Vinnerliste

Onsdag 19.03.25, 13:40 veikrysse mellom Finse og Geiterygghytta.Snødybde, målt med søkestang: 80cm.

Utsikt tilbake mot Finse. Er ikke det nydelig?

Mitt Vern 1, med egne DAC-stenger og lengre barduner vel og merke står imponerende støtt i kraftig vind. God bardunering er det viktigste, samma hvor solide stengene er. Leser om flere brukererfaringer på Nortent owners gruppa på Facebook om folk som er fornøyde med de nye stengene som teltet kommer med nå i hvert fall. Jeg skrev litt om en tur jeg hadde en vindfull helg rundt og på Gaustatoppen her: Jeg kjøpte teltet litt som er kuriøsitet i starten siden prisen da var veldig fin og lovnadene store. Nå er det blitt "go-to" teltet på aleneturer.

https://www.finn.no/394604059 Kästle har også noen alternativer. Er lagd på samme fabrikk som Åsnes i Tsjekkia. Ryktebørsen sier at XT63 er basert på gamle Åsnes Sondre som er en ganske god ski.

Du må finne ut hva du vil ha av utstyr og bruken. Hvis du går en del turer som går både i og utenfor oppkjørte spor så er Mountain Race 48 o.l. fine og fungerer til begge. Skøytesko blir ikke det samme som klassisksko for fraspark og diagonalgang, men de fleste fjellski har også litt for dårlig spenn så det blir ikke det samme som klassiskski uansett. Den ekstra støtten i de (og kombisko) er fin til nedkjøringene og gjør det mulig å få til litt svinger hvis forholdene er gode nok. Det betyr dog at du må ha et par fjellski i tillegg hvis du skal dekke den bruken du skriver om. Fischer Transnordic 59 (erstatter Europa 89), Spider 62, Madshus M50/T50 eller lignende kan være billigere enn Åsnes, og jeg har kjøpt et par TN59 i tillegg til MR48'ene våre. Så får du vurdere om du vil ha voks, felleski eller smørefrie. Hvis du skal ha fjellski i tillegg så kan det være et poeng å ha samme merke hvis de har kortfeller, så du kan bruke de på tvers av skiparene. Smørefritt fungerer bra på vårsnø, felleski til mye, men på blåswix-føre så er voks nesten magisk. PS. Jeg har oppdatert det forrige innlegget mitt så det skal være klarere.

Jo, men på Tarptent Notch og også på Hilleberg Enan så gjør det oppsettet betydelig mer tidkrevende.

Ville valgt Gamme eller Amundsen. Har flere par av disse og er veldig fornøyd. Stålkantene har knukket på et par av skiene etter litt røff behandling. Gamme og Amundsen fungerer ganske greit i preparerte løyper. Har erfart at breiere varianter av Åsnes ski gir vesentlig dårligere glid. Det med spenn i skia tenker jeg ikke så mye på siden jeg som regel har sekk og da blir det ikke mye spenn igjen uansett. Bruker som regel feller(mohair) når jeg går utenfor preparerte løyper. Har forøvrig blir veldig glad i fjellski og bruker ikke vanlige langrennski lengre. Kan lage mitt eget spor og kommer meg utenfor de preparerte løypene. En deilig følelse. God tur.

Jeg har prøvd både Altra Lone Peak og Altra Olympus, og lært på den kostbare måten at jeg ikke har Altra-føtter Det sagt så var det med tungt sinn jeg måtte innse at Altra Olympus hørte hjemme på bomkjøp-lista. Det var alt jeg så etter i ett par terrengjoggesko for fjelltur. Hvis du ikke har prøvd de, og har Altra-føtter, så anbefaler jeg å teste de ut før NPL. Mer beskyttet tåboks og en stivere vibram yttersåle gjør at i alle fall mine føtter har det mye bedre i steinete terreng med Olympus. Med en glad-miks av slitasjeskader (mest i venstre fot) og litt hallux valgus (mest på høyre fot) har de siste årene vært preget av mye prøving og feiling for å finne skotøy som lar meg nyte friluftslivet uten at ubehag i føttene skal ødelegge opplevelsen. Dette har gradvis ført meg mot mykere og mykere sko, romsligere tåboks, større størrelser og mindre drop. Topo er så langt det merket som har passet foten min best, men konseptet er jo ellers veldig likt Altra. Det er sant som du sier, at terrengjoggesko blir fort bløte, men tørker også desto raskere. Så sant de har mulighet til å tørke/ikke bli alt for bløte, er det stort sett mer behagelig enn sko med membran. Og ofte vesentlig mer behagelig. Selv i stusselig vær med regelmessig nedbør føler jeg meg stort sett tørr når jeg går i terreng som drenerer godt, som f.eks. Dovrefjell. I skikkelig bløtt terreng, som ikke er veldig uvanlig rundt her (Trøndelag), hvor en kan ende opp med å gå i blautmyr neste hele dagsetapper.... så ja. Spesielt sent på høsten når myrvannet bare holder ett par grader, så betyr den stadige utskiftingen av vann at føttene blir veldig kalde i lengden. Jeg har aldri gått NPL, eller studert hva slags terreng en må forholde seg til i de ulike årstidene, men om du kun skal gå i terrengjoggesko vil jeg anbefale at du vurderer å ta med membransokker, neoprensokker, fuktsperresokker/plastposer eller noe annet som kan forhindre at vannet i sokkene/nærmest huden stadig byttes med nytt kaldt vann. Og hvis pakningsvekten tillater det, så er det heller ikke dumt å vurdere noen lette sandaler eller lignende til elvekryssinger og tørt fottøy i camp. Ikke noen absolutt nødvendighet, men jeg har hatt stor glede av mine Xero sandaler til denne type bruk på kortere turer. De er syltynne og ganske lette, men det finnes enda lettere.

Da den yngste datteren min på 16 fortalte at hun hadde lyst å gå på fjelltur sammen en gang i løpet av sommeren, var jeg ikke særlig vanskelig å overtale. På forhånd hadde vi ryddet plass til turen 10-13 august. Når man avtaler tid langt i forveien, er det alltid spennende å følge med på værmeldingen hvordan været skal bli. Jeg tror norgesrekorden i å sjekke yr ble slått med god margin dagene før avreise. Minstejenta ønsket seg Utladalen, så vi planla en rute som startet fra Gjendebu og videre vestover Jotunheimen, forbi Skogadalsbøen og Vettisfossen og ned til Øvre Årdal. I mens vi venter på båten over Gjendevannet sjekker jeg yr en siste gang; lørdagen blir det regn og frisk bris, søndagen småregn og kuling med 2 grader i høyfjellet. Heldigvis skal været snu på mandagen med sol, mindre vind og høyere temperaturer. Det er solgløtt på Gjendesheim, men ser mørkt og truende ut innover fjellet. Båten ankommer Gjendebu klokka 16:15, og vi starter turen oppover med ullgenser og skallbekledning. Det regner og vi kjenner vinden tar godt tak i det vi kommer høyere. Skydekket har lagt seg grått og tungt over alle toppene. Etter tre og en halv time har vi gjort unna 400 høydemeter og 8 km på kartet. Vi finner raskt en grei plass til teltet. Det gjør godt å komme seg ned i en lun sovepose og rigge seg til med litt varm mat. Neste dag våkner vi til regn mot teltduken. Og vind. Heldigvis regner det mindre enn dagen før, men vi har en iskald og frisk vestavind mot oss hele dagen. Det er første gang jeg har gått med tykk strikkegenser, full skallbekledning, lue, hals og hansker en hel dag i fjellet uten å bli svett. Oppe ved Snøholsvatnet blåser det stikker og strå, og det er steinur langs hele vannet. Det går sakte fremover og jeg håper det ikke er slikt terreng gjennom Mjølkedalen også. Men selv om det er vanskelig å gå i, så er omgivelsene dramatiske og flotte. Jeg synes ofte at fotografiene kan bli vel så spennende i ruskevær. Pausene er korte, og lunsjpausen, som jeg til vanlig bruker en times tid på, blir unnagjort på 20 minutter. Begge er glade for å komme seg i gang igjen og få varmen tilbake. Heldigvis er minstejenta en uvanlig optimistisk og trivelig turkamerat, så humøret er bra og skravla går. Landskapet i mjølkedalen er heldigvis mer lettgått og klokka halv seks finner vi en utrolig stilig leirplass nedenfor Mjølkedalspiggan. Neste dag våkner vi akkurat i tide til å få med oss et trolsk spill mellom sol og morgentåke. De kjemper og måler krefter en liten stund. Og så blir det plutselig full sommer i fjellet. Det er utrolig deilig å åpne teltdørene og nyte frokosten slik. Etter at vi bryter leir kommer vi raskt ned til bjørkeskogen i skogadalen og videre forbi Skogadalsbøen. Jeg hadde sett for meg den siste delen av denne etappen, mot Fleskedalen, som enkel og grei men her var det noen hundre høydemeter jeg ikke hadde fått med meg. Og stien er elending med mye vått, glatt berg. Da kommer det et godt forslag fra datteren min; vi skal høre på «Friminutt» med Herman og Mikkel, som hun har lastet ned. Det blir en herlig miks med nasjonalromantisk utsikt over til Hurrungane i mens vi hører på Herman og Mikkel som rapper «Finger i rompa, finger i rompa».... Den siste leirplassen blir i innløpet til Fleskedalen. Begge er slitne, og den eneste gode teltplassen er på en liten øy i elva. Der slår vi oss til. Begge sover uvanlig godt denne natten. Morgenen etter er det sjarmøretappen som skal gjøres unna. Det blir også mye nedoverbakke med nesten 1000 høydemeter. Det går lett ned til Vettismorki og den flotte Vettisfossen. Videre nedover til Vetti Gard er det tungt og bratt. De siste svingene tar liksom aldri slutt og jeg må innrømme at knær og tær er temmelig kjørt når vi kommer ned på grusveien. Det er frodig og flott nedover Utladalen. Men turen er på en måte over i det vi kommer til asfalt. De siste 8 kilometerne kriger vi oss raskt nedover bilveien, og vel nede i Øvre Årdal legger vi føttene til avkjøling nedi elva. Det er som å bli født på nytt etter et fotbad, rene sokker og så kunne smyge potene våre ned i Crocs. Anbefales!

Har ikke prøvd Enan, men jeg har Akto, som er to cm høyere under taket, og 5 cm lenger liggelengde. Teltet er et par cm for lavt å sitte i for meg som er 185 høy. Liggelengden er det ikke noe så å si på, og siden det er bratte endevegger, så har jeg 20--30 cm med plass til diverse stash i hodeenden, i tillegg er det plass til endel stash lags sidene, spesielt i hoftehøyde. Ligger jeg på ryggen på to underlag som jeg tror tilsammen er rundt 8 cm høye, så er innerteltduken rett over nesa. Forteltet er romslig, det er plass til 95 liters-sekken min. En forskjell mellom Akto og Enan, er bremmen Akto har i overkant av teltdøra. Dette har ikke Enan, altså kan man ikke ha så stor lufteåpning der om regn og vind kommer mot dørsiden av teltet. Jeg har ikke merket noen kondensproblemer i Akto, utenom når det uansett vill blitt kondens, altså kaldt og fuktig vær. Med litt mindre luftemuligheter i Enan, så vil jeg tro det blir lettere kondens der, gitt de rette (eh, gale) forholdene. Siden Enan bare har netting i innerteltdøra, ville jeg ikke brukt det i høyfjellet. Hadde det ikke vært for at jeg allerede har et Akto-telt som ikke er helt nytt lenger, tror jeg at jeg ville kjøpt et Enan som lettvekts solotelt. (Akto er lett klaustrofobisk for meg, Enan ville bare blitt litt mer klaustrofobisk, men det ville blitt oppveid av vektbesparelsen )