Vinnerliste

Ettermiddagstur på ski, med enkel middag på kvistbrenneren, kaffe og en sjokolade. Fint for en utålmodig unghund å trene på å hvile i pauser.

Fredag 21.03.25. (Iungsdalshytta til Bjordalsbu). Sett ved resepsjonen i Iungsdalshytta: Ha det, Iungsdalshytta. Etter en varm velkomen og et veldig hyggelig opphold med god mat og selskap, er det på tide å gå videre: Noe utsikt over Djupsvatnet, vannet ved Iungsdalshytta. Siden 2014 har jeg krysset denne vannet totalt 6 ganger om vinteren og jeg har aldri sett så lite snø på vannet. Legg merke til de store vannisflekkene på begge sider av skisporet. Kvistene står i hvert fall fortsatt! Utsikt tilbake mot Iungsdalshytta, som nå virker veldig liten under Iungsdalsnuten 1479moh: Utsikt tilbake fra Toviki, ca. 1090m: På oppstigningen til Bjordalsbu, ser tilbake: Første syn på Bjordalsbu, 1575moh. Korriger meg hvis jeg tar feil, men jeg tror at etter Fannaråkhytta er Bjordalsbu den nest høyeste DNT-hytta. Det er absolutt den høyeste hytta på MASSIV-turen mellom Sota Sæter og Haukeliseter:

Ble en tur i solsteika til Omnfjellet i Orkland. Og forsåvidt en vaffel og kaffe på markahytta Rønningen i Bymarka i Trondheim før jeg dro hjem, men det ble ikke dokumentert. Hardt og isete føre på Omnfjellet, hadde både fjellski og toppturski i bilen, angret litt på at jeg ikke valgte sistnevnte. Fin utsikt mot Ruten i Hemne/Heim og Trollheimen. Ruten kunne vært fin i dag, men lite snø i starten der også hører jeg, så orket verken å gå til fots opp den første bratta fra Borstad eller å kjøre helt til Kårøyan for å finne ut om det er skiføre fra bil der. Sist jeg var her var 14. april i 2022 og da var det betydelig mer snø... Blir nok en tidlig vår hvis det ikke komme noe påfyll...

Først skulle hele familien på telttur, men så ble plutselig minstejenta akutt kvalm (går omgangssyke i barnehagen). Da skulle hun og mor være hjemme. Guttungen, som er veldig turglad, ble da ekstremt mammadalt og ble også hjemme. Så da ble det bare jeg og bikkja. Pulkene var ferdigpakket, og det var ganske uaktuelt å pakke de ut, så da ble det bare en enkel overnattingstur i nærområdet. Våknet til denne utsikta. Gården min ligger bak den skeive bjørka oppe til høyre i bildet. Ca 1 km i luftlinje. På denne turen tok jeg med meg Exped Orion 3. I mine øyne et nydelig vintertelt. Teltet ble slått opp tett ved et granfelt, da det var meldt kraftig vind i løpet av natta. Fikk testa Fjellpulken Touring 145 i litt mer krevende forhold. Relativt fullpakket, da denne egentlig er pakket for to personer. Skråkjøring og løssnø. Null velt. På tur hjem i nydelig "påske"vær. Mange varmegrader og stekende sol, men innslag av bitende vind.

Tenker at man søker etter le før man slår opp teltet når det blåser skikkelig. Iallefall gjør jeg det. Tar ikke sjansen på ødelagt telt når jeg er flere dager fra bilen. Med gåstaver og barduner på plass tipper jeg det står bedre i vinden enn mange andre lettvektstelt. Står nå mellom tarptent og durston.

Første overnatting ute i år. Full vårfølelse i Østmarka. Deilig.

Torsdag, 20.03.25 (Geiterygghytta til Iungsdalshytta). Værmelding sa at det ville være sol hele dagen. Ankommer Kongshelleren. Nedkjøring i Iungsdalen. To hytter på Gamlestølen, Iungsdalen Nedkjøring til Iungsdalshytta.

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Jeg er sånn passe fornøyd etter tur med pulk ved Haugastøl fra andre uka i mars, 2025, fire netter i telt. Det har vært mange fjellturer på meg de siste årene, fortrinnsvis sommer og høst, og stort sett har det vært vellykket. Vellykket har mange faktorer i seg, skal skrive litt om det her. Jeg er fornøyd med at jeg var fire netter i vinterfjellet og kjente at jeg kunne vært der mye lenger. Dette er tredje gangen jeg har teltet i vinterfjellet, fra en natt til to netter til fire. Jeg blir tryggere og tryggere på valg jeg gjør og det at jeg nå har brukt primusen (bensin) såpass mange ganger at det blir en rutine og ikke "et issue," har mye å si. Har aldri vært en bensinmann, men en vintertur i marka med mange blå og gass, gjorde at jeg revurderte. Et par ting på Haugastølturen jeg skriver om her med nettopp bensin, gjorde at det ble et lite minus med tanke på antall stjerner på min tur. Den ene bensinflaska klarte jeg rett og slett ikke å få opp, antagelig fordi jeg dro til for hardt da jeg skrudde igjen korken før turen. Jeg hadde med meg tre flasker, så det var ikke krise, men mindre bensin var en av grunnene til at turen ble kortere enn jeg hadde tenkt. Den første flaska jeg brukte opp begynte å lekke. Heldigvis var det ikke mange dråper igjen, i tillegg hadde jeg flaska i en lynlåspose, samt at den var adskilt fra klær og mat. Den totale vekta inkl. pulk og ski ble på totalt 52 kg. Jeg tenkte at det skulle gå ok, det var jo så flatt der jeg skulle gå. Det var en del små og store ting som gjorde at vekta ble dratt opp; snøsag, søkestang, termometer, tre bukser; vindbukse, alpintbukse (full zip), pluss en Gore-Tex-bukse), stoltrekk, selfiestang og muligens et litt for stort utvalg av hansker/overtrekksvotter/ullvanter. Ankommer Haugastøl, hører fra lokale folk at det kan være overvann noen steder; jeg forbereder meg med brødposer i hue og ræva, har på meg G-tex-buksa og regnjakka, legger kritiske ting, som f.eks. en nødpeilesender, lett tilgjengelig i regnjakka. Jeg så for meg at isen kunne være litt svak et par steder med tanke på pulkens vekt, det så det ut til at jeg hadde rett i; et sted jeg skulle over isen knakte det nok til at jeg ikke gikk utpå isen, så jeg begynte å gå rundt den lille bukta, det var her den "store stigningen" begynte, med retning Krækkja. Jeg var allerede temmelig mør, det hadde vært en lang dag, klokka nærmet seg halv fire på ettermiddagen, jeg satte opp teltet før stigningen, det var her jeg ble liggende resten av turen, de fire nettene. Da jeg så på kartet hadde jeg ikke zoomet godt nok inn på stigninga opp mot Krækkja, banalt nok, og så ikke at det var brattere enn jeg antok, men det var ikke bare det som gjorde at jeg ikke dro opp til Krækkja; det at jeg hadde en flaske med bensin som jeg ikke klarte å åpne opp pluss at jeg ikke hadde så mye mat gjorde sitt. Krækkja-hytta har Real Turmat til salgs, men jeg var ikke sikker på at jeg kom meg dit på en dag, så en totalsum gjorde at jeg skrinla å dra videre. Hadde jeg ikke hatt lite bensin og mat-issue hadde jeg nok kommet meg opp med pulken, men uansett merket jeg at jeg ikke hadde trent så mye med dekkene det siste året i motsetning til de tre foregående årene. Kombi'n med mindre vekt på neste tur og bedre trent er lik suksess, i hvert fall er det et par faktorer å huke av som øker sjansen for nettopp det. Det var gnistrende føre dagen jeg dro hjem, egentlig en fin avslutning, men litt bittert også; det har vært mange dager med superføre der oppe nå. Alt i alt er jeg glad for at jeg har gjennomført turen, det er lett å finne på grunner til ikke å dra på tur, men det er alltid en god investering å gjennomføre. Jeg fikk slappet av og kjent på den deilige stillheten som vinterfjellet gir. Jeg justerer opp "passe fornøyd" til fornøyd. Så får jeg ta med meg erfaringene til neste vinter, blir nok ikke mer pulkturer denne sesongen, men garantert sommer- og høstturer fremover.

....møtte forresten på en polakk som skulle legge ut på tur med pulk fra Finse; han hadde faktisk en liten bensinkanne festet helt på utsiden av pulken..

Strålende innspill/tips! Takker og bukker! Dette var særdeles nyttig. Sparer jo både vekt og plass. Merkelig at Primusflaskene har en tendens til å lekke. Bra at det siste jeg bestilte var nettopp en Coleman-flaske! Hva er alternativ mtp på bensinkjøp, da rusler du ned til bensinstasjonen med en liten bensinkanne?

Nei, men tror heller jeg hadde gått for denne, som de aller fleste kan si er bra: https://trangia.se/shop/vindskydd-brannare-mini-trangia/ Eller Trangia spritbrenner og Trangia Triangle: https://trangia.se/shop/triangelkok/

Det kan se ut til at du har montert draget "opp-ned" på den nye pulken. Ikke sikkert det hadde utgjort noen forskjell på gnissinga og skaden om den hadde vært montert motsatt...

Dette har jeg egentlig ikke spesielt mye erfaring med, men barnepulken er det knapt riper i etter to barn og 8 års bruk..

Enig! Etter ca 10 år med nuhværende pulk så har jeg ingen skader som engang ligner på det der. og jeg bretter draget både over og under litt avhengig av lagring i leir og transport i bil.

Her er de lagt pent på et ruteark med 5mm ruter. (Jeg har en ubrukt xgkii som familien mener jeg bare burde selge. ) Det sitter litt langt inne, men er nok egentlig det smarteste, men skal man alltid være så smart? Det er forresten enkelte som mener at disse burde vært ca 1 cm lavere for å utnytte effekten bedre. Jeg er slett ikke sikker på at det er smart, og CO produksjonen vil nok helt sikkert øke.

Risten er Monsens egen titanrist og er en generisk titanrist som er kjøpt fra alibaba/aliexpress. Her er en norsk aktør som selger samme vare: https://featherlitegearnorge.com/products/grillrist-i-titan-perfekt-til-balmaten-kun-183-gram

Ikke det jeg kjenner til, annet enn forsterker vs. vanlig, som du nevnte. Jeg har pleid å knekke draget mitt opp og velte pulken på siden for å bruke til tjoring av hund i fjellet. Fester da hunden i bremsen. Da blir selv en tom pulk såpass klønete å slepe på at hunden går lei etter noen meter. Dette bruket bør jo være betydelig verre mishandling av glassfiberen..

Takk for svar! Har forstått at mye handler om ens egne turvaner, absolutt. Jeg får vurdere litt opp mot totalbehov i årene framover - alene blir det plenty uansett, drar man for flere er det nice med plassen. Det jeg syns er vanskelig å vurdere er evt forskjeller i størrelse og vekt er vesentlig negativ faktor i selve bruken. Størrelse mtp bil, bæring, nødvendig plass er mer greit å forholde seg til. Jeg sendte Motorhuset der spørsmål om det er evt forskjeller mellom army/konsumer-modellene så får vi se hva de svarer!

Høres ut som en flott tur! Bakkene opp til Krækkja om man kommer fra retning Haugastøl kan jeg og skrive under på at er seige! Det ble ruta det året Bergenstoget vi satt på ble tatt av steinras og måtte stoppe ved Nesbyen. Da ble det taxi videre opp for å starte Hardangervidda-kryssing fra Haugastøl istedenfor fra Finse. Av nysgjerrighet, hvilke type flasker for bensin slet du med? Det tok meg ikke mange vinterturene før jeg innså at det var ganske poengløst å reise med primusflasker (Fra Primus) utenom den som brenneren er koblet på. Spesielt ikke når de gikk lekk i tide og utide, i tillegg til å være store, tunge og klumpete. De orginale plastflaskene fra både Primus og Coleman som bensinen deres kommer på har aldri feilet meg* og veier samtidig mye mindre. Edit: *presisering: Har opplevd lekk på den nye typen flasken fra Primus, men ikke den gamle typen som er samme som Coleman bruker.

Nyinnkjøpt telt (tilbud på Fjellsport til 4299) for halvannen uke siden, samme dag jeg fikk det var jeg borti en park og monterte innerteltet. Så ventet jeg på footprint, der gjorde jeg et varp: sjekket målene på Ringstind 1-2 og den var på 70% hos Helsport til nette 172,50. Jeg har litt indre motstand mot footprints, teltets bunnduk bør være såpass solid at så lenge en tenker over plassering og sjekker underlag så skal teltet tåle normal bruk. Jada, jeg vet om kondens, og det kommer vi tilbake til snart. Fortsatt er det veldig tidlig vår / sen vinter, og denne testen bærer preg av dette. Jeg kommer tilbake med oppdatering når jeg har fått testet teltet i mer sommerlige forhold. For noen år siden kjøpte jeg et Ringstind SL 2, som jeg solgte igjen raskt, fordi takhøyde. Etter det har jeg fått inn Exped Mira II HL (1,65 kg inkl footprint, 110 takhøyde), som er et skikkelig sommertelt med nesten bare mesh i innerteltet, så jeg sleit litt på de kaldeste nettene oppi fjellet. Etter litt om og men gikk jeg til innkjøp av Helsport Reinsfjell SL 3, senere nedgradert til 2, fordi takhøyde 105 og fast duk mot kalde netter. Men herregud så tungt, 2380 gram uten footprint på 350 gram, dette teltet kjøpte jeg ganske nylig til hyggelig 50% avslag hos Helsport sine, 5250 og footprint til 510. Men herregud så tungt! Jeg drar mest alene på tur, og de gangene. jeg drar med flere vil jeg gjerne drasse med en tarp (Sydvang SL 3x3, 540 gram inkl barduner), og da blir det bare for mye å drasse på. Jeg er ikke veldig gramjeger, jo litt, men jeg akter ikke å bære meg ihjel. Og jeg sover alltid alene i telt! Ettersom jeg er villig til å drasse med meg Reinsfjell opp der trær ikke vokser så er behovet et lite telt jeg kan putte i sekken og dra opp i skauen (Nordmarka, Østmarka etc) et døgn eller to. Inn trer altså Ringstind SL 1. Jeg har lett og lett etter tester av det, men det er stort sett 1-2 det går i, samt en eller annen skotte eller waliser som tester i finværslavland på de britiske øyene. Jeg har selvsagt vurdert alle mulig andre løsninger, men Hilleberg koster skjorta og de midlene er jeg ikke i besittelse av, samt at de aldri når ned i de hyggelige 1038 grammene som kjøkkenvekta mi viste etter at jeg hadde lagt på løkker på pluggene. Hilleberg letteste, Enan har bærevekt på 1,2 kilo, men koster for tiden 10 KNOK, og det akter jeg ikke betale. Så da vet vi det, Ringstind SL 1 klokker inn på nette 1038 gram. Skal en slenge på en footprint blir det ytterligere 220 gram, men det nøler jeg altså med å drasse på, heller ikke på denne testen. Apropos andre telt, jeg gidder ikke disse amerikanske greiene der en må sette opp innerteltet først (slik som på min Exped Mira, der jeg hittil har hatt dritflaks og aldri har måttet sette det opp i pøsregn), der det jeg nettopp skrev i parentesen er hovedproblemet. Jeg er ikke en amerikansk trailhiker, jeg ferdes i nordisk-arktisk klimasone og vil ha telt som funker her. Men kom til pointet da, mann! Jeg dro opp i Nordmarka i Oslo, labbet til vannet Øyungen, fant meg en fin og tørr leirplass som var ledig. Når jeg nå har blitt vant med selvstående telt slik mine to andre er så ventet jeg at det skulle bli litt trøbbel, men neida, på 5 minutter sto teltet pent på rent og tørt underlag. Rulle opp dørene, joda. Her synes jeg disse opphengsgreiene til Helsport er litt løse, de kunne med fordel fikset en stramme- eller strikkløsning. Minste lille vindpust eller bevegelse inn og ute av teltet så henger det og slenger. Hvor mange gram ville dette lagt til vekta? Jeg tipper 0, maks 10 gram. Glidelåsene funker fint. Ytterteltet bæres av to stenger i motsetning til det gamle 1-2. Yay. Ventil høyt oppe ved inngangsdøra, og i fotenden. Hadde bare ikke natta vært totalt vindstille, men det kommer vi tilbake til. Fiffig løsning med at ventilene i innerteltets fotende ligger på langs, slik at det eventuelle vindbårne pøsregnet må svinge i 90 graders vinkel om det skal gjøre meg søkkblaut! Veldig greit å strekke ut teltet slik at duken er stram og fin. 9 plugger så er det oppe og værfast. Bardunen i fotenden er temmelig kort, her kan en vurdere å finne seg en lengre løsning for større valgfrihet i oppsett. Forteltet har nok plass til min 70-literssekk og sko og sånt, helt greit. Innerteltet har helt grei standard bunnduk for Helsports superlight-telt, 40D med 3000 vannsøyle. Føler meg trygg på den etter å ha brukt det i Reinsfjell SL de siste tre årene. Grei lomme ved siden av inngangsdøra. To hemper oppe der taket er på sitt høyeste, fin å henge teltlampe i. Prøvde med ei snor, men altså, dette teltet er allerede lavt nok om ikke nesa skal feste seg i ei snor når en reiser overkroppen. Jepp, da kommer vi til målene. 85 høyde er ikke mye altså. Jeg er 183 og må bøye nakken når jeg reiser meg. Å skifte klær innebærer at innerduk, meet ytterduk, hyggelig å handshake og utveksle væsker, ikke sant? Lengden inni der er 230, så mer enn langt nok. Mitt LW liggeunderlag fikk fint plass, 2 meter langt og opptil 65 bredt. Innerteltet har en 'spiss' på innerste langside slik at en i tillegg har plass til litt rot inni der, og kan strekke ut arma når en er nærsynt bokleser. Ok, jeg monterte meg opp, fikset noe middag i leir og tok tidlig kveld, for dette var ei kald natt. Da sola gikk ned sank gradene med stormskritt. Jeg målte aldri, men det var cirka 9 grader da jeg ankom i 18-tiden, sola gikk ned cirka 19 og klokka 20 var det frysepunkt. Og utpå natta skikkelige kuldegrader, tipper 3-4 minus. Heldigvis R4,2 på underlaget og soveposekomfort minus 9, så jeg følte aldri at jeg var døden nær. Lå og hørte radio og leste til jeg sovnet i 23-tiden, helt greit med nok plass til den aktiviteten, men en kan altså aldri sitte i dette teltet, som heler ikke var meningen, jeg leser fint liggende på siden. Etter et par timer våknet jeg av skikkelige drønn i isen på vannet, dette har jeg aldri vært borti før (jeg er ikke vintertelter, jeg er tresesongersfyr). Så kjente jeg drypp i ansiktet, slo på lyset og innerteltet var søkkvått på innsiden. Denne natta var helt vindstille, det var ikke den minste antydning til blafring i noen teltduk noe sted, så ventilasjon var ikke-eksisterende. Jeg åpnet døra, og registrerte at innsiden av ytterteltduken var nesten heldekkende hvit. Jeg fant meg ei file og tørket på innsiden av innerteltet, men dette førte til at der jeg ikke tørket så dryppet det overalt. Ah, natta si det, ja! Heldigvis har dunposen vannavvisende yttertrekk, så jeg ble ikke veldig kald, men kjente frykten ta meg der jeg lå og skalv som et snøfnugg ville gjort om det hadde vært litt vind! Fikk sovnet igjen mellom drønningen, men noget trøtt når sola omsider kom og reddet situasjonen med varmegrader og litt solvind mens jeg kokte kaffevann fra liggende stilling. Solstrålene og vinden sørget for at teltet tørket ganske greit mens jeg lagde frokost og nøt litt slaraffenliv i solveggen. Forøvrig mener jeg at Karthago må ødelegges og lover å oppdatere når jeg har testet teltet i noe som er mer min årstid for slike aktiviteter. Bilder? Jeg hadde dessverre ikke åndsnærværelse nok til å fotografere den verste kondensfadesen, men ok, her følger noen.

Overnattingstur på Gautefall i gapahuk (Lørdag 15. - Søndag 16. mars). Planen var egentlig hengekøyetur ved Stolsvassnuten, men når Yr melder 15ms vindkast hele natta, var ikke valget vanskelig når gapahuken står der i le for vinden, og var ledig. Føret var ganske bra, hardpakket frossen gammel snø med 5-10cm nysnø på toppen. Så trugene ble liggende i bilen. Kaldeste temp på natta ble 2,2 kuldegrader et par timer, før det begynte å stige til over 0 på morgenen. Ganske kjekk tur, selv om den ikke var så lang - 9 km totalt. Lørdag: Viktig med nok proviant Kjekt å kunne fyre litt i ovnen som var der, det hjalp godt på temperaturen når man satt i åpningen av gapahuken. Middagen er servert - Vilti kjøttboller i saus med potetmos og tyttebærsyltetøy. Enkelt, men godt! Søndag: Morgensol Frokost. Snøen smelter og vannet renner i bekkene - våren er på vei.

Det er vårlig i Oslo for tiden, og det var bare å komme seg ut på tur, det ble Maridalsalpene igjen. Syklet hjemmefra fem i går, fint innover Maridalen i ettermiddagslys. Det er få ting som slår morgensol etter en kjølig natt.

Jeg går alltid i støvler. Det gjør at jeg kan gå i myrer og bekker uten å bli våt. Samtidig liker jeg å ha myk såle slik at jeg har full kontakt med underlaget. Har så vidt prøvd fjellsko, men de er ubehagelig stive både i såle og ankel noe jeg ikke liker. Men jeg må være ærlig - det gjør godt å få på seg leirsko etter en dags trasking med gummistøvler!

Nå har jeg ikke noen jakke som passer til alt, men den jeg bruker til mest forskjellige anledninger er denne fra Barbour: Ikke best til alt, men god til mye.

Usikker på om jeg skal juble eller gråte, men nå ble det klart at samboeren og jeg får ferie samtidig i sommer likevel! Da vil vi jo helst være sammen, men det er bare jeg som gidder å gå hele Jotunheimstien ... Så nå er ny plan fem-seks dager fra hytte til hytte i Jotunheimen i stedet, og jeg går Jotunheimstien ved en annen anledning. Neste sommer hadde jeg tenkt MassIV, så da blir det valgets kval 🤣

Så gøy tur. Dere gikk kanskje nå i mai? Ellers så har jeg litt informasjon til dere. Jeg gikk fra Haukeliseter til Eiken i februar i år. Fra Bleskestadmoen gikk vi via Kaldevatn - Midtvatnet og Kringlevatn. Løypa ligger inne på Ut.no, men merkes ikke før påske tror jeg. Dette er det desidert tøffeste partiet på ruta og anbefales egentlig ikke for nybegynnere. Men støtter planen om å droppe Jonstølen. Det gir bare mange ekstra høyde meter. Sommerruta går i flere områder som er skredfarlige, så der må dere ikke gå. Alle vann er trygge. Det er så høyt oppe. Skal dere sove i telt eller bo på hytte? Det er veeeldig langt fra Bleskestadmoen til Krossvaten. Jeg vet om flere som ikke har klart turen på én dag. Det er en fryktelig bratt bakke opp fra Bleskestadmoen. så må du gjennom to skar som kan være litt krevende litt avhengig av snøforholdene. Opp fra Bleskestadmoen er det så bratt at vi måtte gå sidelengs. Her går det med mye energi. Det første skaret kommer på toppen av bakken etter Bleskestadmoen. Her bygger det seg opp noen litt skumle skavler. Det er nok litt tryggere her utover våren. Det var gått ett lite skred på høyre side og så hadde vi en skummel skavell på venstre side. Så her må du velge litt mellom to onder. Det andre skaret kommer mot Brudlednutane. Her er det ising og skare som kan være den største utfordringen. Dette er også et av de høyeste partiene, så her kan det være sterk vind også. Så oppsummert har jeg følgende anbefaling: Vent med å gå turen til ruta er merket. Ha med utstyr for å overnatte ute mellom Bleskestadmoen og Krossvatn God tur! Vintermerking: https://www.dnt.no/vintermerking/ Les forøvrig mer om vinterruta på ut: https://ut.no/rutebeskrivelse/137081/fra-bleskestadmoen-til-krossvatn#11.03/59.5241/7.0632

Bah.. Når jeg skulle sette inn pulken etter turen, oppdaget jeg at det hadde blitt noen stygge merker i baugen. Jeg ser at det har kommet etter gnissing fra draget. På min barnepulk brukte jeg å ta draget over pulken når jeg "parkerte". Dette gjorde "ekvipasjen" kortere og mer håndterlig i leir. Jeg gjorde det samme i natt, og ser at draget har laget stygge merket / gnagd seg gjennom ytterste lag på pulken. Surt!