Vinnerliste

Ja fulgte den klassiske ruta (Finse - Krækkja - Stigstuv - Sandhaug - Litlos - Hellevassbu - Haukeliseter), der jeg brukte gpx sporene fra UT.no. Som forøvrig er vel ivrig på traseen opp til Mannevatn 😅(Hellevassbu - Haukeliseter etappen), måtte hatt med klatreutstyr om jeg skulle holdt såpass til høyre. Min rute opp den traseen sånn noenlunde i rødt Siden Stigstuv ikke åpner før 29.03 så ble det en overnatting i telt 4-500 meter før nedkjøringen til Stigstuv. Ellers var det overnatting på hyttene. Var mildvær første dagen og litt overvann på vannene fra Finse til Krækkja. Kom noe snø andre og fjerde dagen, så jeg hadde 5-10 cm med pudder på hardt føre, så var egentlig perfekt føre. Måtte ikke gå noe omveier grunnet lite snø. Var kvistet fra Finse til Krækkja. Noe over halveis til Stigstuv møtte jeg på gjengen derifra som kvistet halvparten av ruta mot Krækkja, og de hadde også kvistet halvparten av ruta til Sandhaug. Resten av ruta var sålangt ikke kvistet, men hadde scooterspor etter oppsynet noen km fra Hellevassbu og til Haukeliseter. Jeg tror det skulle kvistes halveis fra Litlos til Sandhaug og Hellevassbu, og Sandhaug til Litlos og Stigstuv denne eller neste uke. @fjellrypa (og kanskje @jaknudsen) Du får ha en flott tur! Er litt misunnelig, for jeg kunne lett ha gjentatt turen igjen, spesielt etter å ha ankommet tilbake til grå Oslo... 😅

Fikk satt opp det nye teltet mitt for første gang i dag. Var faktisk større enn jeg hadde forestilt meg. Ikke altid lett og se på bilder og videoer hvordan teltet faktisk er. Virker veldig lovende for de kommende turer dette 🙂

Fint vêr og ingen møter på jobb = avspasere siste to timar av dagen, hive bikkjer i bil og komme seg avgarde.

Har hatt en deilig liten uke på Hardangervidda! Bildene ligger fortsatt på kameraet, så får dele de første og siste bildene som ble tatt med mobilen før den ble slått av, og på. Begynnelsen av turen Slutten av turen Får se om jeg greie å klemme sammen en turrapport etterhvert. 😅🫣

Tur i finværet til Næringhøa i Oppdal kommune.

Ifjor sommer gikk jeg på en ukeslang tur med 4 kammerater og vi (les "de", jeg var i mindretall) landet på å sove i et 5-mannstelt hvor vi fordelte vekten mellom oss. Etter ett ukeslangt mareritt, hva søvn og privatliv angår, har jeg sverget aldri å sove i telt med andre igjen. Én snorker, mens en annen breier seg ut med beina godt inne på mitt liggeunderlag, en annen skal pisse om natta og vekker meg utilsiktet på vei ut... En uke føltes som ett år! Temaet aktualiseres imidlertid på nytt fra tid til annen da jeg har en søster som gjerne vil dra på telttur sammen, men hun er redd for å sove alene, dvs igjennom ett telt jeg eventuelt låner henne for anledningen. Det holder ikke å sette opp teltene i relativ nærhet til hverandre, nei, felles telt eller turfall. Sukk! Tror jeg er nødt til å kompromisse skal det bli tur, men det sitter langt inne må jeg innrømme. Denne problemstillingen reiser et genuint spørsmål: er jeg en raring som egentlig nekter å sove med andre i teltet mitt, eller er det vanligere enn man kan få inntrykk av?

Det er faktisk kvistet likt siste del ned til Haukeliseter i år også. Jeg kjørte dog ned like ovenfor fjellstua, med liten pulk gikk det veldig greit. Var mere imponert av de to jentene som kom etter meg og som kjørte samme løypa, med dobbelt så store pulker OG hund.

PE tallet er omtrent samme som dimensjon, etter det japanske PE systemet. Japanske PE systemet er måten de standardiserer snøretykkelse på, Japan har mye strengere krav til at dimensjon osv skal stemme overens med det som faktisk står. Mens i Europa og USA er det ofte mye mer feil på dimensjoner samt styrke. (Ofte mye tykkere, og mye sterkere, kanskje 2x tykkelse/styrke), men når begge deler øker er det ikke nødvendigvis en god ting men heller et problem med at du ikke får det du ville ha. Årsaken til at det er et stort spenn er at feks tynne snører bruker mindre materiale men samtidig krever høyere kvalitet på materialene for å få god styrke. Mens tykke snører under samme branding koster akkurat det samme men krever mer materiale, da blir de ofte laget i forskjellige materialer. Med høyere kvalitet på materialene som brukes i de tynneste snørene.

Den ble sendt direkte ifra fabrikken deres i Kina fikk jeg oppgitt til svar. Spesielt og ha det som praksis.

Null problem med noen striper der det trengs. Både over og under om det trengs. Begynn med det du tror du trenger. Øk på med mer om det var for lite. Sea to summit har store klebrige silikonmønster på flere av de oppblåsbare liggeunderlagene. Det fungerer utmerket.

Jeg har ikke prøvd det selv, men et vennepar av meg leide et i avslo for noen år siden (før det ble Veleig vanlig med badstue). De var i allfall veldig fornøyd!

Takk til dere alle for fine svar 👍 Etter altfor mange YouTube-videoer og mye frem og tilbake så falt valget på MsR Hubba Hubba NX 2p. For å begynne på den kjedelige siden av resoneringen så teller det en del at jeg er kjent med, og fortrolig med MsR fra før av. Løsningene på Hubba hubba nx 2 minner jo veldig mye om løsningene på Elixir 1p. Okei, så hva er greia med to såpass like telt? Jo, for min del så har jeg tenkt ganske grundig over hva jeg må ha i et telt nummer 2 (når Elixir 1 er det andre teltet) og hva jeg ønsker. Etter å ha tygget mye så kom jeg frem til at jeg ønsket et kuppeltelt da jeg synes oppsettet er enklere, takhøyden bedre og utsikten overtruffen kontra tunnelltelt. For meg og mine behov ble det en "no brainer". Elixir 1p er veldig kult og tåler MYE vind og påkjenning, men forblir likevel fullt ut et skogstelt/ sommerfjelltelt. Som solotelt blir det akkurat passe til å sove i (les: lite plass)og skvise inn sekk og sko i teltets eneste vestibyle. Elixir blir da en million på turer hvor man forventer en del vær, man går langt, men utelukkende sover i teltet. Hubba hubba 2p er på sin side et telt med 2 vestibyler, en til utstyr og en til bruk ila natten etc. Teltet er dessuten større og triveligere å ligge litt værfast i, eller bare kose seg med en bok og litt jægermeister. Uansett... oppsummert så er jeg godt fornøyd med MsR og kuppeltelt især. Amerikanske telt er fine med mulighet for å montere bare footprint og fly, footprint og inntertelt uten fly eller alt sammen. Når det gjelder oppsett av innertelt først så kan dette problemet løses greit nok, om en dog litt knotete (vet av erfaring etter en regntung natt i Elixir). Da er det print og yttertelt først, etterfulgt av krongling med feste av innertelt i siste fase. Det som ble avgjørende for min del er teltets relativt lave vekt, enkle oppsett, komprimerbarhet, prisgunstighet (på litt i underkant av 6k for telt og FP) visa vie Hilleberg (dyrt!) og dets velrennome. MsR hubba hubba nx 2p er kjent over hele verden, helt sikkert av gode grunner. Skulle jeg eksempelvis gått for Nemo, S2S eller Exped Mira så ville jeg følt at jeg gamblet mer. Dette teltet ble litt trygt når jeg til syvende og sist skulle foreta et valg.

https://helsport.com/no/kategori/outlet/70 https://helsport.com/no/kategori/outlet/50

Det er omtrent slik det er i Trump-land. Jeg var innom både Smoky Mountain National Park og Shenondoah i fjor, begge i fjellkjeden Appalachian. Mitt inntrykk var at de fleste som ferdes der har langt større respekt for naturen enn den gjennomsnittlige nasjonalparkvandrer i Norge. Avføring graves ned eller oppsatte utedoer benyttes, søppel medbringes ut av parken, jakt er strengt forbudt, det skal kun teltes på anviste steder, hunder er forbudt eller holdes i bånd, man skal mange steder kun ferdes på merket sti etc. Registrering og betaling skjer på nett i forkant. I Smokey Mountains måtte man medbringe to eksemplarer av kvitteringen, én ble lagt i en boks ved inngangen til parken og den andre måtte man ha med for eventuelle kontroller. Det var flere rangere ute som informerte om forholdene og reglene. Man kan gjerne si at det er overformynderi, men med mye folk i naturen må man på et tidspunkt begynne å ta hensyn til naturen og den slitasjen det medfører https://www.nps.gov/shen/index.htm https://www.nps.gov/grsm/index.htm

Jeg har hatt et Helsport Ringstind Light 2 i flere år som jeg har vært veldig fornøyd med. Etter mye om og men kjøpte jeg nettopp siste versjon av enmanns modellen (Ringstind 1 Superlight) for å spare vekt på soloturer. Jeg fant veldig mange ulike råd om telt på nettet, men de fleste var fra andre verdenshjørner. Til bruk i Norge er det for min del helt uaktuelt å ha et telt som settes opp med innerteltet før ytterteltet. På de varmeste sommerturen er det alltid minst en dag med sprutregn, i alle fall om du ikke er forberedt på det ... Og på snaufjellet har jeg hatt snøbyger i juli og 18 grader neste dag. Så jeg vil ha et telt jeg kan sette opp alene i kuling uten at det blir vått inni.

Jeg har ikke så mye konkret å komme med, de som har uttalt seg over her knuser meg på antall telt-døgn. Men jeg har nok døgn til å komme med en generell anbefaling, jeg ville ikke kun hatt amerikanske telt og jeg ville ikke kun hatt kuppeltelt. Jeg er veldig glad i kuppeltelt, og de lette amerikanske er tipp topp i varmt vær og har mange netter i mitt der jeg ikke har brukt ytterduken i det hele tatt. Men hadde det vært mitt eneste så hadde jeg blitt gal av at innerteltet må settes opp før ytterduken. Som oftest har jeg den typen vær som får meg til å velge telt som spennes opp med ytterduken. Og med noen hendige unntak er vel dette det minst vanlige konstruksjonsprinsippet på amerikanske kuppeltelt. I ruskete vær er jeg mye mer komfortabel med å sette opp ett tunneltelt hvis jeg er alene enn jeg er med kuppeltelt, så derfor ville jeg valgt tunneltelt som nr. 2. Da får du egt. alt kuppelteltet ditt mangler; enklere oppsett i vind (spesielt for oss som ikke får så mange teltdøgn som vi ønsker oss), innertelt som settes opp samtidig som- eller etter ytterteltet og med skandinaviske tunneltelt får du stort sett telt som tåler mye vær (iaf. sammenlignet med (semi) selvstående amerikanske UL telt). Ellers må jeg innrømme at jeg blir litt sjalu på forutsetningene dine, ikke at jeg egentlig ønsker å dra så mye mer på tur alene, men du verden så mye enklere det blir å optimalisere telt-garderoben

Jeg ville prioritert gode ventilasjonsmuligheter for bruken du skisserer. Av solotelt er det vanskelig for meg å ikke foreslå Nortent Vern 1. Luftelukene i seg selv er ikke de beste synes jeg (men bedre enn Soulo!), men på sommerstid kan man helt fint ha en eller to dører halvåpne for god lufting. Man ligger også såppas nære dørene at det ikke blir like innestengt følelse som et tunneltelt i solsteken. Det siste året (~70 teltnetter) er det det teltet jeg har brukt mest på aleneturer. Noe jeg har tenkt på etter å ha rotert på Vern 1, Abisko Shape 2 og Abisko Lite 3 for solobruk er at jeg føler jeg har mest plass i Vern 1 merkelig nok. Det kommer av takhøyden og mer "brukbart areal" i teltet som føles mye bedre ut enn tunnelteltene med lavere tak. Så selv om Abisko Lite 3 er lettere, "større" og vel så sterkt i vinden som Vern 1 har jeg egentlig konkludert med å foretrekke sistnevnte. Samme konklusjoner tror jeg kan trekkes i fordel Soulo over andre større tunneltelt blant annet. Hvis du vil holde deg i den lettere enden av skalaen ville jeg holdt meg i kategorien amerikanske kuppeltelt som MSR som også er veldig luftige og gode i varme klima, men med litt kompromiss på storm og værdyktighet. Hvor stormdyktig et telt er er uansett litt oppskrytt. De fleste telt vil klare seg fint om man bruker hodet og setter leir etter forholdene uansett.

Fikk kraftstasjonen og solcellepanelet i dag, endte opp med å returnere solcellepanelet uåpnet. Jeg skjønte med en gang at det var for uhåndterlig, og jeg ble usikker på hvor mye jeg faktisk ville ende opp med å bruke det og om jeg en gang ville finne en god plass til det i bilen. Men 1500X kraftstasjonen er som en drøm. Veldig praktisk med luke på toppen (hvor man kan oppbevare laderen) og veldig fin formfaktor, god byggekvalitet. Her er den ved siden av 2 stk Smartstore 15L bokser fra Europris. Ytre dimensjoner er hakket under boksene, høyden er tilsvarende 1,5 bokser. https://www.europris.no/p-smartstore-pro-15-209940

En tur til gamle Aust Agder i dag. Skogen har jammen fått gjennomgå, og i dette området er nok ikke turgruppene særlig aktive heller tror jeg. La meg forklare med å bruke tallet 20. Jeg tipper de 20 siste årene har det neppe gått flere enn 20 stk på denne turruten. Stiene er gjengrodde, og blå-merkene har neppe blitt freshet opp på 20 år. Sikkert 20 ganger mistet jeg stien og måtte gå på leteaksjon for å finne tilbake. Dessverre var ruten i ut.no ikke helt i synk med virkelighet så den gikk det ikke an å bruke særlig. Den lå konsekvent 100-200 fra der turløypen gikk. Nå var det aldri noen problem sånn sett å finne frem, og jeg viste alltid hvor jeg var, men jeg hadde nå lyst til å følge turstien siden jeg antok den var lagt opp i forhold til å ha en fin tur. Brukte akkurat dobbelt så lang tid på turen som ut.no anslo Men det gjør ingenting. Det ble uansett en fin tur og mange timer i skogen. Bål, kaffe og all annen turkos rakk vi også.

Jeg tenkte jeg kunne oppdatere tråden med noen erfaringer noen måneders bruk. Jeg har nå tre hunder selv og har av og til med en lånehund. Alt i alt er jeg godt fornøyd. Jeg har kjørt diverse varehengere med torsjonsfjærer, og Tredalhengeren med sine spiralfjærer er en drøm å kjøre med. Dette var viktig for meg. Hengeren føles som en naturlig forlengelse av bilen, og gir ikke følelsen av noe som rykker og humper bak. Jeg ser for meg at dette betyr at hundene får en mer komfortabel tur. De ulike hengerdelene virker å være av god kvalitet, som bl.a. Alko-koblingen, lys, den godt polstrede strømledningen, dekk, bremser, etc. Med én aksling og liten størrelse er hengeren grei å snu på trange plasser. Det trengs ikke store parkeringslomma langs en smal skogsvei for å klare en U-sving. Også håndterbar om man må skyve eller vri den for hånd. De fire hundekassene har god plass, og med unntak av de største rasene vil to hunder ha god plass. Det gjelder f.eks. mine to alaska huskyer, som helst deler ett rom. Rommene virker lune og gode. De kommer med en trebunn, og jeg har fylt de med treull. Dreneringspropp i bunn så de kan spyles rene om en hund skulle ha uhell. Hengeren kommer standard med ei vifte. Den har jeg ikke hatt behov for å bruke i vinter, men synes den er unødvendig bråkete. Jeg ønsket å kunne bruke denne uten å ta strøm fra bilen, om man må forlate hengeren en stund sommerstid, og fikk derfor satt inn et batteri og en utstyrskasse til batteriet. Det funker fint. Utstyrskassa er også utrolig kjekk til å oppbevare diverse utstyr som linesett, hundeseler, etc. Jeg fikk også satt inn noen lys, som er greie å ha på for å smette på hundene seletøy før jeg tar de ut om det er mørkt. Hver kasse har en solid gitterdør og en ytterdør. Jeg synes låsen til ytterdøren er for dårlig. Tappen som låser døra er fjærbelastet og går ut av seg selv, men krever at man smeller døra ganske hardt igjen. Om man har hund som synes hengeren er litt skummel i starten er det unødvendig skremming, og jeg har opplevd to ganger at ytterdøra går opp i første sving. Tenkte å skrive til Tredal om dette. Ser ut som Metbox har samme patent. Jeg hadde foretrukket noe som krever at man må gjøre noe aktivt for å låse, og som samtidig gir en klar visuell indikator på at døren er låst Ellers har hengeren som standard en bred rampe som henger sammen med hjulbuen. Hundene får en fin plattform for å hoppe inn og ut, og den er veldig nyttig å stå på for å laste slede eller sykkel på taket. Takstativet er oppgitt til å tåle 75 kg, så burde tåle en lett vogn, noe jeg vurderer anskaffelse av etterhvert.

En (vintage?) bib fra Paramo. Jeg vurderer stadig vekk om jeg trenger ny bib eller ikke, og lander alltid på at jeg ikke har nok bruk for det. Men jeg har vært litt nysgjerrig på Paramo, og egentlig vurdert å prøve en jakke fra dem, men de er vanskelig å få tak i og størrelsene er visstnok litt rare. Dårlig kombo. Da denne bib'en dukket opp på Finn tenkte jeg det var greit å prøve, bare for å få ett inntrykk av stoffet og merket. Til 400kr for "som ny" bib hadde jeg ikke lyst til å forhandle om prisen en gang. Jeg var litt bekymret for hvordan medium ville passe. Moderne Paramo blir spøkefullt kalt "dog walker clothes for short and fat people". Den beskrivelsen passer ikke helt på meg, men denne buksa satt som ett skudd. Som bib virker den annerledes nok til at den kanskje vil se mer utstrakt bruk enn min Gore-tex bib. Den er tykkere, og uten membran forventer jeg også at den vil "puste" merkbart bedre. Noe overraskende ser den også ut til å ha en eller annen for tynt celleplast-innlegg i både knær og rumpe. Dette kan rett og slett bli en god vinterbukse. Det står ikke noe modellnavn i den. Jeg har også prøvd bildesøk uten suksess, så hvis noen kjenner igjen denne modellen hadde det vært gøy å vite hva den heter, i håp om å kunne søke opp noe historie og/eller spesifikasjoner.

Jeg har Lundhags Jaure II, og er ganske fornøyd. De er stive, gir bra støtte og er overaskende lette, men jeg brukte litt tid på å finne rett størrelse ( pleier bare å ha en sokk i fjellstøvler, med skallstøvler som Lundhags «må» jeg ha to lag med sokker) og jeg brukte litt tid på å «gå de inn» - dvs venne meg til de da de er litt anderledes å ha på foten enn andre fjellstøvler. Anbefaler deg å prøve før du kjøper. I tillegg synes jeg sålen er litt glatt- særlig på stein/fjell, etter mitt syn er det mer en støvel for skogsturer enn fjellturer. har også scarpa sl, det er ikke en skallstøvel men den har ihvertfall ikke membran - de mener jeg er mye bedre som fjellstøvler. Veldig god såle, tåler mye før de blir våte og tørker overaskende fort

Da var den på plass! Fikk montert på ei utstyrskasse og satt inn et batteri så viftesystemet kan kjøres om man må gå fra hengeren noen timer. Kan kobles om mellom bil og batteriet. Tredal monterte også kraftige kroker under hver luke så man har plass å tjore de ved stopp. Men nærmere kommentarer får bli etter å ha brukt den en stund.