Vinnerliste

Jobben blir sagt opp, og en (minst) 6 måneders ekspedisjon står for tur. Planen vår er å gå Norge på langs, men vi skal starte på ski for å få litt av vintergleden også. Det betyr at ekspedisjonen starter nord i landet i midten av april 2025. Hvor lenge vi har skiføre, hvor lenge vi blir liggende å vente på at vinteren gir slipp, og råtten snø blir til bar bakke er usikkert. Har Kong Vinter flere stormer i seg, eller blir det påskevær til lærstøvlene er på beina? Vi kjenner vi gleder oss! Men vi er fremdeles usikre på hvor vi ønsker å starte. Det er ikke viktig for oss at vi går helt fra Nordkapp, vi har ikke behov for å starte turen med å dra pulkene over asfalt, og vi vil gjerne også lette logistikkutfordringen litt, så å starte en plass hvor det er mulig å komme seg til hadde vært fint. Ruta vi skal følge er Norge på langs - langs Nordryggen fra nord til sør, men denne er ment som fottur så jeg er også veldig interessert i å vite hvordan det er å gå distansen i nord på ski. Burde vi velge en annen rute før sommeren er på plass? Spørsmål 1. Hvis dere skulle tatt avgjørelsen; hvor ville dere startet denne ekspedisjonen? Jeg ser jo for meg at vi starter en plass noe i nærheten av nordkapp, men vi har altså ikke behov for å stå ute på platået, og vi har også friheten til å gjøre som vi vil. Spørsmål 2. Vi har lite erfaring med vinteren så langt nord. Er det noen med kunnskap som vet omtrent hvor lenge det pleier å være mulig å ta seg frem med ski og pulk i disse traktene, og hvor lenge bør vi beregne på å stå "værfast" i mellomfasen frem til vi kan ta beina fatt. Vi er klar over at det blir en overgangsperiode med råtten snø, dårlig is og partier med mer snø enn andre og lignende. Hvor lenge tror dere vi blir liggende å vente på været? Setter stor pris på innspill, erfaringer og tanker.

Takk for gode svar! Jeg ser jo at en dagstur ikke er det samme for enhver. Men ut i fra responsene vil jeg anslå at de fleste legger seg en plass mellom 25 og 50 liter. Selv la jeg meg omtrent midt på dette og kjøpte i dag en Lundhags Fulu 35l, og pakket den med det som pleier å være med; stor ullgenser, Stanley termos, drikkeflaske, gamasjer, votter, smørekit, kortfeller, kopp, gass og liten brenner, kniv, kart og kompass. Alt fikk plass i hovedrommet og med god margin. Trengte ikke engang å bruke noen av mesh lommene på utsiden. Meget fornøyd😊

Hvor lang er en strikk😅

Fantastisk serie så langt. Ingenting å sette fingeren på. De negative kommentarene her har jeg liten forståelse for. Dette er Norges definitive friluftsambassadør. For en fin fyr.

For de det måtte interessere, så er Lars Monsen tilbake i tv-ruta 11. januar 2025 http://www.dagbladet.no/kjendis/avslører-nytt-tv-program/82375322

... og da er svaret, kort og greit: Nei.

Blitt litt handling selv de siste månedene😁 Fjällräven Abisko endurance 3, Arc'teryx Beta AR skalljakke, Non stop dog wear Protector bivvy bed(til bikkja), 3stk med litt forskjellige tykkelser av ull klær fra Devold, Osprey Aether 100 pluss ryggsekk, Bergans Rabot light dunjakke og en haug små duppeditter. Håper det ikke blir no handling på en stund nå😂

Stadig noe nytt som siger inn, fra de siste 2-3mnd... mest klær, og kjøpt når det er gode tilbud/salg. - Bergans Rabot Light 3L shell jacket. - Fjällräven Vidda Pro Ventilated. - Aclima Warmwool Crewneck. - Aclima Warmwool Mock neck w/zip. - Hestra Ergo Grip CZone Tactility 5-finger Short. - Hestra Ergo Grip Tactility 5-finger. - Norrøna /29 Flexfit Cap. - Tubbs Flex VRT 29". - Benchmade Bugout 535. Trugene ble handlet forrige helg, så nå må det bare komme litt mer snø så jeg kan få testet de. Bindingene på de gamle billig-trugene røyk, gikk helt i oppløsning, så kunne like gjerne gå "all in" på de nye.

Vangsåsa Innlandet. Mildvær i januar. Telting i skogen, og skitur på noen myrer. De var omkranset av vindblåste morenerygger med krokete furuer. Vakkert lys med la tåke og sol.

Det som jeg synes er herlig med den siste episoden fra varangerhalvøya er at Monsen, mann på 60 år, koser seg med å gå barbeint i lynga utfor teltet. Akkurat disse små øyeblikkene med turglede kjenner jeg veldig igjen, og det blir åpenbart ikke borte selv om man blir eldre og eldre.

Jeg har prøvd ja, var helt kurant. De omtaler alt som "små bedrifter", selv ganske kjente merker som Sea to Summit og Aklima, men var ikke noen problemer med handlingen.

De er som Ergo Grip Active, bare litt stivere og bittelitt tykkere pga membranen. De har ikke noe likhet med de tynnere Tactility igrunn. Så det er igrunn bare vanntette Active-hansker, slik jeg ser det. Litt småforskjeller på noen sømmer, bla på fingertuppene, men stort sett som Active. Er spent på hvordan de blir når det blir utsatt for regn/vann, noe sier meg at de blir våte og tunge siden lær og stoff vil dra til seg vann, slik som Active, men ikke slippe det inn pga membranen. Og da blir det jo mer spennende, for jeg blir veldig fort varm og klam på hendene ved aktivitet, så kanskje disse bare holder mer på fukt innvendig enn Active også, hvis den membranen ikke gjør jobben sin godt nok. Men det er derfor jeg kjøpte de, for å teste...

Norsk bullshit. I utlandet er det motsatt, og universal er dyrere. Men i det lille norske markedet så er det lett å skape falske tilbud ved å først øke prisen dramatisk for så å sette den ned igjen. Og brennere er spesielt utsatt for denne taktikken etter det jeg har sett. SåI en brenner som feks koster 1000 kroner i USA vil gjerne koste 2700 kroner i Norge, og så blir den plutselig satt ned til 1200 kroner i stedet og de kaller det et supertilbud mens det egentlig ikke er et tilbud i det hele tatt, det er bare normalprisen og ekstremprisen er ren prismanipulasjon. Den typen falske tilbud er lettere for butikkene å få til med mindre omsatte produkter, så da blir ofte de beste og mest populære modellene billigere enn norske.

Skal du gå med pulk: trekk dekk. Skal du gå med sekk: bær tung sekk på ski, gjerne i motbakkar. Dette av ein grunn åleine: belastninga på hæl/akilles/bakside er annleis ved trekking av tung pulk eller bæring av tung sekk i motbakke på ski, enn noko anna belastning. Difor fint å få inn litt timar på dette i forkant. Trykksmerter og gnagsår er sjeldan langt unna om ein ikkje har testa ut denne belastninga litt.

Tur er bra uansett alder

Hei, Spennende. Jeg ser støtt og stadig på mulige rutevalg på NPL, håper snart familien går med på at jeg kan iverksette dette. JEg bor i Alta, og er mye på fjellet med pulk her oppe i April og Mai. Sånn generelt sett så skal du være veldig uheldig dersom du blir værfast pga vinterstormer etc etter midten av april. Fra midten av april og til ca midten av mai vil jeg si det er helt uproblematisk å forflytte seg her oppe. Fra midten av mai og utover kan det tine og smelte fort sånn at lavliggende og sørvendte fjellområdet tiner bort, evt åpne elver som gjør at man må gå rundt. Men det er ofte fint mulig å forflytte seg på ski fra midten av mai og mot starten av juni i fjellet her dersom man er litt flekibel på rutevalg. Ift startpunkt og logistikk så har dere flere valg slik jeg ser det. Det er naturlig å fly til Alta eller Lakselv, gjøre unna handling etc her og så ta buss videre nordover til startpunktet. I teorien går det buss helt til Nordkapp med litt bussbytter etc, men de plassene jeg ville tenkt er naturlige startpunkt er (sett fra nord og sørover): Kåfjord, Repvåg, Olderfjord, Skaidi, Sennalandet, Alta eller Lakselv. Her går bussen forbi og du har slak og fin innmars til terrenget. Dersom jeg skulle startet denne turen i april ville jeg startet i Olderfjord og tatt sikte på komme meg til ca Helligskogen i løpet av en mnd med sikkert skiføre. og så sett an sneforhold for evt videre ferd inn mot Dividalen på ski eller fots.

Ingen motsetning i det. Same sekken kan faktis brukast til ulik bruk. Det er uansett veldig kjekt at det er god plass i sekken, slik at ein kan finne kva som helst, også det som ligg i botn, utan å måtte tømme heile sekken.

Det er mange fallgruver selv om formen er god. Jeg tror ikke du trenger å tenke så mye på styrketrening eller kondisjonstrening. Den største fallgruva er nok skiskoene og gnagsårene som svært trolig vil komme når du begynner å trekke pulk/bære tung sekk i oppoverbakkene. Dekktrening er kanskje en fin øvelse her (aldri testa) for å kjenne hvor skoen, men generelt noen lengre turer på fjellski, vil kunne gi deg noen svar. En annen ting, er som @sneakyowl sier: øve på å bruke utstyret vinterstid. Bli god på dette. Blir det skikkelig snøstorm, må du ha gode rutiner og være såpass venn med utstyret at det meste kan gjøres på automatikk. Når det gjelder teltoppsett (kanskje det mest kritiske under slike forhold) så finnes det gode filmer på Youtube som gir deg gode råd om fremgangsmåte. For min egen del fant jeg ut at jeg måtte sette opp teltet på en litt annen måte, enn det jeg har gjort tidligere. Disse filmene som feks denne, synes jeg var nyttig (sikkert ingen fasit, men det funker for meg:

Ingenting om du er i god form som du sier og planlegger å dra på litt turer i forkant Å bli kjent med ustyret og rutiner på vinterstid hadde jeg prioritert over den fysiske treningen, så lenge man allerede er i generelt god form. Ut på tur! Hardangerjøkulen rundt høres ut som en kul tur! Kom gjerne med turrapport!

Jeg vil si 40-45 liter.

Da er den bestilt og betalt, Palms Sylpher SYCVi-53UL, så da er det bare å vente. Dette er en moderne glassfiberstang fra Japan som brukes til elvefiske der. Tuppen er karbonfiber for høy følsomhet men kroppen er glassfiber sammen med moderne produksjonsteknikker. Her i Norge forbinder vi stort sett glassfiber med gammeldagse og svært billige stenger, men i Japan har de i løpet av det siste tiåret utviklet et enormt antall moderne glassfiberstenger. Det er rett og slett en type produkt man ikke finner på det norske markedet i det hele tatt, så denne er jeg utrolig spent på.

Jeg driver med treskjæring selv. Å i forhold til pris, er det lite som slår FlexCut, av den enkle grunn, bladet er tynt nok (her feiler mange) og stålet er av god kvalitet og holder seg skarpt lenge. Pfeil (Swiss Made) har gode stemjern og type alt som har med den biten å gjøre (dreing) Kvalitet i forhold til pris er overlegent. Skal han bare spikke, med kniv er det få kniver som slår en Mora 106 sløyd kniv, også vil jeg anbefale skje knivene fra Robin Wood i England. Disse er også overlegne når det kommer til pris vs kvalitet.

Husk Chat GPT har aldri gått i regnbukse😃

Jeg bruker dampsperresokker for å ikke tilføre skoene fuktighet fra innsiden. Når det er kaldt blir heller ikke støvlene fuktige fra utsiden. 1/2 literne med varmt vann gjorde det vesentlig mer behagelig å tråkke oppi skoene når det var ned mot -30.. Ved å forvarme skoene, reduserer det faren for å bli kald på beina før en "kommer i gang".

Jeg ville vurdert en litt kortere enn 190 personlig, siden det ikke er snakk om særlig spenn her uansett. Så langt denne sesongen har jeg kun gått med Falketind 62 ski som er 180 cm lange. Til ren bortovergåing klarer jeg overraskende nok ikke å merke forskjell fra Nansen-skiene på 195 cm. Det er sikkert en marginal bortover-hastighetsforskjell, men ikke noe jeg klarer å merke uten en eventuell side-om-side test. De kortere skiene gjør nedoverkjøring, svinging og generell manøvrering i terreng mye lettere. Da jeg var dønn fersk på fjellski og ski generelt for noen år siden hadde jeg lett valgt en litt kortere ski om jeg visste det var så mye mer behagelig for en nybegynner. Nå har jeg begge deler og er sånn sett fornøyd med det, siden jeg bruker de veldig mye og har blitt en god del flinkere selv. Jeg er 183 cm selv for ref. Disclaimer: Falketind 62 Xplore skiene er uansett mer lekne og manøvrerbare enn Nansen, men konsensus er vel at kortere ski generelt er lettere å hanskes med.

Støttee opp om 190-ski. Jeg er 176 og bruker 190 og kunne ikke tenkt meg kortere. Skulle gjerne hatt 195 men hundeskiene til Åsnes finnes bare i 190 og 200.

Eg tenker at du ikkje bør ha dei kortare enn 190 når du er 178. Eg er 166 cm og brukar berre fjell- og langrennski som er mellom 185 og 190. Cecilie er ei manøvrerbar og nybyrjarvennleg ski, så det burde ikkje by på noko problem å ha den i 190. Eg personleg ville kanskje rådd deg til å gå for eit par Nansen i staden, og få litt meir spenn og ei hakket betre allroundski, men om du er bestemt på Cecilie vert du nok nøgd med den. Den vil i alle fall lystre deg godt i nedoverbakkane

Ligget i nesten det samme Marmot-teltet (Tungsten UL 2p) i sterk vind og det gikk bra. Enig i at det så som det manglet bardunering mot vindretningen. Kanskje pluggen var for dårlig satt ned? Jeg har vært fornøyd med teltet. Jeg brukte det på en femdagers tur i Valdres og Vassfaret. I første episode i Pasvik brukte han et telt fra Big Agnes med inngang på kortsiden. Jeg tror det heter Fly Creek. De lager bra telt som er populære til langturer i USA

Har sett andre episode, fra Varangerhalvøya. Bedre enn første episode synes jeg. Nydelig landskap han vandret i sommeren 2023 og heldig med været. Det som skiller fra tidligere turer med Lars, er at han har med profesjonell fotograf som følger hakk i hæl. I tillegg filmer jo Lars seg selv slik han alltid gjør. Men den ekstra fotografen gir mange cinematiske opptak og hever det hele til et ekstra nivå. På slutten av første episode når Lars var alene, så var det mange opptak som var ute av fokus. Kanskje det sterke i plastkoppen gjorde utslag? Forresten var labelen på spritflaske sensurert, så det ble ikke noe alkoholreklame der. Musikken er også en klasse over det som vi er vant til. Har har man fått Kringkastingsorkesteret til å spille den klassiske Monsen-temaet. Ellers lurte jeg i siste episode på om det skulle ble noe mer fisking når episoden nærmet seg slutten, og det ble det jo. For en fin fisk den siste der var! Han røpet heller ikke hvor den ble fanget. Men å drive å koke fisken i kaffekjelen, ja det er vel typisk Monsen?! Jeg kunne i hvert fall ikke tenkt meg det, da tar jeg heller med litt ekstra vekt og en stekepanne til den slags! Var det forresten noen som la merke til at han gikk uten hoftebelte på hele turen?! Teltet holdt tydeligvis ikke mål i vinden, og Lars legger heller ikke skjul på når han gjør tabber. Slik som i første episode da han gikk for nært land på isen. Og i andre episode da han rotet i myra for å komme seg over elva på slutten (Men han hadde jo lagt kart og kompass nederst i sekken og brukte det kun før han startet, ifølge ham selv).

Sammenleggbar hundeskål fra Biltema for hånd-, kropps- og oppvask på tur. 5 liter alkylatbensin fra Biltema for å smelte snø og varme vann til drikke, hånd-, kropps- og oppvask på tur.

Skulle til å foreslå akkurat samme sted. Vi leide hele plassen med hytter og alt for mange år siden ifm at vi arrangerte et sportsfisketreff. Det er vel en eller annen fagforening som disponerer området, men jeg tenkte også at dette aldri brukes på denne tiden av året og derfor sikkert var midt i blinken for TS

365 REAL Turmat-poser!!! Hvis du kan klare å spise en REAL Turmat hver dag i et helt år, synes jeg det ville være verdig Guinness Book of Records (og kanskje til og med en sponsoravtale med REAL). Jeg ville bli gal etter to uker, maksimalt, og begynne å drømme om en elendig McDonalds-hamburger.

Kjøpte meg en ny plastkopp på Biltema i dag: https://www.biltema.no/fritid/friluftsliv-og-camping/tallerkener-og-bestikk/plastkopp-4-dl-2000022020 Faktisk, men uavhengig av det: Vi har nå en tråd her, denne, som heter "Hva har du kjøpt nå". Så har vi da også en tråd som heter "Hva har du ikke kjøpt nå", I disse trådene forteller vi om hhv hva vi har kjøpt eller ikke kjøpt, som regel noe konkret, en eller flere ting. Men nå trenger vi da åpenbart en ny tråd vi kan kalle "Jeg kjøper ingen ting" 😄

Jeg skal forsøke å være like flink. Men viljestyrken fikk seg en midlertidig knekk med opphørssalg på BPL. Noe var ting jeg har tenkt på lenge, men ikke helt følt at jeg kunne forsvare prisen. 50% hjelper mye på den følelsen. Ett par ting (bare en, egentlig) var litt på sidelinjen av hva jeg egentlig hadde sett for meg, men nære nok til at jeg kan se åssn det funker, og evt. selge videre uten-, eller med minimalt tap. Jeg passet på å forlate åstedet så fort jeg hadde funnet det som allerede var på prioriteringslisten i en eller annen grad, og unnlot helt bevisst å surfe rundt etter gode tilbud på ting jeg ikke visste at jeg trengte. Litt positive tendenser der altså, men helt klart forbedringspotensiale totalt sett. Som en skjebnens ironi, 5 minutt etter fullført betaling kom det ett voldsomt spetakkel fra vaskerommet. Så nå har jeg kjøpt ny vaskemaskin for det som var igjen av lommerusk

Ingen verdens ting. Forsøker å gi meg selv kjøpe-stopp for så lenge jeg klarer for å se hvor mye penger jeg klarer å putte i fond fremover. Har spart i fond jevnt og trutt siden jeg var 16 år så dette er ikke noe nytt. Men nå skal jeg ta i skikkelig. I tillegg til sparing så er også motivasjonen redusere overforbruk og miljøhensyn. Jeg vet at jeg har mer enn nok av alt, og om noe ryker eller blir slitt så skal jeg forsøke å fikse. Forhåpentligvis lærer jeg meg nye ferdigheter med dette også. F.eks kan jeg ikke sy særlig annet enn helt basic ting som å sette på knapper etc. Alt som trenger ordentlig sying har alltid gått til min flinke mor, men nå begynner hun å bli gammel og jeg må få tatt til meg noe av kunnskapen hennes. I de tøffe tidene etter 2 verdenskrig hadde Amerikanerne et uttrykk "Use it Up, Wear it Out, Make it Do or Do Without". Det blir mitt mantra fremover. I tillegg til å redusere forbruk så skal jeg rydde skikkelig i huset og selge/gi bort ting jeg ikke trenger eller bruker lenger.

Ble en liten tur i Østmarka, Oslo, for å teste pakking av pulk og sånt før vinterferiens planlagte Hardangervidde-tur. Som dere ser av det ene bildet så var det ikke langt til sivilisasjonen. Whisperliten pulserte litt så den må nok få en rens. (Oppdatering: Etter en rens så brenner den som den skal igjen)

Endeleg ein nærtur med bål. Seint avgårde og trøtte etter veka, vart det hverken den mest instavennlege staden eller fotogent oppsett. Og det er nett slik eg likar det! Desse enkle nærturane "bak huset", akkurat så langt som du gidd Fredags kveld etter jobb. Kast på Parisbrettet det du kjem på, og kom deg avgarde. Det har blitt for få av desse korte nærturane siste 2-3 åra, og eg har sakna det. 20250111_104957.mp4

Bakgrunnen To lange år hadde gått siden siste tur – seks år siden sist vi gjorde en tur sammen. Nesten som en årlig tradisjon hadde jeg sittet apatisk og demoralisert og sett min mangeårige turkamerat Arne gjøre lange turer i Skjækerfjella, Børgefjell, Forollhogna, på Dovre og i Finnmark. Et par enkle, trygge turer i Femundsmarka hadde det blitt for meg. Nå bød det seg endelig en mulighet igjen. Og det var på tide å utvide horisonten litt. Arne hadde gjennomført en tur i Børgefjell i uåret 2020. Da lå isen metertjukk langt uti august, og Arne måtte forlate åstedet kald, sulten og utilfreds. Det var tid for revansj, og jeg skulle bistå. Innmars Vi angriper fra øst. Start blant horder av mellomeuropeiske bobiler ved demningen på høyeste punkt på Stekenjok-vegen. De første kilometerene går på grusveg og på selve demningen, og er mildt sagt kjedelige. Videre tar det seg fort opp. I det vi bikker over Ohtje Tjohkele ser vi fjellene mot vest. Vi går oss på denne steinen med et fjellvåkreir med tre unger i. Mor kretser over oss og piper sin karakteristiske fjellvåklyd. Saaksenjohke forseres uten videre problemer. Baksikt mot Dåaranjarevrieh. Vi vet ikke helt hvor vi skal ende opp i kveld. I første omgang sikter vi oss inn på 906-vannet ovenfor Ranseren. På mitt første kast i Børgefjell smeller det på en fin liten stekefisk. Standarden er satt – og forventningene likeså. Her kunne vi fint satt opp teltene og tatt kvelden, men formen kjennes fin og rastløsheten er for stor, så vi beslutter å gå videre innover langsmed Ranseren. Mørket siger på mens vi beveger oss langsetter dalen. Terrenget langs sørsiden av Ranseren kan nok på avstand se lettgått ut, men det er det ikke. Tverrdaler, bakkemyrer, steinurer, vierkratt og merkelige kombinasjoner av disse dominerer hele dalsiden. Vi slipper oss helt ned til vannkanten uten at dette gjør saken noe bedre. Litt slitne når vi vestenden av Ranseren i kveldsmørket. Første leir Vi gidder ikke lete etter den optimale leirplassen, og setter teltene helt inntil reingjerdet på en morene like ovenfor Ranserelva. Helt nede ved innløpet står det faktisk to telt, og vi ser to fluefiskere som har vadet 100 meter ut i Ranseren og står og slenger i heftig motvind. Jeg kan lite om fluefiske, men det der, det synes jeg ser heller motløst ut. Vi finner noen småpinner til et lite bål, men det blåser såpass at kvelden foran bålet blir kort. Etter et halvhjertet forsøk i elva og en matbit er det natt. Oppover Ranserdalen Det er sjelden jeg koser meg så mye som når jeg går oppover en dal, langsetter en liten elv, og fisker. Prøve noen kast i spennende kulper og stryk. Lese elva. Snike seg innpå. Finne kastevinkler. Spenningen knyttet til hva som venter rundt neste sving. Gløtte opp og se utover dalen. Ta en kopp vann fra elva. Hvor mye morsommere er vel ikke dette enn å gå langs bredden av et monotont vann? I en meterdyp, stilleflytende kulp-aktig del av elva smyger jeg meg som en geriljakriger fram på bredden. Jeg er et par meter over vannkanten, og det er bratt og tett vierkratt ned mot overflata. Allerede på første kast er den etter, men den sitter ikke skikkelig før etter kanskje ti kast. Da venter en kamp hvis intensitet – etter min målestokk – ikke er proposjonal med fiskens vekt. Makan til styrke og utholdenhet på denne trehektos fisken. Ranserelva er grunn, men det står fisk på alle tenkelige og utenkelige steder. Jeg plukker opp et enda et par små, før jeg kommer opp mot Ranserbua. En kafferast like nedenfor Ranserbua. Ranserbua avlegges en rask visitt for å studere hytteboka. Brua over elva ved Ranserbua anbefales ikke. På ingen måte. Vil råde alle til å vade i stedet. Reinhornvatna Vi forlater Ranserdalen her og blinker oss ut Reinhornvatna som neste stopp. Vi tar fatt på stigningene og får utsikt bakover mot Ranserdalen. I dette området observerer vi mye rein. Reinhornvatna ligger nydelig til – tripp trapp tresko, eller som perler på en snor, om du vil. Korte elvestubber imellom som skaper inn- og utos og gir vannene litt dynamikk. Vi får en fantastisk ettermiddag værmessig. De første fiskeøktene blir resultatløse, men jeg får i hvert fall tatt meg en liten dukkert i mellomste-vannet. Leirplassen mellom de to øverste vannene kommer høyt opp på lista vår over flotte leirplasser. I skumringen begynner fisken å bite. Da er det noe i nærheten av bonanza en liten stund, og vi får godt med fisk til maten – selv om ruggen uteblir. Vi takker for oss her ved Reinhormvatana. Mot vest i regn og blest Neste morgen våkner vi til kraftig vind. Det skal vise seg å bli gjennomgangsmelodien – eller bakgrunnsstøyen - de kommende dagene. Turen går videre vestover innover i Børgefjell. Fiskeøkt i det store, dramatiske – og utrolig nok navnløse – 1063-vannet vest for Reinhornvatna. Her kommer uværet kastet på oss. Vi rekker så vidt å trekke på oss regntøy før kraftig vind og bygevær overmanner oss. Vi labber videre vestover. De navnløse småvanna ned mot Steinvatnet frister oss. Vi burde vel lest kart og terreng godt nok til å forstå at her er det for grunt og for høyt opp i vassdraget til at det står fisk. Vi tar en lunsj i le for vinden. Ingen fisk, men flott utsikt nordvestover. Flott, åpent område. Om jeg ikke tar feil, er det selveste Kvigtind som viser seg i vest. Vi går mot Steinvatnet. Utsikt nedover Virmadalen. Virmavatnet skimtes i det fjerne. Vi gir Steinvatnet et ærlig forsøk, men fisken uteblir med høye kneløft. Det blåser fremdeles jevnt kraftig slik at det er på grensen til krevende å stå oppreist på de mest utsatte stedene. I Virmadalens tåke Vi har et ønske om å få med oss noe av Virmadalen på denne turen. Etter Steinvatnet slipper vi oss ned i Virmadalen i håp om brukbart elvefiske og mindre vind. Røyskatta ønsker oss velkommen. Vi setter opp teltene ovenfor innoset til den første store lonen i Virmaelva. Regntunge skyer begynner snart å sige inn over dalsidene. For å være ærlig er vi usikre på om det står fisk her – det ser veldig grunt ut. I øsende regn og vind gir vi innoset et forsøk. Det skal vise seg at det ikke er noe problem å få til maten her. Ørret i to-trehektosklassen biter såpass villig at vi må begrense oss for å ikke ta mer enn nødvendig. Nei takk, jeg snuser ikke Resten av kvelden tilbringes i teltene med tett tåke, piskende regn og vind. Som de sosiale vesenene vi er, går vi gjerne på besøk til hverandre. Jeg har lastet ned Børgefjellboka til Monsen – som ingen av oss har lest, utrolig nok – på lydbok før vi dro inn. Arne snuser og tilbyr meg titt og ofte en smak når vi er på tur – og jeg takker alltid nei. Nå er jeg derimot såpass lei av teltduk og vind at jeg tenker at det neppe kan skade. Kan ikke si at jeg angrer på det, der vi ligger på ryggen og stirrer opp i telttaket og lytter til Lars Monsen som leser sin egen bok om områdene vi er midt inne i, mens vinden river og sliter. Det blir riktig høytidsstemning i teltet. Dette kommer til å sitte i som et av de sterkeste og fineste minnene fra turen. Tidlig (?) morgen langs Virmaelva Jeg nekter å forholde med til klokka når jeg er på lengre turer. Jeg vet derfor ikke hvor tidlig eller sent det er når jeg våkner. Jeg har en mistanke om at det er svært tidlig, men jeg er rimelig uthvilt og bestemmer meg for en fiskeøkt – etter en lang frokost og mange kopper kaffe naturligvis. Det er ikke noe liv borte hos Arne. Jeg fisker meg rundt lona. Det må vel finnes noen individer i halvkilosklassen, tenker jeg. Jeg oppdager fort at lona generelt er svært grunn, men at det finnes enkelte dypere partier. Og det er naturligvis her fisken står. Disse dypere partiene er rene hotspots for matauke-fiske. Fisken tar på nesten hvert kast, og er helt utrolig sprek, så fisket er morsomt. Jeg trenger egentlig ikke maten nå, så jeg setter tilbake de jeg kan – de aller fleste faktisk. Dessverre er det ingen som strekker seg over 350-400 gram, uansett hva jeg serverer. Jeg må et lite stykke nedover elva fra utløpet før jeg klarer å krysse Virmaelva. Kunne gjerne tenkt med en dag med fiskestang videre nedover her. Tilbake på den siden jeg kommer fra, ser jeg Arne sitte på en stein, under regnponchoen sin. Så har han omsider kommet seg opp han også. Uvanlig sent til å være ham. Etter å ha avdekket nok en hotspot er jeg rimelig fornøyd. «Er fisket tregt i vanna kan man alltids stole på at man får til maten i elvene og bekkene», hørte vi Monsen lese i går kveld. Han er nok inne på noe der, tenker jeg mens jeg rusler tilbake mot teltet. Det regner fortsatt godt, så jeg er såpass freidig at jeg setter meg ned i det romslige forteltet til Arne og venter. Jeg sitter her og speider inn i tåka for å se om jeg ser ham noe sted. Slik sitter jeg nok en ti minutters tid før jeg titter inn i innerteltet – og skvetter. Men i h*lvete, det ligger noen her. Ingen ringere enn teltets eier – naturlig nok. Mennesket jeg så ute ved lona var altså en annen vandrer, med identisk regnponcho som Arne. Utsikt til Steintinden og Gievienjuenie fra leiren. Raentserenmehkie Dagens marsj starter oppover de slake dalsidene mot passet mellom Virmadalen og Jetnamsvatnet og Raentserenmehkie. Været er skiftende og ubestemmelig, men den fordømte vinden holder fram uten så mye som ti sekunders opphold. Utsyn tilbake nedover Virmadalen. Vi når det høyeste punktet på dagens marsj oppe ved Flåfjellet. Jetnamsvatnet skimtes i sørøst. På kartet er det inntegnet en liten bre oppe på det høyeste punktet. Vi er litt spente på hvordan denne ser ut. Heldigvis lar den ser forsere greit. Jeg må skli på baken på blåisen de siste meterne før jeg når tørt land, uten større konsekvens enn at jeg blir litt våt. Vi får etter hvert utsikt over Raentserenmehkie. Bekken fra Govlektinden kaster seg på dramatisk vis ned langs fjellsiden. Mellom den øverste delen av vannsystemet, altså den delen som ligger helt inntil fjellsidene, og selve hovedvannet, er det noen smalere partier med noen få meter fall, slik at man nesten kan kalle det en elvestubb. Her har jeg en morsom fiskeøkt. Bredden er slik at man fint kan kaste over, og i store deler er det så grunt at man ser bunnen. Det hugger skikkelig til flere ganger, men her er ørreten så full av liv og kraft at uansett hva jeg foretar meg av mothugg, så glipper den. Flere av dem gjør meterhøye hopp før de vrir seg av kroken. Ikke før jeg er nesten nede ved vannet igjen, klarer jeg å få en til å henge. Den er ikke større enn en god stekefisk skal være, men du og du for en kamp den gir. Akkurat i det jeg holder på å få kontroll på fisken, bestemmer himmelen seg for full åpning. Jeg innser at den nå mener alvor. Får jeg ikke på regntøy innen et halvt minutt, er jeg våt til skinnet. Jeg prioriterer naturligvis landingen av fisken, og tenker at regnværet snart vil gi seg. Uværet Det gjør det ikke. På ingen måte. Vi hiver sammen sakene og haster videre. I løpet av noen minutter er underbukse og sokker gjennomvåte. Da er det bare å gi seg hen og akseptere situasjonen. Vi har en liten times marsj bort til de navnløse vannene øst for Raentserenmehkie. Det blir kaldt og slitsomt. Vi gjør et forsøk på å finne et skjul som er merket på karten (Calazo - Børgefjell), for å stå av det verste været. Vi leter ganske godt, men vi klarer ikke å se at dette eksisterer. Nå var vel ikke vår situasjon direkte livstruende, men det er likevel uheldig med slik feilmerking. Vi når fram til eidet mellom de to vannene. Det blåser og bøtter ned. Jeg gjør et forsøk på å få opp teltet mitt. Det mislykkes. Her er det bare å erkjenne at man er en godværsturist uten særlig erfaring med røffe forhold. Kraftig vind – joda, det takler mann, for da kan man ta seg god tid med stenger og barduner. Regn – joda, det takler man, for da klarer man å håndtere teltet. Men kraftig vind og regn samtidig – det er fanken ikke enkelt, gitt at innerteltet fremdeles skal være tørt etterpå. Arne har vært litt mer framsynt og koblet fra innerteltet. Vi hiver opp ytterteltet hans og kommer oss i skjul. Arne er for dårlig kledd og er ikke så altfor langt unna hypotermi, men vi får på oss tørt og kommer oss ned i posen. Etter en time eller to roer regnet seg litt, og jeg kommer meg omsider ut for å få opp mitt eget telt. Været innbyr fremdeles ikke til noe annet enn teltliv, så jeg er fort ned i posen igjen. Noe særlig verre vær enn vi hadde her er det nok knapt mulig å oppdrive i sommerfjellet. Joda, det kan sikkert snø i Børgefjell i august, men jeg er usikker på om det er noe verre enn intenst regn og vind med temperaturer like over frysepunktet. Vi opplevde vel aldri denne situasjonen som direkte skummel. Etter å ha fundert litt på dette i ettertid, har jeg landet på at dette skyldes tre ting: 1. Vi var bare en times gange fra Ranserbua 2. Vi var to 3. Vi har relativt god fysisk form Hadde jeg vært alene, enda lengre fra tak over hodet, og i elendig fysisk form, kunne situasjonen bitt mer enn ubehagelig. Er man to personer får man alltid satt opp et telt. Om det hadde blitt riktig ille, skulle vi klart marsjen tilbake til bilen i en jafs eller to. Som sagt så opplevde vi aldri denne situasjonen som direkte skummel, men man får seg allikevel en liten vekker med tanke på hva som er viktig å beherske når man er på langtur i fjellet. Morgen på eidet Etter en god natts søvn våkner jeg til den umiskjennelige lyden av nesten vindstille. Ingen regndråper mot teltduken. Det er liketil blåfarge på himmelen og gløtt av sol! I går var jeg helt sikker på at vi måtte leve med våte klær og vått utstyr resten av turen, men nå ser vi vårt snitt til å få tørket noe. Aaaah! Morgenkaffen kan inntas ute, mens sola varmer. En skikkelig opptur. Det er slike kontraster som gjør turlivet så vakkert. Etter kaffen fisker jeg meg rundt det øvre vannet og litt oppetter bekken og noen loner i innoset. Så er tiden kommet for å bryte leir og traske nedover Saksendalen. Vinden har nå tatt seg opp igjen. Menneskemøte Idet vi når vestenden av Saksenvatnet hører vi med ett intens hundeglam. Her må det være folk. Og joda – helt riktig. Vi har gått oss rett på fire huskyer som bærer navnet Kaospatruljen og deres eier, Bengt-Are Barstad. Her har han leieren sin fint til bak en liten morene som skjermer for den intense østavinden. Bengt-Are er fra samme kommune som oss, og Arne har knapt nok rukket å åpne kjeften før Bengt-Are utbryter at «dåkk må nå værra Meddalinga». Joda, riktig det – verden er ikke stor. Bengt-Are har besøk av et par kompiser noen dager. Vi prater litt om været, felles bekjente og stjeler med oss noen fisketips før vi labber videre for å finne en fin teltplass. Ved Saksenvatnet Mot all sunn fornuft velger vi oss en vindutsatt odde. Det blåser mer og mer, så vi er nøye med barduneringen nå. Fisket så langt på turen har ikke vært noe å skrive lange brev hjem om. Landingen av en åttehektos Saksenørret bidrar til å berike fiskehistoriene. Ikke lenge etterpå gjør Arne nøyaktig det samme. Speilblank Saksenørret med Jetnamsfjellet i bakgrunnen. Ikke noe å utsette på kvaliteten. Nattlig fiskeøkt. Det et hvittopper på bølgene som slår innover land og gjør buksebeina våte. Vinden river og summer rundt øra med en slik pågående intensitet at man blir susete i hodet. Fisk blir det heller ikke. Vi avslutter også denne dagen på beste mulige måte med lydbok, snus og kamfer i teltet. Natta ved Saksenvatnet blir den mest vindfulle på turen. Teltet får kjørt seg mer enn noen gang før. Utmarsj Både telt og nattesøvn berger greit. Det er nesten surrealistisk å våkne og se at bølgene på Saksenvatnet i dag går motsatt vei av det de gjorde sent i går kveld. Et værskifte har åpenbart funnet sted. Det bryr vi oss egentlig lite om. Vi er nå kommet til siste dag og kun utmarsj gjenstår. Den starter med en god tur oppover langs bekken som kommer inn i Saksenvatnet fra sør, i håp om å unngå å bli for våt på føttene. Denne bekken har nok vokst ganske kraftig de siste dagene. Østenden av Saksenvatnet. Vi fisker litt i de spennende lonene like nedstrøms utløpet, men trasker fort videre. Vi snur oss for å ta farvel med Børgefjell, og registrerer at gråværet vedvarer inne i Saksendalen til tross for værskiftet. Takk for oss!

Lars Monsen Anarjohka ullundertøy, terningkast 6 fra meg. Brukt det i 8 år elns på jakt og turer.

Jeg har litt forskjellig. Det lages vel litt forsjkellige steder. Nå selges vel mye på Sportoutlet etter de la ned egne butikker. Men f.eks Magasinet har noe som ikke selges på Sportoutlet. Det ulltøyet fra aclima bl.a. Så selger vel Monsen noe selv på Femund Lodge, bpde ting på Sportoutlet og annet. Tar det i tilfeldig rekkefølge. Ulltrøye Zip fra Aclima Fornøyd med den. Eneste jeg savner er at hals hadde gått litt lenger opp under haka. Ullongs Aclima Har 2 stk og synes den er veldig bra. Fin passform og longs er dobbel på knær, skritt og rumpe. Ingen "fisehøl" i de enda. Woolshell bukse og jakke. Kan brukes både som ytterplagg og mellomplagg. Bukse er helt super til dagstur i marka 0-5 grader istedenfor bukse og longs. Jakka er også god å bruke. Ganske dyre disse men kjøpte de for et par år siden. Kan se litt grilldress ut men ikke så ille som første versjon, "klovnebuksa" Samme fåes kjøpt i Aclima branding som er billigere Yukon skjorte God og varm og greit vindtett. Eneste var at knappene er litt små så de hadde en tendens til å sprette opp når jeg tok av sekk etc. Jeg liker uansett best trykknapper så jeg kjøpte et knappesett på Biltema og skiftet ut knappene i front. Synes det settet passet fint til skjorta. https://www.biltema.no/bygg/arbeidsklar/arbeidsbelte/trykknapper-10-stk-2000033177 Skjorte Den som er myggsikker. Veldig ok hvis det er insekter og så er den fin hvis det er varmt men en del vind da den demper mye av vinden. Folldal ullgenser Helt grei ullgenser. Belte Har et slikt. Til å være rullelås synes jeg det virker greit solid. Hatt en del andre med rullelås fra militær utsalg etc mens synes de har blitt fort slitt så beltet ikke holder stramming.

Diesel er og blir nødfuel. Det lager mye krøll i hele systemet. Selv om XGK er den eneste brenneren som faktisk klarer å bruke diesel med fornuftig resultat! Hadde du skrevet at du har brukt mye diesel på den hadde nok råden vært - rens - rens - rens fra første stund Veldig bra at saken er løst, og både du og vi har lært litt i prosessen. Håper at jeg med dette er et step nærmere målet😂 - Fjellforum holder utrolig høy standard på primuser!

Letter litt rundt etter en egnet kjele I rustfritt stål og fant denne. Likner veldig I fasongen på Biltema sin som jeg har fra før. https://www.fjellsport.no/gsi-outdoors-glacier-ss-tea-kettle-1-qt-1-l.html Kjøpte den nå på salg