Vinnerliste

Med 6 barn som alle er aktive med idrett blir det ikke så ofte mulighetene for tur byr seg for vår familie, ikke er det lett med så mange barn på vintertur heller når de er i alderen 4-12 år. Det blir liksom for mye utstyr som skal med og for mange som trenger hjelp av stivfrossene mamma- og pappa fingre. Plutselig en dag var ene 12-åringen helt fortvilet, Vi var aldri på tur lengre, det var bare å handle. Mor i huset lovet tur førstkommende helg og vi skulle på Hardangervidda. Besteforeldre ble hyret inn for kjøring til treninger for de som var igjen hjemme, 4-åringen som kanskje er mest krevende å sette bort fikk være med. Målet ble Haugastøl, fri fra jobb fredag ble ordnet, skolen underrettet om at 12-åringen hadde viktigere ærend fore og barnehagen... Fredag morgen bar det av sted i bilen med fjellski, pulk, soveposer, hunder og alt annet som skal til. Vel fremme ved Haugastøl i 14 tiden ble pulken pakket og skiene spent på. Mor i huset som er litt over middels opptatt av fysiske utfordringer la krav på en fullpakket fjellpulken 168 og skulle ikke ha hjelp av noen hunder nei. Her skulle det trenes. Pappa ble overlatt til barnepulk og to huskyer. Ikke lenge etter var det noen som oppdaget at det går oppover mot Hallingskarvet og 168`ern trengte tidvis kraftige dytt også bakfra. Litt oppi lia måtte det krypes til korset og hundene byttet fører. Vel oppe og ut av hyttefeltet skiftet hundene igjen fører for nå kunne mor svi av litt krefter. Planen var å følge stikka løypa i retning av Folarskaret, men en mannlig navigerings tabbe allerede ved Tjørngravtjørni skulle bli skjebnesvanger for fars status innen navigasjon. Plutselig var vi inne på rundløypa på vannet og ikke i retning Lordehytta. Terrenget så greit ut på kartet, men 1:100000 kartet ga ikke gode nok detaljer til å vise alle bakker, knauser og bekkedaler når vi prøvde å krysse tvers over tilbake til riktig løype. Navigasjonsstatusen steg ikke nevneverdig i verdi og navigatøren ble raskt straffet med å få 168`ern på slep gjennom småkupert terreng uten noe skuterspor. Den halv ambisiøse tanken om å gå helt til Finse virket fort veldig ambisiøs og siden solen gikk ned var det like greit å finne en plass til teltet. Vi ble belønnet med et magisk lys over Hallingskarvet som ikke jeg ikke klarte helt å fremstille på foto. Temperaturen sank raskt til 17-18 blå og en svak trekk gjorde det godt å komme inn i teltet. Pastarett fra Toro iblandet bogskinke smakte fortreffelig og før leggetid ble det dansing under stjerne i et fantastisk måneskinn. Natten gikk sånn passe greit. 4-åringen hadde en liten episode i løp av natten som krevde at mamma ble byttet ut med pappa, en lengre prat og en tur ut for å tisse. Slikt må man egentlig regne med og når man uansett har 12 timer i posen med lyset av så blir ikke overskuddet så ille dagen etter uansett. Gradestokken krøp ned til minus 19 i løp av natten og gjennom nattens ommøbleringer i teltet oppdaget vi at fjellforums diskusjon om dårlig fordeling av dun i Exped Downmat også gjelder våre. Synmat var vesentlig varmere å ligge på. Lørdag var det igjen gnistrende fint vær, men kaldt. Finse ble nok uansett kun i drømmene denne helgen, vi måtte finne et annet mål for turen. Ved parkeringen hadde vi snakket med en fører av løypemaskin som sa det var en hytte ved nedre Hellevatn som vi kunne låse oss inn i, koden var xxxx. Det var et fint mål. Noen få km på ski ga oss tid til at 4-åringen fikk prøve seg litt med ski på beina, selv om hun fort syntes det ble kaldt. 12-åringen koste seg og kunne nok helst gått lengre på tross av litt kalde tær, noe som også gjaldt mamma(nye fjellskisko fra finn.no på vei i posten) Vi tenkte at denne hytten var en type fjellstyre hytte eller noe, men når vi kom frem var det et veldig privat preg på denne. Sjokolade og dram i skapet, iPad på lading og klær i gangen. En ventil hadde stått åpen og fylt "halve" Stua med snø. Vi ryddet opp før vi fyrte opp i ovnen og spiste lunsjen (medbragt) innendørs. Eiers sjokolade og dram fikk stå. Hundene fikk vente ute. Fint med hardføre hunder som kan ligge ute uten alt for mye pleie når det er barn som kommer først i rekken. Ingen misnøye ute, men var veldig fornøyd med å få sove mellom oss i teltet. Vann ville de forøvrig ikke ha på hele turen, spiste bare snø. Etter litt mat og litt varme fra ovnen var klokken blitt ganske mye og solnedgangen nærmet seg. Vi gikk over Nedre Hellevaten og fant oss en teltplass litt opp fra vannet. Lest og erfart om kulda som legger seg lavt i terrenget og vi trengte egentlig ikke de ekstra kuldegradene et kuldehull kunne tilby. Derfor krøp vi litt opp i høyden, men passet på at vi ikke havnet for utsatt til i forholdt til Nord-vesten som var meldt dagen etter. Nok en gang ga solnedgangen et flott fargespill i fjellet. Vi satte i gang med middag og innså at vi nok burde ha tilbredt den ferske kjøttdeigen dagen før, eller aller helst stekt den hjemme, nå var den beinfrossen. Løsningen ble å koke hele klumpen og pelle av papiret etter vært som den tinte. Hakke opp og så meksikansk gryte. Funket fjell det også. Vi erfarte også at tubeost og polarbrød heller ikke var det enkleste etter et par døgn i 15-20 minus, overraskende... av de mer positive erfaringene kan jeg dra frem varmeflaske og termos.. Alltid ha en termos med varmt vann og en liten Nalgene flaske til å putte i soveposen, eller til å varme kalde hender og føtter. Flere ganger har vi forsøkt oss på vintertur med noen eller alle barna og erfart at det er mye kaos slik at gleden fort forsvinner i alt arbeidet og kalde fingre. Denne gangen derimot var samspillet mellom gutten på 12år og jenta på 4år så bra at det meste fløt. Ingen klaging og ingen sutring, hvis vi ser bortefra "rosen" navigatøren fikk underveis. Alle hjalp hverandre. Gleden av å ha mestret vinterfjellet i temmelig streng kulde sammen med to barn, opplevd januar fjellet fra sin beste side, danse under stjernehimmelen, ja det var en virkelig flott boost på turåret 2025. Barna som var igjen hjemme, ble temmelig misunnelig når de fikk se bilder og høre om turen hjemme så nå er det planer om aleneturer, familieturer, ekspedisjoner osv rundt matbordet. Turen tilbake til Haugastøl ble en fin sjarmøretappe god hjulpet av Nord-vesten i ryggen og litt mildere temperatur der 4-åringen koste seg avgårde på ski.

Det begynner å dra seg til for Norge på Langs-planleggingen og med det blir det en del innkjøp som merkes godt på lommeboken. Blant annet 4 par Altra terrengløpesko (2x Olympus og 2x Lone Peak), sokker, 365 stk REAL Turmat-poser og 11 kg med proteinbarer for å nevne noe Trøster meg med at det ikke vil bli brukt så mye penger under selve turen!

Takk for fine innspill, det har fått meg til å tenke meg om noen flere ganger. At siden skulle ende opp med en haug med gambling- og reklamelenker hadde vært en veldig trist avslutning, hadde ikke tenkt så langt ennå. Det har ikke vært noe mål å selge siden, heller at noen andre entusiaster kunne tenke seg å ta over deler av innholdet eller utvikle domenet videre som en friluftsside. Det er nok den dårlige samvittigheten for å ikke vedlikeholde og utvikle siden videre som gjør at jeg vurderer å avslutte, men liker å se på det som kulturhistorie En nettside vil jo alltid kreve et minimum av vedlikehold for å holdes opp, men kanskje jeg skal revurdere og holde på den en stund til. Hvem vet, kanskje jeg får ånden over meg og går løs på den igjen en dag. Hvis ikke kan innholdet ligge der for den som skulle være interessert.

Takk! Det blir kun mobil og ev. kompass hvis nødvendig å gå på rett kurs ut i fra mobilkartet. Starter i midten av mai fra Lindesnes, så det nærmer seg som bare det! Det har skjedd litt justeringer på pakkelisten siden jeg først postet utkastet i førstepost. Etter litt kvalitetssikring skal jeg huske å dele den her igjen

365 REAL Turmat-poser!!! Hvis du kan klare å spise en REAL Turmat hver dag i et helt år, synes jeg det ville være verdig Guinness Book of Records (og kanskje til og med en sponsoravtale med REAL). Jeg ville bli gal etter to uker, maksimalt, og begynne å drømme om en elendig McDonalds-hamburger.

NRK la nylig ut en artikkel om denne siden https://www.arcgis.com/apps/mapviewer/index.html?url=https://image001.miljodirektoratet.no/arcgis/rest/services/naturskog/naturskog_v1/MapServer&source=sd Det er ett kartlag hvor vi kan se hvor og hvor mye naturskog det er i landet. https://www.nrk.no/rogaland/na-kan-du-sjekke-hvor-mye-gammel-skog-som-finnes-der-du-bor-1.17205684

Jeg skal forsøke å være like flink. Men viljestyrken fikk seg en midlertidig knekk med opphørssalg på BPL. Noe var ting jeg har tenkt på lenge, men ikke helt følt at jeg kunne forsvare prisen. 50% hjelper mye på den følelsen. Ett par ting (bare en, egentlig) var litt på sidelinjen av hva jeg egentlig hadde sett for meg, men nære nok til at jeg kan se åssn det funker, og evt. selge videre uten-, eller med minimalt tap. Jeg passet på å forlate åstedet så fort jeg hadde funnet det som allerede var på prioriteringslisten i en eller annen grad, og unnlot helt bevisst å surfe rundt etter gode tilbud på ting jeg ikke visste at jeg trengte. Litt positive tendenser der altså, men helt klart forbedringspotensiale totalt sett. Som en skjebnens ironi, 5 minutt etter fullført betaling kom det ett voldsomt spetakkel fra vaskerommet. Så nå har jeg kjøpt ny vaskemaskin for det som var igjen av lommerusk

Da kom håndtakene på plass, de har en liten bøy på midten slik at de legger seg inntil kjelen under transport. Alle hull er boret men mangler å lage avstandshylser mellom vindskjerm og kjel slik at eksosen kommer ut.

Har registrert at det til tider er en viss intresse for denne kokewilly kjelen. Det dukker opp noen tråder eller spørsmål rundt temaet en gang i blant. Noen er nysgjerrig, noen har lyst å kjøpe en eller lage en selv. Helt ærlig kommer jeg nok ikke til å utnytte denne fult ut, men sånn er det også med noe annet utstyr man eier. Jeg har ønsket meg en slik kjele I lengre tid og på et eller annet vis skulle det løse seg. Har i en periode brukt mye tid på å lete og finne informasjon om kjelen. Det har ikke vært kjempelett, det er veldig få som faktisk vil dele noe informasjon om kjelen. Så jeg fastslo at dette må være en av Norges best bevarte hemmeligheter😅 Men etter utallige timer med tråling og spørsmål spurt, har jeg fått en god del informasjon, mål og bilder av forskjellige utgaver som er blitt laget. FFI (Forsvarets forsknings institutt) lagde flere slike kjeler til forskjellige polare ekspedisjoner på 90-tallet. Som jeg har forstått var det Willy Gautvik som var primus-motor og det er hans navn som står i de gamle patentene. Kjelene var i bunn og grunn laget for å spare drivstoff og ble målt til en virkningsgrad på hele 70%. FFI lagde også en prototype som ble testet i felt og var i utgangspunktet klar til å settes i produksjon, men helt på tampen ble det heller valgt å kjøpe inn optimus 111. En gang på 2000-tallet ble det produsert opp et opplag med kjeler som ble solgt kommersielt gjennom sportsnet. Hvor mange dette er snakk om vet jeg ikke, men kom i kontakt med en fra søta-bror som hadde kjøpt kjelen sin hos sportsnett en gang på 2000-tallet. Jeg fikk målt hele kjelen på kryss å tvers for å få litt innsikt i hvordan den var laget og hvilke mål som ble brukt. Thomas Ulrich som var ekspedisjons-makkeren til Børge Ousland på Franz Josef Land lager disse i dag. De er nokså kostbare men etter å ha holdt kjelen i mine egene hender og sett litt på arbeidet som ligger bak er nok ikke prisen så alt for ille likevel. Hadde noen andre laget den hadde nok prisen vært nokså lik. Det er pent håndarbeid som krever en god del utstyr. I løpet av denne tiden har jeg jobbet med min egen prototype som jeg kommer til å gjøre ferdig om ikke alt for lenge. Kokewillyen har jeg vist om i lengre tid og jeg hadde bestemt meg for å ordne et kokeoppsett til vinters som var mere effektivt enn det jeg har brukt før. Så hele det hele startet med et kjøpt av en Primus ETA Pot 3L, etter det ballet det på seg. Og nå vet jeg ikke hvor mange forskjellige aluminiums kjeler jeg har stående i jakten på den perfekte kjelen å bygge kokewilly av 🤷 Etter en stund sto jeg der med et tilbud om å kjøpe en kokewilly, fristelsen ble for stor rett og slett. Jeg måtte se hvordan den så ut og hvordan den var laget, en lever bare en gang noen dumme avgjørelser får en bare leve med 😂 Jeg vet en del har argumentert for at kjelen er tung, den veier 750g og har en kapasitet på 3L. En 3L kjele med varmeveksler veier fort 500g, så jeg tenker at vekten ikke er så værst likevel, men helt klart tyngre enn en simpel aluminiums kjele(2.5L min veier vel rett under 400g).Her er det jo mulighet for drivstoffbesparelse eller ha bedre marginer på drivstoff siden kjelen er målt til en virkningsgrad på 70% mot ca 40% som er normalen. Akkurat nå driver jeg å lager meg en brennerplate med avtakbar vindskjerm. Den vil bli laget i aluminium, akkurat nå er den i prototype stadiet med litt treverk og diverse 🤓 Greit å lage seg en prototype før man bestemmer seg hvordan ting skal være. Oppsettet skal være lett å ta i fra hverandre og sette sammen uten bruk av verktøy. Har fått tegnet inn delene I autocad så de ligger klare til å skjæres i laseren på jobb. Men blir å gjøre ferdig vindskjermen før jeg skjærer ut platen, mulig man må ta høyde for noen justeringer. Egen tilvirket kokewilly blir det, jeg fant en annen kjele enn den på bilde som vil fungere fint til en kokewilly på ca 3.2L. Et av de artigere prosjektene jeg har holdt på med i senere tid. Gleder meg til vinterturene i vinter, ser virkelig frem til å smelte snø 😂

Hei alle! Jeg skal være med 12 åringen min på Stord 4-5 dager i februar. 12 åringen skal være på et opplegg på dagen og må derfor være klar i sentrumsområdet på morgenen hver dag. Vi kunne tenke oss å overnatte i telt disse dagene. Har erfaring med å ligge ute inn vinteren så er ikke bekymret for den delen. Har også en backup overnatting innendørs om været blir for ille. Utfordringen her er altså å finne en plass å ligge som er nærmere nok bilveien slik at vi kommer oss til sentrum på morgenen uten for mye styr samtidig som at det er en fin plass å campe. Noen som har gode tips til oss?

Supert! Ser ut som dette er midt i blinken for oss! Tusen takk!!

Ahh, jeg leste litt feil og trodde Monsen brukte 10 samtidig. Men han har jo bare latt en enkelt stang stå i ro.

Jeg liker ikke å bruke hanefot fester i D-ringer når jeg bruker sekk. spesielt på jakt eller andre ganger sekken skal ofte av og på så plager hanefoten meg. Jeg bruker da dette (litt dyre) krokfestet for snørekjøring fra fjellpulken festet på hoftebeltet: https://www.fjellsport.no/merker/fjellpulken/fjellpulken-krok-for-sele-snorekjoring-1?channable=01384b69640039303431333917&variantId=904139&utm_campaign=05. Kelkoo Shopping Regular [hard goods]&gad_source=1&gclid=Cj0KCQiA1p28BhCBARIsADP9HrNIel0WJZNqW5ECBpBTyu9-Gm8AbhKBdGH_3EHQmBPhzcBMdDn0oNYaAtEyEALw_wcB Evt andre hjemmelagde varianter har jeg også hatt.

Om du ikke mottar varen kan du reklamere til banken.

Ser jeg/vi linker til et par butikker som har opphørssalg- backpackinglight og en packraft butikk. Ser på thrustpilot at det er en del negative tilbakemeldinger på den ene i hvert fall. La merke til at den ene butikken solgte luftvifter nedsatt til 199,- mens den andre tok fullpris f.eks og ble litt usikker på om det er lurt å bestille og betale der. Bare en heads up og litt sunn skepsis - kan det være en risiko med forhåndsbetaling når de allikevel skal legge ned?

Det er ingen lufte muligheter på Peski jakke. Den har stor hette og halsåpning, så det er noe muligheter her til lufting, noe jeg også gjorde. Men det var nokså kaldt og jeg brukte hetta aktiv for dekke til hode og for å holde varmen. Ventile puster og er kjent for å bli stiv når den blir våt. Det funker greit når det er pluss grader, men funka dårlig når det var ekstra kaldt. Da jeg kom ned til bilen var nakken og baksida av hetta dekka av tynt lag med is. Jeg tenkte det samme som deg utgangspunktet da jeg kjøpte jakka. Jeg tenkte at bomull var tingen når det ble kaldt og dette skulle være bedre enn goretex, da jeg synes goretex funker dårlig når det er kaldt. Jeg tenker at bomull hadde funka bedre i kulden om du hadde hatt litt innerfor som tar og holder på fuktigheten og ikke sender den ut via ytterforet. Jeg var på tur i går med jakka. Da jeg starta lå temperaturen på 1-2 grader og det var litt sur vind. Da jeg kom ned til bilen var det -5. Svetta like mye og samme aktivitetsnivået, men valgte ha å ull frotté type varm fra forsvaret., med super helt innerst. Denne funka og jakka var tørr, myk og varm da jeg kom ned til bilen. Men jeg tenker også at jakka tørka opp underveis i vinden.

skammen blir bare ytterligere forsterket når mann er konkret, men du har ett poeng HMG Ultamid 2 med innertelt HMG Vice versa bum bag Og litt for mange Tyvek footprint... det må ha vært noe grums i systemet (stor pågang kanskje?) ting forsvant fra handlekurven, så jeg måtte legge til på nytt. Når jeg så på ordrebekreftelsen senere på kvelden så oppdaget jeg at jeg hadde kjøpt 3 footprint. Heldigvis bare ett telt da

Til de som kan være interessert. Brynje butikken i Oslo selger denne til 40%. Utgående modell, finnes ikke på Brynjes egne sider lengre som jeg kan se. Forskjellen fra første til andre utgave (grønn) er visst forsterkninger på albu og nederst på ermene. https://1000milenorge.no/nettbutikk/8-brynje-kolleksjoner/2965-brynje-explore-ventile-jacket-ms/

https://www.nrk.no/trondelag/hege-victoria-dybdalsbakk-fra-trondelag-er-norges-raskeste-kvinne-til-a-na-sydpolen-1.17205251

Litt testing, denne er laget med 2mm 304 rustfri.

Ble en liten tur i Østmarka, Oslo, for å teste pakking av pulk og sånt før vinterferiens planlagte Hardangervidde-tur. Som dere ser av det ene bildet så var det ikke langt til sivilisasjonen. Whisperliten pulserte litt så den må nok få en rens. (Oppdatering: Etter en rens så brenner den som den skal igjen)

Og min skulle bli trekkhund men ting blir ikke som man hadde tenkt 😂 8A44481F-0979-4A7D-B375-A11709C7B298.mp4

Pi har fått selskap av Tinta. Tinta fikk vi 1,5 år siden, da hun var 1,5 år som omplasseringshund. Tinta er kul, har ADHD, men hun finner fugl! I år er det felt fugl for både Pi og Tinta, til tross for lite jakt pga tobent valp

Endeleg ein nærtur med bål. Seint avgårde og trøtte etter veka, vart det hverken den mest instavennlege staden eller fotogent oppsett. Og det er nett slik eg likar det! Desse enkle nærturane "bak huset", akkurat så langt som du gidd Fredags kveld etter jobb. Kast på Parisbrettet det du kjem på, og kom deg avgarde. Det har blitt for få av desse korte nærturane siste 2-3 åra, og eg har sakna det. 20250111_104957.mp4

Så flotte bilder fra fjellet der @sneakyowl bra noen får luftet turutstyret Gikk meg en tur rundt Torghatten i dag. I går gikk jeg på toppen- mye snø og ganske tungt å gå opp der nå. Fra gårsdagens tur bilder under. Oppdaget i går at det var igjen satt bolter langs kanten av hullet ved det voldsomme stupet - etter opprenskingen de gjorde for et par år siden. Sendte på en melding til Stiansen i 71*nord og tipset han om det og han skulle ta det videre de kunne sikkert funnet på mye sprøtt langs kanten der.

Bakgrunnen To lange år hadde gått siden siste tur – seks år siden sist vi gjorde en tur sammen. Nesten som en årlig tradisjon hadde jeg sittet apatisk og demoralisert og sett min mangeårige turkamerat Arne gjøre lange turer i Skjækerfjella, Børgefjell, Forollhogna, på Dovre og i Finnmark. Et par enkle, trygge turer i Femundsmarka hadde det blitt for meg. Nå bød det seg endelig en mulighet igjen. Og det var på tide å utvide horisonten litt. Arne hadde gjennomført en tur i Børgefjell i uåret 2020. Da lå isen metertjukk langt uti august, og Arne måtte forlate åstedet kald, sulten og utilfreds. Det var tid for revansj, og jeg skulle bistå. Innmars Vi angriper fra øst. Start blant horder av mellomeuropeiske bobiler ved demningen på høyeste punkt på Stekenjok-vegen. De første kilometerene går på grusveg og på selve demningen, og er mildt sagt kjedelige. Videre tar det seg fort opp. I det vi bikker over Ohtje Tjohkele ser vi fjellene mot vest. Vi går oss på denne steinen med et fjellvåkreir med tre unger i. Mor kretser over oss og piper sin karakteristiske fjellvåklyd. Saaksenjohke forseres uten videre problemer. Baksikt mot Dåaranjarevrieh. Vi vet ikke helt hvor vi skal ende opp i kveld. I første omgang sikter vi oss inn på 906-vannet ovenfor Ranseren. På mitt første kast i Børgefjell smeller det på en fin liten stekefisk. Standarden er satt – og forventningene likeså. Her kunne vi fint satt opp teltene og tatt kvelden, men formen kjennes fin og rastløsheten er for stor, så vi beslutter å gå videre innover langsmed Ranseren. Mørket siger på mens vi beveger oss langsetter dalen. Terrenget langs sørsiden av Ranseren kan nok på avstand se lettgått ut, men det er det ikke. Tverrdaler, bakkemyrer, steinurer, vierkratt og merkelige kombinasjoner av disse dominerer hele dalsiden. Vi slipper oss helt ned til vannkanten uten at dette gjør saken noe bedre. Litt slitne når vi vestenden av Ranseren i kveldsmørket. Første leir Vi gidder ikke lete etter den optimale leirplassen, og setter teltene helt inntil reingjerdet på en morene like ovenfor Ranserelva. Helt nede ved innløpet står det faktisk to telt, og vi ser to fluefiskere som har vadet 100 meter ut i Ranseren og står og slenger i heftig motvind. Jeg kan lite om fluefiske, men det der, det synes jeg ser heller motløst ut. Vi finner noen småpinner til et lite bål, men det blåser såpass at kvelden foran bålet blir kort. Etter et halvhjertet forsøk i elva og en matbit er det natt. Oppover Ranserdalen Det er sjelden jeg koser meg så mye som når jeg går oppover en dal, langsetter en liten elv, og fisker. Prøve noen kast i spennende kulper og stryk. Lese elva. Snike seg innpå. Finne kastevinkler. Spenningen knyttet til hva som venter rundt neste sving. Gløtte opp og se utover dalen. Ta en kopp vann fra elva. Hvor mye morsommere er vel ikke dette enn å gå langs bredden av et monotont vann? I en meterdyp, stilleflytende kulp-aktig del av elva smyger jeg meg som en geriljakriger fram på bredden. Jeg er et par meter over vannkanten, og det er bratt og tett vierkratt ned mot overflata. Allerede på første kast er den etter, men den sitter ikke skikkelig før etter kanskje ti kast. Da venter en kamp hvis intensitet – etter min målestokk – ikke er proposjonal med fiskens vekt. Makan til styrke og utholdenhet på denne trehektos fisken. Ranserelva er grunn, men det står fisk på alle tenkelige og utenkelige steder. Jeg plukker opp et enda et par små, før jeg kommer opp mot Ranserbua. En kafferast like nedenfor Ranserbua. Ranserbua avlegges en rask visitt for å studere hytteboka. Brua over elva ved Ranserbua anbefales ikke. På ingen måte. Vil råde alle til å vade i stedet. Reinhornvatna Vi forlater Ranserdalen her og blinker oss ut Reinhornvatna som neste stopp. Vi tar fatt på stigningene og får utsikt bakover mot Ranserdalen. I dette området observerer vi mye rein. Reinhornvatna ligger nydelig til – tripp trapp tresko, eller som perler på en snor, om du vil. Korte elvestubber imellom som skaper inn- og utos og gir vannene litt dynamikk. Vi får en fantastisk ettermiddag værmessig. De første fiskeøktene blir resultatløse, men jeg får i hvert fall tatt meg en liten dukkert i mellomste-vannet. Leirplassen mellom de to øverste vannene kommer høyt opp på lista vår over flotte leirplasser. I skumringen begynner fisken å bite. Da er det noe i nærheten av bonanza en liten stund, og vi får godt med fisk til maten – selv om ruggen uteblir. Vi takker for oss her ved Reinhormvatana. Mot vest i regn og blest Neste morgen våkner vi til kraftig vind. Det skal vise seg å bli gjennomgangsmelodien – eller bakgrunnsstøyen - de kommende dagene. Turen går videre vestover innover i Børgefjell. Fiskeøkt i det store, dramatiske – og utrolig nok navnløse – 1063-vannet vest for Reinhornvatna. Her kommer uværet kastet på oss. Vi rekker så vidt å trekke på oss regntøy før kraftig vind og bygevær overmanner oss. Vi labber videre vestover. De navnløse småvanna ned mot Steinvatnet frister oss. Vi burde vel lest kart og terreng godt nok til å forstå at her er det for grunt og for høyt opp i vassdraget til at det står fisk. Vi tar en lunsj i le for vinden. Ingen fisk, men flott utsikt nordvestover. Flott, åpent område. Om jeg ikke tar feil, er det selveste Kvigtind som viser seg i vest. Vi går mot Steinvatnet. Utsikt nedover Virmadalen. Virmavatnet skimtes i det fjerne. Vi gir Steinvatnet et ærlig forsøk, men fisken uteblir med høye kneløft. Det blåser fremdeles jevnt kraftig slik at det er på grensen til krevende å stå oppreist på de mest utsatte stedene. I Virmadalens tåke Vi har et ønske om å få med oss noe av Virmadalen på denne turen. Etter Steinvatnet slipper vi oss ned i Virmadalen i håp om brukbart elvefiske og mindre vind. Røyskatta ønsker oss velkommen. Vi setter opp teltene ovenfor innoset til den første store lonen i Virmaelva. Regntunge skyer begynner snart å sige inn over dalsidene. For å være ærlig er vi usikre på om det står fisk her – det ser veldig grunt ut. I øsende regn og vind gir vi innoset et forsøk. Det skal vise seg at det ikke er noe problem å få til maten her. Ørret i to-trehektosklassen biter såpass villig at vi må begrense oss for å ikke ta mer enn nødvendig. Nei takk, jeg snuser ikke Resten av kvelden tilbringes i teltene med tett tåke, piskende regn og vind. Som de sosiale vesenene vi er, går vi gjerne på besøk til hverandre. Jeg har lastet ned Børgefjellboka til Monsen – som ingen av oss har lest, utrolig nok – på lydbok før vi dro inn. Arne snuser og tilbyr meg titt og ofte en smak når vi er på tur – og jeg takker alltid nei. Nå er jeg derimot såpass lei av teltduk og vind at jeg tenker at det neppe kan skade. Kan ikke si at jeg angrer på det, der vi ligger på ryggen og stirrer opp i telttaket og lytter til Lars Monsen som leser sin egen bok om områdene vi er midt inne i, mens vinden river og sliter. Det blir riktig høytidsstemning i teltet. Dette kommer til å sitte i som et av de sterkeste og fineste minnene fra turen. Tidlig (?) morgen langs Virmaelva Jeg nekter å forholde med til klokka når jeg er på lengre turer. Jeg vet derfor ikke hvor tidlig eller sent det er når jeg våkner. Jeg har en mistanke om at det er svært tidlig, men jeg er rimelig uthvilt og bestemmer meg for en fiskeøkt – etter en lang frokost og mange kopper kaffe naturligvis. Det er ikke noe liv borte hos Arne. Jeg fisker meg rundt lona. Det må vel finnes noen individer i halvkilosklassen, tenker jeg. Jeg oppdager fort at lona generelt er svært grunn, men at det finnes enkelte dypere partier. Og det er naturligvis her fisken står. Disse dypere partiene er rene hotspots for matauke-fiske. Fisken tar på nesten hvert kast, og er helt utrolig sprek, så fisket er morsomt. Jeg trenger egentlig ikke maten nå, så jeg setter tilbake de jeg kan – de aller fleste faktisk. Dessverre er det ingen som strekker seg over 350-400 gram, uansett hva jeg serverer. Jeg må et lite stykke nedover elva fra utløpet før jeg klarer å krysse Virmaelva. Kunne gjerne tenkt med en dag med fiskestang videre nedover her. Tilbake på den siden jeg kommer fra, ser jeg Arne sitte på en stein, under regnponchoen sin. Så har han omsider kommet seg opp han også. Uvanlig sent til å være ham. Etter å ha avdekket nok en hotspot er jeg rimelig fornøyd. «Er fisket tregt i vanna kan man alltids stole på at man får til maten i elvene og bekkene», hørte vi Monsen lese i går kveld. Han er nok inne på noe der, tenker jeg mens jeg rusler tilbake mot teltet. Det regner fortsatt godt, så jeg er såpass freidig at jeg setter meg ned i det romslige forteltet til Arne og venter. Jeg sitter her og speider inn i tåka for å se om jeg ser ham noe sted. Slik sitter jeg nok en ti minutters tid før jeg titter inn i innerteltet – og skvetter. Men i h*lvete, det ligger noen her. Ingen ringere enn teltets eier – naturlig nok. Mennesket jeg så ute ved lona var altså en annen vandrer, med identisk regnponcho som Arne. Utsikt til Steintinden og Gievienjuenie fra leiren. Raentserenmehkie Dagens marsj starter oppover de slake dalsidene mot passet mellom Virmadalen og Jetnamsvatnet og Raentserenmehkie. Været er skiftende og ubestemmelig, men den fordømte vinden holder fram uten så mye som ti sekunders opphold. Utsyn tilbake nedover Virmadalen. Vi når det høyeste punktet på dagens marsj oppe ved Flåfjellet. Jetnamsvatnet skimtes i sørøst. På kartet er det inntegnet en liten bre oppe på det høyeste punktet. Vi er litt spente på hvordan denne ser ut. Heldigvis lar den ser forsere greit. Jeg må skli på baken på blåisen de siste meterne før jeg når tørt land, uten større konsekvens enn at jeg blir litt våt. Vi får etter hvert utsikt over Raentserenmehkie. Bekken fra Govlektinden kaster seg på dramatisk vis ned langs fjellsiden. Mellom den øverste delen av vannsystemet, altså den delen som ligger helt inntil fjellsidene, og selve hovedvannet, er det noen smalere partier med noen få meter fall, slik at man nesten kan kalle det en elvestubb. Her har jeg en morsom fiskeøkt. Bredden er slik at man fint kan kaste over, og i store deler er det så grunt at man ser bunnen. Det hugger skikkelig til flere ganger, men her er ørreten så full av liv og kraft at uansett hva jeg foretar meg av mothugg, så glipper den. Flere av dem gjør meterhøye hopp før de vrir seg av kroken. Ikke før jeg er nesten nede ved vannet igjen, klarer jeg å få en til å henge. Den er ikke større enn en god stekefisk skal være, men du og du for en kamp den gir. Akkurat i det jeg holder på å få kontroll på fisken, bestemmer himmelen seg for full åpning. Jeg innser at den nå mener alvor. Får jeg ikke på regntøy innen et halvt minutt, er jeg våt til skinnet. Jeg prioriterer naturligvis landingen av fisken, og tenker at regnværet snart vil gi seg. Uværet Det gjør det ikke. På ingen måte. Vi hiver sammen sakene og haster videre. I løpet av noen minutter er underbukse og sokker gjennomvåte. Da er det bare å gi seg hen og akseptere situasjonen. Vi har en liten times marsj bort til de navnløse vannene øst for Raentserenmehkie. Det blir kaldt og slitsomt. Vi gjør et forsøk på å finne et skjul som er merket på karten (Calazo - Børgefjell), for å stå av det verste været. Vi leter ganske godt, men vi klarer ikke å se at dette eksisterer. Nå var vel ikke vår situasjon direkte livstruende, men det er likevel uheldig med slik feilmerking. Vi når fram til eidet mellom de to vannene. Det blåser og bøtter ned. Jeg gjør et forsøk på å få opp teltet mitt. Det mislykkes. Her er det bare å erkjenne at man er en godværsturist uten særlig erfaring med røffe forhold. Kraftig vind – joda, det takler mann, for da kan man ta seg god tid med stenger og barduner. Regn – joda, det takler man, for da klarer man å håndtere teltet. Men kraftig vind og regn samtidig – det er fanken ikke enkelt, gitt at innerteltet fremdeles skal være tørt etterpå. Arne har vært litt mer framsynt og koblet fra innerteltet. Vi hiver opp ytterteltet hans og kommer oss i skjul. Arne er for dårlig kledd og er ikke så altfor langt unna hypotermi, men vi får på oss tørt og kommer oss ned i posen. Etter en time eller to roer regnet seg litt, og jeg kommer meg omsider ut for å få opp mitt eget telt. Været innbyr fremdeles ikke til noe annet enn teltliv, så jeg er fort ned i posen igjen. Noe særlig verre vær enn vi hadde her er det nok knapt mulig å oppdrive i sommerfjellet. Joda, det kan sikkert snø i Børgefjell i august, men jeg er usikker på om det er noe verre enn intenst regn og vind med temperaturer like over frysepunktet. Vi opplevde vel aldri denne situasjonen som direkte skummel. Etter å ha fundert litt på dette i ettertid, har jeg landet på at dette skyldes tre ting: 1. Vi var bare en times gange fra Ranserbua 2. Vi var to 3. Vi har relativt god fysisk form Hadde jeg vært alene, enda lengre fra tak over hodet, og i elendig fysisk form, kunne situasjonen bitt mer enn ubehagelig. Er man to personer får man alltid satt opp et telt. Om det hadde blitt riktig ille, skulle vi klart marsjen tilbake til bilen i en jafs eller to. Som sagt så opplevde vi aldri denne situasjonen som direkte skummel, men man får seg allikevel en liten vekker med tanke på hva som er viktig å beherske når man er på langtur i fjellet. Morgen på eidet Etter en god natts søvn våkner jeg til den umiskjennelige lyden av nesten vindstille. Ingen regndråper mot teltduken. Det er liketil blåfarge på himmelen og gløtt av sol! I går var jeg helt sikker på at vi måtte leve med våte klær og vått utstyr resten av turen, men nå ser vi vårt snitt til å få tørket noe. Aaaah! Morgenkaffen kan inntas ute, mens sola varmer. En skikkelig opptur. Det er slike kontraster som gjør turlivet så vakkert. Etter kaffen fisker jeg meg rundt det øvre vannet og litt oppetter bekken og noen loner i innoset. Så er tiden kommet for å bryte leir og traske nedover Saksendalen. Vinden har nå tatt seg opp igjen. Menneskemøte Idet vi når vestenden av Saksenvatnet hører vi med ett intens hundeglam. Her må det være folk. Og joda – helt riktig. Vi har gått oss rett på fire huskyer som bærer navnet Kaospatruljen og deres eier, Bengt-Are Barstad. Her har han leieren sin fint til bak en liten morene som skjermer for den intense østavinden. Bengt-Are er fra samme kommune som oss, og Arne har knapt nok rukket å åpne kjeften før Bengt-Are utbryter at «dåkk må nå værra Meddalinga». Joda, riktig det – verden er ikke stor. Bengt-Are har besøk av et par kompiser noen dager. Vi prater litt om været, felles bekjente og stjeler med oss noen fisketips før vi labber videre for å finne en fin teltplass. Ved Saksenvatnet Mot all sunn fornuft velger vi oss en vindutsatt odde. Det blåser mer og mer, så vi er nøye med barduneringen nå. Fisket så langt på turen har ikke vært noe å skrive lange brev hjem om. Landingen av en åttehektos Saksenørret bidrar til å berike fiskehistoriene. Ikke lenge etterpå gjør Arne nøyaktig det samme. Speilblank Saksenørret med Jetnamsfjellet i bakgrunnen. Ikke noe å utsette på kvaliteten. Nattlig fiskeøkt. Det et hvittopper på bølgene som slår innover land og gjør buksebeina våte. Vinden river og summer rundt øra med en slik pågående intensitet at man blir susete i hodet. Fisk blir det heller ikke. Vi avslutter også denne dagen på beste mulige måte med lydbok, snus og kamfer i teltet. Natta ved Saksenvatnet blir den mest vindfulle på turen. Teltet får kjørt seg mer enn noen gang før. Utmarsj Både telt og nattesøvn berger greit. Det er nesten surrealistisk å våkne og se at bølgene på Saksenvatnet i dag går motsatt vei av det de gjorde sent i går kveld. Et værskifte har åpenbart funnet sted. Det bryr vi oss egentlig lite om. Vi er nå kommet til siste dag og kun utmarsj gjenstår. Den starter med en god tur oppover langs bekken som kommer inn i Saksenvatnet fra sør, i håp om å unngå å bli for våt på føttene. Denne bekken har nok vokst ganske kraftig de siste dagene. Østenden av Saksenvatnet. Vi fisker litt i de spennende lonene like nedstrøms utløpet, men trasker fort videre. Vi snur oss for å ta farvel med Børgefjell, og registrerer at gråværet vedvarer inne i Saksendalen til tross for værskiftet. Takk for oss!

Kjøpte et exped versa 5r som skulle erstatte synmat 7 ul som jeg hadde. Synmat var litt kort på vinterstid så jeg havna ofte utafor med føttene. Nå gikk jeg for LW og ikke MW størrelsa som min synmat 7 var i. Den integrerte pumpa på Versa var etter min mening ubrukelig. Iallfall om man har sånn smått ADHD og er utålmodig.

Det ble en ganske bra tur på Hardangervidda ovenfor Haukeliseter første helg i 2025. Startpunkt 3 km vest for fjellstua for en mye mer ålreit stigning i starten. Artig nok var det to andre pulkdragere ute på tur opp den seige bakken til Mannevatn lørdagen. De var kanskje en time før meg, så jeg klarte ikke å ta de igjen, men jeg satt pris på å jukse litt med å bruke sporene deres i den løseste tunge snøen. Etter hvert skjærte jeg av ruta som vanligvis kvistes til Hellevassbu og lagde min egen variant av en runde oppom Storhellerflotttjønnan. Ambisjonen for turen ble som alltid kuttet litt kort. Med ca. 3 mil planlagt ble turen litt over 2. Jeg er fornøyd med det valget, for i dag (søndag) var det snøvær, tung løssnø og lite sikt. Det meste av tidligere spor var også snødd igjen. Den mila+ tilbake til bilen ble slitsom nok! Spesielt nedkjøringene var ganske seige når man ikke ser noen konturer i snøen og må ta seg veldig forsiktig frem og ned.

Overnattet ved Lutvann i -8 og bittelitt vind. Lå på et long wide liggeunderlag og hadde en 65 l ryggsekk inne i teltet også. Veldig fornøyd. Det er visst en feil på noen av teltstengene som er produsert av Easton. De sender nye til alle slik at ingen behøver å lure på om de har stenger med feil. Veldig ryddig av Durston og ikke så overraskende etter min erfaring.

Sov ute med mitt telt en natt nå i jula, så har så vidt fått testet det(riktignok i hagen). Pakket litt snø rundt kantene, var rundt 4minus og lite vind. Klarte seg bra, og vil si at det fint kan brukes vinterstid, hvertfall rundt nevnte forhold. Merket ikke noe til knitring i stoffet. Har vært en del omtale rundt at limingen av overgangen i skjøtene på stengene til teltet har løsnet. Durston har derfor sendt mail til alle som har kjøpt telt, om at de sender nye stenger til alle, uansett om man har stenger berørt av feilen eller ei. Ryddig. Opplevde feilen på mitt telt når jeg pakket det ned etter overnevnte natt. Et inner-rør løsnet og forsvant inn i ene stanga. Fikk fisket det ut, og limt på plass. Uproblematisk å fikse, så lenge man har med lim. Anbefaler å ha med lim på tur frem til nye stenger kommer på vårparten en gang.

Et lite døgn på tur, Maridalsalpene igjen, rundt to timer sykling og gåing hjemmefra. Kom fram i går kveld i sludd, litt utrivelig, og satte opp teltet på 10-20 cm våt snø. Brukte barmarksplugger, og siden det skulle fryse på, så tråkket jeg dem ikke helt ned, og kunne sparke dem inn for å løsne dem da jeg rev leiren i dag. Da ble det 49 utenetter år, fornøyd med det.

Godt sagt egentlig! Jeg er nok nå på et punkt hvor jeg vet veldig godt hva som skal med og ikke, uavhengig av input. På denne turen er det lagt opp mulighet for å angre seg på enkelte utstyrsvalg etter ~14 dager, f.eks. sekk, telt, klær osv. Kanskje spesielt den lette sekken som jeg ikke har brukt i nærheten av like mye som en litt tyngre og mer komfortabel sekk. Viser det seg at den lette blir ukomfortabel i lengden kommer jeg til å bytte. Det er sannsynligvis "lettere" med en tyngre sekk men som sitter bedre på ryggen.

Nu opdager jeg først dette spørgsmål nu, og vil derfor også gerne svare lidt. Sytråd er reelt et ret omfattende emne, men lad være med at tage det for alvorligt. Det går godt i de fleste tilfælde uanset. På et tidspunkt tog jeg en søm op på mit Hilleberg Nallo 3, som er ca. 20 år gammelt. Da jeg har flere kendte tykkelser tråd liggende, så kunne jeg via nærfoto bestemme trådtykkelsen, og den er Tex 70. Det er en trådtykkelse, som de fleste husholdnings symaskiner kan håndtere, men de får ofte problemer, hvis man vælger en tykkere trådtykkelse. Tex 70 betyder, at 1000 m tråd vejer 70 gram. Den typiske tykkelse sytråd til at sy tøj er Tex 24. I almindelige stof og sy forretninger i Danmark, så har de ingen anelse om hvilken tykkelse tråd, som de sælger, og det står sjældent på trådrullen - desværre. ole_brun - det er interessant, at du ved at Hilleberg anvender en tråd med polyester omviklet (core spun) bomuld ligesom Amann Rasant, Men jeg synes måske at tykkelsen for Rasant 75 er lidt i underkanten. Rasant findes også lidt tykkere. Her er et billede af tråden i mit telt sammenlignet med nogle andre: https://lh3.google.com/u/0/d/174cKiH4thHfoTMUj02lEG4Wg5NuwlXMf Hillebergs tråd er core-spun ligesom Saba. Det er således ikke en Serafil-tråd. Jeg har også hørt historien om at denne type tråd med omviklet bomuld skulle give bedre vandtætte søm. Men jeg har også talt med importøren af Amann-tråd i Danmark, som ikke tror, at det er korrekt. Bomuld har også problem med at kunne rådne, og er ikke så slidstærkt. Mit valg er derfor ikke at bruge den type tråd. Desuden plejer jeg, at forsegle sømmen. Der er også andre produktionsmæssige årsager til at vælge en tråd med omviklet bomuld, og det er, at symaskinen kan arbejde hurtigere med den slags tråd, da bommuld giver mindre friktion og kan tåle høj temperatur. Jeg anvender Amann Serafil tråd til en søm til telt og lignende, hvor du vil være lidt sikker på sømmens styrke. Serafil er nok den mest almindelige sytråd, som anvendes af møbelpolstrere her i Nordeuropa. Slår du ind på Amanns hjemmeside, så giver de anbefalinger til symaskinens nålestørrelse for hver enkelt type sytråd, som de producerer. For de typiske tynde teltdug ville jeg vælge en nål i den lave ende af Amanns anbefaling og gå op i tykkelse, hvis det f.eks. bruges til f.eks. kraftigere bånd/webbing. Her er link til Amann: https://www.amann.com/products/productrange/ Amann har et bedre omdømme, end f.eks. Gutterman. Amann ejer deres egne trådfabrikker, mens Gutterman er et kvalitetsmærke, hvor Gutterman står for at godkende kvaliteten af sytråd fra mange forskellige producenter i verden ud fra de specifikationer, som de opstiller.

Gass er mitt første valg på tur når det er rundt null eller varmere. Høy effekt, lett å regulere, opplever det som driftsikkert og utrolig renslig. Ingen risiko for lekkasje.

Gass! Det skal sies at jeg har det aller meste av brennere fra god gammel Optimus 111 via gassbrennere, multifuel som hovedsklig brukes i Finnmarksvinteren på bensin til kvistbrennere og rødspritbrennere. Enklere og greiere enn gass bilr det ikke så lenge temperaturene er moderate....