Vinnerliste

Jeg er sånn passe fornøyd etter tur med pulk ved Haugastøl fra andre uka i mars, 2025, fire netter i telt. Det har vært mange fjellturer på meg de siste årene, fortrinnsvis sommer og høst, og stort sett har det vært vellykket. Vellykket har mange faktorer i seg, skal skrive litt om det her. Jeg er fornøyd med at jeg var fire netter i vinterfjellet og kjente at jeg kunne vært der mye lenger. Dette er tredje gangen jeg har teltet i vinterfjellet, fra en natt til to netter til fire. Jeg blir tryggere og tryggere på valg jeg gjør og det at jeg nå har brukt primusen (bensin) såpass mange ganger at det blir en rutine og ikke "et issue," har mye å si. Har aldri vært en bensinmann, men en vintertur i marka med mange blå og gass, gjorde at jeg revurderte. Et par ting på Haugastølturen jeg skriver om her med nettopp bensin, gjorde at det ble et lite minus med tanke på antall stjerner på min tur. Den ene bensinflaska klarte jeg rett og slett ikke å få opp, antagelig fordi jeg dro til for hardt da jeg skrudde igjen korken før turen. Jeg hadde med meg tre flasker, så det var ikke krise, men mindre bensin var en av grunnene til at turen ble kortere enn jeg hadde tenkt. Den første flaska jeg brukte opp begynte å lekke. Heldigvis var det ikke mange dråper igjen, i tillegg hadde jeg flaska i en lynlåspose, samt at den var adskilt fra klær og mat. Den totale vekta inkl. pulk og ski ble på totalt 52 kg. Jeg tenkte at det skulle gå ok, det var jo så flatt der jeg skulle gå. Det var en del små og store ting som gjorde at vekta ble dratt opp; snøsag, søkestang, termometer, tre bukser; vindbukse, alpintbukse (full zip), pluss en Gore-Tex-bukse), stoltrekk, selfiestang og muligens et litt for stort utvalg av hansker/overtrekksvotter/ullvanter. Ankommer Haugastøl, hører fra lokale folk at det kan være overvann noen steder; jeg forbereder meg med brødposer i hue og ræva, har på meg G-tex-buksa og regnjakka, legger kritiske ting, som f.eks. en nødpeilesender, lett tilgjengelig i regnjakka. Jeg så for meg at isen kunne være litt svak et par steder med tanke på pulkens vekt, det så det ut til at jeg hadde rett i; et sted jeg skulle over isen knakte det nok til at jeg ikke gikk utpå isen, så jeg begynte å gå rundt den lille bukta, det var her den "store stigningen" begynte, med retning Krækkja. Jeg var allerede temmelig mør, det hadde vært en lang dag, klokka nærmet seg halv fire på ettermiddagen, jeg satte opp teltet før stigningen, det var her jeg ble liggende resten av turen, de fire nettene. Da jeg så på kartet hadde jeg ikke zoomet godt nok inn på stigninga opp mot Krækkja, banalt nok, og så ikke at det var brattere enn jeg antok, men det var ikke bare det som gjorde at jeg ikke dro opp til Krækkja; det at jeg hadde en flaske med bensin som jeg ikke klarte å åpne opp pluss at jeg ikke hadde så mye mat gjorde sitt. Krækkja-hytta har Real Turmat til salgs, men jeg var ikke sikker på at jeg kom meg dit på en dag, så en totalsum gjorde at jeg skrinla å dra videre. Hadde jeg ikke hatt lite bensin og mat-issue hadde jeg nok kommet meg opp med pulken, men uansett merket jeg at jeg ikke hadde trent så mye med dekkene det siste året i motsetning til de tre foregående årene. Kombi'n med mindre vekt på neste tur og bedre trent er lik suksess, i hvert fall er det et par faktorer å huke av som øker sjansen for nettopp det. Det var gnistrende føre dagen jeg dro hjem, egentlig en fin avslutning, men litt bittert også; det har vært mange dager med superføre der oppe nå. Alt i alt er jeg glad for at jeg har gjennomført turen, det er lett å finne på grunner til ikke å dra på tur, men det er alltid en god investering å gjennomføre. Jeg fikk slappet av og kjent på den deilige stillheten som vinterfjellet gir. Jeg justerer opp "passe fornøyd" til fornøyd. Så får jeg ta med meg erfaringene til neste vinter, blir nok ikke mer pulkturer denne sesongen, men garantert sommer- og høstturer fremover.

Først skulle hele familien på telttur, men så ble plutselig minstejenta akutt kvalm (går omgangssyke i barnehagen). Da skulle hun og mor være hjemme. Guttungen, som er veldig turglad, ble da ekstremt mammadalt og ble også hjemme. Så da ble det bare jeg og bikkja. Pulkene var ferdigpakket, og det var ganske uaktuelt å pakke de ut, så da ble det bare en enkel overnattingstur i nærområdet. Våknet til denne utsikta. Gården min ligger bak den skeive bjørka oppe til høyre i bildet. Ca 1 km i luftlinje. På denne turen tok jeg med meg Exped Orion 3. I mine øyne et nydelig vintertelt. Teltet ble slått opp tett ved et granfelt, da det var meldt kraftig vind i løpet av natta. Fikk testa Fjellpulken Touring 145 i litt mer krevende forhold. Relativt fullpakket, da denne egentlig er pakket for to personer. Skråkjøring og løssnø. Null velt. På tur hjem i nydelig "påske"vær. Mange varmegrader og stekende sol, men innslag av bitende vind.

Ble en tur i solsteika til Omnfjellet i Orkland. Og forsåvidt en vaffel og kaffe på markahytta Rønningen i Bymarka i Trondheim før jeg dro hjem, men det ble ikke dokumentert. Hardt og isete føre på Omnfjellet, hadde både fjellski og toppturski i bilen, angret litt på at jeg ikke valgte sistnevnte. Fin utsikt mot Ruten i Hemne/Heim og Trollheimen. Ruten kunne vært fin i dag, men lite snø i starten der også hører jeg, så orket verken å gå til fots opp den første bratta fra Borstad eller å kjøre helt til Kårøyan for å finne ut om det er skiføre fra bil der. Sist jeg var her var 14. april i 2022 og da var det betydelig mer snø... Blir nok en tidlig vår hvis det ikke komme noe påfyll...

Første overnatting ute i år. Full vårfølelse i Østmarka. Deilig.

Overnattingstur på Gautefall i gapahuk (Lørdag 15. - Søndag 16. mars). Planen var egentlig hengekøyetur ved Stolsvassnuten, men når Yr melder 15ms vindkast hele natta, var ikke valget vanskelig når gapahuken står der i le for vinden, og var ledig. Føret var ganske bra, hardpakket frossen gammel snø med 5-10cm nysnø på toppen. Så trugene ble liggende i bilen. Kaldeste temp på natta ble 2,2 kuldegrader et par timer, før det begynte å stige til over 0 på morgenen. Ganske kjekk tur, selv om den ikke var så lang - 9 km totalt. Lørdag: Viktig med nok proviant Kjekt å kunne fyre litt i ovnen som var der, det hjalp godt på temperaturen når man satt i åpningen av gapahuken. Middagen er servert - Vilti kjøttboller i saus med potetmos og tyttebærsyltetøy. Enkelt, men godt! Søndag: Morgensol Frokost. Snøen smelter og vannet renner i bekkene - våren er på vei.

Nyinnkjøpt telt (tilbud på Fjellsport til 4299) for halvannen uke siden, samme dag jeg fikk det var jeg borti en park og monterte innerteltet. Så ventet jeg på footprint, der gjorde jeg et varp: sjekket målene på Ringstind 1-2 og den var på 70% hos Helsport til nette 172,50. Jeg har litt indre motstand mot footprints, teltets bunnduk bør være såpass solid at så lenge en tenker over plassering og sjekker underlag så skal teltet tåle normal bruk. Jada, jeg vet om kondens, og det kommer vi tilbake til snart. Fortsatt er det veldig tidlig vår / sen vinter, og denne testen bærer preg av dette. Jeg kommer tilbake med oppdatering når jeg har fått testet teltet i mer sommerlige forhold. For noen år siden kjøpte jeg et Ringstind SL 2, som jeg solgte igjen raskt, fordi takhøyde. Etter det har jeg fått inn Exped Mira II HL (1,65 kg inkl footprint, 110 takhøyde), som er et skikkelig sommertelt med nesten bare mesh i innerteltet, så jeg sleit litt på de kaldeste nettene oppi fjellet. Etter litt om og men gikk jeg til innkjøp av Helsport Reinsfjell SL 3, senere nedgradert til 2, fordi takhøyde 105 og fast duk mot kalde netter. Men herregud så tungt, 2380 gram uten footprint på 350 gram, dette teltet kjøpte jeg ganske nylig til hyggelig 50% avslag hos Helsport sine, 5250 og footprint til 510. Men herregud så tungt! Jeg drar mest alene på tur, og de gangene. jeg drar med flere vil jeg gjerne drasse med en tarp (Sydvang SL 3x3, 540 gram inkl barduner), og da blir det bare for mye å drasse på. Jeg er ikke veldig gramjeger, jo litt, men jeg akter ikke å bære meg ihjel. Og jeg sover alltid alene i telt! Ettersom jeg er villig til å drasse med meg Reinsfjell opp der trær ikke vokser så er behovet et lite telt jeg kan putte i sekken og dra opp i skauen (Nordmarka, Østmarka etc) et døgn eller to. Inn trer altså Ringstind SL 1. Jeg har lett og lett etter tester av det, men det er stort sett 1-2 det går i, samt en eller annen skotte eller waliser som tester i finværslavland på de britiske øyene. Jeg har selvsagt vurdert alle mulig andre løsninger, men Hilleberg koster skjorta og de midlene er jeg ikke i besittelse av, samt at de aldri når ned i de hyggelige 1038 grammene som kjøkkenvekta mi viste etter at jeg hadde lagt på løkker på pluggene. Hilleberg letteste, Enan har bærevekt på 1,2 kilo, men koster for tiden 10 KNOK, og det akter jeg ikke betale. Så da vet vi det, Ringstind SL 1 klokker inn på nette 1038 gram. Skal en slenge på en footprint blir det ytterligere 220 gram, men det nøler jeg altså med å drasse på, heller ikke på denne testen. Apropos andre telt, jeg gidder ikke disse amerikanske greiene der en må sette opp innerteltet først (slik som på min Exped Mira, der jeg hittil har hatt dritflaks og aldri har måttet sette det opp i pøsregn), der det jeg nettopp skrev i parentesen er hovedproblemet. Jeg er ikke en amerikansk trailhiker, jeg ferdes i nordisk-arktisk klimasone og vil ha telt som funker her. Men kom til pointet da, mann! Jeg dro opp i Nordmarka i Oslo, labbet til vannet Øyungen, fant meg en fin og tørr leirplass som var ledig. Når jeg nå har blitt vant med selvstående telt slik mine to andre er så ventet jeg at det skulle bli litt trøbbel, men neida, på 5 minutter sto teltet pent på rent og tørt underlag. Rulle opp dørene, joda. Her synes jeg disse opphengsgreiene til Helsport er litt løse, de kunne med fordel fikset en stramme- eller strikkløsning. Minste lille vindpust eller bevegelse inn og ute av teltet så henger det og slenger. Hvor mange gram ville dette lagt til vekta? Jeg tipper 0, maks 10 gram. Glidelåsene funker fint. Ytterteltet bæres av to stenger i motsetning til det gamle 1-2. Yay. Ventil høyt oppe ved inngangsdøra, og i fotenden. Hadde bare ikke natta vært totalt vindstille, men det kommer vi tilbake til. Fiffig løsning med at ventilene i innerteltets fotende ligger på langs, slik at det eventuelle vindbårne pøsregnet må svinge i 90 graders vinkel om det skal gjøre meg søkkblaut! Veldig greit å strekke ut teltet slik at duken er stram og fin. 9 plugger så er det oppe og værfast. Bardunen i fotenden er temmelig kort, her kan en vurdere å finne seg en lengre løsning for større valgfrihet i oppsett. Forteltet har nok plass til min 70-literssekk og sko og sånt, helt greit. Innerteltet har helt grei standard bunnduk for Helsports superlight-telt, 40D med 3000 vannsøyle. Føler meg trygg på den etter å ha brukt det i Reinsfjell SL de siste tre årene. Grei lomme ved siden av inngangsdøra. To hemper oppe der taket er på sitt høyeste, fin å henge teltlampe i. Prøvde med ei snor, men altså, dette teltet er allerede lavt nok om ikke nesa skal feste seg i ei snor når en reiser overkroppen. Jepp, da kommer vi til målene. 85 høyde er ikke mye altså. Jeg er 183 og må bøye nakken når jeg reiser meg. Å skifte klær innebærer at innerduk, meet ytterduk, hyggelig å handshake og utveksle væsker, ikke sant? Lengden inni der er 230, så mer enn langt nok. Mitt LW liggeunderlag fikk fint plass, 2 meter langt og opptil 65 bredt. Innerteltet har en 'spiss' på innerste langside slik at en i tillegg har plass til litt rot inni der, og kan strekke ut arma når en er nærsynt bokleser. Ok, jeg monterte meg opp, fikset noe middag i leir og tok tidlig kveld, for dette var ei kald natt. Da sola gikk ned sank gradene med stormskritt. Jeg målte aldri, men det var cirka 9 grader da jeg ankom i 18-tiden, sola gikk ned cirka 19 og klokka 20 var det frysepunkt. Og utpå natta skikkelige kuldegrader, tipper 3-4 minus. Heldigvis R4,2 på underlaget og soveposekomfort minus 9, så jeg følte aldri at jeg var døden nær. Lå og hørte radio og leste til jeg sovnet i 23-tiden, helt greit med nok plass til den aktiviteten, men en kan altså aldri sitte i dette teltet, som heler ikke var meningen, jeg leser fint liggende på siden. Etter et par timer våknet jeg av skikkelige drønn i isen på vannet, dette har jeg aldri vært borti før (jeg er ikke vintertelter, jeg er tresesongersfyr). Så kjente jeg drypp i ansiktet, slo på lyset og innerteltet var søkkvått på innsiden. Denne natta var helt vindstille, det var ikke den minste antydning til blafring i noen teltduk noe sted, så ventilasjon var ikke-eksisterende. Jeg åpnet døra, og registrerte at innsiden av ytterteltduken var nesten heldekkende hvit. Jeg fant meg ei file og tørket på innsiden av innerteltet, men dette førte til at der jeg ikke tørket så dryppet det overalt. Ah, natta si det, ja! Heldigvis har dunposen vannavvisende yttertrekk, så jeg ble ikke veldig kald, men kjente frykten ta meg der jeg lå og skalv som et snøfnugg ville gjort om det hadde vært litt vind! Fikk sovnet igjen mellom drønningen, men noget trøtt når sola omsider kom og reddet situasjonen med varmegrader og litt solvind mens jeg kokte kaffevann fra liggende stilling. Solstrålene og vinden sørget for at teltet tørket ganske greit mens jeg lagde frokost og nøt litt slaraffenliv i solveggen. Forøvrig mener jeg at Karthago må ødelegges og lover å oppdatere når jeg har testet teltet i noe som er mer min årstid for slike aktiviteter. Bilder? Jeg hadde dessverre ikke åndsnærværelse nok til å fotografere den verste kondensfadesen, men ok, her følger noen.

"Solid" innerteltet på x-dome minner litt om innerteltet til for eksempel Hilleberg Unna og Fjellreven Abisko lite. Alt er "solid", men det er mulig å åpne opp deler av døra for å få meshdør og litt bedre ventilasjon. At ytterduken ikke går helt ned til bakken og at det ikke mesh i ventilåpningene på x-dome gir også bedre ventilasjon. Det du beskriver som perfekt er vel noe som likner på innerteltet til MSR hubba hubba, som jeg også synes er et supert telt. Har vært heldig og kunnet prøve litt forskjellig, og er veldig fornøyd med x-dome. Enkelt å sette opp, tåler endel vind, er lett og tar liten plass i sekken. Og så er det til slutt soveposen som holder meg varm. Ja, bruker footprint.

Torsdag, 20.03.25 (Geiterygghytta til Iungsdalshytta). Værmelding sa at det ville være sol hele dagen. Ankommer Kongshelleren. Nedkjøring i Iungsdalen. To hytter på Gamlestølen, Iungsdalen Nedkjøring til Iungsdalshytta.

30 trær nå.. men hvordan vil det se ut der om 50-100 år hvis alle skulle tenkt at "det ene treet jeg tar nå har ikke noe å si"... Da blir ikke Femundsmarka Femundsmarka lenger, slik mange av oss liker den. Og utvider man til andre vernede områder og nasjonalparker så blir det et trist syn til slutt.. 😕

Det er vårlig i Oslo for tiden, og det var bare å komme seg ut på tur, det ble Maridalsalpene igjen. Syklet hjemmefra fem i går, fint innover Maridalen i ettermiddagslys. Det er få ting som slår morgensol etter en kjølig natt.

Tenker at man søker etter le før man slår opp teltet når det blåser skikkelig. Iallefall gjør jeg det. Tar ikke sjansen på ødelagt telt når jeg er flere dager fra bilen. Med gåstaver og barduner på plass tipper jeg det står bedre i vinden enn mange andre lettvektstelt. Står nå mellom tarptent og durston.

Ny tur i går, også denne gang i nærheten av hjemgården. Litt løsere snø, og hakket mer krevende forhold enn testturen. Pulken var fyllt med 1x Exped Orion 3 Extreme 1x Mountain Equipment Helium 600 1x Ajungilak Little Mammut 2x Exped Downmat 7 dlx 2× Smartstore Pro 15L 1x Ortlieb 22L med klær 2x Ajungilak Bamse 8x Vinterplugger Til tross for at den var relativt høyt lastet, var den stabil og lå godt i sporet i skråkjøringa.

Første test av "solid" innerteltet (.... som jeg har funnet)

Etter å ha lest flere av de gode turbeskrivelsene til @ketilring har jeg plutselig (etter om lag 10 år i Crispi Kongsvoll jaktstøvler ol.) fått øynene opp for at jeg kanskje kan bruke de langt letere løpeskoene mine på tur (Altra Timb 5 el). Planlegger en 14 dagers solo-tur til Børgefjell til sommeren og har noen sko-spørsmål i forbindelse med det: Hvordan er det å gå med sko uten ankelstøtte med sekk på om lag 18kg, er dette uproblematisk? Har ingen historikk med ankelproblemer tidligere, men har som sagt alltid gått med høye sko i fjellet. Har noen erfaring med så lette sko og kalde dager i fjellet? Kan det bli problematisk? Tror dere vibram sålene her funker bra på blokkmark og i steinete partier, er den stiv nok? Takker på forhånd for evt svar.

Det finnes vel knapt ei næring som skaper så mye støy , som beite næringa i Norge. Denne filmen inneholder flere faktafeil, til fordel for sau- og reinnæringa, selvfølgelig, ettersom det er de som står bak produksjonen. Det er alvorlig at ville dyr må vike for denne næringa, ikke bare rovdyr, men alle dyr må vike. I Nordfjella måtte staten skyte ut hele den ville reinsdyr stammen på 2500 dyr, pga sykdommen CWD. En sykdom som sannsynligvis kommer fra de titusenvis av sau, som flyr lause hele sommeren. Elgkalver blir hengende og dør langsomt på reinsdyr gjerder, fordi de ikke kommer over første sommeren, da elgkua lett hopper over. Ryper, skogsfugl og andre fugler flyr rett inn i de milevis lange gjerdene, og dør en pinsom død. Det er også påvist av rype forsker Johan B Steen at sau i fjellet gjør stor skade for lirypene. Det blir tatt ca 9000 sau hvert eneste år av rovdyr, mens det dør 90 000 sau av helt andre grunner i løpet av beitesesongen!!!!! Norge har 2,2 millioner sau i norske fjellheimen, og har flere titalls tusen kilo overproduksjon av kjøtt årlig. Norge har 5,5 mill mennesker. Sverige har 400 000 sau, hvor det er påkrevd at de må gå inngjerdet og får ikke lov å være i fjellet. Sverige har 9 millioner mennesker, men klarer å produsere tilstrekkelig med sauekjøtt til folket!! Sannheten om beite næringa i Norge er at de tjener så sykt mye penger igjennom subsidier fra norske skattebetalere, at det knapt er til å tro. Reinnæringa har de siste 10 åra fått beskjed om å skjære ned på antall rein, men slike " ordre" blir ikke fulgt. Slike filmer, som ovennevnte, fører vanlige folk bak lyset.

For noen år siden gikk jeg meg på mitt første viltkamera i naturen. Siden har det blitt en stadig hyppere begivenhet, og jeg oppdager kamera på nye plasser. Reglene rundt det virker klare nok. Man skal ha tillatelse fra grunneier. Kameraet bør være tydelig merket f.eks. med skilt. Og kameraet skal settes opp slik at sjansen for å fange opp mennesker er liten. Slik jeg har forstått følger dette av personvernlovgivningen, og håndteres av Datatilsynet. De skriver følgende på sin hjemmeside Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal dette slettes. Man må også kontakte grunneier før man eventuelt setter opp kamera. Dersom grunneier er Statskog, må man søke der om tillatelse. Skriftlig søknad med eksakt kartfesting av hvor kameraet skal stå sendes til Statskog friluftstorget på e-post [email protected]. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/kameraovervaking/?print=true I høst har jeg funnet to kamera som jeg mener at ikke oppfyller dette regelverket. Det ene var plassert langs en traktorvei i kort avstand fra bebyggelse. Kameraet var i brysthøyde og fanger klart og tydelig opp enhver som ferdes langs veien. Kameraet var tydelig skiltet og eid av NINA (Norsk Institutt for Naturforskning). På skiltet opplyses det om at kameraet ikke har kommunikasjon, men lagrer bilder på minnekort som hentes ved jevne mellomrom. For å ikke lagre bilder av mennesker er det utstyrt med programvare som skal gjenkjenne mennesker og ikke lagre disse bildene. Jeg finner ikke det særlig betryggende. Jeg kan heller ikke forstå at det tilfredsstiller kravene i lovverket og Datatilsynets veileder. Kameraet er plassert slik at det er svært sannsynlig at mennesker ferdes foran det, og det er rimelig å stille spørsmålstegn ved treffsikkerheten til algoritmen som skal gjenkjenne mennesker. Hvordan håndterer den f.eks. et menneske i mørke klær med hette på som sykler forbi en regnværsdag? Kan ikke det ligne på en elg? Videre har ikke eieren av kameraet noen kontroll på dataene som fanges opp, all den tid de er i et minnekort i skogen, som hvem som helst kan hente ut. Det hele virker på meg som et iherdig forsøk på å omgå lovverket, men jeg kan ikke skjønne at det holder mål. Det andre kameraet mener jeg at enda tydeligere bryter lovverket. Dette kameraet var også skiltet, og hørte til et forskningsprosjekt ledet av Nordlandsforskning med uttalt mål om å kartlegge rovviltbestander i samarbeid med reindrift, bønder og jegere. Det var opplyst at kameraet driftes av grunneieren. Siden kameraet hadde antenne og det ikke var informert om annet, antar jeg det hadde kommunikasjon og grunneieren kunne motta varsel hvis bevegelsessensoren ble trigget og kameraet tok bilder. Det jeg mener var ulovlig var plasseringen. Kameraet stod nede ved et vann ca. 1 m fra vannkanten, og pekte oppover lia. Bare 2 m fra kameraet går en sti hvor all trafikk fanges opp av kameraet. 70 m unna langs den samme stien (før man kommer til kameraet) er det en etablert bålplass. Det nærmeste området for å sanke ved er i lia kameraet peker opp mot. Lia er bratt så om man skal gå langs vannet gjør man det nærme vannkanten. Dette er også et vann med utleie av båt, og som ligger under en times gange fra utfartsvei. Det er altså etter min tolkning et klart ulovlig oppsatt kamera, ettersom man med stor sannsynlighet kan fange opp mennesker. Jeg har faktisk hatt teltet midt mitt i kameraets vinkel en tidligere anledning, før det ble satt opp. Hva kan og bør man gjøre som turgåer når man finner slikt? Jeg antar at det havner nederst på prioriteringslista til Politiet om man skulle anmelde. Noen som har erfaring med å varsle Datatilsynet? Når kan man som turgåer gripe inn, f.eks. ved å dekke over kamera eller plukke de ned og levere til Politiet? Er det andre som opplever lignende utvikling i sine nærområder? Jeg synes utviklingen er bekymringsfull. Det mest bekymringsfulle med de to tilfellene jeg beskrev er at de fullt mulig er satt opp av folk som handlet i god tro, og de er satt opp med støtte fra forskningsinstitusjoner. Naturen er omtrent den eneste gjenværende arenaen hvor man ikke overvåkes, og jeg vil det skal fortsette slik. Mange av kameraene som selges er med kamuflasjemønster og kan være vanskelige å oppdage om de ikke er skiltet, som heller ikke er et direkte lovkrav. Hvor mange kameraer har jeg gått forbi uten å se? I mitt syn er reglene allerede altfor liberale. Sålenge vi har Allemannsretten (en "rett", ikke et "gode") er naturen en del av det offentlige rom og overvåkning bør være ulovlig. Jeg klarer ikke dele synet om at å ønske å se dyr er en klar nok interesse til å kunne sette opp kamera, med unntak av offentlige forskningsprosjekt, og selv da skal turgåeres personvern ha en større interesseovervekt. At man driver med jakt og vil kartlegge trekkruter er heller ikke en tilstrekkelig interesse i mitt syn. Det kan man gjøre med sporing. For ordens skyld er jeg på jakt hvert år selv.

På valgdagen kan man bry seg ved å stemme på et parti som setter natur og miljø foran Tiktok og datalagring. Det er ens beste mulighet til å påvirke de store linjene. Stemmer man på et av vekstpartiene har man sagt fra seg retten til å klage på miljøfiendtlige avgjørelser og at man slipper til feil politikere. Så kan man være opptatt av mindre og nærmere saker resten av årets dager. Det er ikke noe motsetning mellom å tenke både stort og smått. Det er forresten trist om man ikke kan se verdien av et fakkeltog mot mobbing.

Det er omtrent slik det er i Trump-land. Jeg var innom både Smoky Mountain National Park og Shenondoah i fjor, begge i fjellkjeden Appalachian. Mitt inntrykk var at de fleste som ferdes der har langt større respekt for naturen enn den gjennomsnittlige nasjonalparkvandrer i Norge. Avføring graves ned eller oppsatte utedoer benyttes, søppel medbringes ut av parken, jakt er strengt forbudt, det skal kun teltes på anviste steder, hunder er forbudt eller holdes i bånd, man skal mange steder kun ferdes på merket sti etc. Registrering og betaling skjer på nett i forkant. I Smokey Mountains måtte man medbringe to eksemplarer av kvitteringen, én ble lagt i en boks ved inngangen til parken og den andre måtte man ha med for eventuelle kontroller. Det var flere rangere ute som informerte om forholdene og reglene. Man kan gjerne si at det er overformynderi, men med mye folk i naturen må man på et tidspunkt begynne å ta hensyn til naturen og den slitasjen det medfører https://www.nps.gov/shen/index.htm https://www.nps.gov/grsm/index.htm

Litt off topic men da jeg var i femundsmarka i 2023 var det en parkforvalter som stoppa alle som gikk av å fortalte om bålbrenning osv. Hun kunne også fortelle at Lars Monsen og en annen hadde fått seg ei passe bot for bålbrenning på svensk side så det er nok strengt der også. Skal man brenne bål fikk jeg beskjed om at det kun skulle brennes kvister som man kunne knekke med fingrene. Funka til kaffebål og vel så det.

Det virker ikke som det beste teltet å sette opp i en del vind, spesielt når vinden kan dra stengene ut fra leddene sine 0_o. Durston kommenterte også på videoen med noen generelle råd om teltet og litt forklaring på hvordan dette kunne skje. For å være et telt på ~1 kg er det fremdeles imponerende hva det takler!

Beklager, jeg ser at jeg har formulert meg dårlig. Det er ikke et spørsmål for meg om eller hvorfor man skal ha grunneiers tillatelse, eller at grunneier kan ta ned kamera på egen eiendom, eier er eier. Poenget for meg er at "bør" formuleringen i teksten gjør at det er vanskelig for "hvermannsen" ute på tur å vurdere om et viltkamera er ulovlig eller ei, siden vurderingsgrunnlaget er hensikt og om man har tillatelse fra grunneier. De andre kriteriene baserer seg på "bør" og er det den tilfeldige turgåer som skal utøve dette skjønnet, uten å kjenne de vurderingene som ligger bak? Jeg tenker terskelen for å ta kontakt med grunneier og/eller eier av kamera bør være lav, om man har bekymringer ... men terskelen for å ødelegge forskningsprosjekter eller stjele (les plukke ned) andres eiendom bør være relativt høy. Klart, noen tilfeller er åpenbare .. finner du et viltkamera på utedoen på badestranda kan man nok anta at hensikten er tvilsom.

Jeg leser mange "bør" og ikke så mange "skal" i den teksten hos datatilsynet .. så hva er et ulovlig viltkamera? Da må man vurdere hensikt da, og tillatelse fra grunneier? og hvem vurderer hva som er et effektivt tiltak? Er det noe hvermansen selv skal påta seg?

Som jeg ofte gjør når noen bryter reglene med diverse "gode unnskyldninger" (gjelder spesielt ved reklame pr telefon som jeg har vært reservert mot siden det ble mulig): Jeg ville ha svart vedkommende med et sitat av den konkrete teksten i fra regelen/loven og hevdet at personen/institusjonen/selskapet ikke har noen eksplisitt rett til å bryte disse reglene. Jeg pleier også å sende kopi til leder(e) i hierarkiet over vedkommende (oppdragsgiver, salgsdirektør, whatever-direktør-jeg-måtte-klare-å-finne-takk-i), og det pleier ofte å virke. Jeg har til og med opplevd å få beklagelse og beskjed om at forholdene skulle rettes opp i, noe de så har blitt. Jeg synes ikke man bare skal overse sånt. Det gjør bare at problemet har en tendens til å vokse over tid. Poenget er å forsøke å få det tilat de som bryter loven/reglene også er de som sitter igjen med ubehaget, og ikke du.

Jeg kontaktet Nordlandsforsknings prosjektleder om deres kamera. Fikk ingen svar direkte fra vedkommende eller Nordlandsforskning som organisasjon, men fikk noen mindre blide SMS-er fra personen som hadde satt opp det aktuelle kameraet. Tolkningen som legges til grunne er, tilsynelatende, at så lenge det er skiltet og godt synlig så er det innenfor. Da kan man bare velge om man vil gå forbi. Jeg synes det er skuffende at man i et slikt samarbeidsprosjekt mellom privatpersoner pg Nordlandsforskning ikke har bedre kvalitetskontroll for å sikre at man forsker i samsvar med regelverk og respekterer allmenne interesser.

Det byr meg faktisk ekstremt mye imot å bli fotografert på tur, uten at jeg gjør noen ulovligheter. Jeg bor også på en liten plass i distriktet hvor folk har lite respekt for hverandres privatliv i utgangspunktet, og ukritisk deler sladder. Hvordan jeg tilbringer fritiden min angår ikke andre. Og så har man i tillegg situasjoner som dobesøk, nakenbading/vask på langturer, eller hyggelige stunder i lyngen med hyggelig selskap, som kan være særdeles ubehagelig at andre fanger opp på kamera.

Begge disse kameraene er nok knyttet til rovviltovervåking (gaupe). NINA har et prosjekt som heter SCANDCAM, og er en motsvarighet til Nordlandsforskning. Begge prosjektene går ut på å gi en bedre bestandsstatus på gaupe, ved at man ut fra prikkene kan identifisere gaupe på individnivå. Den vanlige bestandsovevåkinga er sporing, men de siste årene har det vært korte perioder med gode sporforhold. Du kommer heller ikke ned på individnivå, da det alltid vil være usikkerhet knyttet til om en sporrekke er fra et annet individ enn en annen sporrekke i samme område. Jeg er sikker på at både NF og Nina vil følge regler og retningslinjer, men vet at de overlater dette til lokale kjentfolk. Ville, som @tessatroll og ta kontakt med NINA/NF. Jeg kan hjelpe deg med det, hvis du vil? PS. I min nye jobb har jeg vær med å bevilget penger til begge prosjektene (FKT-midler, konfliktforebyggende tiltak), så det er synd å høre at de ikke følger boka.

Nina og andre som setter opp kamera i forskningsøyemed merker kameraene sine og de er ofte satt opp synlige, i hvert fall hvis du står rett foran. Og de står som regel på steder der det ikke er særlig sannsynlig at det går folk eller et rettet inn så de ikke får med folk. Det er kameraene du aldri oppdaget som er problematiske. De som kanskje står i nærskogen din. Eller ved tjernet der du pleier å hoppe uti naken når du er alene. Og de tror jeg er mange ganger flere enn forskningskameraene. Du kan regne med at du har blitt tatt bilde av mange ganger som du aldri har fått vite om. Noen ser deg når du er i skogen. Leter du aktivt etter kameraer så finner du en del av dem, men neppe alle. Man kan jo spørre seg selv hvordan man hadde reagert om det sto en person på samme sted, løftet kameraet og tok bilde av en i samme situasjon. Eller om man møtte noen på stien som løfter opp kamera og tar bilde av en i det man passerer. Det er ikke rare forskjellen fra å sette opp et kamera som tar bilde av alle som passerer forbi. Jeg betrakter det som samme sak. Spørsmålet er om man kan stole på at de sletter bilder av en som de finner"uinteressante". Mange gjør nok ikke det vil jeg tro. Nina gjør nok det rimelig automatisk da. Umerkede kamera kan man egentlig bare fjerne. De er ulovlige og griper inn i privatlivets fred. Jeg pleier å se det an i den enkelte situasjonen.

Eg kan skjønne at ein synes at det vert drøyt mykje kamera i enkelte område, men meinar som sagt ein bør ta kontakt med dei det gjeld om ein synes noko er plassert dårleg, evt grunneigar. Eg tenkjer elles at samfunnsnytten er eit vesentleg poeng. Vi treng den kunnskapen som både NINA og Nordlandsforskning bidreg med, om vi skal få halde fram i ei verd med intakt natur og artar. Det kan til dømes vere interessant å sjå nettopp korleis vilt oppfører seg i forhold til menneskeskapt infrastruktur og menneskelege aktivitet, til ulike tider av døgeret. Sjølv har eg opplevd å ha gått på do framfor eit kamera eg ikkje hadde oppdaga. Det plaga meg ikkje nevneverdig. Den som eig kameraet har vel truleg sett ei naka rau før. Fekk også litt etter melding frå eigar om at han hadde oppdaga kva som hadde skjedd, og eg skulle kjenne meg trygg på at alt var sletta. Heilt ok. Eg hadde ikkje nett mista nattesøvnen lell.

Hva hvis du var utro mot kona di og det ble fanget opp et bilde som kanskje dukket opp i hennes telefon som en sms? Eller hva hvis du har stomi-pose og ikke ønsker å spre det for hele bygda? Det er lett å tenke seg veldig mange ting som kan medføre sterkt ubehag om man blir avbikdet. Og når du i tillegg faktisk ikke vet om og når noen andre har tatt bilde kan det gjøre situasjonen enda mer ubehagelig. Viltkamera i dag er på høyde med mobilbilder. I tillegg tar de bilder i mørket uten at du har muligheter til å se kamera eller lys (ir). Personlig synes jeg ikke det er greit å bli fotografert i smug, uansett når og hvor. Jeg kan heller ikke se noen grunn til at det ikke skal opplyses om at det er satt opp kamera og at det er godt synlig. Det skal jo ikke settes opp på stedet der det er sannsynlig at det vil ferdes folk, så sannsynligheten for at det blir stjålet er liten. I tillegg synes jeg ulempene skal følge den som eier kameraet, ikke den som tilfeldigvis går på tur forbi, så man får bare godta at det hvert syvende skuddår kan bli stjålet er kamera om man absolutt vil sette dem opp. Det er nå min mening.

Jeg har ikke gått på så mange viltkameraer, men sett noen. Noen har vært ganske uproblematiske selv om de ikke har vært skiltet, typisk ved en saltsten der det åpenbart ferdes en del hjortevilt, men få mennesker. Andre har vær skiltet og lett synlig, men allikevel rett ved en klatreklippe der det åpenbart ferdes en del mennesker. Husker jeg syntes det var litt rart å vimse frem og tilbake foran kamera, men tenkte ikke sånn voldsomt over det da. Jeg blir mer bekymret om det er gjengs at jaktlag og fiskeadministrasjon setter opp 10-15 umerkede kameraer rundt om. Hva om jeg og familien på telttur en varm sommerdag får lyst til å bade nakne i et fjellvann. Hvem sitter da med nakenbilder av mine barn helt uten min viten? Hva med det unge (eller ikke fullt så unge) paret som er på en veldig hyggelig tur alene? Dette er en utvikling jeg ikke vil ha og tenker jeg vil anmelde/rapportere ethvert slikt ulovlig kamera jeg finner etter at jeg har demontert det.

Det beste her vil vel vere å ta kontakt med Nordlandsforskning og NINA og rette bekymringa dit? Så kan dei få svare ut kva vurderingar dei har gjort?

Høye sko som ikke tørker er heller ikke optimalt. Jeg startet Appalachian Trail med Alfa Kvist GTX (Goretex). Det regnet hver dag i flere uker så støvlene tørket aldri opp. De ble kassert etter ca 160 km. Deretter brukte jeg Altra Lone Peak som holdt ca 700 km før jeg kjøpte enda et par av samme modell. De tørker relativt fort etter å ha blitt våte. Jeg ville egentlig ha Altra Olympus da jeg byttet sko, men fant ikke store nok. Olympus har bedre demping og bedre grep på fjell. Ellers var det mange som brukte ulike Topo. Så flere som slet med at sålene løsnet på Topo-skoene og som hadde surret duct tape rundt hele skoen. Ellers møtte jeg en skotte som skrøt mye av sine Merrell sko som var usedvanlig slitesterke. Så også mye Hoka sko. Jeg har inntrykk av at de fleste terrengjoggesko holder ca 700-800 km. Jeg får gjerne hull innvendig i helkappen først. Holder gjerne en stund til med liming av duct tape. Eneste alvorlige blemme jeg fikk var en stor blemme under den ene foten. Den var fra Alfa-støvlene. Ellers så er tåsokker fra Injinji et bra triks mot blemmer på tærne.

25. juli. I en skråning vest for Vistfjellet. Regn, vind og bratt ur...Tung sekk... Beslutningen blir tatt: "Jeg skrår mot vest". Det har regnet hver dag fra jeg la ut fra Mosjøen med 25 kg på ryggen og et i overkant optimistisk håp om at værmeldingen ikke stemte helt. Det gjorde den selvsagt. Det hadde blåst hunder og katter, sekken var fortsatt tung, terrenget ulendt så jeg bestemte meg for å gå i retning av Innervisten og Bønå gård. Der kunne jeg være på en dag eller to om jeg ga full gass. Jeg tok meg godt tid. Bak meg hadde jeg lagt Sørvassdalen, gått opp til et tjern, overnattet der og fisket litt i den lille timen godværet varte (fikk en liten fisk). Gikk videre til nok et tjern, før jeg tok avgjørelsen om å droppe å forsere fjelltopper i tåken og skrå mot vest i stedet. Burriejarvie hadde mer vær å by på. I månelandskapet blåste det visstnok stiv kuling den natten. Men Hilleberg Soulo-teltet sto fjellstøtt, slik det hadde gjort hele turen. Heller ikke var det noen problemer med kondens eller fukt. Viktig når man tilbringer såpass mye tid i teltet. Dagen etter gikk jeg til Krongelvvatnet. Der var Odd Bønå som har blitt udødeliggjort i Marus Nergaard Pettersens bok på plass og snekret på en gamme. Der skulle det komme en gjeng ungdommer ut på kvelden, så jeg slo meg til ut på en odde ved vannet. Tidenes leirplass! Etter en hyggelig kveld med skuffende lite napp, ble det å gå dagen etter ned til Bønåvannet. Veien ned hit er ikke barnemat, du går i ur langs en foss som må krysses en fem-seks gang. Brukte sikkert to timer på 300 meter.. Men å komme ned til Bønåvannet var som en drøm. Det var nesten vindstille og overskyet, ikke regn. Bål ble fyrt opp og fisket forsøkt. Til tross for masse vak var det skuffende lite napp. En ørret gikk til slutt på en tørrflue, men slapp unna. Dagen etter var det bare å pakke sammen leiren og rusle inn til Bønå villmarkssenter, der jeg ble utrolig godt mottatt av Odd, Margit og Ole Arnold Bønå. Sønnen har overtatt den daglige driften av stedet og er akkurat like hyggelig og gjestfri som sin far. Hit må jeg tilbake! Kort sagt var det en kjempetur, selv om den både ble kortere enn planlagt og med dårligere vær og fiske en man kunne ha håpet på. Neste gang pakker jeg sekken lettere. Takk til Kjell Iverher på forumet og Marius Nergård Pettersen for råd og hjelp i forkant av turen. Om jeg skal tilbake? Hva tror du?