Vinnerliste

Fantastisk serie så langt. Ingenting å sette fingeren på. De negative kommentarene her har jeg liten forståelse for. Dette er Norges definitive friluftsambassadør. For en fin fyr.

Det er kjekt å være på tur. Etter en periode med frost og snø, tar det alltid litt tid før det igjen er greit å ta turer på beina – uten å risikere helsa. Mandag ble hviledag, tirsdag var det møte i pensjonistgjengen og onsdag var det også noe jeg burde være med på. Nå ble det en kort tur rundt Gruda sammen med broderen og Einar. En kjekk runde og en helt grei tur, men på vei stor sett. Torsdag var det endelig tid for å forsøke seg på en av de vanlige turene i terreng, og med bakker. Jeg tenkte å ta den vanlige turen rundt Engjavatnet. Selv om det betyr en tur opp til toppen av Håfjellet, så mente jeg det ville være greit. Det kunne ikke være for mye is igjen i stien. Det lå fortsatt hauger med snø langs veiene og der hvor det noen hadde fjernet snøen fra parkeringsplasser og lignende. Parkeringsplassen i Sælandsskogen var nesten dekket av is. Det så ikke lovende ut. Det fantes ikke spor av is inne i skogen. Det lå en og annen snøflekk, men i selve stien var all id og snø borte. Det gikk greit oppover bakkene mot Håfjelltoppen. Hjemme hadde det vært blå himmel i sør. Det var meldt noen solglimt, og det skulle holde seg tørt. Jeg var litt overrasket over hvor tørt det var i stien. Ikke over alt, men enkelte plasser var fuktigheten vekk. I myra innover mot Bjødnali, var det stikk motsatt. Her var det mer vann enn vanlig, og jeg holdt på å få skoen full av vann da jeg tråkket over myra. I bakken opp mot markene ved Bjødnali, måtte jeg også tråkke over en fonn. Det var fortsatt snø enkelte plasser. I Sælandsskogen var det ingen andre biler enn min da jeg kom. Det var spor av andre oppover bakkene mot Håfjell, men de kunne godt ha vært fra dagen før. Det var i hvert fall ingen andre på tur denne dagen som jeg så eller traff. Det ble en ensom tur – igjen. På vei bortover mot Skogen, ble jeg likevel tatt igjen av en bil og en traktor. De var på vei innover for å ta ut dyra som holder til på marka ved garden. Det ble en kjapp men hyggelig prat med folkene. Dette er en tur jeg har gått ganske mange ganger den siste tiden. Likevel har jeg de siste gangene blitt i godt humør og gledet meg over naturen på denne turen. Jeg har stoppet opp for virkelig å få med meg hvor flott det virkelig er. Denne gang ble det også slik. Jeg gikk og var virkelig glad for igjen å få lov til å oppleve flott natur. Sola kom igjennom og det ble solskinn i bakkene under Bjursfjellet. Vannet lå med is og speilte fjellene rundt. Flott. Fra Jærbuskaret og nedover mot Sjelset og videre langs ånå mot Sælandsskogen, er litt mer kjedelig. Det er så avgjort mulig å finne noen flotte plasser også her, men det er nå tross alt nesten vei og dyrket mark ikke langt vekke. Denne dagen var jeg likevel godt fornøyd med en tur på 12 kilometer, og to og en halv time på tur. Det hadde vært en tur i bare skjortearmene, og det var lenge siden. Med en temperatur på opp mot ti grader minnet det litt om vår.

Vangsåsa Innlandet. Mildvær i januar. Telting i skogen, og skitur på noen myrer. De var omkranset av vindblåste morenerygger med krokete furuer. Vakkert lys med la tåke og sol.

......og bedre detalj av starten fra Ustaoset:

Bilder fra tur fra Ustaoset til Ustetind 3. jan. Jeg gikk der hvor det er merket løype, men måtte tråkke spor selv. Bakken opp er ganske seig, men det er ikke så mange slakere ruter. Hvis det går buss til Lægreidstølen så er det ganske flatt frem til Tuva. Det var nok snø til ski og pulk da, med unntak av toppen av Ustetind hvor det var blåst bort en del. IMG_1428.mov IMG_1432.mov

Her er gjeldende pakkeliste. ~9422g uten mat og drikke. Mat og drikke er litt variabelt avhengig av de 10 ulike etappene som er tenkt og lengden på disse, så pakkelisten er ikke så interessant for akkurat dét. Det ble til slutt å droppe den tunge ullgenseren til fordel for synt-isolasjonsjakke. Tarpen droppes også etter å ha spurt oss selv: Kommer vi eeeegentlig til å bruke den noe særlig? Mange innkjøp er gjort i det siste, og det er kun småting som gjenstår Kommer noen bilder etter hvert når vi har sortert utstyr og depotinnhold.

Jeg er ikke veldig bekymret. Tenkte selv at der skulle jeg gjerne vært en tur - men det tenker jeg om ca. 1000 plasser, og det meste blir ikke noe av. Mye av det som ikke blir gjennomført har med tilgjengelighet å gjøre.

Ligget i nesten det samme Marmot-teltet (Tungsten UL 2p) i sterk vind og det gikk bra. Enig i at det så som det manglet bardunering mot vindretningen. Kanskje pluggen var for dårlig satt ned? Jeg har vært fornøyd med teltet. Jeg brukte det på en femdagers tur i Valdres og Vassfaret. I første episode i Pasvik brukte han et telt fra Big Agnes med inngang på kortsiden. Jeg tror det heter Fly Creek. De lager bra telt som er populære til langturer i USA

Har sett andre episode, fra Varangerhalvøya. Bedre enn første episode synes jeg. Nydelig landskap han vandret i sommeren 2023 og heldig med været. Det som skiller fra tidligere turer med Lars, er at han har med profesjonell fotograf som følger hakk i hæl. I tillegg filmer jo Lars seg selv slik han alltid gjør. Men den ekstra fotografen gir mange cinematiske opptak og hever det hele til et ekstra nivå. På slutten av første episode når Lars var alene, så var det mange opptak som var ute av fokus. Kanskje det sterke i plastkoppen gjorde utslag? Forresten var labelen på spritflaske sensurert, så det ble ikke noe alkoholreklame der. Musikken er også en klasse over det som vi er vant til. Har har man fått Kringkastingsorkesteret til å spille den klassiske Monsen-temaet. Ellers lurte jeg i siste episode på om det skulle ble noe mer fisking når episoden nærmet seg slutten, og det ble det jo. For en fin fisk den siste der var! Han røpet heller ikke hvor den ble fanget. Men å drive å koke fisken i kaffekjelen, ja det er vel typisk Monsen?! Jeg kunne i hvert fall ikke tenkt meg det, da tar jeg heller med litt ekstra vekt og en stekepanne til den slags! Var det forresten noen som la merke til at han gikk uten hoftebelte på hele turen?! Teltet holdt tydeligvis ikke mål i vinden, og Lars legger heller ikke skjul på når han gjør tabber. Slik som i første episode da han gikk for nært land på isen. Og i andre episode da han rotet i myra for å komme seg over elva på slutten (Men han hadde jo lagt kart og kompass nederst i sekken og brukte det kun før han startet, ifølge ham selv).

Jeg ville fulgt ruta til Swiss John, men holdt meg unna vannet med mindre det er kjørt opp løype. Man kan gå langs verpestølvegen og krysse elva rett nedenfor demningen.

Ble en OmniLite Ti Synes den fungerer bra, synes egentlig ikke den bråker mye, om jeg hadde valgt omnifuel ii eller denne tror jeg ikke hadde hatt så mye å si vektmessig. Hadde kanskje satt pris på litt mer effekt hvis den skal brukes på kaldere dager og evt med større gryter/panner da flammen virker litt sentrert. Har kun fått brukt den en håndfull ganger med campingparafin fra Biltema, har faktisk ikke rensa den for det er ikke antydning til sot på den, men synes det fungerer bra til mitt bruk med dette oppsettet. Har en liten 0.3l beholder med rødsprit ved siden av med pussekluter som fungerer da til både forvarming og rens (hvis nødvendig). Hvis jeg skal påpeke noe så er det kanskje at den er litt vel lett, uten noen ting på brenneren så beveger den seg litt hvis man holder på med flaska, så greit å være obs på.

Det er jo veldig stive sko å gå med om man skal gå langt. Hva med å ha med et par lette terrengjoggesko for å gi føttene litt mer variasjon? Eller legge igjen støvlene hjemme. Den typen støvler bruker jeg stort sett hvis det er ekstemt steinete eller man skal vasse hele dagen i myr

Jeg har hatt med solcellepanel kun én gang. Lader gjerne ekstremt sakte. På en slik langtur ligger man gjerne ikke veldig lenge i leir, men man har jo mer sol i Norge enn på Appalachian Trail med korte dager og tett skog ... De fleste bruker 2 stk 10000 mAh batterier da det gir halvparten så lang tid til lading enn med ett på 20000. Ellers så er vel Nitecore kjent for å lage de letteste powerbankene. Den ene powerbanken tok kvelden og det var nesten umulig å finne ny i småbyene. Erfaringsmessig greide jeg meg greit med 20000 mAh til en ukes tur med navigering med app og bruk av kamera på mobil. Hadde mobilen stort sett flight mode med forhåndsnedlastede data til appen

Hei - synd du skal legge ned nettsiden din. Mye godt innhold gjennom mange år! Slike sider spiser ikke mye havre etter at de er laget og om jeg var deg ville jeg vurdert å beholde siden for nostalgiens og sidens egenverdi. Det er kulturhistorie - et innblikk i hvordan nettet var "den gangen". Det er ikke sikkert at du selv vil like å se ditt eget innhold eller kanskje gamle domene på en side fullpakket av reklame for gambling eller andre ting. Det er ofte resultatet av slike salg. Man skal ikke være så redd for at slike sider blir utdaterte eller kjenne på et press for å lage nytt innhold hele tiden, syns jeg da. Om du ønsker å ta vare på innholdet har jeg mulighet for å importere alt innholdet fra slike wordpress-sider direkte inn i dette forumet - på et passende sted. Det er selvsagt også mulig å sette deg som forfatter - eller lage det som artikler eller hva som helst. Det er bedre enn way-back machine og innholdet er berget og du kan selv ha kontroll med innholdet. Om du tenker ren kroneverdi på nettstedet er nok webforumet rette stedet å spørre.

Det ble selvsagt en flott tur. Det var litt spesielt å stå opp på lørdagsmorgenen. I løpet av natten hadde vi hatt skyting bare 100 meter fra stuevinduet og svært politioppbud i området.. Jeg sov – selvsagt, mens bestyrerinnen bivånet begivenhetene. Det var jo egentlig ikke mye å se, en mengde politibiler og folk, men det var sperringer og slikt. Jeg måtte ta andre veier en den vanlige, og fikk blålys i mot da jeg tok mot Bryne. Det var jo ingen grunn til å bli hjemme selv om det skjedde mye rundt oss. Planen var å dra til Sælandsskogen å ta den vanlige turen til Håfjell, Bjødnalia og rundt Engjavatnet. Været får ta skylda for at det blir mange turer i samme spor. Det kunne jo egentlig ha vært forhold for strandturer om det hadde vært is og frost, og da er selv den vanlige turen fra Sælandsskogen foretrekke. Det kan lett bli for mye strand. Nå skal jeg ikke sammenligne forholdene hos meg med mørketid og vinter i nord, men de siste dagene har jeg ikke sett sola, og ikke en gang litt blå himmel. Det har vært overskyet og så lavt skydekke at det er fuktig. Ikke så mye regn, men lett yr. Det var også været på lørdag, og da passer det med en kjent tur. Nå er ikke alt like ille. 7 grader er nesten nok til å få fram grønne marker. Det er ikke mye vinter å se, men vann er det nok av. «Alt» er gjennomvått, og det blir lett vassing over myrene. Det var ganske mange biler på parkeringsplassen denne dagen, og masse spor oppover mot Håfjell. Likevel ble det en ensom tur. Det er egentlig et populært område å gå tur i, men slik jeg går, treffer jeg sjeldent folk. Det er jo greit å gå for seg selv, men jeg synes naturen på denne turen er så pass flott – selv i dårlig vær, at også andre burde få oppleve den. Turen opp til toppen av Håfjell, er en drøy bakke opp, og der er det pust og puls jeg tenker på. Nedover bakken mot Bjødnali, blir det å sjekke hvor jeg setter foten. Bakken er, i dårlig vær, glatt, og greiner etter trefelling er ikke trygge å trå på. Fra Bjødnali til Skogen og rundt Engjavatnet, er det virkelig flott. Jeg tar meg i å stoppe opp bare for å få med meg naturen. Selv om det er vei og lett å gå så er det kjekt å se gården speile seg i sjøen, eller greiner og dråper som også viser nede i vannet. Det er lauvskog langs Bjødnalivatnet, og sibirlerk innover mot Skogen, og «vanlig» skog med bjørk og eik ved Engjanemyrane. Stor variasjon og flott å se. Rundt Skogen er det fortsatt marker og åpne sletter. Det kan ikke være så mange år siden gardsdriften ble lagt ned. Dyra på marka er skiftet ut med nye - og de er uten horn, men fortsatt like store og jeg er litt glad om de holder seg ute på marka et stykke fra der jeg går. Etter å ha kommet opp til Jærbuskaret, er det en «transport-etappe» på omtrent tre kilometer tilbake til bilen. Nå går deler av denne turen langs «ånå» og der er det ganske flott – om våren – i godt vær. Turen, slik jeg går den, er på omtrent 11-12 kilometer og det tar meg to-tre timer. En flott tur denne dagen på tross av yr og fuktighet stor sett hele turen.

Enig med siste taler. Vapor er en finfin modell - har 4P versjonen selv som jeg liker godt.

Kjøp fra et anerkjent merke og ikke heng dere opp i vannsøyle, de er vanntett uansett. Til 3 sesongs bruk vil man ha gode lufte muligheter da man oftest drar på tur når det er fint vær. Da er to dører kjekt, og gjerne dører med mye myggnetting

Det så litt kjent ut, men jeg gikk nok ikke akkurat der. Landskapet er annerledes, så det er jo forfriskende i seg selv. Jeg, som, mange andre tar nok allemannsretten for gitt - så at det er mer tilrettelagt, tja, kanskje - jeg vil påstå det medfølger en rekke begrensninger som begrenser friheten. Regler og lokale lover man må forholde seg til, inngangspenger og mye annet. Jeg har mange venner i Polen, og mitt inntrykk av at Zakopane er et "elsk eller hat" -sted. Alt etter hva man søker etter kanskje. Nå har jeg besøkt ganske mye natur i utlandet. Zakopane får nok dessverre en nest sisteplass av meg, kun slått av Hong Kong - som på grunn av forurensning ikke ga all verdens utsikt; selv etter å ha krabbet seg opp til en av de høyeste stedene i Hong Kong. 😜 På topp har vi Slovenia, Romania og Albania. Spesielt Romania har en helt vill natur, flere bør oppsøke.

Her er eit innspel på rute i Finnmark. Norge går som kjent ikkje rett nord-sør men svingar ganske langt austover. Kva med å starte på Kibergneset, det austlegaste punktet på Fastlands-Noreg? Eg gjorde dette for 20 år sidan. 1 km grusveg og så rett ut i naturen. Fyrste etappe går over Varangerhalvøya, så kan du handle og hente post i Varangerbotn eller Tana Bru og fortsette over Ifjordfjellet/Laksefjordvidda. Mykje mindre trasking på vei enn om ein skal til Nordkapp.

Ja, oljehyre er ikke aktuelt, selv om det er tett. Problemet med annet PU-belagt regntøy er at det ikke akkurat er laget for tur med sekk og heller ikke sterk vind. Selv om stoffet er tett, får man ikke beskyttet halsen godt nok. Jeg syns ikke membran-klær puster noe særlig heller. De har luftemuligheter, men det er jo ikke noe man ønsker å benytte seg av når det regner. I følge gore tex skal de ikke slippe inn vann selv om man ikke impregnerer, men jeg har også være nøye med både vask og impregnering. Er jeg heldig, er jeg relativt tørr i et år. Jeg kjøper ikke jakker til 5000 kr for at de skal holde i et år. Jeg har testet i dusjen for å være sikker på at det ikke er min egen fuktighet som gjør meg våt. Jeg har totalt sent inn 8 plagg hvor jeg enten har fått nytt eller fått pengene tilbake etter at de har testet det, så det er jo opplagt en feil med produktet. Har også noen jeg ikke har brydd med å klage på. Det kan vel knapt kalles feilproduksjon. Jeg har ihvertfall konkludert med at membranklær ikke mitt bruk. De tåler forsåvidt ikke dusjen heller.

Du kjem etterkvart til å oppleve at tauet slitnar etter ei tid, kordane i dekket tek kål på det. Eg har sjølv gjort det slik ved nokre høver, når eg ikkje har gidda å sette i ein augebolt eller to. Men det tek tid, og du får mange fine timar innan det Når det ryk kan du no sette i ein bolt

Hanefot på sele ved hjelp av statisk tau, knytt på d-ringane med tilbaketredd åttetalsknute. Drag: 2,5 til 3 m statisk tau, løkke i kvar ende ved hjelp av overhands eller åttetalsknute alt etter om du ynskjer å kunne løyse knuten seinare. Ein karabinkrok i kvar ende, med skru på den krok som e på dekk. To alpine butterfly's omlag på midt eller litt meir mot enden som skal på hanefoten på selen (omlag 25 cm mellom?). Mellom desse knyt du saman ei bagasjestropp som du har fjerna krokane på, med dobbel fiskeknute. Då har du litt strekkavlastning. Ferdig. All it takes er ei bagasjestropp 60 eller 80 cm, 3 m statisk strømpetau 6 mm og eit par meter statisk strømpetau 8-9 mm til hanefot. Ein karabinkrok og ein skrukarabin.

Jeg bruker bare taudraget jeg har laget for å trekke pulk når jeg trekker dekk. Barna har fått tilsvarende uten demping når de er med og trekker dekk, disse tok 5 min å lage. Mot rygg bruker jeg "glidene" Y-fesre for å alltid fordele kreftene på begge sider av kroppen. (Motsatt på pulk, For å alltid ha trekkraften midt på front. På dekk festes begge karabinene i samme løkke.) Dempingen består av tykk strikk i 3 ulike lengder, og enda lengre taubit for å dempe med gradvis økende styrke. Lengen på taudraget justerer jeg med antall løkker på tauet mellom to karabinene (fra 0 til x). Alle deler bortsett fra krympestrømper (for elektronikk) er kjøpt på biltema.