Vinnerliste

Jøss e navn. Hva folk kan klare å irritere seg over. God bedring

Trump har allerede gitt nytt navn til Mexicogolfen. Det skal fra nå av bli kjent som «The Gulf of America», og de varme strømmene som kommer derfra er nå per definisjon amerikanske – så alle mottakere av denne «amerikanske» eksporten må betale for å ha kystlinjene sine isfri om vinteren. Dette går over hele linjen fra Island, De britiske øyer og Norge. Hvis de ikke er villige til å betale for privilegiet av å ha isfrie kystlinjer, vel………25 % toll på deres eksport til USA. Selvfølgelig, hvis Golfstrømmen virkelig skulle bryte sammen, ville det være et stort inntektstap for USA.

OBS - spoiler Tror du f&%&/(🤬& fe%&🤬/&Y meg ikke han s@!@#$ Vebjørn Sand dukker opp i neste episode. Nå ble jeg så sur at jeg slår av her. Rett og slett. Nå må jeg ete godteri eller noe, før jeg gidder å se videre, hvis jeg gidder. Det gjør jeg sikkert siden det ikke er noe særlig med alternativer, men akkurat nå - nei. 🤬 F@*** j@*** %&$/. Herved advart.

Liten utfart på isen med eldste guttungen og hunden. Ingen røyer på kroken Idag, været var for fint 😅

In winter with skis and pulk I would strongly recommend evaluating conditions and skills before choosing to go over or around the mountain between Dørålseter and Haverdalen. The DNT Saga route goes around. I went the route over the mountain last year, and sure it´s a great experience if conditions are good. It´s even "kvistet" but it is quite steep and strenuous, both up with the pulk and also down (depending on conditions of course). One point on the northern descent is even straight up dangerous if you were to lose control and fall down the cornice. Going up: On the descent, looking up:

Hehe, så nettopp et klipp på NRK fra den ene turen Monsen er på og hunden (Pøbelen) klarer å ødelegge så og si «alt» på teltet; både innertelt, teltstenger, trekoksen hans, sokker,,,, Skjønner godt han lar Hillebergteltet hvile på de første telturene med unghund😂 @Gabs88

Heldigvis har jeg aldri hørt om Vebjørn Sand før. Så da har jeg én ting mindre å bekymre meg for.

Nå tok jeg fart og bestilte et mye lettere telt på salg ... Så der sparte jeg en kilo. Ikke si det til samboeren min 🤣

Takk for omtanken. Like forbauset over hva folk kan klare å ta høytidelig.

Han er i det minste mange hakk mer fornuftig enn broren sin.

Store rabatter på mange telt og annet sove-utstyr hos Fjellsport.no nå, blant annet 43 % på Helsport Ringstind 1 Superlight (som de for sikkerhets skyld sorterer under "to soveplasser") https://www.fjellsport.no/turutstyr/telt-lavvo/telt/helsport-ringstind-superlight-1-2-blue

Jaha, okey. Litt av en påstand. Ingen hensikt å gå videre her ser jeg 🤦🏻‍♂️

.....og han har rett! Kyr fiser for mye og ødelegger ozonet.

Akkurat dette er vel ikke noe å le av. Å erstatte mye av oksekjøttet vi konsumerer, med grønnsaker eller andre mer bærekraftige næringskilder, vil jo være veldig bra for helsen, klimaet, dyrevelferden og reduserer arealbeslaget (som ofte går på bekostning av eks. regnskog).

Looks hairy enough – especially with a pulk.

Jeg har ikke byttet, bare lagt på ny. Det går også til en viss grad å "friske opp" limet med å bruke hårføner eller være forsiktig med varmluftpistol. Aller helst bør du ha et bord som er langt nok til hele fellen. Legg bakepapir eller matpapir under fellen og spenn den fast (f.eks med tvinger). Legg lim klattvis mot midten (prøv deg fram hvor og hvor mye). Varm limet opp med hårføner eller varmluftpistol, dra limet utover med en sparkelspade så du får det ut til kanten, og tykkelsen på laget ikke blir for stor. Limet blir tyntflytende når det blir varmt, så det renner delvis utover av seg selv, derfor bør det legges midt på så ikke for mye går utfor kanten.

From Finse northwards through Skarvheimen, via the following DNT huts: Geiterygghytta (serviced) Kongshelleren (self service) Iungsdalshytta (serviced) Bjordalsbu (self service) Skarvheim (self service) From Skarvheim DNT (at Bristølen Pass on Road 52) you can take a bus to Oslo or, in the opposite direction, towards Sogndal. From the Sogndal bus you can change at either Borlaug or (I think) at Lærdalen to the Bergen bus. At Borlaug there is a YHA hostel. EDIT #1: Borlaug Hostel open only during summer season. You can also continue northwards from Skarvheim/Bristølen to Sulebu DNT (self service) and from there down to Tyinkrysset where you can take the bus to Oslo or Bergen. A further extension would be to head north-west from Sulebu, crossing Filefjellet and over the E16 road at Kyrkjestølane, then north and east to Slettningsbu DNT (self service). From Slettningsbu it is a short stretch eastwards to Road 53 at Tyinstølen where you can have half-board and a cabin for the night and from where you can take the Oslo bus. The entire route mentioned above, including the extensions, is marked with sticks at the appropriate time of year – which can be seen on the ut.no website. By the way, almost every time I have skied through Skarvheimen I have come across countrymen of yours, so you might even end up speaking French most of the time! EDIT #2: The skiing in Skarvheimen is more demanding than Hardangervidda, assuming one is following the marked routes in both areas.

Eg har litt andre erfaringar enn @Marius Engelsennår det gjeld mellom anna Jostedalsbreen. Har gått den fleire gonger på langs, og på "kryss og tvers" og dagstur. Brukt både pulk og sekk. Båe delar funkar. Kjem berre an på korleis du legg opp ruter og pakking.

https://www.med24.no/mat-og-drikke/matvarer/matvarer-diverse/natur-drogeriet-skummetmelkspulver-oe-250-g?gad_source=1&gclid=Cj0KCQiAhvK8BhDfARIsABsPy4idO1_Kq4mbFdhj5JdbGjbb_ocLucgITiwUwWHIpvF3TMU7CeVg60IaAtr4EALw_wcB&gclsrc=aw.ds https://www.med24.no/mat-og-drikke/matvarer/glutenfri-matvarer/glutenfri-baking/easis-skummetmelkspulver-200-g?gad_source=1&gclid=Cj0KCQiAhvK8BhDfARIsABsPy4gOgiLHV5GZi0wvmn2YzCB0rcDsKRjCL-RAsFpySFEbpUgxi89iypcaAuuaEALw_wcB&gclsrc=aw.ds Ett par alternativer til Nestle sine produkter, de bør man holde seg langt unna. Gjelder alt fra Nestle.

Skjønner at det holder med to underbukser (en på kroppen og en i sekken) i stedet for tre. Sparer bare 35 gram, men alle monner drar! Har også sett på sånne såpeflak, men aldri testet dem. Vanligvis har jeg med meg en liten bit hard såpe av "miljøvennlig" type, som jeg bruker til både kroppen, oppvask og klesvask. Det veier gjerne rundt 15-20 gram. Og til det @BendikIv sa: Håndkleet er luksustingen min. Jeg er villig til å bære de 84 grammene ekstra for å kunne bade i alle fjellvann jeg passerer uten å måtte bli kald mens jeg tørker i sola. Kluten er mest for å stoppe skrangling i gryta når jeg putter gassboksen og brenneren oppi, så det fins helt sikkert et lettere alternativtil det!

Det er gøy å lage sitt eget utstyr uansett om man er proff eller ikke høres ut som du har en skikkelig lekegrind i skredderverkstedet ditt - det misunner jeg! Har du sjekket ut Extremtextil for lette og tekniske stoffer? Prisene er ikke for ille om man samler opp materialene til større bestillinger. Det er en custom kjele Jeg vurderte å kjøpe inn titankjeler for videresalg og fikk tilsendt noen vareprøver. Akkurat som du sier ville jeg ha en kjele med litt bredere bunn, og litt større volum enn den typiske 750 mL-kjelen. Den er veldig lik MSR Titan Kettle 900mL.

Jeg går alltid opp en størrelse i dunjakker. Bruker stort sett small i alle andre jakker, og dunjakkene "passer" i small de også, men da har jeg alltid en følelse av at det blir litt komprimering av dunfyllet. En grei tommelfinger-regel med dunjakker er at hver side av frontglidelåsen skal møtes/ligge mot hverandre uten at du har igjen glidelåsen, og dette gjøres selvsagt ikledd alle lag du har tenkt å bruke under dunjakka. Må du ha igjen glidelåsen for å unngå glippe, så har du komprimering.

Bare en liten presisering. De fleste varene til Monsen og andre er langt fra egenproduserte. Det er stort sett kinesiske produsenter som lar deg sette ditt eget varemerke på.

Ja han har nok mer enn nok telt å velge fra.

En gammel traver. Værmeldingen er ikke helt å stole på. Likevel, når gule farevarsel florerer og det er snakk om orkan, så innrømmer jeg å ta litt hensyn til varselet. Nå var det ikke meldt orkan i midt område, men det var likevel snakk om vindkast oppmot storm styrke – 24 m/sek. Det er så pass sterk vind at det er vanskelig å gå, og jeg prøver å unngå turer i åpent terreng med så sterk vind. Det var heldigvis ikke meldt mye nedbør. Nedbøren skulle også komme litt ut på dagen, så om jeg kom meg ut litt tidlig, så ville jeg muligens få en tørr tur. Det er ikke så mange plassene å gå tur i sterk vind. Det er i hvert fall ikke aktuelt å gå i strandsonen. Der er det ikke mye le for vinden. Det bør helst bli i skog eller nede i daler med skog rundt. En tur rundt Engjavatnet ville være mulig og det var den turen jeg tenkte på. Det er en tur jeg har gått ganske mange ganger i det siste, og det var ikke mange dagene siden jeg var der sist. En annen tur jeg har brukt i vindfullt vær er turen rundt Lifjellet. Dette har i svært mange år vært min faste vintertur, og en tur jeg gikk omtrent en gang i uka. Da jeg begynte å bruke denne turen, var jeg i begynnelsen av femtiårene, og kom i løpet av noen år i god form. Nå, 25 år senere, er jeg fortsatt i god form, men det går avgjort ikke så for som før. Det som en gang var en grei og enkel tur, har etterhvert blitt en lang og tung tur. Det ble til at jeg ville forsøke meg på Lifjellturen - en gang til. Det var helt greit å starte tidlig, og på Dale var det ikke mange andre biler. Som vanlig gikk jeg utover langs sjøen. Det var gode forhold, med tørre svaberg og vinden som kom fra sør laget ikke problemer. Ved Einerneset, kikket jeg på klokka og kunne bare riste på hodet. Det hadde tatt en time å komme fra parkeringsplassen og ut . Jeg husker godt en av de første gangene jeg gikk her. Da tok det 45 minutter, og da var jeg i dårlig form. Det gikk ikke fortere fra Einerneset til Bymarka. Der går stien over haug og hammer. Opp og ned og rundt. Det er ikke enkelt å komme fram, og jeg var litt glad da jeg kom over kanten fra «Klungeldalen» og kunne starte på bakken oppover mot toppen. Den bakken er lang og enkelte plasser ganske bratt, med litt «klatring». Siden jeg jo er i «god form» kom jeg opp nesten uten problemer, men jeg må innrømme at pulsen var høy øverst. Nå ble det likevel ingen stopp der. Jeg kunne se sinte og svarte skyer i sør. Det var, trodde jeg, regnet som kom i mot. Om jeg kjappet meg ville jeg muligens nå skogen rundt Dalevatn før regnet. Vinden oppe i høyden var langt fra så sterk som YR mente det ville blåse. Et enkelt vindkast fikk meg til å stoppe opp, men det var alt. Det kom aldri noe regn. Jeg fikk noen dråper på meg, men det var bare så vidt jeg hadde hetta på hodet. Med en lang bakke opp til toppen, er det også en like lang bakke tilbake til Dale. Det er en av de gode tingene med denne turen. Det er lett å komme ned fra toppen. Turen hadde tatt en halv time lengre enn i de «gode gamle dagene», og jeg kunne kjenne at jeg hadde vært på en «tung» tur. Den hadde likevel ikke vært så «tung» at den skremte meg vekk fra Lifjellet. Det blir muligens flere turer fremover. Jeg var i grunnen godt fornøyd med innsatsen denne dagen.

Det er god glid på Mohair kortfeller og med det nye plastikkfeste, men slitestyrken er betydelig dårligere enn nylon med metallfeste. Legger ved noen bilder av slitasjen fra en av turene våre. Vi traff riktignok en del skare på turen. Et alternativ kan være X-skin, som har 70% mohair og 30% nylon. Men man må fortsatt slite med plastikkfeste. Merk at Mohair slites spesielt bakerst på fellen. Har slitt ut tre sett til nå. Vil egentlig ikke tilbake til nylon, men det å slite ut mohair fellene er jo ikke bærekraftig over tid. Har ikke bestemt meg for hva jeg går for av feller på årets langtur. Men jeg har byttet til Åsnes Amundsen Waxless, så da har jeg litt feste på hardpakket snø uten feller i hvert fall. Men som nevnt over, så er jeg ikke så glad i å ta de av og på for mye ute på langtur. Når det gjelder langfeller, så tror jeg det egentlig passer best til toppturfolket. Jeg brukte kortfeller da jeg krysset Setesdalsheiene (Haukeliseter – Eiken) med pulk og telt i februar (230 km). Ikke noe problem med feste i dette kuperte terrenget.

Vangsåsa Innlandet. Mildvær i januar. Telting i skogen, og skitur på noen myrer. De var omkranset av vindblåste morenerygger med krokete furuer. Vakkert lys med la tåke og sol.

Ble en liten tur i Østmarka, Oslo, for å teste pakking av pulk og sånt før vinterferiens planlagte Hardangervidde-tur. Som dere ser av det ene bildet så var det ikke langt til sivilisasjonen. Whisperliten pulserte litt så den må nok få en rens. (Oppdatering: Etter en rens så brenner den som den skal igjen)