunderlag var Western Mountaineering Kodiak (-11c comfort) og Exped Ultra 5R wide med et Mammut bamse skumunderlag på toppen. Det holdt meg god og varm alle nettene. Det ble tidvis veldig varmt siden jeg sov i Brynje Arctic ullundertøy med mesh og en fleeceliner til posen. Jeg var spesielt fornøyd med valg av liggeunderlag. Jeg har tidligere brukt et Thermarest Xtherm LW på vinterturer og det synes jeg er ubehagelig å ligge på i forhold til Exped Ultra. Kokeapparatene var MSR whisperlite og XGK II. Det var whisperliten som ble brukt da det andre hadde litt dårlig effekt. Jeg mistenker at det trenger en veldig god rens etter at jeg forsøkte å brenne brukt frityrolje i den. Bytte av dyse og staking med wire var ikke nok. Jeg hadde med drøyt 3L bensin som igjen var mer enn nok siden turen varte kortere enn planlagt.

Dag 104, 2026 km. Jeg har kommet i mål! En helt utrolig tur, I et ufattelig vakkert landskap. Patagonia anbefales på det sterkeste! Ellers har jeg masse gode anbefalinger på fantastisk tur utstyr jeg har brukt i veldig krevende terreng!

Det er helt utrolig. Jeg er på dag 62 nå, cirka 1100 km inn i turen. Endelig nett etter 17 dager uten. Fantastisk flott landskap, det er rått og brutalt, men utrolig vakkert. Mye vind kulde i perioder, med enkelte dager med varme og mindre vind. En utrolig opplevelse i et fantastisk område.

Artige diskusjoner her og etter min oppfatning har mange rett i mye. Jeg har noe erfaring med både fotografering og filming og noe innblikk i læreprossesser rundt dette. Jeg tenker at det er 2 hovedlæremomener rundt dette. Og jeg tenker at man både filmer/fotografere dårligere uten noen kunnskap/opplæring/erfaring. Man kan likevel få noen lykketreff, men jeg tenker at sjansen er vesentlig mindre. Da tenker jeg på: 1. Teknisk kunnskap om lukkertid/blender/iso/brennvidder og hvordan disse påvirker hverandre og gir forskjellige effekt ønskelig eller ei. 2. Komposisjon (3. Etterbehandlig/redigering og kunnskap om hvordan tilpasse til forskjellige medier) Prisen på utstyret spiller nødvendigvis ikke noen rolle, men i ytterkantene av yteområdene vil man kunne få noen utfordringer. Med kunnskap om 1 vil man kunne lure kameraet til å gjøre det du vil i stedet for hva kameraet vil. Spesielt nyttig når forholdene kan være utfordrende. (Slik @Kristian V. er inne på over her) Med kunnskap om 2 vil man hyppigere skape severdig materiale. Med kunnskap om 2 vil man også enklere kunne skape severdig historiefortelling med bare ett bilde f.eks. som andre har vært inne på over. Dette har rett og slett med hva øyet gjerne oppfatter som slitsomt VS severdig å gjøre og kunnskap om dette. Med kunnskap om (3) vil man mye oftere kunne gjøre råopptak som ender i god produksjon uavhengig av om det er stillbilder eller levende. Så jeg tenker at dersom man tenker at man skal være en formidler på noe vis så er det nyttig å lære seg noe om dette uansett. Det er i hvert fall mye viktigere slik jeg ser det enn å måtte ha siste utgave av ethvert kamera. Det er myyyye bra kameraer på bruktmarkedet rundt om... (Og så tenker jeg at dersom man er totalt uinteressert og ønsker effektivisere noe så kan du godt hoppe over 1 og 3. Jeg kjenner flere som ikke aner bak og frem på en blenderåpning som tar gode fortellende bilder fordi de har god forståelse for fungerende komposisjoner)

Pulken ser mer overlastet ut enn den er. Den store bagen på toppen inneholder kun bivy bag med sovepose og liggeunderlag. Pulken var «nypakket» så da var den bagen full av luft. Tipper det ikke er mer enn 3-4kg i den bagen så tyngdepunktet var ganske lavt med mat og bensin i bunn. Jeg kommer nok uansett ikke til å kjøpe større pulk. Neste etappe blir en ukes sykkeltur som jeg nok ikke får gjennomført før månedsskiftet august-september.

Kult prosjekt med konkrete erfaringer! Ut i fra bildet ville jeg kanskje utfordret å ikke sett på større pulk men heller vurdere hva man har med i pulken. Den så svæær ut! Når legges neste etappe?

Heldig du da. Høres idyllisk ut. 😊 Det er egentlig ikke så merkelig at han reagerer dom han gjør. Som nevnt, så overtok jeg hunden da den var 5 år. Den var vandt til å hente pinner kastet i vannet. Og forbinder både sluk og spesielt stanga med dette. Når jeg står i vannkanten å holder stanga, så venter han på at jeg skal kaste den "pinnen." 😊 Binder jeg ham et stykke unna blir det enda verre. Litt bedre ved min side, men allikevel håpløst. Og tillegg er da sjansen der for at han kan gå etter sluken. Så tørr ikke det. Som nevnt godtar han å bli igjen i leir, men grunnet mye ørn og også angrep som har medført store skader på små raser, så tar jeg selvsagt ikke sjansen på det. Det er forskjellig hvordan hunder reagerer. Noen er også apporterende. Og når jeg ikke har hatt hunden fra den var valp, så ble det heller ikke med i den viktige "sosialiseringen." Har ennå ikke gitt opp, men innstilt på at vi ender opp med å bare nyte stillheten sammen. 😄

Merkelig. Jeg binder alltid fast hunden. Ser ingen grunn til at hun skal stå å stresse ved føttene mine, når hun kan ligge å slappe av ved sekken Jeg fisker mye med flue, og da er det sjanseløst å ha hunden løs, så for oss er det rutine at hun legger seg ned sammen med sekken. Første gang jeg fiska med flue på fjellet, satte jeg flua inn i en ukjent schæfer som kom luskende bak meg. Ubehagelig opplevelse.

Konkurransesko vil i alle fall ikke øke komforten. De er kalde og tynne, og gir veldig lite støtte.

En flott vårtur. Det er selvsagt en del plasser i mitt område der våren kommer tidlig. Selvsagt ligger disse ofte i en sørvendt skråning og gjerne i le for vind både fra vest og nord. Det blir gjerne et besøk i disse områdene tidlig på våren. En vårtur er langs sjøen ut mot Bymarka og videre opp til Lifjellet i Sandnes. En annen plass jeg også liker å besøke på våren (og ellers) er «Skaret» inn av Fjogstad. Begge disse plassene er flotte, også utenom våren. Nå blir det også nesten årlig – på våren, en tur opp Urådalen fra Sælandsskogen og opp mot Bjødnali. Det er en tur i et landskapsvernområde, som er kjent for skogen med varmekjære trær – mye eikeskog. Det har blitt hevdet at eikeskogen er en siste rest av den skogen som en gang dekket hele Jæren. Eika blir grønn ganske sent, men oppover Urådalen er det også andre busker og trær, og mange av disse blir grønne skikkelig tidlig. Dalen ligger lunt til og det er opparbeidet stølsvei fra Sælandsskogen og opp til Moldtjørn. Gjennom nesten hele året blir det mange turer fra Sælandsskogen og opp til Bjødnali og videre. Nesten alltid går turen opp mot Stølsletta, til Vindskaret og så om toppen av Håfjell og ned til Moldtjørn. Den turen gir i hvert fall en skikkelig bakke, mens turen gjennom Urådalen går oppover uten annet enn en og annen liten kneik. Nå er nok turen om Urådalen også litt kortere enn turen over Vindskaret. 10 minutter er selvsagt meget viktig... Alt da jeg parkerte i Sælandsskogen var det klart at dette ville bli en skikkelig vårtur. Der var bjørkene så vidt grønne. De hadde fått den lyse grønnfargen, som bare vare en kort tid tidlig på våren. I sol, men med litt vind, ville det bli en ny tur i bare ullblusen, mente jeg. Selv turen fra parkeringsplassen og langs Taksdalsvatnet mot Urådalen var denne dagen flott. Det var begynt å bli grønt på trærne lags veien, og i enden av vatnet var det grønne marker. Opp over dalen er det mye stein, og når dette blir betegnet som stølsvei, så betyr det ikke at den er farbar for annet en hest. For to-beinte, tar det tid å gå enten på stein eller mellom steinene. En grunn til å gå om Vindskaret er selvsagt at stein blir glatte i regn og på vinteren er det mye nedbør. Denne dagen var det virkelig flott å gå oppover Urådalen. Bekken laget lyd, og mellom det lyste hvitt i de små fossefallene inne i mellom grønne blader. Småfuglene var på plass, og jobbet sikkert med sitt. Det er ikke mer enn to-tre kilometer opp til Bjødnali, og jeg hadde jo tenkt meg på en litt lengre tur enn det. Etter å ha tatt bildet oppe ved gården, tok jeg veien videre mot Skogen. Innover veien mot «skogen» er det lerketrær- Nåletrær som mister nålene om vinteren og får nye på våren. Nå var det så vidt grønnfarge på trærne. Det ble et par bilder her også denne dagen. Planen var opprinnelig å også gå opp til toppen av Bjursfjellet. Det ble det ikke noe av denne dagen heller. Jeg hadde valgt de gamle ALFA Impact denne dagen, og etter skifte av såle og Gore-tex, er de blitt trangere enn før. Det hjelper heller ikke at jeg har en storetå som ikke er helt grei. Det gjorde vont etter hvert. Over Engjamyra, bestemte jeg meg for bare å ta opp mot Jærbuskaret og videre tilbake mot bilen. Nede langs ånå innover mot Sælandsskogen var det grønt. Grønne marker og grønne trær. I sola minnet det om sommer. Det ble bare en ganske kjapp og kort tur denne dagen. Hele turen er på omtrent en mil og denne dagen var for flott til å holde øye med klokka.

2 turer fra Gautefall de siste dagene: Lørdag 12. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen/Austre Breidvatnet - Felehovet Sør. 18,6 km / 6t 40min. Mandag 14. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen - Mjåvatn - Felehovet Sør. 20km / 6t 50min. Bilder fra 12. April: Utsikt ned til Reinsvatn og Gautefall: På vei opp mot Stolsvassnuten, ser bakover mot Reinvassnuten: Stolsvatn: Berghyl: Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Austre Breidvatnet: Tollbutjønn: Bilder fra 14. April: Reinsvatn: Stolsvatn: På vei mot Berghyl: Berghyl Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Breivassåsen i bakgrunnen: Mjåvatnet:

Bikepacking Halden/Oslo med 2 overnattinger denne helgen. Jeg tok toget fra Oslo til Halden på lørdagen og syklet stort sett langs Nasjonal sykkelrute 1 og Fredrikshaldske kongevei. Turen gikk via Sarpsborg over Glomma med byferga til Fredrikstad, opp til Moss og videre til hovedstaden. Nydelig overnatting på Geitøya ved Mærrapanna utenfor Fredrikstad. Mange fine partier og behagelig sykling opp til Moss: Det var ingen tvil at jeg nærmet meg Moss, med ferga uti fjorden: Nytt oppsett er styreveske til teltet og plass til stor Nalgeneflaske på gaffelen. Denne gangen var jeg selvforsynt og hadde pakket mat til nesten 3 dager. Den andre natten hadde jeg planlagt i gapahuk ved Årungen i Ås, men den var selvsagt opptatt. Da ble det på østsiden av Kinnåsen i stedet. Fin sykling den siste dagen langs den Fredrikshaldske kongeveien. Ikke den raskeste, men absolutt den koseligste veien.

Var ute på tur ved Dælivann, her i Bærum, i går for å fotografere fugler. Har fotografert toppdykkere der før. Men da har de vært ganske langt ut på vannet. Men i går traff jeg på et par stykker ganske nært inne i en vik. Satt å fulgte med på at de dykket etter mat, da den ene av de dukket opp med denne abboren i nebbet. Har fulgt med at de har dykket tidligere, uten å tenke så mye over hva de var ute etter. Så ble derfor litt overrasket. Måtte lese meg litt opp i etterkant. Teknikken deres er gjerne å jakte fisken når de er på vei opp til overflaten igjen, siden fisken da kan sees i sillutt mot himmelen. Abboren ble slukt hel på høykant. Så meget fornøyd med det fotografiske resultatet i går. Og lært noe nytt om toppdykkere også.

Jeg skjønner hva du mener Grynsmonnet. Har fulgt Instaen din og du tar utrolig flotte bilder. Men det er fordi du kan det å fange øyeblikket og har et godt øye for motiv og vinkler. Da er gjerne ikke kvaliteten avgjørende. Uansett mer enn godt nok med et enkelt kompaktkamera eller en iPhone for den saks skyld. Men om man kanskje ikke har så godt øye for gode bilder, så er kvalitet, rett belysning osv viktigere. Da trenger man gjerne bedre og mer avansert utstyr. Ut ifra hva jeg kan se på YouTube til Hansen, så har han kanskje ikke like godt øye for gode bilder, og vil da være mer avhengig av mye avansert utstyr. Min erfaring er at jo at jo enklere jo bedre. Er mer fan av situasjonsbilder, og synes ting kan bli litt kunstig når alt blir så oppstilt. Som du sier, de beste bildene er blir ofte tatt med et enkelt kamera. Keep it simple stupid er nå min mening 🙂

Vel, først og fremst så var det der en utrolig dårlig sammenligning. Bilkjøring og fotografering. 😅 Det tas mange gode bilder med iPhone i dag. Og noen av de beste bildene tas gjerne med et enkelt kompaktkamera som enkelt fiskes frem fra lomme når man plutselig kommer i en situasjon hvor det kan bli gode bilder. ..Fremfor å fikle med objektiver, innstillinger og allslags for å få best mulig lys og alt det der. Det var DET som var poenget mitt. Jeg skjønner at spesielt interesserte har behov for å stadig utvikle seg, og derfor gjerne drar med seg et lass med ustyr slik som deg selv, men det er noe med å kunne fotografere og samtidig være litt tilstede i øyeblikket. Jeg mener, det enkle er ofte det beste…

Teltliv i Indre Troms.

Påske og våt nysnø! Med swix sin nye supersmørning blir påskeføret en lek. Litt værre for hunden som får nysnø i pelsen

Det kan fint løses slik, men du får vann i packraften, og blir fort bløt på bena med vanlig regnbukse. Padler du i elv med litt stryk, så kan du få vann inn bak ryggen, når du sitter fast i bunn/sten. Veldig oppkvikkende med kaldt vann som renner nedover på innsiden av regnbukse (egen erfaring).

Påsken blir bestående av dagsturer istedenfor tiltenkt flerdagers telttur. Det er noe gøy med det og. Det er sjelden vare jeg går med fjellski uten pulk, og man får fort gått litt mer kupperte og bratte turer med bare en liten sekk på ryggen. I går tok jeg turen opp fra Geilo og nesten helt opp på platået til Hallingskarvet ved Skarvsenden. Mest for å bekrefte at "ja, det går an å gå trygt opp her", som jeg drømmer om å gjøre med telt i sekken en dag. Artig nedfart til Geilo igjen i knallvær. Å kjøre på fjellski utenfor skisporet lenger ned gikk fortere enn langrennsski i slushen I dag ble det en kortere tur fra Lægreidstølen litt langs med skisporet men med litt avstikkere opp og ned "toppene". Jeg angrer ikke på at Nansen waxless-skiene er de som ble tatt med denne påsken. Selv om Falketind 62 Xplore er bedre å kjøre nedover med er Waxless overlegent når man går uten pulk for kombinasjonen fart og feste uten å dille med av og på med kortfeller. Nesten så man hadde ønsket seg Falketind 62 Xplore Waxless! Skarvsenden: Fra Skarvsenden med det bratteste partiet tilbakegjort:

Nok en helg på Hardangervidda. Med turmakker uten særlig ski/pulk-erfaring ble det en bra rundtur for det meste i kvistet løype fra Halne og ned til Stigstuv, oppover mot Dyranut igjen før vi skjærte av for å rette oss mot Halne igjen. Ca. 31 km. Jeg ble første besøkende på Stigstuv i år! Lever lenge på den 😁 De åpnet vel bare noen timer før vi ankom for en kaffe og lunsj. Turmakker brukte sitt Sydvang Skaring 2p UL-telt, og dette fikk testet seg godt. Natt til lørdag var værmeldingen oppe og nikket på 19 m/s i vindkastene. Det blafret nok litt, men teltet stod helt fint. Det er bare å gjenta at Sydvang Skaring UL er et veldig godt kjøp om man ikke har lyst å brenne av store summer på et lett og godt telt. Jeg brukte Fjällräven Keb Endurance 3 som jeg i det siste har fått dårlig samvittighet for å ikke ha brukt nok. Spitsbergen-teltet er blitt prioritert for ekstra plass når det ikke bare er jeg som skal sove i det. Godt å være tilbake til et telt som ved en del vind "uten å prøve" kun lager litt rolig durelyd istedenfor blafring Snømelding: Det er et veldig tydelig skille fra typ. Øst for Halne på Hardangervidda som er vesentlig mer snøfattig enn vestover. Snøen fredag og lørdag var helt panser i de fleste områder etter sol, regn, vind og minusgrader som har herjet om hverandre i det siste. Ikke det kuleste føret å gå i, men helt perfekt for god teltstrekk. Graver man hardt nok igjennom de harde lagene kommer man omsider langt nok ned til å kunne stå oppreist i forteltet. Natt til søndag kom det et snøfall på 1-2 cm som gjorde seg godt for hjemturen, selv om det ikke tok lang tid før det ble klabbeføre i solsidene. "Ser østover" til et mye mer flekkete landskap: Stigstudalen: Parkert på Stigstuv Snøfall natt til søndag:

Hadde et ærend ved simskardet og benyttet sjansen parkerte ved riksveien på vinterparkeringen og gikk de 3-4 km innover til sommerparkeringen. Sitter nå i den nye gapahuken ved sommer parkering ikke så langt fra grensa til NP Børgefjell. Tidligere var det slik at grusveien aldri ble brøytet og det var skiløyper innover. Det var ikke unormalt å gå innover på ski 1 juni - men nå i år blir det i hvert fall ikke! Nå blir det brøytet og bommen er nede. Det går for øvrig rein her nå som ble flyttet hit fra Sverige. Veien er svært nedkjørt og ødelagt og det blir et problem for de som kommer ned fra Børgefjell med pulk. så deler her så man kan se forholdene her oppe- tidlig vår og bekkene åpner seg og gjør ferdsel vanskeligere.