Vinnerliste

Det burde nesten vært en "Hvor har du IKKE vært på tur"-tråd her, for jeg har nemlig ikke vært på tur på Blefjell denne helgen, selv om intensjonen absolutt var der. Planen var å loffe rundt på Blefjell fra Norstul parkering med fjellski og sekk hele helgen for å utforske mer fritt i terrenget. Veien de siste kilometerne opp mot parkeringen hadde andre planer. Jeg ante fred og ingen fare mens jeg suste opp grusveien, helt til jeg et punkt kjører forbi to biler parkert langs veien, og en gruppe folk traskende litt lenger opp med hodelykt. Jeg tenkte ikke så mye over det, helt til jeg har passert dem og bakken begynner å bli brattere. Bilen får mindre grep og farten daler. Ikke krise, jeg er vant til å ikke ha perfekt grep på fremhjulstrekkeren uten piggdekk - Og det har aldri stoppet meg tidligere. Trodde jeg, helt til bilen mistet all fart og jeg ble stående i noen sekunder før jeg begynte å skli nedover igjen. Etter mye jokking og febrilsk prøving på å IKKE skli skeivt ut i grøfta klarer jeg å rette opp bilen og saaaaakte bremse meg nedover baklengs i bakken. Omsider møter jeg gjengen (som fikk se hele showet) som gikk oppover. Jeg skjønte nå hvorfor de hadde satt igjen bilene nede lenger nede langs veien Siden jeg kom helskinnet fra det fristet det ikke å prøve igjen, og heller ikke å kjøre alternativ vei opp mot en annen del av Blefjell. Det kunne jo være akkurat samme føret der (solsmeltet is og ikke strødd). Jeg mistet litt lysten og turen gikk slukøret hele hjem igjen. I går (lørdag) tok jeg istedenfor en supernærtur i Oslomarka - For minst én teltnatt måtte det bli! Litt trist at det var skikkelig lite snø i Østmarka/bygrenseområdet!

Tragisk lite snø, men hundene hadde ikke noe imot en kløvtur.

Det som ER politisk korrekt i dette landet, er å si ja til alle hytteprosjekter, motorveier og næringsparker. Skal jo ikke si nei til noe som kan generere skatteinntekter i en slunken kommunekasse. Flere av de som har vært med i serien er folk som har stått opp mot denne utbyggingsbølgen som har ridd landet som en mare de siste femti årene. Nasjonalparkene representerer det de har kjempet for.

bare så det også er nevnt. Det beste, billigste, peneste og sannsynligvis letteste alternativet får du om du lager deg en strip-kano. Jeg endte opp med å gjøre dette med kajakken min. Angrer ikke et sekund:

Denne tråden var så ute av kurs at jeg helt glemte at ny episode er tilgjengelig. Nå har dere bygd opp store forventninger til en trivelig avrunding av helga foran TV-skjermen. Har ikke vært på Svalbard på 25(!) år, så denne ser jeg frem til.

Etter test på tur denne helgen kan jeg si at platen var en suksess i praksis også. Veldig lett å pakke i sidelommen på sekken, men jeg bør pusse kantene litt bedre så de er litt mindre skarpe. Platen er også glatt for seg selv, men med brenner-futteralet under står den fint de fleste steder. Smeltet om en liter snø til vann, og platen var fremdeles kald nok til fint kunne ta på under brenneren. Jeg legger nok på litt tape i bunn for litt bedre grep. En liten idé jeg fikk: Kanskje smelle på noen utfellbare ben på platen, så den kan heves opp? Praktisk for fyring inne i teltet (stående på gulvet) for litt bedre kontroll. Vanligvis på andre vinterturer har jeg en boks i pulken som gir meg denne funksjonen, men for denne platen som er ment for å ha med i sekken kunne det vært nyttig! Tenk japanske brenner-bord som er så populære der. Edit: Dette gjør nok susen.

Kjøpte meg en slik fra 70-tallet. Glassfiber, den var fortsatt ripefri i gelcoaten. Trekket har en lur måte å «sy igjen pulken på», men snoren byttet jeg til strikktau. På bildene bruker jeg ikke arctic bedding, men har teltet i en rød pulkpose øverst på pulken. Tett, kompakt, og godt beskyttet. Jeg har satt på fjellpulken sine dragfester, fordi jeg hadde ett slikt drag fra før. Kan vel egentlig si at den «aldri» velter med fast drag. Messingmeier gjør også at den holder seg bak når man går sik-sak opp bratte stigninger på hard snø/skare, og ikke henger nedover i bakken. Jeg betalte 500kr for den, og solgte hundedraget som fulgte med for 500kr.

Hva med en Segebaden? De er ekstremt kule syns jeg. De velter sjelden og har en viss stil og høy retrofaktor. Bruker å dukke opp røverkjøp på disse på Finn tidvis, og det ligger noen til salgs hele tiden der.

Enig. Var litt klassisk Monsen dette. Artig også å få et ørlite innblikk i møtet mellom to erfarne karer av få ord. Saklig og rett på sak, men med glimt i øyet. Virket som en veldig god match!

Begge vanna er det fisk i.

Yes, det er der du går inn til Svartoren. 👍 Lykke til på neste forsøk.

Ahh, vet du hva, jeg sa det faktisk til dama da vi kjørte hjemover igjen - jeg prøvde å se opp mot Svartoren fra bilen og da så jeg en liten lomme med en slags sti opp langs elva der! Skal som nevnt over her tilbake til uken, skal sjekke ut litt av hvert i det området igjen da

Helt klart, vi koste oss veldig vi med bål og sol Og en stor fordel med å bare "brekke av" stien er at vi var 100% for oss selv Skal stikke tilbake til uken og utforske mer. Fikk litt noia da jeg så den Bysetermåsan eller hva den store parkeringsplassen heter - var jo stappfult av folk der. Men det virket som de fleste av dem var langrennsfolk. Hvilke vann er det du mener kan være fisk i? Iglevann og Svartoren?

Du skulle ikke parkert ved Bysetermåsan, men med lomma noen hundre meter før! Da hadde du hatt strak sti langs hele vannet (sikkert ikke tråkket) 😁

når jeg kjenner ubehag er det kun i området med brokk.

Jeg har hatt lyskebrokk på en side i 2 år nå, som vil si at jeg fikk det i akkurat samme alder. Jeg fikk faktisk henvisning til operasjon med en gang, men på det tidspunktet hadde jeg null problemer med det - kjente ingen ubehag i det hele tatt. Så jeg ble enig med de som skulle operere at dette kan vente. Det gikk kanskje ett år før jeg begynte å kjenne ubehag, men det er fortsatt ikke veldig plagsomt. Jeg merker det mest på slutten av veldig lange turer eller hardt kroppsarbeid med mye tunge løft. Det blir nok nødvendig å operere før eller siden, men det er ikke en nevneverdig begrensning på nåværende tidspunkt. En tilpasning jeg har gjort er at jeg i større grad bruker bukseseler. Jeg er ganske tynn og har lite naturlig fasong å "henge" buksa på, så jeg har nok i flere år gått med alt for stramt belte for å få buksene mine til å henge på. Vet ikke om det har vært en medvirkende årsak til lyskebrokken i første omgang, men det gjør iaf. ikke livet noe mer behagelig når brokken først er der. Bukseseler og slakt belte har gitt ett vesentlig løft i komforten på tur.

Var det jeg endte opp meg også, 2 manns kano, fremste sete var rett fremfor midten, så da ble det like greit å snu setet og padle baklengs i stedet med lang kajakkåre.

Jeg har en Mad River TT Explorer. Den er fin å padle alene med kajakkåre eller kanoåre. Når man padler alene bruker man det forreste setet og padler andre veien, slik at man sitter nærmere midten av kanoen

Helt enig, dette var en veldig trivelig episode fra Svalbard.

Fantastisk siste episode. Skal til Svalbard i år for første gang. Gleder meg ikke mindre etter å ha sett denne episoden.

Det du spurte om var på ingen måte så konkret som du tror, og på tidspunktet jeg skrev anbefalingen hadde du ikke spesifisert noe mer enn at du ville ha en enkel bro av minst mulige dimensjoner for et spenn på 2,5 m. Du fikk anbefalinger fra hva man vanligvis forventer av en enkel bro over en bekk. Dvs. at den tåler vekta av det antall mennesker som realistisk kan finne på å gå over samtidig og at den tåler å bli liggende ute. To 48x148 mm bjelker med terrassebord på tvers er ikke akkurat noe overdimensjonert konstruksjonsbragd... Jeg kan genuint ikke huske sist jeg opplevde noen som svarte så utrivelig på velmente anbefalinger som du gjør.

Nå har jeg solgt min Old Town Royalex kano. Jeg skal ikke ha kano igjen, for meg er det havkajakk som gjelder. Mest fordi jeg bor på vestlandskysten, der er det jo havet som er lekeplassen. Men skulle jeg ombestemme meg, og gå til innkjøp av en solo-kano, ville jeg valgt en av de små Ally variantene. Helt utvilsomt! Den lette vekten vil du garantert sette usannsynlig mye pris på når du er alene. Når den skal av/på bilen, når du skal ut på vannet, når du skal opp av vannet, om du må bære litt, etc. Alt blir mye enklere, kjekkere og kjappere. Disse kan jo oppbevares og transporteres ferdig sammensatt, som en vanlig kano. Sikre spantene med strips, så slipper man å tenke på demontering og remontering. Jeg har alltid likt å sitte i baksetet å padle kano solo. Det er der kanoen er smal og god å padle. Bagasje/hund er foran som ballast. På solotur padler jeg med en bent-shaft åre og sidebyttemetoden, og har med en rett åre som bacup, og i tilfelle jeg vil padle med J-tak.

Hei Vi som modererer har fulgt litt med på denne tråden og har blitt enige om at dette er lite relevant for Fjellforum og friluftsliv. Så vi stenger denne tråden.

Shit! Jeg har brukt vår barnepulk en del som vanlig bagasjepulk, men at den var dobbel så tung som en 144 cm Fjellpulken visste jeg ikke. Veltebøyler er greit nok, men er det litt dyp snø, bremser de en del i snøen. Fasongen på barnepulken er også litt uhøvelig sånn rent pakkemessig. Fremme i fotenden er den smal, og veldig lav under trekket, noe som gjør det vanskelig å utnytte plassen. Brukte å ha ferdigmontert brenner på treplate her, men det gjør at pulken får en bakrunn vektfordeling. Men heyh. Det funker. På et vis. I vårt tilfelle hadde vi barnepulk (utlånt nå), og da brukte vi bare det.

Det er flere teltplasser ved Aurevann i Lillomarka. Parkerer ved Steinbruvann.

Hei, kjør inn til Bysetermåsan (Fjell Østmarka )og parker der. Der kan du gå langs Svartoren , eller du kan gå mot Skjelbreia. Der ligger Igletjern som er fint og ligge ved. Pluss en del andre småvann på vei inn mot Vangen. Gode muligheter om du vil svinge litt med fiskestanga i de vanna også. Og lite folk.

Ok, kanskje ikke Mordor, men Hallingskarvet fra Finse til Geilo føltes ikke langt unna! Hallingskarvet på langs har jeg tenkt på ganske lenge. Primært egentlig på vinterstid med fjellski og så lett sekk som mulig. Sjansen bydde seg likevel greit når jeg nå i helgen ville på tur i fjellet, men ikke hadde bilen tilgjengelig. Da er det enkelt å tenkte tog til Finse. Været var også meldt sjeldent godt lørdag og søndag. Tog til Finse ble det, og i 21-tiden fredag startet jeg å traske oppover i mørket i kjempevått føre. Perfekt at man valgte å teste ut de nye Altra Lone Peak-skoene som blir gjennomvåte bare man _vurderer_ å tråkke på litt våt mose. Men det er også litt av poenget - Fort våte og veldig fort tørre igjen. Jeg gikk ikke mer enn 2-3 kilometer opp mot Hallingskarvet før leir for kvelden. Tanken var egentlig å gå lenger, men jeg var både sliten etter en arbeidsdag i tillegg til togtur, og det var mindre gøy å gå i stappmørket når regnet kom sigende. Morgenen etter var det som meldt knallvær. Fremdeles litt sur vind på morgenkvisten, men den ga seg greit utover dagen. Burde hatt med solkrem! Fra leir var det en sti å følge et lite stykke før man må svinge av for å finne frem opp på platået på egenhånd. Litt klyving her og der og mot Kyrkjedøri (?) så var man oppe. Det er mye stein. Veldig mye stein. Når man må lete seg frem sin egen rute og tegn til andre mennesker ikke er å se kommer eventyrfølelsen overraskende fort. En slags modus man faller inn i, ofte ikke før flere dager inn på lengre turer. Første pause for dagen blir tatt på en, ja - stein. Jeg tenker noe som "Ja, det er vel kanskje bare sånn her i starten av platået. Det blir sikkert litt bedre lenger inn." (Spoiler: det ble aldri bedre) Skoene, som åpenbart var feil valg for terrenget har i det minste fordelen av å gjøre meg lett til fots. Med sekk på bare 15 kg beveger jeg mer relativt smidig på steinene, men føttene får sin påkjenning med såppass tynn såle. Hvert eneste steg krever konsentrasjon, så det blir ikke mye nyting av utsikt, selv om jeg litt bevisst dreier meg mot sør-kanten av platået for å få noe mer å se på enn stein. Hadde jeg fulgt mer med på kartet hadde jeg innsett at jeg skulle holdt meg mer på indre del av platået før breen Hellevassfonni stod for mine føtter. Første møtet med den var noen helt greie og usprekte partier, men lenger inn ble det større og skumlere sprekker, så jeg trakk meg av og søkte til fast fjell. Her kom dilemmaet: Gå tilbake et godt stykke for å komme på oversiden av breen, eller satse på å finne en farbar rute lenger ned langs fjellet på brattsiden av breen? Å gå tilbake flere kilometer var ikke et stort ønske, så jeg prøvde meg på fremover og nedover. Big mistake! Jeg endte jeg opp med noen mildt sagt sketchy nedklyvings-situasjoner som var preget av mengder med løsmasser kombinert med store stener. Her ville jeg _ikke_ gått med noen andre, da det var litt vel enkelt å utløse små ras som lett kunne most en ankel eller to. Omsider kom jeg meg ned til et flatere og parti av breen og på det punktet var det tryggere å gå på fast is enn løsmassegrus på siden. Helt nede i bunnen av breen var den så sammenpresset at det ikke var noen sprekker å snakke om og jeg kunne enkelt krysse over til den andre siden. Da var det bare å ta tilbake de ~200 høydemeterne jeg tapte på hele stuntet, for å ikke snakke om tiden brukt. Neste mål for dagen: Folarskardnuten og ned til Lordehytta. Med steinrøys så langt man kan se (i hvert fall frem til neste høyde i horisonten) er det fort gjort å bli litt fortvilet der man går sliten og ukonsentrert i den sterke kveldssolen og sakte nærmer seg den vardede toppen... Rett før jeg er fremme snur jeg meg for å ta inn avstanden jeg dekket. Faen! Jeg har jo gått forbi og til nabotoppen som også var vardet innser jeg når jeg ser Folarskardnuten BAK meg. For å komme ned til Lordehytta er det best å komme fra Folarskardnuten. Enda en liten detour i steinrøysa med andre ord. Ned til Lordehytta har jeg hørt at er bratt. Jeg har ikke helt trodd på at det skulle være noe særlig utfordrende, men jaggu var det bratt og utfordrende å komme seg ned. Det var ingen åpenbar rute ned (?) som jeg kunne se, så det ble litt prøving, feiling og mye sketchy partier hvor et feiltråkk fort hadde blitt farlig. Her gjelder det å konsentrere seg, og holde skoene på de tørre bergpartiene for maks grep. Hadde det vært regnvær og sleipt berg vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg ned i det hele tatt. Her er jeg interessert i å vite hvordan folk tar seg ned på vinterstid. Jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke går samme tur på fjellski uten stegjern med i sekken og kanskje en isøks. (bildet gjør ikke skalaen og brattheten noen rettferdighet!) Fremme ved Lordehytta med noen sjeldne flekker med grus og mose under skoene vurderer jeg litt veien videre. Det tar for lang tid å komme seg helt til Geilo for å rekke toget i 11-tiden neste dag. Jeg endrer reise til 18-tiden (toget i mellom var utsolgt), men vil da ikke være hjemme før sent søndag kveld. Litt tilfeldigvis får jeg mulighet til å sitte på med bil hjem i 15-tiden. Det kan gå, men jeg må gå på som f. for å klare det. Et søk i Fjellforum-arkivet avslører at terrenget etter Lordehytta ikke er noe annerledes, så det er bare å bite tenna sammen og gi jernet. Teltplass på en liten åpen flekk ikke langt fra Lordehytta. Leter man lenge nok finner man ofte sånne flekker her og der med plass til små telt. Neste dag bydde ikke på noen rutemessige utfordringer, men terrenget var som jeg allerede hadde funnet ut, like tungt og slitsomt å bevege seg i, solen enda sterkere enn dagen før, og vinden enda mer fraværende. Jeg prøver å sette opp gassen, men merker fort at den spesielt skarpe sola, og litt lite vann i flaska fort gjør meg ukonsentrert, og det blir flere blundere og ett tryn som heldigvis gikk greit. Noen få snøfelt her og der gir føttene mulighet til å hvile bittelitt. Etter det som føles som uendelig mange opp- og nedstigninger av "neste" steinrøys-topp i litt for høyt tempo og stress kommer jeg endelig frem til Prestholtskarvet og ser turens første tegn til mennesker da det er en sti som går opp skarvet og i en runde videre østover. For å være sikker på å rekke avtalt tidspunkt går jeg ned her istedenfor å følge skarvet helt bort til Skarvsenden over Geilo som egentlig var planen. Å komme ned til de grønne områdene med noe mykere underlag enn gråstein var en sann glede for føttene! De siste 3 kilometerne til Prestholtseter suste avgårde på lettgått sti, og vel fremme sa Inreachen min at jeg hadde gått 20,3 km på 5t og 49 (inkl. pauser). Det må man kunne være fornøyd med i kanskje det værste terrenget jeg har gått i. Et tilbakeblikk på strekket man har gått de siste to dagene. Totalt ble turen på 44 km og jeg bikket med det også 50 utenetter for året. Hadde jeg gjort litt bedre research i forkant ville jeg nok ikke ha gjort samme tur igjen uten minst en dag mer til rådighet. Egentlig ville jeg nok ikke gjort turen igjen overhodet - Men absolutt en fin turopplevelse likevel, sett i ettertid! Skoene som var fullstendig ute av sitt element ga meg ingen gnagsår (bare nesten), men de fikk sin runde juling av all den grove steinen. Etter denne turen kan jeg nok trygt si at de stiller høyt på kandidatlisten for Norge på Langs neste år.

Skikkelig kupp! Som om du tar med deg familien på Burger King og handler 500 kr i div. happy meals. Men i stedet får du og din fam. 500 kr av Burger King for å spise div happy meals. Noen sier kanskje det ikke er så sundt å spise på BB, uansett om du tjener på det eller ikke. Men du tjente i alle fall på billig brukthandel

Da vil du også finne ut at dunjakka varmer bedre utenpå skalljakka! Med mindre skalljakka er veeldig romslig vil den komprimere spensten på dunet - Og det skjer i mye mindre grad om man tar dunjakka ytterst.

Har laget turrapport på video! Silent hiking-stil fra Finse til Haukeliseter.

I dag ble det skitur til Sætervatnet i Valnesfjord, Fauske. Fint vær, 2 minus og vindstille. Løypene er de beste her i distriktet. Takk til Valnesfjord Helsesportsenter som kjører opp løypene.

Det er ganske uvitende å bruke miljøbevegelsens to store seiere som bevis på at miljøvern bare er tull. Problemene med Ozonlaget, og sur nedbør forsvant ikke fordi de var oppdiktet. De forsvant fordi man endret adferd. Hullet i Ozonlaget førte til en verdensomfattende dugnad, og freon-gass ble forbudt i hele verden i løpet av få år. Sur nedbør ødela skog i store deler av Europa, og gjorde fiskevann døde. Mijøkampen førte også her til endringer i hva som var tillatt av utslipp. Skogen har delvis tatt seg opp, og behovet for kalking av fiskevann har avtatt. Når det gjelder pol-isen har det vært forskjellige estimater på når det blir isfritt, men at isen minker er det vel ingen som tviler på. Det at de mest pessimistiske estimatene ikke har slått til er et syltynt argument for at alt bare er bløff.

Vangsåsa Innlandet. Mildvær i januar. Telting i skogen, og skitur på noen myrer. De var omkranset av vindblåste morenerygger med krokete furuer. Vakkert lys med la tåke og sol.

Skittfiske har lager en ny serie med en fiskekonkurranse, kun en episode er ute så langt men den falt i smak hos meg. Cato Bekkevold er jo også en sportsfisker i særklasse som har fanget flere fiskearter i norske farvann enn noen andre, da er det intressant å se hvilke triks han drar frem for å sikre middagen. Trikset han brukte i denne episoden er jo noe jeg forsåvidt har tenkt på å prøve selv men har aldri kommer så langt som å faktisk gjøre det. Så skikkelig morro å se hvor mye fisk han faktisk drar med den metoden.

Hei Bjørn, så flott at du bruker ull og ullnetting - dette er meget gode og naturvennlige plagg, og som du sier kan de leve overraskende lenge Brynjes ullnetting heter "Wool Thermo" og "Wool Thermo Light" - begge er velegnet til all slags friluftsaktivitet. Her står mer om dette: www.brynje.no/kleseg Når det gjelder Polypropylene er dette et syntetisk fiber som har unike egenskaper når det benyttes i sportsbekledning. Fiberet har flere miljøfordeler med tanke på klima, beslag av jordbruksarealer og kjemikalieforbruk. Polypropylen-fiber øker klesplaggenes slitestyrke, hvilket betyr lang levetid og redusert behov for å kjøpe ny bekledning ofte. Fremtiden i våre hender anbefaler klær laget av resirkulert polyester og andre resirkulerte syntetiske stoffer, og anser disse klærne for å være svært miljøvennlige. Polypropylene kan resirkuleres mange ganger. Super Thermo nettingen vår varer ofte i 10-15 år Brynje er en ørliten familiebedrift fra Larvik som lager produkter med høy kvalitet for at de skal vare lengst mulig. Jo lengre klærne brukes, jo bedre er det både for lommeboka, naturen og miljøet. Vi selger vaskeposer som sikrer at mikroplast ikke havner i vaskevannet, og oppfordrer alle til å ikke vaske klærne sine så ofte! Og som du sier - de fleste plagg kan henges opp og luftes mange ganger før de går i vaskemaskinen. Les mer: www.brynje.no/samfunnsansvar Vi i Brynje setter stor pris på innspill og dialog og er svært glade for at mange er opptatt av natur- og miljøvennlig bekledning! Vi er små, og derfor også meget lydhøre og fleksible slik at mange innspill blir tatt med videre når vi planlegger forbedringer og endring på produktene. Så tusen takk for at dere deler verdifulle tanker! Vi ønsker alle i tråden her mange fine turer fremover! Kanskje denne sjekklisten/pakkelisten for fotturer kan komme til nytte: www.brynje.no/pakkfottur Vennlig hilsen Christin Oldebråten Brynje of Norway - www.brynje.no - www.instagram.com/brynjeofnorway - www.facebook.com/brynjeofnorway/

Hei. Sendte forespørsel om en slik tur, men lite svar. Har nå både padlet deler av Nidelva og en del Gaula elva i helga nå. Gaula var delvis islagt så måtte over noen ispassager der jeg dro båten over isen, gående på land. Kjempespennende. 2 km før jeg kom til havet var det så pass pakke med is at jeg gav meg, også mtp å finne leirplass. Fantastisk tur! Nidelva er isfri og lett og padle.