Vinnerliste

Ikkje i dag men førre helg og i går. Hhv. rasesamling for Grønlandshund på Johnsgård, og nærtur etter jobb ein stad i Lom. Johnsgård (Engerdal) byd på fantastisk natur og skiløyper. Berre synd at eg driv og gløymer å ta bilde. Det er jo veldig flotte fjellområder der. Tur i Lom byd på utsikt same kor "nærtur" han er, då nærtur stort sett inneber høgdemeter. Perfekt for ein sunnmøring i eksil.

Jeg må innrømme at jeg aldri har sett på limpistol som er "seriøst" verktøy, den eneste gangen jeg hadde brukt det tidligere i mitt liv var når jeg gikk på barneskolen og vi brukte limpistoler der. Men som eier av mange verktøy innenfor Ryobi's One+ serie la jeg stadig vekk merke til limpistolene de hadde når jeg lette etter andre verktøy, og til slutt bestemte jeg meg for å se litt nærmere på den. Til min store overraskelse så hadde feks Project Farm av alle testet Hot Glue sticks og det kom fort frem at mens barnevennelig hot glue knapt klarer å lime sammen noen enkle papirark, så finnes det andre typer hot glue som bokstavlig talt kan løfte hundrevis av kilo og til og med lime sammen tre så godt at det er sammenlignbart med skruer. Så nå er den kjøpt inn, kjøpte en type som har to temperaturinstillinger (90 og 180c) slik at man selv kan velge hvilken temperatur man ønsker. 90c er for reparasjon av feks klær eller liming av papp, som gjerne ikke tåler høyere temperatur. Mens 180 er når man jobber med treverk, tykk plast osv. I bildet kan dere se en liten wobbler som jeg reparerte ved hjelp at hot glue, hele undersiden var revet ut av den etter et dårlig kast så jeg klemte sammen noen små blylodd, la dem inni og fylte hele sluken med hot glue. Vekten er tilbake til 6 gram og den er klar til å brukes igjen. Og jeg må si at dette er helt andre boller enn det jeg trodde det var, mye sterkere enn jeg hadde trodd, mye mindre gris enn superlim, lett og varme opp hvis du har gjort noe feil og det kan brukes til å feks fylle hulrom slik som wobbleren i bildet, hvor hele innsiden er fylt med lim.

Barmarksesongen er i gang, og på søndag 6. April gikk turen fra Heiland (Gjerstad/Agder), opp til Solhomfjell, ned til Uvdalen, opp til Kvenntjønnane og bort til Mjeltenatten, for så å gå tilbake til Uvdalen og over og tilbake til Heiland. Kun snø i de kaldeste skyggepartiene, som nede i Uvdalen. Ellers var det veldig lite til ingen snø på stien og rundt. 23km og 6,5t Hadde en "oppvarmingstur" til Havrefjell på Lørdagen (7,7km/3t), og når det var bart og fint der, så var det bare å kjøre på på Søndag Til helga blir det kanskje tur til Gautefall for å sjekke ruta fra Felehovet Sør, bort til Stolsvassnuten og rundt Austre Breidvatnet. På vei oppover fra Marishei, og kikker tilbake ned på Marishei: Mot Havrefjell og Ormfjell: Kvenntjønnane: Lifjell i det fjerne: Nesten nede i Uvdalen: Uvdalen: Kvenntjønnane: Stolsvatn, og Reinvassnuten i bakgrunnen: Stolsvassnuten: Hellersvann: Kvenntjønnane: Fra Kvenntjønnane og ned til Uvdalen. Stien til Heiland går over laveste punkt på fjellet på andre siden, ca midt i bildet, der det er sol: Fra Karibu og Karitjønna:

Var en tur fra Haukeliseter - Hellevassbu - Øvste Bjørnavatnet i helga. Veldig varmt på lørdagen, selv på 1200 moh og man kunne ha på shorts, nesten ingen vind. Søndagen var også varm, men det var en del vind. Det er hardt underlag med snø og is og rundt 1 - 1,5 meter med snø. Smelter raskt nå, men tipper det holder til neste uke. Fortsatt sikker is på vann, men man bør være forsiktig med bekker, innløp og utløp. Var et par plasser på 1200 hvor det var muligheter til å hente rennende vann. Natt til søndag tipper jeg det var maks -3 til -4. Så ikke så veldig kaldt om natta.

Rask overnatting i Østmarka. Første gang vi overnatter 2 i Hilleberg Unna... Og kanskje siste gang? Liggeflaten er på grensen, men i og med at alle veggene i teltet er ganske skrå blir det rett og slett for liten effektiv plass. Deilig med overnatting i skogen likevel.

Etter alle år med stivt drag til pulken ble jeg nysgjerrig på taudrag. Jeg har en Fjellpulken Traverse 168, å disse erfaringene er fra perfekt føre, med godt underlag og ett lite snølag på toppen å en pulktyngde på 40-50kilo. Jeg leste en del her inne på forumet, å fant enda flere muligheter. Jeg bestemte meg for å prøve litt forskjellig, og tenkte å komme med en oppsummering av hva jeg synes: -Stivt drag (helt vanlig drag fra Fjellpulken) -Halv stivt drag (ett drag som består av ett tau såm går bak til pulken, hvor bukten av tauet er festet til pulke, slik at man får to tau fram til seg selv. Og så er det to veistikker/el-rør såm er trert over begge tauene, slik at det blir ett halv stivt drag.) -Vanlig Taudrag, Fjellpulken sitt. -En rund stropp av kraftig stikk festet i D-ringene på selen, for avlastning for rykk og napp. STIVT DRAG Det stive draget må nokk bli all-round vinneren. De fleste vet hvordan det funker. Det positivet er at man har alltids full kontroll på pulken, å den kommer aldri kjørende i deg, eller forbi deg. Det er svært få irritasjonsmomenter, og man kan ha full fokus på naturen og turen istede for å passe på pulken. Det negative er jo at man blir veldig lite fleksibel og fastkoblet til pulken, man får jo nesten ikke til og snu seg får å se bakover, å umulig å komme seg bak til pulken for og hente ting. En annen ting jeg savner er at, i små neddoverbakker kan ikke pulken gli litt frammover, den stopper med en gang jeg beveger meg saktere enn pulken. Å når den har stoppet, må jeg selv begynne å drage på pulken igjenn, istede for at pulken kan gli noen meter frammover mot meg og da får jeg gå uten noen tyngde fra pulken, dette er behagelig i slake nedoverbakker. Fjærene på endenen av draget for og dempe rykk og napp er alt for korte, de strekker seg helt ut og bottner. Dette skaper ett irriterende rykk, det går greit. Prøblemet kommer spesielt i oppverbakker når man går med kortfeller på skia, dette rykket gjør at man nesten blir dregd litt bakover og man mister fort feste, og skia glipper bakover. Fjerene er også litt for stiv. Sammenlignet med det megalange strikket som er på taudraget så føles pulken rett og slett 15 kilo tyngre ut med det stive draget. Det er sykt deilig med lange fjeringen, man får ett helt jevnt drag fra pulken med det. Det gjør at pulken føles myyye lettere. (Kanskje ikke i dyp pudder) HALV STIVT DRAG Tanken bak det halvstive draget var å kombinere en litt mer løs og fri følelse, men samtidig ungå bakdelene med taudrag. Det halvstive draget er festet i kraftige strikk i selen, for og få fjering på flatmark og oppoverbakker Det funker til en viss grad, det ble ikke noe surr med tau og slikt såm man fort får med taudrag. Behagelig i små nedoverbakker, og pulken er ganske fri bak meg, uten at pulken sklir opp på tauet såm det gjør med taudrag. Det kommer heller ikke susende inn i meg. Jeg føler meg også ganske fri, og har akkurat mulighet for å komme meg bak til baklommen i pulken, siden rørene på draget er veldig bøyelig MEN kontrollen jeg har over pulken er langt fra like god som med det stive draget, i bratte nedoverbakker så klarer jeg ikke å holde pulken bak meg. Pulken ender opp med å få bedre fart enn meg, og kommer framm på siden av meg, men da 2 meter unna på grunn av draget. Dette går helt greit på vidda, men ble ett stort problem i skogen. Nedoverkjøring i skog er faktisk bedre med taudrag, siden man enkelt kan drage pulken fram til seg å ha full kontroll på pulken, nesten såm en bikje i bånd. I skråninger vil pulken alltids kjøre litt på nedsiden av skisporet, det samme er med taudrag, der gjør det stive draget den beste jobben. Konklusjonen med det halv stive draget er at det funker fint på vidda, og det blir ikke mange irritasjonsmomenter i små bakker og ellers. MEN problemet er at man har sånn "halvveis" kontroll på pulken hele tiden, å i ned fra fjellet når man vil av og på med pulk bremmsen så blir det knotete siden jeg ikke kommer meg til fremste del av pulken ute å koble meg løs fra draget. Sammenlignet med taudrag så har man valget mellom enten å ha null kontroll, eller full kontroll over pulken. TAUDRAG Taudraget har ett langt strikk såm gir meget god fjering, å det er utrulig deiligt, å pulken føles lettere. Og i oppoverbakker vil den holde et jevnt trykk bak deg, som gjør klatringen mye lettere. Dette var veldig lett å se sammenlignet med kompisen såm gikk med ett stivt drag og bottnet fjærene. Jeg kom meg mye lettere opp uten å miste feste. Friheten med taudrag er utrolig deilig, men jeg tror ikke helt det veier opp alle de negative sidene. (Kanskje om man skal gå KUN på veldig flat vidde) Selv i små nedoverbakker, så sklir pulken framover og stopper som regel når den kjører opp på selve tauet. Så den kommer ikke å kresjer i deg i små bakker. MEN når pulken har kjørt over tauet, så må den tauet rykkes ut, og det er litt irriterende å måtte gjøre hele tiden. Hvis jeg ikke rykket litt i tauet så kunne det bare holde seg under pulken, og hele pulken blir dratt mens tauet er under pulken. Da blir pulken veldig tung, og tauet funker såm en brems, pluss at pulken går ut mot en side. Å siden denne pulken har feste til stivt drag, så la hanefoten fra taudraget seg (såm jeg festet i D-ringene på siden av pulken ) under disse, og pulken ble da dratt ut mot en side. Så dette måtte "nappes" av ganske ofte etter små bakker hvor pulken hadde sklidd litt fram. Dette er nokk ikke ett problem med type transportpulker/pariserbrett. konklusjonen er at det er behagelig å funker bra på flatmark og oppoverbakker, helt til at man blir irritert over det overnevnte. Fokuset blir ikke like stort på naturen, når man ofte må se bak å passe på pulken, spesielt i nedoverbakker. For lange å brattere nedoverbakker så tok jeg pulken fram til siden av meg og holdt den såm en bikje. Brukte også tauprems på pulken får å få litt mer kontroll. (har en helt GENIAL patent på taubrems, slik at man veldig enkelt kan ta av og på bremsen uten å gå bak til pulken! Men det fortjener ett eget innlegg) I storm og uvær er det nokk og tenke på! Med hette, balaclava briller og alt av bekledning blir det bare tull og snu på hodet hele tiden får å ha kontroll på pulken. Så da anbefaler jeg ikke å pruke taudrag, siden man må gå å "passe på" pulken. Enkelte av karabinkrokene til taudraget burde byttes ut til skrukarabin, da de hoppet av ett par ganger og pulken var helt løs! STRIKK I SELEN og til slutt, så vil jeg nevne rundstroppene av strikk jeg laget til selen. Dette var ment til det halvstive draget såm ikke hadde noe fjæring. Og det funket. Det jeg fant ut i ettertid var at det funker utmerket til det stive draget også, for og få mer fjæring. Å pulken er så sykt mye lettere å drage. Men jeg bytter over til de vanlige D-ringene for lengre nedoverbakker siden draget kommer litt fram og skubber borti meg (bak låret) Til det stive fjellpulken draget så skulle det ha vært flere fjærer langs på draget, la åss si til sammen 3 fjærer på hver side, slik at man får mye fjæring. Men da at man kan låse av de fjærene man vil får å få det mer fast. Her kan Fjellpulken notere seg den ideen🤣

Når du har brukt taudrag på Traverse mener jeg du har brukt det "feil"/urettferdig sammenlignet. Dra tauet igjennom senterringen i fronten så er alle problemer med at det er styrete å få det løs om tauet blir overkjørt borte! Jeg fjerna også dragfestene for det stive draget på min Traverse for at tauet ikke skulle hekte seg. Anbefaler også å lage seg en liten løkke/håndtak på passelig (til deg) kort lengde i taudraget nærme pulken som man kan holde i for å leie pulken på siden i bakker. Det gjør det generelt mindre masete. Jeg ser mange holder for langt tau når de kjører med pulken på siden. Da mister man fort kontroll på pulken ved å holde armen ut til siden og poenget forsvinner litt. Det gjelder å ha "riktig" lengde.

Holder til i Trondheim, og har lyst til å få til noen netter i telt nå i påska. Tenker å gå på beina så fordel at det er tilnærmet snøfritt, samt fin natur og lite folk. Kan godt ligge 2-3 timer unna Trondheim med bil. Noen som har tips?

Gå på siden senorge.no og filtrer på snødybde. Så kan du kombinere med f,eks ut.no eller norgeskart.no, da vil du finne endel interessante turområder, snøfritt i nevnte avstand fra Trondheim.

Det er helt greit å gå der oppe nå, litt snø i skyggepartier osv, men det går man fint rundt, eller over. Ferskeste rapport fra Solhomfjell og Mjeltenatten fra meg: https://www.fjellforum.no/topic/63251-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2025/#findComment-552975 Skal kanskje gå fra Gautefall til Stolsvassnuten til helga for å få et enda bedre overblikk på den siden

Ser ut som det er slik det har blitt her i sør. Når jeg kikker på turen jeg hadde til Solhomfjell i fjor, på ca samme tid... Litt mer snø, men ikke så veldig mye.. https://www.fjellforum.no/topic/61873-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2024/#findComment-540409 Husker før i tiden... neida, sååå gammel er jeg jo ikke

Nå bor jeg ikke lenger i Trøndelag, så vet ikke snøforhold i år. Generelt må du satse på kysten for å finne snøfritt i midten av april. Hva med Hitra, Frøya, Snillfjord og de områdene?

Da må du passe på å ligge oppå! Torva..

Jeg opplevde litt trøbbel med mitt fjellreven telt når det var helt nytt, og kappet derfor stengene 3cm. Etter noen ganger til med bruk, så var dette ikke lengre noe problem, men stengene var nå for korte. 😕 Jeg brukte noen reserveledd og fikk de forlenget. Skal man kappe, er 1-2 cm som regel rikelig.

Kneputer har også vokst på meg etter å ha brukt det i Norrøna Arktis bib-en. Dette er dog en Gore-Tex bib og ikke soft-shell. Jeg tror du finner mer knepute-bukser om du dreier søket mot litt mer "taktiske"/militærrettede merker.

Jeg har en Bergansbukse for vinterbruk med seler (bib) som har kneputer innebygd. Men har hatt disse 10 år+ antakelig så modellen er i neppe tilgjengelig lengre, men de har altså hatt slike i hvert fall. Ikke skallbukse, men "tolag" der innerdelen er delvis mesh slik jeg liker det egentlig og litt typsik Bergans fra den perioden i hvert fall. Ettersom kneputene er mer vanntett enn buksa så har dette reddet undertøyet fra å bli bløtt når man står på kne eller setter kneet ned i overvann eller lignede så mange ganger at jeg frostår TS sin entusiasme for denne produkttypen. Hadde ikke tid til å tråle alle buksetypene til Bergans nuh, men du kan jo kikke...

Har sikla på denne buksa https://www.torraka.com/en-us/products/forest-trousers-3-0 Det skal være en god ålrund bukse fra - 30 til + 15. Kanskje litt i varmeste laget om det høy aktivitet i pluss grader. Jeg dropper denne buksa til fordel til ventile, da jeg har bestemt meg for å kutte ut (fase ut) all gortex plagg. Buksa har dog kun goretex i innerliner. Ei annen bukse som jeg har sett på er Klatremusen freke, men siste modellen har fått hard medfart. https://www.fjellsport.no/merker/klattermusen/klattermusen-freke-2-0-salopette-regular-m-s-raven?channable=013b486964003130372d3935323339&variantId=107-9523&utm_campaign=05. Google Shopping [catch all]&gad_source=1&gbraid=0AAAAACpi-kiA4R4KJmrMteOTcQu6gwRqn&gclid=EAIaIQobChMInLX25oTNjAMVEguiAx3Mmxk0EAQYASABEgKdw_D_BwE&gclsrc=aw.ds Litt for mye pølseskinn etter min menig. Men usikker om dette er en ålrund bukse, som forest trouser buksa er. Begge har kneputelommer Er veldig ening i påstanden din Men spørs om andre er det, med tanke på "bukser" i dag skal ha passform. Buksa blir veldig "baggy" med kneputer (jeg digger baggy og hater pølseskinn).

Personlig blir det en 4-5 dagers tur rundt Hardangerjøkulen på meg nå de kommende dagene. Der skal det være ganske kurante mengder snø. Det som er det "nye" cruxet nå er å prøve å unngå regn. Det kan se ut som om det blir vanskelig.

---

Fadern... Her hadde jeg eksakt samme tanke som deg angående limpistol som verktøy, men etter et litt dårlig limforsøk av skistavtupp krøp jeg i går til korset og kjøpte en billig limpistol på Clas Ohlson. Jeg visste ikke at det fantes fra Ryobi også. Det blir graving i søpla etterpå for å finne kvitteringen for retur og bytte! 😅

Nytt batteri til Inreach Mini 2 etter at den av mye bruk har nådd et punkt hvor batterikapasiteten ble merkbart dårligere. Ganske grei prosedyre å bytte selv og temmelig rimelig! https://www.subtel.no/Batteri-til-Garmin-inReach-Mini-010-01879-00-361-00114-00-950mAh-Reservebatteri-937224.html?offerId=140619140619153077&gad_source=1&gclid=CjwKCAjwtdi_BhACEiwA97y8BBMjKIyGQQAkdo63Kd9uxwXqqViojgibOSVcRkZ_TeSgaVv-J_AK4hoC9tEQAvD_BwE

Var en tur i Jølster i går, har vert der veldig mye de siste årene med fy for en nedtur det har vert. Først ble elven i enden av Kjosnesfjorden helt ødelagt i fjor, de pleide å være strømninger som gikk 100 meter inn i fjorden der og et jevnt bra ørretfiske i enden av fjorden der. Men på grunn av utbygging kan den gamle elven og strømningen nå knapt kalles en bekk, det finnes rett og slett ikke vann igjen i elven, vi snakker om 98% tørrlegging av det som pleide å være en kraftig elv. Men så kjørte jeg på sørsiden av vannet, og der var det lagt ny asfalt som var så høy opp fra bakken at du nå har 20 kilometer i strekk hvor det knapt går an å parkere noe som helst sted på grunn av at asfaltkanttene er for høye for en vanlig personbil. Du må i praksis ha terrengbil for å komme deg ut i siden av veien noe som helst sted nå. Har du ikke 20 cm bakkeklaring kan du bare glemme å parkere, noe som også gjør majoriteten av de gamle gode fiskeplassene utilgjengelige. Og nå en Gondolbane? Tydelig at enkelte har store planer og får ting som de vil der. Og dette går egentlig på snikprivatisering, de bygger ut og fjerner offentlig tilgjengelige parkeringsplasser, teltplasser og liknende, samtidig som noen får lov til å tjene penger på morroa. Hvis Gondobanen kommer kan du vedde på at det blir bortimot umulig å parkere i området uten å betale.

@GubbePaaTur hvor god plass er det i innerteltet? Kunne du dytta en stor hund i tillegg til deg inni der? Alternativt i ytterteltet?

Etter litt bruk er jeg fornøyd med at jeg valgte den største buksen. En romslig og god bukse er god å gå i, å den strammer ingen plass. Det andre mest høvelige er at dunbuksen går inni skallbuksen. Det har jeg har fått bruk for allerede, når det begynte med sludd og en del vind under isfisking. Om den skulle vært utpå buksen, så hadde dunbuksa vært søkkblaut

Det vert meldt at vestvidda held normale snøtilhøve og austvidda har dårleg med snø.

Ja, den eska er bare for vekta. Kommer til å kjøpe kvota på tur over, og fylle over i en ziplocpose (fungerer overraskende bra). Får heldigvis kjøpt noen varianter av porsjonssnus rimelig ofte. Blir sikkert å drasse med meg 100g for mye for sikkerhetsskyld. Da er det fint å ha spart gram andre steder😄

Omsider, og på høy tid så kom jeg meg ut og fikk testet min X-Dome. Jeg er knall fornøyd. Perfekt for meg og hvordan jeg har for vane å brette meg ut....

Var nok snø mellom Krækkja og Finse i dag. Tipper det holder til over påske. Noen steder stikker lyng og steiner frem men det er ikke noe problem å gå på ski.

Jeg gjør et forsøk på å reparere de knekte stålkantene på mine Åsnes Amundsen ski fra rundt 2010. På den tiden hadde Åsnes problemer med stålkantene på 1,5mm, det ligger flere tråder om dette her på forumet. Jeg har hatt skiene stående i påvente av en ide for å fikse dem. Nå trenger jeg et par ekstra ski for en helgetur, så blir spennede å se hvordan de holder. Flensen i stålkanten har hull som er ca. 6mm fra hverandre senter til senter, og 3,25-3,5mm inn fra ytterkant av stålkanten: Tanken er å sette små stifter i disse hullene, som holder de knekte stålkantene inne i skien. Jeg bruker stiftetråd/glassmesterstift for det har jeg liggende. Stiftene er av mykt stål og 1,25mm i diameter: Markering med nål av hvor hullene i stålkanten befinner seg: Stikker hull med nålen for å lede stiften riktig vei. Hullet skrår litt mer innover mot senter av skien enn vinkelen på ytterkanten, sånn at stiften holder seg godt på innsiden. Innmaten av skien er faktisk ganske myk (treverk): Klipper av stiften så den går fra 17mm til ca. 11mm lengde, som jeg tror er nok. Bruker en fil til å lage en egg på stiften så den skal skjære lett inn langs med lengderetningen på skien Slår inn stiften med en hammer så den følger hullet fra nålen: og knekker den av: Slår den helt inn, og gjør det samme med de tre andre hullene: Så gjenstår det å se om dette holder. Det finnes allerede endel hull i skien:

Inspirert av @rayun sine fine videosnutter, «eventyrsykling», gikk jeg i vår til innkjøp av 2 stk vanntette sykkeltasker og en liten styreveske. Det virket spennende med tursykling og jeg tenkte det kunne være en fin variasjon til fotturer. I juni reiste jeg derfor på en liten prøvetur der jeg tok toget til Larvik og syklet hjem til Oslo. Jeg hadde bestemt meg for å gjøre turen på 3 dager med to overnattinger i telt. Under planleggingen dukket det opp noen spørsmål som jeg håpet denne turen kunne gi svar på: 1. Hvor lange dagsetapper er jeg komfortabel med? 2. Hvordan vil nærkontakten med sykkelsete oppleves over flere dager på rad? 3. Er det enkelt å finne drikkevann? 4. Hvordan finner jeg gode teltplasser? Svar: 1. Lengden på dagsetappene ble omtrent 60 km pr dag. Nå hadde jeg ganske korte dager på sykkelen, og det var bare dag nr 2 som kunne regnes som en full dag. Den første dagen ble også litt lengre enn planlagt siden toget fra Oslo havarerte i Drammen og jeg måtte sykle til Sande for å ta toget videre. Når dette er sagt var jeg imidlertid litt overrasket over å bruke såpass lang tid. Navigasjonsappen jeg brukte, Mapy, hadde forsåvidt en realistisk beregning av sykkeltid (Krokstranda-Nesoddtangen, 49.3 km, 4 timer), men når lunsjpause med tilberedning av varm mat, leting etter koselig pausested, finne drikkevann, små pauser etc kommer i tillegg så flyr tiden raskt. Kanskje dagsetapper på 80 km blir det jeg kan gå ut i fra på neste tur? Hvilke erfaringer har andre tursyklister her på forumet? 2. Jeg må innrømme at jeg var litt bekymret for sår rompestomp, siden dette var min første sykkeltur over flere dager, men dette gikk bedre enn forventet. Jeg brukte sykkelbukse og hadde en liten stopp hver time. Jeg merket litt sårhet den siste dagen, men var faktisk like øm i hender, armer og skuldre. Det kan sikkert hjelpe å finjustere sadel og styre til bedre posisjon, men jeg tenker dette dreier seg mest om trening og tilvenning. 3. Jeg har fått med meg at tursyklistene bruker kirkegårder til å fylle drikkevann. Dette gjorde jeg også. I tillegg var det tilgang på vann i båthavner/marinaer og innimellom unner man seg en brus fra butikker eller bensinstasjoner også. På denne turen var det altså ikke noe vanskelig med god vannforsyning og jeg hadde med en 0.7 liter flaske på ramma og en 1.0 liters Nalgene som reserve. 4. Jeg hadde planlagt begge overnattingsstedene mine. Den første natta var på øya Veierland, utenfor Nøtterøy og den andre på Krokstrand mellom Son og Drøbak. Det var et flott friområdet på Veierland, men området rundt Krokstranda var veldig nær kyststien. Det gjorde at jeg satte opp teltet, Hilleberg Enan, på svaberg. Noe teltet ikke er egnet til. Faktisk slet bardunene seg løs i solgangsbrisen klokka 4 om morgenen og teltet ble liggende som en stor blafrende søppelsekk. Det var surt å stå opp så tidlig å slå opp teltet der jeg burde reist det kvelden før. Når et planlagt teltsted kan bli helt rævva ser jeg at å finne teltplass spontant på slutten av dagen kan være utfordrende p.g.a bebyggelse og sivilisasjon. Spesielt om en ikke ønsker å benytte campingplasser eller hytter o.l. Her er det altså stor forskjell fra fotturer i fjellet. Selv om det var ganske forskjellig fra trasking i fjellet så var sykkeleventyret en fin opplevelse. Jeg sitter og planlegger en ny tur. Og nye spørsmål dukker opp: 1. Hvordan gjør jeg navigeringen mest mulig smidig? På fjellet bruker jeg papirkart, men det virker upraktisk på sykkeltur. Jeg brukte appen Mapy, som fungerte bra. Det som ikke fungerte bra var at jeg hadde telefonen i lomma eller styrevesken. Og det ble mye stopping for å fiske den opp. Til tider må jeg innrømme at jeg rett og slett ikke gadd å ta opp telefonen, og syklet etter hukommelsen i stedet. Selvsagt syklet jeg meg bort og brukte en del tid på å surre meg tilbake. Kanskje jeg må få et feste for telefonen på styre? Eller sykkelcomputer/gps? Noen som har erfaringer her? 2. Hva gjør jeg med sykkelen og sykkelveskene når jeg handler eller stopper for å spise et sted? Det er selvsagt greit å låse sykkelen, men litt styr å ta med seg 2 sykkelvesker og demontere styrevesken for hver gang en går fra sykkelen. 3. Teltplassene er fortsatt et åpent spørsmål. Skal jeg planlegge ved hjelp av kart og flyfoto, eller ta det på sparket? Kanskje må jeg bruke campingplasser iblant? Jeg får pakke sykkelen på ny og finne ut av dette.

Jeg opplever det samme, at tiden flyr og man som regel bruker lengre tid en man trodde. Og det syns jeg er bra. I stedet for å fokusere på distanse og dagsetapper, må man heller ta seg god tid til å oppleve ting underveis, leve litt i "slow motion" og stoppe opp og utforske interessante plasser man vanligvis ville ha sust forbi med bil. Tanken på at man har alt man trenger på sykkelen og at man kan dra hvor man vil og stoppe et sted og bli så lenge man vil, gir en stor frihetsfølelse. Det er også påfallende hvor fort man faller til ro og kommer inn i en annen rytme når man lever et slikt nomadeliv. Og en tanke som av og til dukker opp når turen nærmer seg slutten er: nå kunne jeg lett fortsatt helt til Nordkapp!