Vinnerliste

Det ble en fin lørdags tur opp til Vasstølsvatnet der det blen en kjapp lønsj og test fyring av kvistbrenner. Temperatur og været var helt nydelig.

Da var det valgets kvaler 😁 Ikke hatt kniv fra Casström før, men nå er spisebordet pyntet med en Safari Mini Hunter, en No. 10 i 14C28N rustfritt stål med flatslip, og selveste Lars Fält. Alle med lærslire. Førsteinntrykket er godt håndtverk. Pene kniver. Men slira på Lars Fält er for slapp. Holder jeg slira opp ned og rister litt kommer kniven løs. De andre sitter bom fast! Mini Hunter er en utrolig hendig liten sak. Går lett i lomma og veier lite. Et lite blad, men stort nok til det aller meste jeg bruker kniv til, og et godt nok og langt nok skaft til å legge litt trykk på bladet. Skaftet er så tynt at man kan holde kniven med fingrene som en potetskreller, og virker perfekt for å f.eks. skjære opp en paprika eller sopp uten skjærefjøl, med tommelen som motstand. Kaffebålet eller kvistbrenneren trenger man ikke grov redskap til, og når jeg baserer meg på bål til mat og varme har jeg alltid med øks. Jeg bruker mye oftere kniv til mat og sløying av fisk, enn til bål. Når jeg ikke får samlet en tørr kvisthaug spikker jeg noen ganger fliser. Batonering pleier jeg ikke å gjøre. Jeg har derfor vært interessant i en kniv med litt størrelse, men flatslip. No. 10 har meget behagelig grep, en behagelig vekt og flatslip. Spissen buer nok til at man kan vinkle kniven og få et greit parti for å skjære opp f.eks. kjøtt på ei fjøl eller en trestamme, uten at knokene gnis i underlaget. Lars Fält kjennes som grov redskap. Overraskende tung, betydelig tyngre enn No. 10, selv on de er like lange og 4 mm tykke. Skaftet er godt og kraftig, ikke like ergonomisk som No. 10, men solid og enkelt. Lærslira som fulgte med var for slapp. Jeg hadde ikke stolt på den, og skal jeg beholde vil jeg be om å bytte slire. Ellers en flott kniv. Jeg tenker at om man klarer seg uten øks, så utfyller Lars Fält og Safari hverandre perfekt. En grov kniv til bål, og en fin, liten, lett og flatslips kniv til mat og annet. Men ettersom jeg foretrekker øks til å forberede bålved, så lener jeg mot at No. 10 er allroundkniven for meg. Safari virket som en super kniv, og mange turer vil nok Safari og øksa være strålende. Men f.eks. til å gjøre opp litt større fisk blir den liten. Safari er igrunn overflødig med No. 10, men jeg legger ofte kniv i sekken pga. konflikt med hundebelte og hoftebelte, ellers liker jeg ikke ting som dingler når jeg går på ski. Safari går i lomma. Og No. 10 kan jeg legge igjen mange turer. Så lener foreløpig mot at det blir No. 10 og Safari. Men skulle gjerne kjent på en Helle Mandra FG som litenkniv før jeg tar valget.

Sjelden jeg steker pannekaker på tur, det hender, men sjelden. Koke 20- minutters ris derimot. Dessuten har jeg en porsjon grøtris i havregrøten, og den trenger som kjent en times koketid. På meget lavt bluss. Min mage takler ikke ren havregrøt i lengden. Så er det jo enkelt å øke trykket i ei fuelflaske. Å redusere det er ikke like enkelt. Ingen nødventil, slik som tanken på en 111….

Det var bare eit forslag for å sleppe å kjøpe n antall nye flasker, og like menge pumper. Sjølv åpnar eg brennstofflaske og fyller opp tanken regelmessig (kvar morgon før nedpakking på vintertur, og kvar ettermiddag før middagslaging på sumaren), derfor har eg aldri opplevd å gå tom med ei gryte mat på brennaren. Eg brukar for tida ikkje brennar som det bare er å bytte tank på, men denne rutina byrja eg med medan eg brukte brennar der eg kunne gjera det.

Dersom du styrer med gjengeteip for å få det tett, forstår eg godt at du ikkje vil styre med å flytte pumpa mellom flaskene. Men med MSR-flasker treng du ikkje dette. Rådet mitt er fortsatt å bytte til MSR-flasker, om så bare ei som du brukar som trykktank, og brukar dei andre flaskene bare til oppbevaring. Då greier du deg med ei pumpe og du treng ikkje gjengeteip. Det vil også bety enormt mykje for brannsikkerheita.

Jeg har laget buksebelte av den Berg Buckle som jeg bruker på den ene turbuksen min. Liker denne veldig godt, så min stemme går til den Har et DIY pulkbelte med den to-delte fra Austrialpin, og selv om den er megasolid og enkel å justere er den ikke så polvott-vennlig å ta av og på.

Nå syns jeg den begynner å ligne på navnet som er printet på beltet. Nå kan det meste på en slik sele ryke uten at den blir ubrukelig så lenge man har tau og teip. Men det er ikke noe jeg ønsker å holde på med, en skal kunne stole på sekker og seletøy. På et slikt produkt som kun har en oppgave er modifisering/oppgradering en langt bedre løsning. Å kjøpe en ny slik er en ny runde med samme dårlige hardware og innfestning til d-ringer. De fleste har en skomaker eller noen med industri symaskine i nærheten, hardware og webbing får man alltids kjøpt. Tviler jeg trenger å kjøpe noen ny pulksele på mange år 😅 Det er ikke så mye igjen av den originale hardwarene, byttet D-ringene og nytt stoff i fjor. Funker helt utmerket å ser ingen form for slitasje. Tror ikke det finnes en pulksele å få kjøpt over disk her i Norge som er like bra som denne når den er ferdig. Av de selene jeg vet av som er å få kjøpt er nok denne selen jeg har mest trua på, men til en prislapp på 5000,- er det så uaktuelt som man får det til. Selen er det Thomas Ulrich som selger, mulig Piteraq kan ha de. Tusen takk for linker, skal sjekke litt. Nå er ikke spenna på magebeltet veldig kritisk. Den får ikke samme påkjenningen som på en tung sekk. Webbingen er også relativt lang å skulle den gå i stykker kan den bare knytes i livet. Har også en slik I reserve i repkittet.

Skjønner ikke helt logikken her. Jeg mener man kommer langt med 2 pumper. Om det er 2 standardpumper, eller 1 standard+1 arctic er ikke så viktig. Man har da alltid en pumpe man kan skifte over til om noe svikter, eller en å plukke reservedeler fra. Om man sjekker og smører opp pumpene hjemme, skal det mye til for at noe går galt på tur. Og om man bruker en pumpe lenge på en optimus flaske, kan den trolig blir vanskeligere å få tett mot en MSR flaske senere. Samtidig holder det strengt tatt med èn flaske. Så kan man ha med 1-liter bensinflasker/tennvæskeflasker å etterfylle underveis. De veier lite, og holder tett (men tåler ikke harde møter med skarpe gjenstander). NB! Har man disse elendige malte o-ringene i pumpen: Ta disse ut og gnikk vekk malingen før den klumper seg og lager lekkasje!

Hva med å bare kjøpe en MSR flaske? Du sier at standardpumpa ikke tåler noen kuldegrader å ikke holder tett men du benytter deg av gjengeteip og alltid en arctic pumpe for å unngå lekkasjer, når de aller fleste benytter seg av standard pumpa og msr flaske? Du prøver å fikse et ikke eksisterende problem om man bare hadde fulgt leverandørens anbefalinger om bruk. Joda jeg har en arctic pump som backup, men har til gode å måtte bruke den da standard pumpa har fungert til alt den har blitt utsatt for. Se på bildet over hvor ulik kragene er på de to flaskene, tuten på msr flaska tetter meget godt mot pumpe pakningen. Msr flaska har en maskinert overflate som er helt jevn, ingen lakk, lengre gjengeparti og en tynnere avslutning i tuten som vil klemme mot pakningen på et helt annet vis enn den brede avslutningen på optimus/primus flaske.

FG står for Flat Grind, sltså flatsliping. Den er avbildet nederst. Det øverste bildet er det som kalles skandinavisk slip. Hvis du tar utgangspunkt i nøyaktig samme blademne så har skandinavisk slip en egg på de ytterste kanskje 5 mm av bladet. Resten av kniven har man bevart hele bladtykkelsen. Da får man mye stål bak en buttere egg. De fleste turkniver er slik. Regnes for å være bedre til spikking og ihvertfall bedre til batonering. Jeg har aldri hatt annet men nettopp kjøpt FG kniv selv. På flatslipte kniver skrår bladet fra ryggen og hele bladet har derfor en V-profil, og så har man en liten ekstra egg på slutten, slik man har på f.eks. kjøkkenkniver. Da er det mye mindre stål som skal få plass imellom om man skjærer i f.eks. mat. Skandinavisk slip er muligens enklere å slipe på bryne, da det er lett å få samme vinkel ved å presse hele eggen nedi blader, men du må fjerne mye stål hver gang. Flatslip må du holde vinkelen stødig selv.

Det er riktignok plast, men er stor og veldig betjeningsvennlig: https://www.adventurexpert.com/product/berg-buckle/ Evt supersolid i alu, men disse kobles ikke av/på like enkelt: https://www.extremtextil.de/en/3-bar-framebuckle-asymmetric-aluminium-austrialpin-45mm.html + https://www.extremtextil.de/en/square-ring-framebuckle-aluminium-austrialpin-45mm.html Evt bare gå all-in med en sånn? https://www.extremtextil.de/en/cobra-pro-style-side-release-buckle-38mm-cnc-7075-aluminium.html

Det veldig kult at du fikser selen du allerede har i stedet for å kjøpe noe nytt slikt gir også stort læringsutbytte!

Du kan også høre med Skomaker Aalberg i Trondheim om det tilfeldigvis skulle være nærmere.

Hei, Finnes det håp for denne? Membranen fungerer som den skal så jeg krysser fingrene for noen av dere kanskje kan komme med gode råd.

Høres bra ut! Takk for tipset! Veldig enig ang kjøp og kast!

Begynner å se meget solid ut!

MSR sin standardpumpe fungerer vanligvis dårlig i kulda. Noe skyldes pumpekoppen i gummi, som blir stiv og ineffektiv i 8-10 kuldegrader og kaldere. Derfor lager de nå MSR Arctic Pump, som har pumpekopp i lær og mykere gummi i pakningene. Denne fungerer vesentlig bedre i kulda. Så er det alltid dem som hevder at standardpumpa funker utmerket også i -30. Dem om det. Jeg vet ikke hvilke løsninger de bruker. Jeg brukte gjengeteip for å hindre fuellekkasje fra flaska. Det funket bra, men er tungvint. Noen sier det hjelper å smøre gummikoppen med olje. Jeg vet ikke. Jeg vet at pumpekoppen i lær må smøres med olje, ellers virker den ikke. En pumpekopp i lær må mettes med mineralolje. Da funker den til gjengjeld suverent, selv i 20-30 kuldegrader. Å oppbevare pumpa i ei jakkelomme underveis kan umulig ha nevneverdig effekt. Pumpa blir jo raskt kald tvert den tas ut av lomma og skues i flaska.

"Temu/Wish-xpedition pro" selen er igjen under oppgradering. Jeg har forsåvidt irritert meg grønn over kvaliteten på denne selen som liksom skal være en ekspedisjonssele. Hardwaren er som @sneakyowl beskrev den, sistesortering fra temu/wish 😂Bytter ut den originale webbingen bak til en 25mm webbing som brukes i hundeseler og diverse annet utstyr troll hundefor selger. Grunnen er at jeg ikke fant noen spenner i rustfritt for 38mm webbing. Litt usikker på hva egentlig den bredere webbing bak oppnår. Sikkert gjort for at plastspenne til 38mm webbing tåler mer enn 25mm. Blir sort webbing på alt, er bare testfit. Ny 25mm webbing, en spenne blir sydd fast og den andre låser dette og beholder justeringsmuligheter. Trenger ikke lenger en hel teiprull for å unngå at selen sklir under bruk. Beholder plastspennen for lyskestropp om jeg skulle finne på å snørekjøre med hunden. Lyskestropp får heller ingen belastning under bruk.søm er sprettet og klar for å sy fast ny webbing.innfestning til skuldrestropp rygg. Blir dobbel spenne på dette også. Da er alle punkter som utsettes for belastning byttet ut med hardware i rustfritt istede for den crappy originale plasten. Det som gjenstår er å finne en spenne som erstatter den store plastspennen på magebeltet. Kunne tenkt meg en slik spenne bare i stor nok størrelse til at den er enkel å betjene med votter på. Legger ut bilde når selen er ferdig sydd 😊

Aldri opplevd lekkasje fra standard pumpen, likevel om det har vært ned mot -30. Pakningen får regelmessig litt silikonfett og MSR pumper brukes kun på msr flasker. Har arctic pumpa men har enda ikke trengt å brukt den. Er alltid med som en reserve. Dragonfly er jo den beste alleounderen til MSR, det er en XGK med regulering. Brennerklokka har kliss likt design som eldre xgk men har en ekstra "heatsink" loddet på i bunn av klokka i stede for forvarmingsloop/rør. Jeg solgte min fordi jeg så å si bare bruker XGK II og har som regel litt for mange primuser samlingen. Skal jeg igjen ha en slangebrenner med regulering blir det en Dragonfly.

Selv liker jeg Lars Fâlt kniven som en god allrounder. Mora Garberg syns jeg også duger til den meste. Egne preferanser avgjør, ikke minst hvordan den ligger i din egen hånd. Dersom du fortrekker "rustfri" så er vel alle over gode valg. Om du derimot ikke har noe mot å stelle litt med kniven når det er fukt i lufta eller du har brukt den til sløying eller matstell, så kan du jo ev. vurdere Brisa sin Trooper 115, den har jeg selv (kjøpte utgaven som byggesett) og liker svært godt. Kunne også tenke meg deres Kephart 115. Begge disse i 80CrV2. se: https://www.brisa.fi/en/brisa-knives/by-brand/brisa?steel=224 Samme stål i disse fra Varusteleka.com, som jeg også liker: https://www.varusteleka.com/en/category/knives-and-puukkos/725?a=4-175

Du kan ikke bruke det ordinære draget. Det har en stang på tvers som hunden sparker oppi med bakbeina. Hundedraget har i tillegg en bedre vinkel for hunden. Det går rett bak, så ikke hundesela blir dratt ned. Menneskedraget kan potensielt vri sela litt så den kommer mer i halsen. Hundedragene har også bøyle (unntatt noen gamle typer). Bøyla er super for å hjelpe hunden, spesielt i nedoverbakker til styring og bremsing. Om ikke pulken er for tung og bakken for bratt vil hunden etterhvert kunne lære seg å styre og bremse bedre selv, men det kan den ikke nå. Og du vil ikke at hunden skal bli skremt av pulktrekking. Også fint å dra i bøyla for å få henne inn i sporet om hun fjaser, for å holde kontroll om man passerer reinsflokk, eller hjelpe over korte bakker. Og husk, du må ha en god kombisele tilpasset pulk. Gå foran og pass på at selen ikke kommer oppi halsen og kveler. Det hører du. Sela som passer supert til snørekjøring trenger ikke passe til pulk, fordi man trekker fra ringene på siden og ikke bakerst på sela, og vinkelen er annerledes. Men dette hører du. Ikke for tung pulk. Hunden er ennå ung. Kroppen er ikke ferdigutviklet og psyken er ikke like robust som en godt voksen hund. Du kan gjerne starte med tom pulk, så øke vekt litt gradvis til 50 % av kroppsvekten hennes. Det avhenger litt av hvor vant hun er til å trekke, og hvor godt hun liker det. Hun bør beherske det godt før du øker mer vekt, men i slake bakker bør hun klare det (både opp og ned). På flatmark og hardt føre kan det godt hende hun lett trekker dobbelt så mye som sin egen kroppsvekt, men hun har ikke sjanse til å komme seg opp en bakke, og å la henne sette utfor nedoverbakke med det er direkte farlig! Du selv bør henge i strikk (4-5 m lang, du kan f.eks. skjøte to strikk, eller koble 2 m fast tau til en strikk) koblet i hunden. Da kommer du bak pulken og kan bytte side uten å måtte hoppe over den. I skikkelig bratte motbakker kan du feste deg selv til pulken med ene strikken (som et taudrag) og trekke den selv, og bruke den andre til å ha hunden i beltet ditt som snørekjøring. I bratte nedoverbakker i bør du ta pulken selv. Da kan du ploge med pulken foran deg, og da er bøyla super å holde i. Det ble et langt svar! Men håper det var til nytte. En hund som drar pulken for deg er en super luksus! Det blir gøy for deg og hunden!

2-delte staver er å foretrekke, 3-delt flexer for mye. Bruker staver som går til 155 (er 179 høy). Normalt bruker jeg de ikke på max lengde, men er det god glid et lengre stakeparti, maxer jeg lengden. Er det f.eks skare og medvind på et vann, blir det bra skyv og god fart. Trinser av "gamle typen" er best til all-round bruk. (Ring ytterst og kryss i skinn eller syntetisk materiale inn mot senter). Trinsen og tuppen bør ikke være for tung, det gir "blylodd i enden" følelse (spesielt på max lengde) Håndtakene varierer i design, så finn en stav som er god å holde i, gjene med grep nedover, da kan du flytte grepet i skrått terreng.

Jeg drar i dag. Og kan følges på Fredrik.huthjensen på Instagram Er såå spent nå

Jeg oppdaget nylig YouTube-kanalen Line Laboratory, som også har en nettside (for øyeblikket under oppdatering): Line Laboratory på YouTube. Kanalen tester fiskesnører under et mikroskop for å undersøke om de faktisk oppfyller spesifikasjonene produsentene oppgir. Mange snører hevder for eksempel å være 0,20 mm og tåle 6 kg, men tester viser ofte at de kan være tykkere, som 0,35 mm, og kanskje tåler betydelig mer enn oppgitt. Personlig oppdaget jeg at snører jeg tidligere har vært fornøyd med, som fra Berkley, faktisk hadde 1,6 ganger oppgitt dimensjon. Da jeg byttet til snører som holdt den riktige dimensjonen, opplevde jeg vesentlig lengre kast – tynnere snører gir lengre kast. Kanalen måler også bruddstyrke og knutestyrke. Det er verdt å nevne at enkelte produsenter blir sterkt kritisert, som Berkley, mens andre, som Sufix og flere japanske merker, skiller seg positivt ut ved å levere nøyaktige dimensjoner og bruddstyrkemålinger. Jeg har personlig spesielt fått øynene opp for snøremerket Varivas, som er ekstremt dyrt i Norge men kan bestilles fra utlandet relativt billig.

Snakket såvidt med Fjellpulken om min ekspedisjonsele. De driver å tester nye løsninger på akkurat dette...dyneema var vist en av delene de tester ut. Den nye touringselen har fått litt større D-ringer, dobbelt stoff og skinn innerst.

Fra nå av blir det pulk året rundt