Vinnerliste

I dag så har jeg gått tur fra Vatnlia til Store Svartvatnet, i Bodø. Lengde t/r ca. 9 km, tid 2-3 timer. Det var helt vindstille, minus 4-5 grader. Hard skare, så jeg gikk til fots. Morgengry: Heggmotinden i bakgrunnen: Aurnestinder i bakgrunnen: Steigtinden i sollys: Sola titter frem:

Fått den hjem på kjøkkenbordet. 2 positive ting umiddelbart. Lite lyd og ingen varme under brenner, kan holde hånda under og nesten ikke kjenne varme. Subjektivt, Oppleves også som den avgir mer varme rundt seg en standard bensin brenner. Så hadde vært veldig intersant å fått målt hvor mye co den avgir uten gryte i forhold til å varme i teltet. Tydelig merket på lapp på brenner om co fare og at den ikke må brukes i små avlukke som telt etc

Tipper 17. august 2023 Det er ikke såååååå ofte det er nesten 30 grader og sterk vind sommerstid på Varangerhalvøya

Men fortsatt er det mulig å la seg lure, slurve eller glemme at en brenner fra en annen kan variere stort i produksjon av CO vs den du er vant til å bruke. Så dette kan faktisk ikke formidles godt nok. Hadde vært interessant å tatt noen telefoner til de instansene jeg kan nå ut til, hva de tenker og hvordan det eventuelt kan påvirke reklameringen som åpenbart er misvisende.

Jeg håper jeg har rett i at de som gidder å lese denne tråden her rett og slett er smarte nok til å ta dette på alvor, og bruke sunn fornuft. Dessverre ikke alle som gjør det. Engangsgrill inne i campingvogn og varebil er jo også et spennende forsøk som nå er godt dokumentert med dødelig effekt. Hvis folk her tar noen sjanser så har de i de minste tenkt over det på forhånd.

Polarhundar er flotte, men også generelt krevjande. Ein Malamute er krevjande på fleire nivå. Kor krevjande kjem an på di erfaring med hund. Eg tenker at Malamute ikkje er nokon utprega førstegangshund. Den har ein sterk ofte ein sterk egen vilje, og er ein arbeidshund som definitivt har det best (og er triveligst) når den får trekke og kløve og bruke seg. Eg meiner nokså bestemt at ein først skal tenke på kva behov ein har i ein hund, kvar ein bur og kva ein kan tilby hunden og så velje rase deretter. Eg vil difor gjerne snu på spørsmåla: Kva behov har du definert at du har i ein hund? Kvifor vil du gjerne ha ein malamute? Kva er det du tenkjer gjer den fantastisk? Passar det med ein mlamut slik du bur? Det er også lurt å tenke på om ein kjem til å ha dette behovet dei neste 10-12 åra. Det er nok av hundar som er til omplassering fordi livet skjedde eg trur ein del av dei kunne vore unngått med betre raseval. Kanskje starte med å få besøke/låne ulike hundar, for å gjere deg erfaringar?

Kiwi selger denne fine grønnsaksposen for kun 4 kr. Veier bare 6 gr. og er flott til å organiserer småting i.

Takk for megakjapp respons! Landskap-kartlaget har jeg faktisk ikke brukt noe særlig tidligere, mest fordi jeg ikke synes det er like visuelt pent som "Turkart", men jeg merket jo nå hvor veldig mye kjappere det var på innlasting og med veldig høyt detaljnivå på høydekurver som er det jeg er mest ute etter når jeg zoomer så langt inn. Blir nok bare å bruke det kartlaget fremover inntil problemene med de fra Kartverket eventuelt bedrer seg. Takk igjen for tipp topp app! Mange timer går stadig vekk med i turplanlegging i den😁

Lurte på det fordi jeg var der selv i august i fjor...og da var alt knuske-tørt og det var mye vind - så jeg fyrte aldri bål der. Men det gjorde Monsen da han var der 7.-14.juni året før. Og det var ikke bare jeg som la merke til, se: "Lars Monsen til NRK: Slukket bålet i forsommerskogen i Øvre Pasvik nasjonalpark, etter at opptakene var gjort." https://www.norskved.no/2878-2/

FillPower er veldig utslagsgivende på dette. Desto bedre kvalitet dun og høyere FP, desto mindre dun nødvendig for den "samme ytelsen". Da får man fort både en lettere og dyrere sovepose. Apropos fillpower, så har jeg sett via noe YouTube produktplasseringer at PHDesigns (https://www.phdesigns.co.uk/) har produkter med FillPower opp på 950-1000 nivået. Det har jeg ikke sett noe annet sted (uten å ha letet så særlig heller). De har et ganske stort produktsortiment, også med muligheter for egne spesifikasjoner på mål og materialer. SVINDYRT vel og merke. De ser ikke ut til å operere med soveposetemperatur-standarder, så det er litt vanskelig å sammenligne, men ut i fra "Typical operating temperature" definisjonen deres har de noen imponerende lettvektige poser for ytelsen. Og apropos-apropos overbag, så ser jeg nå at de har ganske mye av det og, hvis det skulle bli vanskelig å få tak i Halite sin.

Definitivt. Det er posens "loft" som det heter på utenlandsk, eller tykkelse som gjelder. Se på bildet hvor mye fillpower har å si for posens tykkelse med samme fyllvekt. Les mer her: https://www.downandfeathercompany.com/pages/how-to-choose-fill-power

Jeg har alfa polar støvler i str 45 med polar liner i str 43. Jeg bruker to tynne ullsokker med plastpose i mellom i støvlene og det fungerer fint. Jeg kjøpte de inn på slutten av forrige sesong etter at en tur i -25 hvor jeg ble litt småkald på føttene selv når jeg var i bevegelse. Jeg har bare fått brukt dem på 3 forskjellige dagsturer og kaldeste var vel -20-ish. Dessverre ikke veldig mye erfaring å kunne dele annet enn at jeg kan si jeg ikke er redd for å fryse på føttene lenger 😂 Redigering: Et annet bruksområde for lineren er inni fotposer. Sammen med Exped Bivy Booty i strl XL så er polar linerene gode og varme sammen med et par tjukke sove-sokker. Ikke at duntøfler veier så mye, men en ting mindre å ta med/kjøpe, er en ting mindre å ta med/kjøpe. Lineren tåler også mer fukt og friksjon enn duntøflene. Jeg skal gå Haukeliseter - Finse i til uka så jeg kan oppdatere med litt mer erfaringer. Jeg skulle egentlig bruke noen andre støvler siden det ikke er meldt så kaldt vær på dagtid, men når lineren også funker som tøfler så er svette føtter verdt det. Man blir jo uansett klam når man bruker dampsperre.

Jeg synes du resonerte det frem til "riktig" for deg med Medium. Det å kunne ha genser og skalljakke på under er et absolutt kriterie i min bok.

Mange telt er litt sånn at enten er du inne i teltet, eller så er du utenfor. Jeg syns det er skikkelig fint å kunne se ut på naturen, mens jeg er i teltet. På Allak 3 kan jeg sitte i soveposen, og nyte utsikten ved å åpne glidelåsen i ytterteltet.

yr.no brukar vera kilda for slikt. Under historikk, kan ein søke på datoar og finne data for næraste målestasjon.

Vel, det har jo vært mye: "staver er bare for turister". Men jeg hadde eb gang en artikkel fra en Østerisk "alpenprofessor" - jo altså riktig universitetsgrad mv. Han hadde utregenet hvor mye avlasting det faktisk var på knærne - særlig utfor - nedover. Klatremiljøet, som ofte sleper mye tau og jernvarer i anmarsjen har brukt staver ganske mye. Jeg bruker staver og er ikke i tvil om avlastingen. Kan man gå diagonalgang på ski med staver klarer man også å gå med dem uten sjenanse. Jeg har 2 bra par, hvor det ene par er et helt gratis containerfunn! prøv Finn! eller kanskje den lokale bruktbutikk/Frelsesarméen! Elgen

Tja, ref Primus er den basert på kalalytt og ir stråling så samme som disse ovnene. En faktisk test hadde vært flott! Finner ikke noe advarsel på det som ligger ute av reklame. Finner ei heller noen manual. Men står sikkert må bare brukes utendørs (Da har de ryggen fri…😇) Det er litt galskap i dagens samfunn- alt blir merket som «farlig» - men her er det jo faktisk farlig! ⚠️ og ting som kan hindre salg blir ikke nevnt……

Må se om jeg kan få klypa meg til en slik å faktisk teste det å ha håndfaste tall! Dette er jo skremmende brennere for de som ikke vet bedre 🤔

Jeg brukte staver 1700 km på Appalachian Trail i fjor. Jeg var skeptisk, men så nytten av det. Gir mer skyv i oppoverbakkene og avlaster hofter og knær nedover. I USA bruker nesten alle staver. Jeg hadde med meg et superlett telt der stavene fungerte som stenger. Jeg brukte dem også på Jotonheimstien i fjor høst. Jeg gikk fra Gjendesheim og 80 km sørover på 3,5 dager, dvs til ca 15 km sør for Liomseter. Turrapport Jotumheimstien:

Jeg kan si meg enig i at det mangler en slags gnist, som var mer tilstede i tidligere serier, men vi må vel bare akseptere at Monsen blir eldre han også. Og det er fortsatt noe av det bedre som sendes på TV. Det kommer vel ikke noe godt ut av å slå alt for lenge på en død hest, men jeg synes heller ikke det blir riktig å kritisere produksjonen for å være for bra. Medielandskapet ser helt annerledes ut nå enn for noen år siden, så NRK hadde nok fått enda mer kritikk om ikke ett lisensfinansiert TV-program matchet kvaliteten til amatører på Youtube, som dekker produksjonskostnaden fra egen lomme.

Takk! Kunne ikke skrevet det bedre. Haters som leter med lupe for å finne «feil» som ikke er der. Klage over for bra filming? Seriøst?

Jeg må bare kommentere dette. Jeg skjønner at det brukes mye energi på å lete etter noe å kritisere, når man trekker fram at filmingen er for god, som ett negativt trekk. Opptakene er "proffe" , for man må bare se det i øynene: Monsen er en profesjonell. Når man setter seg ned med "Canada på tvers" serien, som jeg gjør av og til, kan jeg ikke unngå å merke meg at kvaliteten på filmingen har hevet seg flere hakk. Men selv der, med det utstyret Monsen hadde med seg da, er filmingen imponerende. Og på Monsen, Monsen og Mattis turene, hadde de definitivt ikke med seg en ekstra fotograf, og også der er filmingen imponerende. Det er kanskje vanskelig å akseptere, men han er ikke amatør. Akkurat som Sverre M. Fjellstad ikke var det. Og forresten, han er fortsatt alene og loffer. Men han legger ikke skjul på at når han har gjester med seg i programmet, så har han en fotograf med. Det hadde vært umulig å lage noen brukende severdig film ellers. Men en ting har du rett i: smaken er som baken. For de som heller liker mer action TV er alltid Bear Grylls der...

Hei @dompappen Ja, BEWE Inaur var veldig innovativ og bygget fine sleder! Du har (3)-4 huskyer, som jo skal kunne trekke til en alminnelig ukestur. Som nevnt ovenfor kommer jeg ikke til å kjøre nordisk med ski og dårligt venstrekne. Men kjøre ganske masse nomeslede - frustrende lite snø i år og vekslende mellom frost og tø, så mye er isete her i Hallingdal. Du har vel egentlig 2 meget bra BEWE sleder til hvert sitt bruk!? Som du ved passende vedlikehold kan bruke mange år frem og selv fremstille eller kjøpe andre reservedeler til uansett Bewes fremtid. Knekker tremeiene kan man laminere selv, men en stor jobb med å bygge jigg først (og den bra Fenollim til laminering er forbudt nå!) Alu- profilmeier er bra, men ganske dyre. (se Troll). Dertil kommer diverse beslag mv. I stedet for profilmuttere kan man bare bruke helt alminnelige vognbolter med hodet i profilen. Det tyngste på min slede er vel plastbunnplaten og så meiene. Jeg kunne gjerne høvle litt av asketres oppstanderen, som er vel kraftig, men marginal vektbesparelse. Bunnplaten byttet jeg fra ca. 10 mm til 6 mm tykkelse, fordi den kan jeg få lokalt. har faktisk plate til ekstra bunn, hvis den sprekker. Ellers har Troll bunnplater fra 4 mm hvilket akkurat er tilstrekkelig mht styrke. Jeg ville nok velge 5 mm. Min bunnplate ligge så 30 mm over meien. Derfor vil jeg benevnte sleden som halvtoboggan. Den kjøre på meiene i skuterspor mv. men kjører på bunnplaten i løs snø uten meiene synker for dypt og gir motstand. De mange cm2 bunnplate gjør det noe tyngre. Så langt jeg kan se på fotos har BEWE sledene ikke noen langsgående stiver ovenfor bunnplaten som mange andre sleder har. Dermed er de fleksible fremover. (Min hjemmebyggede sprintslede har, men også bare et par alminnelige tur/langrennski som meier. Byttet i øvrig fra et par breiere fjellski til disse og fikk mye mer fart!) For å spare vekt til daglig kjører jeg jeg uten sledetrekk, som veier noen kilo. Jeg legger bar tursekken direkte på bunnplaten, sikret med et par bagasjestrikker. Jeg bruker kraftige svarte PEH vannrør som håndtak og frontbøyle. Med sykkelstyrtape på håndtaket. Jeg liker å ha håndtaket opp til magehøyde og jeg liker tverrhåndtaket, når det livlig for sig. Noen vil sikker være uenige. Velter sleden stille det også ned i søen og bremser ekvipagen. Uansett lønner det sig å preppe meiebelegget på samme måte som ski dvs struktur og glider. Kuzmin siklinging funker ganske bra! (Jeg bruker kante av en fin eller grov fil - for resultatet blir det samme som Kuzminklinger. Men jeg skjønner ikke helt behovet for en annen nordisk slede, bortsett fra at du savner bremsematta!! Jeg bruker bare piggbremsen ved start og stopp. Har prøvd en gan i fart of gikk omtrent på hodet i sleden. Kanskje ved å flytte oppstander bittelite fremover og endre litte/slakke ut på remsen som holde piggbremse hendel oppe bør du kunne få plass til en bremsematte (gjerne fra BEWE, hvis mulig - mine er derfra! rimeligere og bra!) Sjekk at begge bremser kan gå opp og ned uavhengig av hverandre. Skulle jeg bygge slede ville jeg beholde standardbredden på 50 cm. Fordi hvis du kjøre flere sleder med ulik bredde er det fort gjort å plassere foten feil ett bruk av bremsematte, når meien ikke er der den pleier!! Da faller man lett av sleden!! Jeg kjøre noe på spark med de gamle pensjonist hunder, så jeg har erfart det! Avhengig av hvor du bor er både alu-profiler og asketre litt vanskelig å skaffe, hvis du starter selvbygg. Jeg har konfereret min ombygging en del med Ivar Sørlie, som jeg har mine 2 superhunder fra. Han bygge vel de beste tresleder ( www.tresleden.no eller facebook - flere fotos) du får tak i. Dyre - men meget bra og fleksible. Jeg vedlegger fotos. Du får begge sleder med på kjøpet, da de står ved side av hverandre. Sprintsleden er mye bedre enn den ser ut!! Jeg kan ta flere detaljfotos om du ønsker! Elgen

Dette stemmer godt med mine erfaringer i hvert fall. Ved å ha syntetisk pose på utsiden vil kondenseringspunktet flyttes lenger ut, så det ikke stopper i dunposen og eventuelt fryser til der inne - Noe som på sikt kan by på problemer med dårligere effekt ut av dunposen. Et eget triks jeg gjør (ser ingen andre gjør det samme, så velger å kalle det egen "oppfinnelse"): Med stekpannen (eller kjele) i hånda, varm den lett over brenneren (litt avstand) på morgenen og dra den over ytterposen kjapt. Dette damper ut massevis av fuktighet fra posen. Sørg for å ha litt lufting åpent i teltet, eller fyr inne i teltet så fuktigheten har noe sted å gå/fordamper videre ut. Det tar en del runder med stekepanna over brenner og pose før du har tatt hele posen, men det er uansett en uendelig raskere tørkeløsning enn å f.eks. prøve å tørke den med indirekte varme ved fyring i teltet. Kombineres gjerne med litt morgenkaffe og fyring. På denne måten kan du ganske enkelt ha en tilnærmet tørr ytterpose hver dag på en lengre tur. Obs: Gjøres på eget ansvar selvfølgelig. For varm stekepanne eller for treg i bevegelsen vil smelte soveposen IMG_2925.mov

Jeg gikk «7-summits» i jotunheimen. Veldig bratt og steinete terreng, og svørt mange høydemeter på få dager. Brukte først staver aktivt for å spare knærne. Gikk rolig og kontrollert, og alltid mest mulig vekt på stavene, særlig nedover avlastet jeg godt. Men da fikk jeg sykt vonde knær. Det bedret seg litt mot slutten etter jeg hadde lagt fra meg stavene noen dager. Jeg kunne gå raskere og gli mer mer «slapt i bena» nedover. For min del gikk det altså saktere med staver, og da bremser knærne mer. Armene klarte ikke å ta av nok belastning til at staver ble en bedre løsning. På en så lang tur ville jeg tatt med èn stav, eller spikket meg en kvist, hvis jeg fikk behov for det.

Jeg brukte staver aktivt i høst, 166 km på en uke og en vandretur på Svalbard. Stavene er nyttige for å holde god fart i motbakke, og nedover. På vei ser jeg ikke noe behov for staver. Går du i svært ulendt terreng, feks blokkmark så erfarer jeg at det går med mye tid å finne godt feste til stavene, da velger jeg å ikke sette de ned, men balanserer heller, unntaket er når de brukes for å bedre ta lange steg/hopp over hindringer. Ellers så er de ogå fine ved elvekrysninger og til å sjekke dybde i bekk og myr. Jeg anbefaler å teste. Jeg foretrekker staver med "flicloc", jeg har ett par med tvist-lock, og sistnevente siger sammen etter noe bruk med høy belastning.

For min egen del opplever jeg at jeg kan gå dobbelt så langt og omlag tjue prosent raskere med vandrestaver enn uten, så på lange sommervandringer med terrengjoggesko er dette helt avgjørende. Statistikk etter rundt åtte års bruk viser dette. I tillegg synes jeg staver er helt uvurderlige når det går bratt oppover eller nedover, eller ved kryssing av steinur og elver. Hvis man ikke vil bruke staver på flat vei, må man jo enten bære dem eller feste dem på sekken. Flere Osprey sekker har egne hemper for å henge stavene på mens man går. Jeg bruker i tillegg et telt som reises med stavene i stedet for teltstenger på slike sommervandringer, så føler ikke jeg bære på noe unødvendig vekt.

Enig Til å være et mindre tunneltelt har det tilsynelatende ganske god takhøyde der man sitter (100cm), i tillegg til å ikke skråne SÅ mye før fotenden. Mindre tunneltelt uten store fortelt som er egnet for vinter er ikke så nytt, men dette med takprofilen var faktisk litt tiltalende. Dog synes jeg vekten var litt høy for et såppas lite telt, selv for vinterbruk. Jeg har planer om å teste ut Fjällräven Abisko Lite 3-teltet jeg har som et vintetur-med-sekk telt. Det blir noe ala det samme utformingsmessig, men selv dette 3-mannsteltet har lavere takhøyde enn South Pole teltet.

Skal du ha noe til nødbruk i orkan så hadde jeg prioritert: 1. Spade 2. Isolert fjellduk 3. Sovepose Og bruk dette i ly bak scooteren. Du klarer deg noen dager nedpakket om du har vann i tillegg...

Ser Barents har kommet med et nytt telt i Polar-serien: Barents Outdoor South Pole 2, en tostangs versjon av Finse og Arcitc? Jeg liker egentlig tanken på et lite enmanns-vintertelt, som egner seg for turer uten pulk, men blir dette for lite? Et fortelt, som ser lite ut (?) og skråtak ned mot fotenden. I tillegg ser jeg at det er en ny versjon av Finse i 2025, uten at jeg telt klarer å se hva som er forandret.

Jeg har erfaring med alle tre skiene. Jeg har brukt den gamle Åsnes combat, basert på Nansen (Den nye combat er basert på Ingstad). Grunnen til at jeg brukte dem var at jeg fikk dem gratis. Funker veldig bra i fjellet, men de var for breie foran når jeg av og til var innom skispor. Gikk derfor for Åsnes Amundsen når jeg kjøpte mine første egne ski tilbake i 2008. De har fungert utmerket i fjellet, savnet ikke innsvingen til Nansen i det hele tatt. Amundsen bærer også veldig bra i løs snø. Gikk blant annet Setesdalsheiene på langs med dem (230 km). Den eneste svakheten på begge skiene er fellene . På en lengre tur gikk fellefestet til turkompisen min fyken (ikke en veldig vanlig feil tror jeg, det er solide ski). Så når jeg måtte bytte ski fjor, så gikk jeg for Amundsen Waxless. Har bruk dem i et år nå og er strålende fornøyd. Feller kan festes over det ruglete feltet og da har du også en backup hvis fellene ryker (vi har som regel med ett sett reserve feller). I år har vi planer om å gå fra Vardø til Alta. Da får de skikkelig prøvd seg. Tenker vi kommer inn på en del skuterspor. Da skal fellene av i hvert fall. Jeg er 187 cm, 83 kg og bruker 201 cm.

Nettopp kommet hjem etter fem dagers "piste-bashing" i Engelberg, Sentral-Sveits. Jeg tok med meg randonnée og fjellski. Venter på morgenskibussen i landsbyen: Bunnstasjonen til Titlis taubanesystem. I Sveits vil et skilt som dette normalt være på tysk, fransk og engelsk. Det faktum at svensk har erstattet vårt andre offisielle språk her, er en indikasjon på hvor populært dette stedet er blant skandinaviske besøkende: ……og ikke bare skandinaver – Engelberg får besøkende fra mange forskjellige kulturer i verden: Utsikt over landsbyen gjennom vinduet på Brunni-taubanen: Utsikt over dalen fra Brunni. Det høyeste punktet på skyline er Titlis 3238m. Til høyre for masten, og like før ryggen faller bratt til høyre ligger toppstasjonen til Titlis taubaneanlegg (Klein Titlis 3028m). Man kan nedkjøre derfra helt ned til landsbyen på 996m – en nedstigning på over 2000m, selv om det er en flat del i midten som kan overvinnes ved å bruke en horisontal stolheis: Schonegg tallerkenheis. Dette hevdes å være den bratteste plateheisen i Sveits – ikke for personer med svake nerver: Hahnen ("Hane") - Engelbergs "varemerke"-fjell:

@ingen87 Takk for detaljert og informativ beskrivelse! Tanken er å gå turen iløpet av februar. Men alt er væravhengig. Flott med all informasjon så man er mest mulig forberedt.

Tusen takk for mange gode svar og innspill. Skal fortsette med å opprettholde grunnkondisjonen min og økte litt på styrketrening tror jeg, da spesielt overkropp. Skal kjøpe fjellski + utstyr i dag og gleder meg som et barn 🤩Jeg ble nå enda mer bevisst på at jeg virkelig må jobbe for å bli godt kjent med utstyret jeg skal bruke, slik at jeg ikke knoter med det når april kommer. Alt oppleves sikkert litt annerledes på fjellski, så det er her jeg må legge inn støtet. Utfordringen her er at her hvor jeg bor er det ikke snø. Jeg bruker 50 min en vei inn til Nordmarka hvor det er snø, men jeg har fire barn og full jobb, så det sier seg selv at det må bli en og annen helgaktivitet. Skal derimot prioritere det så godt det lar seg gjøre! Hele vinterferieuka er jeg på hytta, og da er det fjellski som gjelder!

Ohhh! Nydelig selvskryt 😅 Jeg for min del må ha reconpacken med på fisketur. Litt trangt, men hvis jeg graver fisken ned i myra, bruker det å greie seg med to-tre turer 😆

Her i Harstad har Sport1 mye Hestra. Kanske noen Sport1 der nede og? Ellers prövde jeg dem i Sälen, der hadde de kanske flere forskjellige Ergo Grip.

Det er mange fallgruver selv om formen er god. Jeg tror ikke du trenger å tenke så mye på styrketrening eller kondisjonstrening. Den største fallgruva er nok skiskoene og gnagsårene som svært trolig vil komme når du begynner å trekke pulk/bære tung sekk i oppoverbakkene. Dekktrening er kanskje en fin øvelse her (aldri testa) for å kjenne hvor skoen, men generelt noen lengre turer på fjellski, vil kunne gi deg noen svar. En annen ting, er som @sneakyowl sier: øve på å bruke utstyret vinterstid. Bli god på dette. Blir det skikkelig snøstorm, må du ha gode rutiner og være såpass venn med utstyret at det meste kan gjøres på automatikk. Når det gjelder teltoppsett (kanskje det mest kritiske under slike forhold) så finnes det gode filmer på Youtube som gir deg gode råd om fremgangsmåte. For min egen del fant jeg ut at jeg måtte sette opp teltet på en litt annen måte, enn det jeg har gjort tidligere. Disse filmene som feks denne, synes jeg var nyttig (sikkert ingen fasit, men det funker for meg:

Jeg köpte Ergo Grip Active som er akkurat litt for stor på internet, men funker godt. Det rare var att de er i en störrelse mindre enn jeg pleier å ha. Jeg testet etterpå flere eksemplarer av samme modell i en butik og selvfölgelig var det visst ganske stor variasjon mellom dem. Så testa i butik er vel ett godt tips da.

Jeg ville fulgt Nordlandsruta, men for å slippe bratta sør/øst for Søndre Bjøllåvatn ville jeg gått mer retning Midtistua, før jeg svinget østover mot Steindalen. Dere kan fint svinge østover når dere kommer til Søndre. I motsatt ende vil jeg ha sluppet med ned på Kjemåvatnet, istedenfor å gå dalsiden nedover. Det er en veldig snill fjelltur. Du skal vel opp ca. 400 høydemeter, men disse tas over en distanse på ca 9 km. Så det er ganske jevn og slak stigning i starten. Fra Lønstindvatnan og ned til Lønsdal skal du ned 600 høydemeter. Det er litt bratt ned "Skavelen" (som det står på kart). Størsteparten av turen går gjennom Steindalen. Dette er et terreng som er mye finere å gå på vinteren enn sommeren. Når det gjelder føret kan du få hva som helst, men ofte er det hardt og vindpåvirket, i alle fall frem til Kjemåvatnet. Litt mykere i skogen mellom vatnet og Lønsdal. Steindalen er ganske vindutsatt, så her kan det være bårete, og dere må være forberedt på ganske hustrige forhold. Litt avhengig av når dere skal gå turen, så kan det ha vært en del skutertrafikk inn der. Både reindrifta, SNO, Fjelltjenesten, DNT Rana og Røde Kors bruker denne traseen inn i fjellet. EDIT: Mista nettet så ble aldri ferdig med kartet i går. Men noe ala dette. Det er kun et sted langs Nordlandsruta jeg ville unngått, og det er de bratte bakkene rett øst for Saltfjellstua. De unngår du med å gå opp på vatnet helt i starten. Dette er grovt skissert.

Jeg er litt skeptisk på hvor mye Monsen faktisk tester, jeg tror det i større grad handler om hva som lønner seg for han å bruke. Når det virkelig teller så har han alltid valgt Hilleberg, mens når han har lettere ekspedisjoner så brukes både det ene og det andre. Men det blir litt som når Monsen merket var prioritert, da brukte han bare de teltene han solgte selv. Det er jo ikke bare Monsen som er slik, det finnes mange turkjendiser og feks populære YouTube kanaler hvor de som drifter kanalen bruker kvalitetsprodukter i sine tidligste videoer og så plutselig bytter de til ting i lavere prissegmenter etter hvert eller egenproduserte varer. De fleste som driver med videoproduksjon av villmarksliv kommer til et punkt hvor de får tilbudet om å bruke spesifikke varer mot betaling. Som er grunnen til at jeg skjelden eller aldri bryr meg om hva de faktisk bruker.

Du kan lese om noen av erfaringene mine med nye Traverse 145 i denne tråden: I dyp snø er det bred pulk du vil ha (IMO). Da blir det mindre sjanse for velt om det er trassig dyp puddersnø. På tur på slutten av 2024 var Traverse overlegen veltesikker i den semi-dype snøen mot min andre og mindre i alle retninger Xcountry 118 som veltet hele tiden pga den løse snøen. Nå på tur for to helger siden var jeg i et område med lår-dyp puddersnø. Der måtte selv Traversen krype til korset og velte litt, men det tror jeg også hadde vært umulig å unngå med mindre jeg hadde flydd over bakken foran pulken (vs å lage dype veltespor med skiene).

Vangsåsa Innlandet. Mildvær i januar. Telting i skogen, og skitur på noen myrer. De var omkranset av vindblåste morenerygger med krokete furuer. Vakkert lys med la tåke og sol.

Fantastisk serie så langt. Ingenting å sette fingeren på. De negative kommentarene her har jeg liten forståelse for. Dette er Norges definitive friluftsambassadør. For en fin fyr.

Noen betraktninger etter å ha brukt Traverse 145 på noen turer nå: - Pulken er supergod i løs snø. Der vi med en mye smalere Xcountry 118 med stag slet med kontinuerlig pulkvelt i den løse snøen brøytet Traverse med taudrag igjennom lett som bare det. Det brede skroget gjør nok sin nytte her. - Pulken glir som forventet godt når den er oppå snøen. Fra den godt slitte Transporter 155-pulken min er det som å dra en mye lettere pulk, siden den ikke suger seg fast i snøen på samme måte ved stans. Dette kan dog være tveegget når man står i brattere heng og gjerne ikke ønsker at pulken SÅ aktivt skal prøve å dra deg ned 😅 - Bakre tilgjengelige glidelås brukes flittig. Her får jeg fint plass til dunjakka, jervenduk og dagens lunsj. Mye bedre type åpning enn på Xcountry. - Som nevnt tidligere: De laaaange festereimene på pulken settes godt pris på. Hvis du MÅ så kan du få veldig mye greier oppå pulken. - De centimeterene den tar er godt brukt, og det betyr at passasjersetet i bilen kan stå liitt lenger bak enn det kunne med feks Transporter 155 som bygger unødvendig mye ut i alle retninger - Taudrag-spesifikt: Jeg kommer til å forkorte hanefot-tauet i fronten (sidene) av pulken til å være akkurat ikke langt nok til å kunne falle ned og under pulken. Det skaper unødvendig mye styr når dette skjer. I de værste tilfellene går pulken forbi meg og så langt at større deler av tauet går under så den må dyttes bakover for å få tak i tauet igjen. I de mildere tilfellene må jeg likevel rykke til for å fiske ut tau og karabiner fra under pulken. EDIT: Istedenfor å korte ned hanefoten dro jeg bare tauet igjennom senter-ringen i fronten av pulken. Alle problem løst Det blir litt krefter på punktet, men det regner jeg med det tåler!

NRK står i en særstilling uansett, men sammenligning opp mot andre TV-kanaler eller feks filmproduksjon virker mer realistisk. Det bør være et vurderingskriterie, det at man formidler til et stort publikum tilsier i seg selv at det har en større verdi for samfunnet som en helhet. Men det bør jo selvfølgelig bare være et av mange kriterier, ikke det eneste. For eksempel så følger jeg jevnlig med på Fishking kanalen som er en flott norsk fiskekanal på YouTube, men en kanal med 6500 primært norske følgere har ikke stort nok omfang til at det kan ansees som en samfunnsinteresse. Men hadde de hatt 65 000 primært norske følgere så mener jeg de hadde fortjent likebehandling med diverse TV-kanaler.

Nei overhodet ikke..... Jeg kan vel knapt kalles en influencer. Saken er at med dagens generasjoner, så konsumerer det sinnsyke mengder YouTube og streaming kontra Vanlig TV. NRK og TV2 sliter seg i håret vært år, aksepterer dårligere og dårlige programmer i håp om å vinne over ungdommen eller den yngre generasjonen. Så, om du legger bort fortdommene og ser på "influencere" som mer enn bare rosabloggere og dumme naut. Så er det faktisk utrolig mye bra der ute som bidrar positivt til både læring, informasjon og opplysning. Du har vel kanskje aldri sett en YouTube video for noe du har lyst å finne ut av eller se løsningen på du? Når det er sagt, så har jeg personlig ingen problemer med at dronebruk er regulert. Dette gjør at vi får vekk mye useriøse flygere og kaos rundt "instagram" stedene. Men, jeg syntes det tider der er noe rart hvordan det blir regulert. At Youtube har liten eller ingen nytteverdi, mens TV har stor nytteverdi. (ikke at det er tilfelle her) men noen plasser.

Men NRK, TV2 og diverse produksjonsselskap som leverer til de store tv kanalene har stor nytte/verdi? Nå sier jeg ikke at noen TV programmer eller Filmer er blitt spilt inn i ditt område, men jeg har inntrykk av at Youtube (visse kanaler) har langt større nytte/verdi enn diverse tv program.

Hyttevakt en uke i fjellet. Vi var tre som tok innover til Nilsebu for å være hyttevakt dette året. Det var min eldste bror Sverre på 80, bestyrerinnen og meg. Vi har vært hyttevakt på Nilsebu noen ganger, men det er likevel spennende å komme inn til hytta for nok en uke. Som hyttevakt er hovedjobben å ta i mot gjeste og sørge for at oppholdet blir best mulig, samtidig sørge for at gjestene gjør sitt til at hytta fremstår som ren og ryddig. Nå blir det nok oss – som hyttevakt – som tar de tyngste jobbene, og sørger for at stue og kjøkken blir vasket og ryddet. Vi har jo litt tid til den jobben. Nå sto det maling av en vegg på dagseddelen, og vi burde selvsagt ha tatt fram malerkosten. Det var meldt mye regn og lite sol. Det kom langt fra så mye regn som meldt, men det var overskyet og ikke tørt de første dagene. Vi hoppet elegant over malerjobben, og håper neste hyttevakt er mer villig til å ta denne utfordringen. Det ble vasket og ryddet hver dag. Det er utrolig mye boss, sand og skitt som blir dratt inn i hytta i løpet av en dag. Heldigvis er det rennende vann like utenfor kjøkkenet og ikke langt å drasse vannet til hytta. Det går også ganske greit å kokke opp varmtvann. Støvekost og feiebrett er greit, men med tilgang til aggregat, er det mulig å bruke støvsugeren. Dette året har jeg støvsugd noen hytter. I tillegg til Blåfjellenden, har jeg tatt en runde på Sandsa, Tomannsbu og nå Nilsebu. Første slangefører på støvsuger... Uthuset og «dassen» blir ofte «glemt» når det gjelder renhold. Etter at vi lakket doene og ordnet vinduskarmene, ser det greit ut, og det er enkelt å holde det rent. Det tar likevel tid å få vekk rusk og rask og vaske både vinduene og selve doen. Det er kjekt når alt er rent. Nå er det ikke bare jobb. Bestyrerinnen er ivrig multejeger og brukte noen timer på å samle gule bær. Hvor hun finner disse, er selvsagt hemmelig, men det er ikke langt bort til «Stora Neset» og Skansen. Planen var å sette ut garn nesten hver dag. Vi klarte nesten å sette ut garn både mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Fredag kveld var det ikke mulig å finne noen som helst unnskyldning for ikke ta ut på vannet. Det lå speilblankt. Temperaturen var omtrent 20 grader og sola holdt på å gå ned over Storhillernuten. Perfekte forhold for en flott tur med båten – og å sette ut garn. Det hadde vært helt feil å ikke ta ut den dagen. Sverre hadde med to nye garn (som ble igjen på hytta) og de garnene, sammen med en grei plassering i vannet, ga resultater. Vi fikk tilsammen 19 aure. Noen få ganske små, men resten virkelig flott fisk på et halvt kilo og litt nedover. Det tok selvsagt tid å rense all fisken, men med tre stykker i arbeid gikk det greit. Ordning av garn og få disse på plass er også en jobb. Vi bestemte oss kjapt for å kaste et garn hvor det var mye skitt og greier i knutene. Det holdt til en flott fiskelunch på lørdag, og noen gode poser fisk til senere bruk. Heldigvis har Turistforeningshytta i Lyseboten is i poser. Når vi er på Nilsebu for en uke,har vi tradisjon for å stelle i stand en komlemiddag. Dette året ble det komler på torsdagen. Noe som medfører en del arbeid. Det salte pinnekjøttet må i vann dagen før, men en og to bunter med gulerøtter skal skrelles og kokes, sammen med kålrabi. Komlene er igrunnen greie å få i gryta, men det tar tid å koke kjøttet og komlene. Bestyrerinnen sto for mesteparten av jobben, inklusiv å dekke et flott bord og finne blomster som dekorasjon. Vi planla å servere maten klokka fem, men da manglet fortsatt fem flotte damer som skulle komme fra Litle Aurodalen. Klokka seks satte 12 personer seg tilbords. Fire av disse fra Tyskland, og selv om de kjenner til sin variant av komler, så var det nok med en viss skepsis de så på komlefatet. Alle så ut til å like komlene. Det er jo noe eget med å dele et måltid med ukjente folk. Det bringe oss alle nærmer og for meg var det igjen en fin opplevelse. Det kom en kar litt senere på kvelden, som også fikk smake komlene, og som satte stor pris på et varmt måltid etter å ha gått hele veien fra Nes og til Nilsebu. Hadde han kommet tidligere hadde vi blitt 13 tilbords. Det var heldigvis nok til stekte komler dagen etter, og et tysk par som hadde vandret mange dager fra Haukeliseter, satte virkelig pris på friske grønnsaker og rester av restene fra komlemiddagen. Alt forsvant. Det ble ingen ting til dodraugen denne gang.