Vinnerliste

Fyrer, kokkelerar og tørkar ting der det høver meg best for augneblinken/dagen/turfølget, i innertelt eller yttertelt. Er eg åleine så fyrer eg som regel i innerteltet, til alle formål. Er vi fleire på tur så fyrer eg gjerne for matlaging i ytter, og så legg vi oss langs veggane i innerteltet og plasserar brennar i midt når vi skal vere sosiale. Særdeles hyggeleg med litt ok temp. til kveldspraten. Eg er i stand til å leve særdeles spartansk på bensinen om det er påkravd, uten noko form for kosefyring eller tøytørk, berre med bensin til smelting av vatn, men kan også glatt finne på å pakke med halvanna liter bensin per dag for å velte meg i luksus og tørk, om det er høve til det. Som regel vert det ein mellomting, med rasjonelle dagsrasjonar bensin og litt ekstra dersom det skulle bli pisseblautt (har sitti på Hardangervidda i februar under så blaute tilhøve at det har "regna" i innerteltet) eller om det skulle bli veldig vekslande vêrtilhøve. På bre med mykje luftfuktigheit kan det også vere digg å ha moglegheita til å tørke skikkeleg godt opp ein gong i ny og ne.

Ikke noe knivnerd her heller, men liker litt praktiske ting. Ønsket og fikk meg F1 i fjor. Veldig fornøyd med den til alt mulig bruk. Spesielt viktig for meg med zytel/plastslire som jeg synes er overlegent og enkelt å holde rent. Spesielt hendig at man kan "låse" kniven i slira også. Som nevnt over her er bladet litt tykt, og det er nok ikke best kniven å finkutte mye mat med. Jeg lager likevel mye mat ute på tur med den uten problem. Den sitter godt i hånden og kjennes ut som noe som overlever minst 1 atomkrig. Jeg gjorde en mini-DYI og festet et tennstål til den også, beskrevet her:

Jeg oppdaget nylig YouTube-kanalen Line Laboratory, som også har en nettside (for øyeblikket under oppdatering): Line Laboratory på YouTube. Kanalen tester fiskesnører under et mikroskop for å undersøke om de faktisk oppfyller spesifikasjonene produsentene oppgir. Mange snører hevder for eksempel å være 0,20 mm og tåle 6 kg, men tester viser ofte at de kan være tykkere, som 0,35 mm, og kanskje tåler betydelig mer enn oppgitt. Personlig oppdaget jeg at snører jeg tidligere har vært fornøyd med, som fra Berkley, faktisk hadde 1,6 ganger oppgitt dimensjon. Da jeg byttet til snører som holdt den riktige dimensjonen, opplevde jeg vesentlig lengre kast – tynnere snører gir lengre kast. Kanalen måler også bruddstyrke og knutestyrke. Det er verdt å nevne at enkelte produsenter blir sterkt kritisert, som Berkley, mens andre, som Sufix og flere japanske merker, skiller seg positivt ut ved å levere nøyaktige dimensjoner og bruddstyrkemålinger. Jeg har personlig spesielt fått øynene opp for snøremerket Varivas, som er ekstremt dyrt i Norge men kan bestilles fra utlandet relativt billig.

Du kan ikke bruke det ordinære draget. Det har en stang på tvers som hunden sparker oppi med bakbeina. Hundedraget har i tillegg en bedre vinkel for hunden. Det går rett bak, så ikke hundesela blir dratt ned. Menneskedraget kan potensielt vri sela litt så den kommer mer i halsen. Hundedragene har også bøyle (unntatt noen gamle typer). Bøyla er super for å hjelpe hunden, spesielt i nedoverbakker til styring og bremsing. Om ikke pulken er for tung og bakken for bratt vil hunden etterhvert kunne lære seg å styre og bremse bedre selv, men det kan den ikke nå. Og du vil ikke at hunden skal bli skremt av pulktrekking. Også fint å dra i bøyla for å få henne inn i sporet om hun fjaser, for å holde kontroll om man passerer reinsflokk, eller hjelpe over korte bakker. Og husk, du må ha en god kombisele tilpasset pulk. Gå foran og pass på at selen ikke kommer oppi halsen og kveler. Det hører du. Sela som passer supert til snørekjøring trenger ikke passe til pulk, fordi man trekker fra ringene på siden og ikke bakerst på sela, og vinkelen er annerledes. Men dette hører du. Ikke for tung pulk. Hunden er ennå ung. Kroppen er ikke ferdigutviklet og psyken er ikke like robust som en godt voksen hund. Du kan gjerne starte med tom pulk, så øke vekt litt gradvis til 50 % av kroppsvekten hennes. Det avhenger litt av hvor vant hun er til å trekke, og hvor godt hun liker det. Hun bør beherske det godt før du øker mer vekt, men i slake bakker bør hun klare det (både opp og ned). På flatmark og hardt føre kan det godt hende hun lett trekker dobbelt så mye som sin egen kroppsvekt, men hun har ikke sjanse til å komme seg opp en bakke, og å la henne sette utfor nedoverbakke med det er direkte farlig! Du selv bør henge i strikk (4-5 m lang, du kan f.eks. skjøte to strikk, eller koble 2 m fast tau til en strikk) koblet i hunden. Da kommer du bak pulken og kan bytte side uten å måtte hoppe over den. I skikkelig bratte motbakker kan du feste deg selv til pulken med ene strikken (som et taudrag) og trekke den selv, og bruke den andre til å ha hunden i beltet ditt som snørekjøring. I bratte nedoverbakker i bør du ta pulken selv. Da kan du ploge med pulken foran deg, og da er bøyla super å holde i. Det ble et langt svar! Men håper det var til nytte. En hund som drar pulken for deg er en super luksus! Det blir gøy for deg og hunden!

Da var det valgets kvaler 😁 Ikke hatt kniv fra Casström før, men nå er spisebordet pyntet med en Safari Mini Hunter, en No. 10 i 14C28N rustfritt stål med flatslip, og selveste Lars Fält. Alle med lærslire. Førsteinntrykket er godt håndtverk. Pene kniver. Men slira på Lars Fält er for slapp. Holder jeg slira opp ned og rister litt kommer kniven løs. De andre sitter bom fast! Mini Hunter er en utrolig hendig liten sak. Går lett i lomma og veier lite. Et lite blad, men stort nok til det aller meste jeg bruker kniv til, og et godt nok og langt nok skaft til å legge litt trykk på bladet. Skaftet er så tynt at man kan holde kniven med fingrene som en potetskreller, og virker perfekt for å f.eks. skjære opp en paprika eller sopp uten skjærefjøl, med tommelen som motstand. Kaffebålet eller kvistbrenneren trenger man ikke grov redskap til, og når jeg baserer meg på bål til mat og varme har jeg alltid med øks. Jeg bruker mye oftere kniv til mat og sløying av fisk, enn til bål. Når jeg ikke får samlet en tørr kvisthaug spikker jeg noen ganger fliser. Batonering pleier jeg ikke å gjøre. Jeg har derfor vært interessant i en kniv med litt størrelse, men flatslip. No. 10 har meget behagelig grep, en behagelig vekt og flatslip. Spissen buer nok til at man kan vinkle kniven og få et greit parti for å skjære opp f.eks. kjøtt på ei fjøl eller en trestamme, uten at knokene gnis i underlaget. Lars Fält kjennes som grov redskap. Overraskende tung, betydelig tyngre enn No. 10, selv on de er like lange og 4 mm tykke. Skaftet er godt og kraftig, ikke like ergonomisk som No. 10, men solid og enkelt. Lærslira som fulgte med var for slapp. Jeg hadde ikke stolt på den, og skal jeg beholde vil jeg be om å bytte slire. Ellers en flott kniv. Jeg tenker at om man klarer seg uten øks, så utfyller Lars Fält og Safari hverandre perfekt. En grov kniv til bål, og en fin, liten, lett og flatslips kniv til mat og annet. Men ettersom jeg foretrekker øks til å forberede bålved, så lener jeg mot at No. 10 er allroundkniven for meg. Safari virket som en super kniv, og mange turer vil nok Safari og øksa være strålende. Men f.eks. til å gjøre opp litt større fisk blir den liten. Safari er igrunn overflødig med No. 10, men jeg legger ofte kniv i sekken pga. konflikt med hundebelte og hoftebelte, ellers liker jeg ikke ting som dingler når jeg går på ski. Safari går i lomma. Og No. 10 kan jeg legge igjen mange turer. Så lener foreløpig mot at det blir No. 10 og Safari. Men skulle gjerne kjent på en Helle Mandra FG som litenkniv før jeg tar valget.

Til slirer som ikke har feste for tennstål, bruker jeg en bit av en sykkeslange rundt slira og trer tennstålet inn under på forsiden. Bare pass på at slangebiten er liten nok/at det blir stramt nok. Litt gummi er også godt å ha "i nøden" .... på tur altså - om man sliter med å finne tørt til bålet. ( jeg liker også F1, lekker liten sak, om man kan si det om en kniv. Har fast plass i "beredskapsveska". )

Jeg synes F1 har for kort blad. S1 derimot er nok den jeg ville beholdt av alle jeg har om jeg måtte velge kun èn (har Lars Fält også). Har vommet, flådd og stykket opp en hjort med S1 for å ha prøvd den litt. Fin til fisk er den også samt du kan splitte ved (batonere) med den. Og den er lett.

Jeg var i dine sko i fjor sommer. Brukte veldig mye tid og penger på utallige kniver som jeg kjente på og prøvde å mene noe om før jeg sendte de tilbake. Jeg fant noe jeg trodde var drømmekniven, helle Didrik galgalu. Brukte den masse men irriterer meg over lærslire som blir slapp og til tider mister ut kniven utilsiktet. Den blir liggende i hyllen nå når jeg drar på tur. Mora Garberg er en fantastisk kniv som jeg nå bruker ofte. Den ligger fint i hånden min og har en nydelig plast slire som holder kniven super bra på plass, og som bonus kan man sette kniven ned i sliren fra begge sider. F1 kniven var en tøff sak, men opplevde at bladet var altfor tykt til mitt behov. Den er sikkert super å hugge ved med, men ser for meg problemer når man skal filetere småfisk med den. Cassstrøm Lars falt husker jeg ikke hvorfor jeg ikke likte, men sendte den tilbake. Litt synd siden så mange andre her inne skryter sånn av den. Så i tillegg til Garberg kniven så har jeg fått meg en annen favoritt; Cold Steel SRK Compact. Litt større enn de andre knivene som nevnes her, men den er overraskende bra til prisen jeg fikk på XXL. leste meg for øvrig masse opp på eggvinkel og stål kvalitet når jeg holdt på med dette i fjor, men det er detaljer som jeg ikke bryr meg om i praksis og som jeg kunne spart meg bryet med å gjøre.

Du skriver nybegynner. Jeg har disse i 190 og er 185 høy og har ca vekt på 85 ++ kg. Bruker disse breidablikk primært til hundekjøring, både snørekjøring og bak slede/pulk. Da foretrekker jeg å ha kortere ski og ski som er letter å skrense og manøvrere med bak hundene. Har drevet med hundekjøring nå i 6 år og kun engang brukt mine vanlige fjellski på 200 på disse 6 årene. De første jeg hadde fra fischer crown på 190 var nok i det korteste laget for meg, de funka fint til hundekjøring, Men disse var alt for myke og feil spenn i forhold til høyden og vekta mi. Kjøpte breidablikk 190 smørefri i februar og fikk kjørt mange mil med disse før snøen smelta i mai. Var positivt overraska over hvor gode kjøre egenskapene disse var i forhold til lengden og spennet kontra fischer crown skia. Breidablikk skal ikke være like stiv som kongsvold skia, men jeg følte at den var en relativt stiv ski i forhold til fischer crown skia. Så jeg tenker at det ikke er noe krise om du velger 180 ski som kan være bedre for en å håndtere for en som er nybegynner, og at spennet på skia ikke blir så feil om du velger en kortere ski enn anbefalt. Om du går for 75 mm eller BC binding er nok med oppgi ca sko størrelse. Skal du derimot gå explorer, tror jeg denne må ha mer fin tuning ved montering og må tilpasse støvlene 100% . Det er iallefall min erfaring med tech binding kontra kabel/tåbinding. Jeg bruker kun 75 mm, så noen andre på forumet må svare for explorer binding.

Jeg drar i dag. Og kan følges på Fredrik.huthjensen på Instagram Er såå spent nå

Det hadde jeg faktisk glemt, at jeg opplevde nesten det samme på min siste tur. Ytterteltet ristet og slo noe voldsomt i vinden, nesten så jeg fikk dotter i ørene. Det var regnvær og sørpesnø i overflaten, og kondensen sprutet over alt. Jeg ble søkk våt av å forsøke på å fyre i ytterteltet. I innerteltet var det derimot ingen regnvær. Regnet fra ytterteltet landet på innerteltet og trillet ned til snøen. Så jeg tok en pose snø med inn der og gjorde unna kjøkkentjenesten 😅 Da er det greit med litt ekstra plass i teltet.

Har til og med fyrt primus inne i fjellduken for å tørke opp ull og mellomlag det er rene saunaen 😅 Må ting tørkes så fyren det, ytterteltet kan børstes, skrapes og ristes.

Vel… Det trenger jo ikke å være enten eller. Det kommer an på hvordan situasjonen er der og da. Om ting ikke er vått, og trenger å tørkes, går det jo fint å ikke fyre. Men om man allikevel vil fyre, har jeg aldri opplevd at teltet blir mer vått. Det der går veldig fint, og fukten kommer jo ut av ventilene i ytterteltet også. Ting tørker når man fyrer, også teltet. Og man kan tørke vekk evt. smeltevann med en klut, som nevnt. Snøbørste er en fin ting å ha, så man ikke får med seg snø inn. Jeg tar snø med inn i en plastpose om jeg må sitte i innertelt å smelte snø. Som da jeg gikk hardangervidda, og måtte vri opp klærne i ytterteltet før jeg hang de opp, og tømte vann ut av skiskoene. Det tørker ikke akkurat på kroppen. Og om ting er vått, er det bikkjekaldt å sitte piss gjennomvåt i teltet og vente på at klærne blir en smule mindre våt. Det funker når ting bare er småfuktig, men man fryser jo da også om ikke brenneren er i gang. Eller det kan tørke under dunjakken. Og det er ingenting som er bedre enn å skifte til tørt tøy og sitte i 25 varmegrader mens klærne tørker i taket. Det må ikke undervurderes. Jeg har tørket vått tøy på kroppen når jeg er på padletur om «sommeren». Da fyrer jeg brenner mens jeg sitter i søkkvått padletøy og spiser frokost i teltet. Men det må være en varm brenner i gang, ellers blir det også bikkjekaldt. Det er kaldt å tørke, og soveposen blir våt om man går nedi med vått tøy. På tørre vinterturer, uten sludd og regn, kan man «gå seg tørr» før camp. Fyrer i innerteltet ved behov, ganske enkelt. Fungerer ypperlig.

Dette er kun ett problem på internett, ikke på tur Man får det varmt og tørt om man fyrer i innerteltet. Det blir mindre is, ikke mer. Blåser det og føyker skikkelig lukker man ventilen mot vinden så mye man trenger, eller helt, og har åpning i andre enden. Pleier å ha døren i innerteltet litt åpen i toppen, graden avhengig av vær og temperatur. Fuktigheten går ut av teltet når man fyrer. Om det er så kaldt at alt rimer ned om natten, legger du det tørkete tøyet sånn som du ville gjort om du ikke fyrer. I en plastpose, f.eks. Er det masse is i teltet, har jeg en klut som jeg kan tørke med. Wettex kluter er helt rå (selges på eks. Meny).

RIP. Brutalt og maks uflaks. Det at redningsmannskapene ikke kunne ta seg ut til den forulykkende, tyder på at det har vært en skikkelig storm han var utsatt for. Ren spekulasjon fra min side, men jeg tenker at de ikke har hatt mulighet til å seg frem på grunn manglende forhold til å bruke snøskuter/beltebil. Bør være en tankevekker for oss alle, selv for de som har vært ute en vinternatt før. Man skal ikke ta det for lett i overgangen fra høst til vinter. Har man ikke rett utstyr/ekstra utstyr, så kan man bli raskt nedkjølt om man ikke finner ly. Da hjelper det heller ikke hvor mye man trykker på SOS knappen når redningsmannskapet befinner seg mange timer/dager fra der du befinner deg. Har selv fiksa meg en inreach for vinteren, men jeg skal være forberedt og ikke alltid stole på at den hjelpen er tilgjengelig når jeg trenger det som mest.

Deler din opplevelse. Både min MSR Simmerlite og XGK II klarer jeg å justere greit. Særlig Simmerliten. Både rød og grå pumpe. Noen få pump er nok. Så kan man pumpe litt mer om man vil ha mer guffe.

Hei! Jeg har god erfaring med x-mid 2 solid og har bestilt x-dome 1+ også. Fikk testet x-mid i regn og vind 10-12 m/s på fjellet i sommer og det gikk helt greit med gode teltplugger + 4 barduner. Overraskende lite blafring i duken. Synes teltet er solid ift vekten og jeg bruker en ekstra bunnduk/footprint når det er behov for det. Det samme gjelder for x-dome. Innertelt med mindre mesh kommer i salg til våren. Andrew Beavers har testet mange telt og her x-dome i vind og snø. 🙂 https://youtu.be/j6cG7-54kPo?si=LV2i6ia6FxHmJoaV

Det er forskjell på å gå rundt med et kamera og ta bilder og å montere opp et kamera som automatisk tar bilder uten at man er til stede. Det siste kalles kameraovervåking og er ikke tillatt utenom i spesielle tilfeller (og da med ganske strenge regler for hvordan bildene skal behandles). Viltkamera er kameraovervåking og Datatilsynet skriver følgende (har vært sitert tidligere): "Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker." Det er ikke en gang lov å sette opp et falskt kamera (noe som ligner et overvåkingskamera, men ikke kan ta bilder) der hvor det ikke er tillatt å sette opp et ekte kamera. Dette handler altså ikke bare om hva man gjør med bildene, men hvordan overvåkingen, eller den tilsynelatende overvåkingen (falskt kamera, og også falske skilt om overvåking) påvirker folk som ferdes eller ønsker å ferdes der. Når det gjelder det bildet han "idioten" fra Sverige du nevnte delte vil du ikke ha lov til å fotografere det med et vanlig kamera (med mindre personen har godkjent det). Det vil rammes av straffeloven. Men da er vi inne på et helt annet spor. Tenk også på at også barn går tur i skog og mark. Å ta bilder av andres barn er et følsomt tema, og det er nok noen som vil misslike sterkt at det henger et viltkamera der barn kan ferdes. Jeg synes faktisk vi skal være glad for at det er nokså strenge regler mot overvåking. Det føles ikke fritt å gå rundt med masse kameraer som tar bilder av hva man gjør og ikke gjør, hvor man går, om man er trist eller glad, om man krangler med kona eller gir henne en klem. Ikke fordi jeg gjør noe ulovlig, men rett og slett fordi folk ikke har noe med å vite hva jeg driver med og ikke driver med. Det er en privatsak og jeg vil føle meg fri til å gjøre de tingene jeg ønsker uten at andre skal stikke nesa si oppi det. Det er overhodet ikke vanskelig å komme på ting jeg godt skjønner at man (jeg eller andre) ikke vil at andre skal snuse oppi. My 2 ¢

Helle Nordlys på salg for 1679,- Må vel kunne sies å være en grei pris på en så ny kniv: Skittfiske