Vinnerliste

Leste alle en clickbait overskrift i Dagbladet og er i full gang med å koke suppe på spiker her eller? Dama går alene til Sydpolen, samler inn penger til kreftforskning, mista en stor sponsor og dro en spøk om å selge brukte truser og DET var det man skulle fokusere på? Å gjøre dette til en moraldebatt eller si at dette faktisk er en del av planen for å finansiere turen er vel å dra det vel langt. "Hun forklarer at trusesalget er noe de bare gjør for gøy mens hun er ute og går. - Hvis noen faktisk kjøper dem, kommer jeg til å le og by på meg selv. Pengene kan gå til å dekke ekspedisjonen eller kanskje til kreftforskning hvis jeg får noen sponsorer som dekker kostnadene, sier hun."

Noen ganger er det kos med sekk, stekepanne, svartkjele og bål. Andre ganger er det lett, fort og langt. Er ganske glad i lange, raske turer hvor jeg baserer meg på det jeg kan få med i lommene. I dag var en slik dag. Ikke minst fordi været ikke inviterte til bålkos Kunne selvfølgelig tatt med tarp, men da ble det plutselig sekk m.m. Dette var det som var med på tur i dag i tillegg til huden. Helikon-tex Bushcraft sitterunderlag. Det beste sitteunderlag jeg har hatt med unntak av reinskinn, men det er mange ganger tyngre. Dette Helikon-tex sitteunderlaget kan lett brettes og passer i lårlommen. Mora kniv. Husker ikke hva den heter i farten, men turvenn i mange år og skuffer aldri. Er sannsynligvis ikke full tang, men kan fint bruke den til å kløyve små stokker med battonering eller hva influenserne kaller det. Bålsettet i en meget solid zip-lock pose. Aner ikke hvor jeg har fått posen fra, men den er mye tykkere enn vanlige og tåler mye uten at det blir hull i. Fyrstikker, mini-Bic og opptenningsposer. Joda, jeg kan også lage bål med featherstick og tennstål - og noen ganger er det del av kosen - mens andre ganger så vil man bare ha fyr fort som f og da bruker man de moderne hjelpemider man har. Bånd til hunden hvis vi møter på noen (men ingen var ute i griseværet i dag). Leica Ultravid BR 8x20. Fordi det er kjekt å kunne se på ting i horisonten, dyr og fugler. Og fordi det er Leica. Og Ultravid. Her er nytt rabbit-hole for kniv- og primus entusiaster hvis de trenger en ny, dyr hobby Hadde også med en liten pose turmiks med nøtter og sjokolade, en proteinbar og 1/4 dagsrasjon hundefor, men det var spist opp på tidspunktet jeg tok bildet. Vann har vi nok av i Norge, og rent er det også. 2-3 drikkepauser ved elv og bekk. Da har jeg alt jeg trenger og vi kan tilbakelegge mange kilometere raskt og enkelt. Det betyr jo ikke at turen ikke også kan nytes for det kan den. IMG_3703.MP4

Hvor står det noe om selvbildet hennes? På meg virker det som hun har et bra selvbilde, er også kanskje tydelig at hun driter 100-0 i hva sofasliterne hjemme mener. Hun kan ende opp med å finansiere en tur som de fleste bare drømmer om? Hvorfor denne bitterheten? hadde det vært bedre om hun solgte nakenbilder? sex? blåsere eller andre ting som er kjent for å gi godt betalt når man er symmetrisk pen? Må man være stereotypisk for å skrive Polarhistorie? Er det ikke mulig å lykkes med støtte fra "folket" om man er litt unorsk?

Og de hårsåre synger sin sang 😅 Stå på sier jeg - Det er værre med de som kjøper!

Mens dere diskuterer fram og tilbake, så har jeg ett spørsmål som jeg videreformidler fra en bekjent: Hva koster trusa?🐷🐽

Veldig spenstig å si samtidig som man sier man ikke vet noe om personen! Hun gjestet podkasten til Randulf Valle for litt siden - Kan anbefales en lytt. Virker som en sterk og målbevisst dame. Både heiing og trua på at rekord dras i land herfra. Det kan vel også nevnes at hun også solgte leiligheten sin for å finansiere dette, så trusa er ikke det første "trikset" opp av ermet.

Det ble en fin lørdags tur opp til Vasstølsvatnet der det blen en kjapp lønsj og test fyring av kvistbrenner. Temperatur og været var helt nydelig.

Jeg er helt på linje med deg hva gjelder innhold i div. aviser, men poenget mitt var at hvis man ikke har lest artikkelen (eller bare lest overskriften) så har man jo veldig lite grunnlag for å uttale seg.

Jeg tror det kommer litt an på bruken. Problemene mine (og de jeg var på tur med) dukket opp på hardt føre og med tunge pulker (>70 kg). Vi brukte opp 9 trinser på 1900 km. Med lette pulker og snillere forhold er slitasjen mindre.

De gamle (de fra 1970-1980- åra) MSR- pumpene kunne visst være skumle. Plasten ble sprø og sprakk med åra. Den tidas plastprodukter var jo generelt i dårlig kvalitet. Selv har jeg fortsatt min første Whisperlite, kjøpt for ca. 10 år siden, i god form, pumpa inklusive. Har de senere år også skaffet noen Arctic pump. Disse er bedre i kulda. Prøvde Nova første gang for ca. 20 år siden. Funket bra på flere vinterturer hvor det ikke var videre kaldt, men så var det en av de første turene i Langsua at jeg hadde ei teltnatt i -25°. Da var det kul umulig å koble fuelslangen til pumpa. Det gikk først etter at jeg hadde tint begge deler en halvtimes tid med frosne hender. Da primusen først var koblet gikk resten greit, men jeg måtte vokte blusset på lavt nivå, det slukket fort, og måtte tennes igjen. Ventet jeg litt for lenge med det, var det full forvarming på nytt. Var etter den turen at jeg skaffet meg en Whisperlite. Koblingen kan bli krevende der også i så lav temperatur, men det løser seg med en dråpe MSR- olje på tuppen av koblingen. Har prøvd Nova igjen de siste dagene for å se om Optimus/Katadyn hadde løst problemet siden sist, men nei. Puttet fuelslangen og pumpa i frysen på ca. -25° over natta. Kul umulig å koble denne gang også. Måtte tines først. Ingen Nova med på mine vinterturer mer… Grei primus med god flammeregulering, men koblingen er noe træl i streng kulde, og den bør helst kjøres på full gass i så kaldt vær. Dessuten bråker den som fy, særlig når en er blitt vant til Whisperlite, som knapt lager lyd.

Misforstå meg rett: jeg er veldig glad det finnes entusiaster som deg for da kan vi som er mer uvitende om dette få god input når vi skal handle. Får jo se frem til din review når du har mottatt den.

Så flott! Det Dypdalsbakk skal forsøke er jo utrolig kult. Viktig med den norske polarhistorien å få tatt tilbake så mange rekorder vi kan. At hun samtidig kombinerer dette med innsamling til kreftforskning er fantastisk. Om akkurat trusesalget så sier hun jo at dette bare er et morsomt stunt. Hun sier "Hvis noen faktisk kjøper dem, kommer jeg til å le og by på meg selv." Artig! Tøff dame. Vi heier!

Jada, jeg skjønte jo det. Jeg kunne bare ikke la være å harselere litt med et par dags-"aviser" når anledningen bød seg så godt.

Hva er tyngst? Tung pulk -> hardt føre eller lett pulk-> tungt/løst føre? Men hvis du kaller skare med gjennomslag for hardt føre så blir det en annen ting, på hardt føre er jo knapt trinsa i bruk, det er tuppen. Skare er vel det som vil være problemet å det problemet er nok ikke unikt åsnes. Stavene duger helt fint med tung last, her fra en liten ukestur i femundsmarka I februar. Skadet irsksetter på 27-28kg.

Nei, det er mange år siden jeg bladde i den blekka der. Det er jo grenser for hva jeg ønsker å fylle hjernen med. En fin test er at hvis jeg setter meg på en kafe med en kaffekopp og avisa, og jeg er ferdig med avisa før kaffekoppen, da er avisa helt uinteressant. Dagbladet havner der med god margin. VG også. Aftenposten er vel helt på grensa, altså omtrent like lang tid som kaffekoppen, så det går muligens akkurat.

Har og staver fra Åsnes. Åsnes Nansen teleskopstaver. Lengden på de er nå fast siden jeg ganske tidlig på klarte å knekke teleskoplåsen (litt for stramt, litt for hardt) på den ene, men den samme gorillatapen jeg satt på i felt i 2022 sitter like godt på fremdeles. Det er uansett kjekt med teleskop, for stavlengde er veldig smak og behag. Med teleskop får du litt mer mulighet til å finne ut hva DU vil gå med. Basert på loggede turer har de samme stavene tatt meg ca. 800 km frem på tur med pulk uten noe behov for å skifte ut hverken tupp eller trinse.

Mine spidsbergen er fra 2019, de er særdeles mye brukt. Har byttet trinser 2 ganger, de er brukt på alskens føre med og uten pulk. Har ekstra tupp og trinse i repsettet, men har enda ikke trengt å bruke det ute på tur. Jeg har ikke samme opplevelse med stavene til åsnes som @vatn Fant den nyeste versjonen i fjor til en billig penge, men har knapt brukt de. Syns de gamle sliterne er bedre.

Spidsbergen har en helt vanlig løkke/hempe mens amundsen har en løkke hempe som en må stramme/løsne for å ta av å på. Samt det er en høyre og venstre stav. De er kjappe å justere for hvilket grep man ønsker men en del opplever at de sklir.

Hva hun gjør for å finansiere turen sin er kun opp til hun selv, og det er jo potensielt lettjente penger for å finansiere en meget kostbar tur. Det jeg tror flere reagerer på er alle de obskøne påfunnene folk har i dag for å nettopp tjene raske penger, ofte med fravær av nevneverdig innsats, kompetanse eller karakter. Her blir salget av en skitten truse kun et lite symbol på et dypereliggende problem i dagens samfunn; moral og anstendighet i forfall. Dette gjelder selvfølgelig kun et lite mindretall, men inntrykket er at de "få" stadig blir flere. Personlig synes jeg noen med et slikt yrke bør kunne holde seg for god til sånt, samtidig som jeg har aksept for at andre har en annerledes oppfatning.

Rab latok gtx bib, Bergans y bib, Brynje expedition bib, Bergans arctic/antarctic bib

Jeg er fornøyd med Norrøna Falketind. Den har glidelås som begynner omtrent på hoften, slik at den er tilgjengelig for lufting selv om man går med sekk med hoftebelte og jakke. Glidelåsen går helt ned. Den går over fjellstøvler. Med forbehold om forandring i modellen. Trollveggen er vel litt mer robust og tyngre, om det trengs.

Fiolinisten Ole Bulls badevann ble tappet på flasker og solgt av hans vertinne. Han var Norges første superkjendis. Egil Hegerberg (bare Egil) prøvde det samme, uten særlig hell..

Tja, kvinner tjener som regel på disse tingene https://www.businessinsider.com/belle-delphine-jars-bathwater-sold-paypal-payment-2024-5 Gamer girl bathwater solgte for 90.000 dollar, nærmere millionen for en tur i badekaret. Bare innrøm det karer, hvis noen hadde kjøpt vårt skitne vaskevann, hadde vi solgt vi med 😂

Hadde jeg kunne solgt boksern min for å finanisere noe som helst hadde jeg ikke nøla. Det jeg egentlig lurer på er hvorfor hun mista hovedsponsoren sin?

Kommer nok ikke til å forlate hundene inntil hengeren, men greit å ha en plass å feste de etterhvert som de har fått på seg sele og er klar til tur, eller for at de kan ligge ute om man tar seg en grei stopp på lange bilturer. Tredal ordnet uten kostnad. Kanskje de håpet å få tjent det inn på salg av reservedeler? 😜

En ting du skal ha i tankene før du velger Fallkniven over noen av de andre alternativene er hvordan den er å slipe. Superstålet som kommer i disse knivene er et sant H***** å holde skarpt og gjør at det tar vekk mye av gleden i å bruke kniven (hvertfall for min del) Jeg liker heller ikke at stålet er så tjukt. samme gjelder Lars Fëlt kniven. Den har for tjukt stål og fungerer dårlig til det meste men er godt til å battonere ved. Mitt førstevalg er Nordlys, så Garberg. Å de er langt over på listen enn de to andre.

Ikke det at jeg har bruk for den, har nok kniver. Dog kult å ha noe få andre har🫤

RIP. Brutalt og maks uflaks. Det at redningsmannskapene ikke kunne ta seg ut til den forulykkende, tyder på at det har vært en skikkelig storm han var utsatt for. Ren spekulasjon fra min side, men jeg tenker at de ikke har hatt mulighet til å seg frem på grunn manglende forhold til å bruke snøskuter/beltebil. Bør være en tankevekker for oss alle, selv for de som har vært ute en vinternatt før. Man skal ikke ta det for lett i overgangen fra høst til vinter. Har man ikke rett utstyr/ekstra utstyr, så kan man bli raskt nedkjølt om man ikke finner ly. Da hjelper det heller ikke hvor mye man trykker på SOS knappen når redningsmannskapet befinner seg mange timer/dager fra der du befinner deg. Har selv fiksa meg en inreach for vinteren, men jeg skal være forberedt og ikke alltid stole på at den hjelpen er tilgjengelig når jeg trenger det som mest.

Jeg ville på sesongens første ski- og pulktur og det ble det! Akkurat nok snø rundt Dyranut, Hardangervidda til at det gikk! Det snødde også vesentlige mengder natt til søndag og i løpet av dagen. Det er alltid litt utfordrende å få opp tunnelteltet skikkelig når det er både lite og veldig løs snø. Mer enn dobling av teltoppsett-tiden fra vanlig for å få pluggene til å sitte skikkelig, men når de først sitter og snøen har "satt seg" er de klare for alt. Ellers ble det en rustløser type tur for vintersesongen, uten så mye fokus på å gå særlig langt. Har man husket alt av rutiner og utstyr?

Snøfritt på Solhomfjell også, så søndagsturen gikk dit. Var meget glatt noen plasser der vann renner ut på fjell, så man måtte passe på hvor man satte føttene. Var heldig med solnedgangen på vei ned 12km / 3,5t. Det er ikke her du vil skli nedover på isen... Tar ikke så lang tid opp, selv med litt somling her og der.. På vei ned og utsikt mot Havrefjell.

Syklet hjemmefra litt før fire lørdag, når mørket begynte å falle på. Lett medvind innover Maridalen, ihvertfall gikk syklingen lett. Varmgul fullmåne over Maridalsvannet. Såvidt nok dagslys til å gå uten hodelykt på skogsbilveien til Øyungen. På med hodelykt for et stykke på sti, så et stykke utenom sti, for å komme til en liten oase av uberørt natur blant gamle hogstfelt og rotete terreng. Fant godt vann i bekken under en cm. is, overrasket over at den var så tykk allerede. Satte opp teltet på myr som var frosset de første centimetrene. Stort sett klar himmel og fullmåne om kvelden. Småkald natt, skulle hatt med duntøflene, og tenkte ikke på å lage varmeflaske. Hjemtur via Liggeren, Kalven (isdekt) og Øyungen (fortsatt åpent)

Det var likevel egentlig en grei tur. Denne dagen ble en tur i vintervær. Slik vi vanligvis har det, med temperatur så vidt over null, vind og nedbør. Det er ikke det beste turværet, og denne dagen ble det i vinterklær. Selv om det ikke helt er frost og is, så er det likevel forhold for skikkelige klær. For meg vil det si Alfa Impact sko. De bruker jeg egentlig hele året, men det er under vanskelige forhold de virkelig gjør nytten. De henger på våte steiner og vått fjell. De er vanntett selv om sålene nesten er nedslitt etter to år. Sist men ikke minst, de passer på min fot. Det finnes billigere sko, og jeg har brukt ganske mange par med Walk King. Impact gir mer «bruk» for pengene, og er på den måten «billigere» enn Walk King. Jeg bruker Recon jakke og bukse fra Norrøna. Så avgjort ikke de billigste klærne som er å få tak på, men blant de som holder lengst og som virkelig holder vind og nedbør på utsiden. Det siste er grunn til at jeg bruker disse klærne. Gjennom en del år har jeg også forsøkt andre bukser og jakker, men ender ut med å bla opp en anseelig bunke tusenlapper for å kunne bruke Recon fra Norrøna. Nå holder buksa ikke mer en omtrent et år før Gore-tex`en på lårene ikke holder vannet ute, og til det er hull nede ved anklene, der skomaljene tar borti. Det finnes «noen» som tviler på at Gore-Tex virkelig er «vanntett». De skulle ha vært med på dagens tur. Selv om det er langt fra kuldegrader så blir det «lang under» i tillegg til gore-tex buksa. Det blir uansett kaldt i regn og vind om Gore-texen ikke har et mellomlag. Nå bruker jeg noen tynne «greier» i kunstfiber – kjøpt på Sports-outlet. De duger greit nok og holder noen sesonger. På overkroppen, er det innerst alltid ull – hele året. I dagens vær ble det en «bestefartrøye», men med en tynn kunstfiber jakke som mellomlag. Jeg har forsøkt mange forskjellige ting som mellomlag. Skjorter i ull, bomull (fusj) og forskjellige syntetplagg. Jeg har endt opp med å kjøpe fem-seks like Norrøna lette jakker i kunstfiber. Denne dagen var verken ullblusen eller den tynne jakken spesielt våt av svette. Som nevnt er det Norrøna Recon jakke som gjelder i skittvær. Det er ikke lenger så ofte jeg går i dårlig vær, men dette året har det blitt noen turer der jeg har satt pris på å ha godt utstyr. Det er spesielt hetta som gjør jakken bedre enn andre i dårlig vær. Jeg har andre jakker, men der blåser hetta av om jeg går i mot vind. Det er ikke noe å satse på i ekstremvær... Når det gjelder vinterklær, så er hodeplagget viktig. Det kan lett bli kaldt om ille lua er varm. Jeg foretrekker et hodeplagg som er varmt, vindtett og tåler litt regn. Det må ha klaffer, og helst kunne beskytte kinn og hals om vind og vær slår seg virkelig vrangt. For meg betyr det en «loslue», god gammel,og etter hvert ganske slitt selv om jeg har fem seks stykker. Det eneste som da mangler er noe å ha på hendene. Jeg hat kjøpt minst 20 par med tynne syntetiske hansker på Rustad – for 10 kroner paret. Jeg har alltid minst tre par av disse med meg på tur. Blir de våte, skifter jeg til et tørt par, men i skikkelig regnvær har jeg også med et par med Gore-tex hansker. Gore-tex hanskene var med på turen denne gangen, men de ble liggende i lommen på jakken. Eller hadde jeg på alt av vinterutrustningen, og hadde bruk for det meste. Nå gikk turen for det meste godt beskyttet mot vinden og jeg var så heldig at hagelet stor sett kom bakfra. Det slo virkelig i hetta da det sto på som verst. Det ble den vanlige runden rundt Engjavatnet, og denne dagen var jeg helt alene. Det var få folk på tur og de andre holdt seg nede i skogen. Nå går turen gjennom Jærbuskaret, med utsikt ut over Jæren og med høghuset på Bryne som en sort stolpe midt i skaret. Denne dagen var vinden så pass sterk at jeg måtte kjempe mot vinden for å komme meg nedover bakken mot Sjelset. Ved Kleiva sto fortsatt revebjella og lyste. Det er ikke helt vinter. Frosten er meldt til uka.

Gode forhold til å være så sent på høsten. Det kunne lett være både is og snø og gjerne full vinter, på denne tiden av året. Det var nesten varmt og opphold, og nesten ikke vind da jeg kom til Hunnedalen. Nå hadde YR nevnt sol, men den holdt seg bak skyene. Det var likevel helt greit å gå innover til Blåfjellenden. Ingen spor av vinter. Bare sen høst med dype røde og brune farger i myrene, og trær uten blader. Det er lite grønt igjen, og bare noen einerbusker har beholdt fargen. Oppe i høyden, ble jeg møtt av lyden fra liryper. Det er kjekt å både se og høre rypene kakle borte i lia. Mindre kjekt var det å omtrent få sjokk da ei rype flagret opp rett under meg. Slikt er ikke godt for hjertet – tror jeg. Både på vei innover på torsdag og på tilbaketuren på fredag, stoppet jeg opp flere ganger, bare for å se meg rundt, og få med meg naturen - for hva som lett kan bli siste gang i år. Jeg håper selvsagt å få anledning til å gå innover også neste år, men for denne høsten ble det en slags avskjed med sesongen. Etter å ha passert 70 med god margin, merker jeg jo at kondisjonen ikke er hva den var i min ungdom. Da jeg var femti eller der omkring. Likevel er det forskjell på hvor fort jeg går sent på høsten i forhold til tidlig på våren. Det blir mindre og kortere turer på vinteren og ikke så mye «kondisjonstrening» selv om jeg forsøker å holde «koken» oppover bakkene. Det blir liksom ikke nok. Denne gangen gikk det lett innover heia. Bakkene virket mindre bratte og ikke så lange som tidligere. Det var lett å tenke på stien fremover, det var ikke langt til neste punkt, selv om det fortsatt tar tid. Jeg kom ned til hytta i god form, og kunne starte på jobben jeg var inne for å gjøre. Det lekker rundt en takhatt på «dass». For å finne ut av hva som må gjøres var det spørsmål om bilder. Her var det bare å finne fram stigen – i to lengder og komme seg opp i høyden. Noe jeg så avgjort ikke er glad i. Bildene ble tatt og stigene ryddet unna, og selv om det ikke tok spesielt lang tid var det alt nesten kveld da jeg var ferdig. Det var tid for å sjekke benken inne på annekset og finne fram lesestoff. Denne gangen måtte jeg utsette lesingen. Det kom folk. De to forrige gangene jeg var innover kom det ingen andre. Jeg var helt alene. Denne gangen fikk jeg besøk av to stykker. En kar som kom opp Fidjadalen og ei jente med hund som kom fra Hunnedalen. Det var mørkt da jeg sto opp. Det ble ikke skikkelig dagslys før nærmere ni. I motsetning til hva YR mente vi ville få blåste det litt, og sola forble bak skyene. Selv om det var enkelte hull i skydekket. Jeg ventet til litt ut på dagen før jeg tok mot Hunnedalen. Da hadde vinden – som meldt, forsvunnet, og dammen utenfor annekset lå speilblank. De var kaldere på morgenen enn dagen før, men det var langt fra frost. Igjen ble det en enkel og grei tur over heia mot bilene. Rypene holdt seg vekk fra stien, selv om jeg kunne høre de oppe i lia. Med lite vann i vaet og i Fossebekken, var det små hindringer for en kjekk og flott tur. Som turen inn, gikk tilbaketuren ganske kjapt. God form og kondisjon gjorde også at jeg ikke kjente turen noe særlig da jeg sto ved bilen. Det blir kanskje en ny tur innover, men denne kan lett bli den siste for i år. Takk for i år.

Har Nansen waxless selv og er superfornøyd. Om det ikke er særlig kuppert eller man går uten pulk behøver man sjeldent kortfellene (men de er som oftest på uansett fordi jeg ikke gidder å styre med å ev sette fellene på igjen om det må til). Det samler seg ikke noe snø eller is i mønsteret som ikke faller av etter en børst med hansken. Fellen sitter som støpt uansett, men det hjelper nok at jeg går over med fellevoks etter å ha satt de på for å få presset de skikkelig på.

Lavmål av holdning, når noen prøver å sponse sydpol ferd med å "bjuda på" sine brukte truser. Det er vel den eneste rekorden hun noen gang kommer til å få...vulgær! https://www.dagbladet.no/nyheter/truse-sjokk-selges-brukt/82284971

Dama er jo symmetrisk pen, men holder ikke med et slikt selvbilde når man snakker polarhistorie. Hadde hun ikke sett ut som en fruktkurv, ville dette næpe vært et tema.