Vinnerliste

Hardangervidda fra sørenden mot Helberg hytta. Gikk fortsatt å kjøre over fra Kalhovd, men neste uke er snøfall meldt. Mot sørvest og solnedgang bak skyer der Gøystavatnet har fått seg et tynt lag med tåkerim på isen.

Beklager, jeg ser at jeg har formulert meg dårlig. Det er ikke et spørsmål for meg om eller hvorfor man skal ha grunneiers tillatelse, eller at grunneier kan ta ned kamera på egen eiendom, eier er eier. Poenget for meg er at "bør" formuleringen i teksten gjør at det er vanskelig for "hvermannsen" ute på tur å vurdere om et viltkamera er ulovlig eller ei, siden vurderingsgrunnlaget er hensikt og om man har tillatelse fra grunneier. De andre kriteriene baserer seg på "bør" og er det den tilfeldige turgåer som skal utøve dette skjønnet, uten å kjenne de vurderingene som ligger bak? Jeg tenker terskelen for å ta kontakt med grunneier og/eller eier av kamera bør være lav, om man har bekymringer ... men terskelen for å ødelegge forskningsprosjekter eller stjele (les plukke ned) andres eiendom bør være relativt høy. Klart, noen tilfeller er åpenbare .. finner du et viltkamera på utedoen på badestranda kan man nok anta at hensikten er tvilsom.

Jeg leser mange "bør" og ikke så mange "skal" i den teksten hos datatilsynet .. så hva er et ulovlig viltkamera? Da må man vurdere hensikt da, og tillatelse fra grunneier? og hvem vurderer hva som er et effektivt tiltak? Er det noe hvermansen selv skal påta seg?

Begge disse kameraene er nok knyttet til rovviltovervåking (gaupe). NINA har et prosjekt som heter SCANDCAM, og er en motsvarighet til Nordlandsforskning. Begge prosjektene går ut på å gi en bedre bestandsstatus på gaupe, ved at man ut fra prikkene kan identifisere gaupe på individnivå. Den vanlige bestandsovevåkinga er sporing, men de siste årene har det vært korte perioder med gode sporforhold. Du kommer heller ikke ned på individnivå, da det alltid vil være usikkerhet knyttet til om en sporrekke er fra et annet individ enn en annen sporrekke i samme område. Jeg er sikker på at både NF og Nina vil følge regler og retningslinjer, men vet at de overlater dette til lokale kjentfolk. Ville, som @tessatroll og ta kontakt med NINA/NF. Jeg kan hjelpe deg med det, hvis du vil? PS. I min nye jobb har jeg vær med å bevilget penger til begge prosjektene (FKT-midler, konfliktforebyggende tiltak), så det er synd å høre at de ikke følger boka.

Eg kan skjønne at ein synes at det vert drøyt mykje kamera i enkelte område, men meinar som sagt ein bør ta kontakt med dei det gjeld om ein synes noko er plassert dårleg, evt grunneigar. Eg tenkjer elles at samfunnsnytten er eit vesentleg poeng. Vi treng den kunnskapen som både NINA og Nordlandsforskning bidreg med, om vi skal få halde fram i ei verd med intakt natur og artar. Det kan til dømes vere interessant å sjå nettopp korleis vilt oppfører seg i forhold til menneskeskapt infrastruktur og menneskelege aktivitet, til ulike tider av døgeret. Sjølv har eg opplevd å ha gått på do framfor eit kamera eg ikkje hadde oppdaga. Det plaga meg ikkje nevneverdig. Den som eig kameraet har vel truleg sett ei naka rau før. Fekk også litt etter melding frå eigar om at han hadde oppdaga kva som hadde skjedd, og eg skulle kjenne meg trygg på at alt var sletta. Heilt ok. Eg hadde ikkje nett mista nattesøvnen lell.

Jeg har noen gode venner blandt diverse medier. Skal ta å plystre litt fra gjerdet å se om noen biter på. Dette er jo faktisk viktig å belyse 🙌🏻

For noen år siden gikk jeg meg på mitt første viltkamera i naturen. Siden har det blitt en stadig hyppere begivenhet, og jeg oppdager kamera på nye plasser. Reglene rundt det virker klare nok. Man skal ha tillatelse fra grunneier. Kameraet bør være tydelig merket f.eks. med skilt. Og kameraet skal settes opp slik at sjansen for å fange opp mennesker er liten. Slik jeg har forstått følger dette av personvernlovgivningen, og håndteres av Datatilsynet. De skriver følgende på sin hjemmeside Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal dette slettes. Man må også kontakte grunneier før man eventuelt setter opp kamera. Dersom grunneier er Statskog, må man søke der om tillatelse. Skriftlig søknad med eksakt kartfesting av hvor kameraet skal stå sendes til Statskog friluftstorget på e-post [email protected]. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/kameraovervaking/?print=true I høst har jeg funnet to kamera som jeg mener at ikke oppfyller dette regelverket. Det ene var plassert langs en traktorvei i kort avstand fra bebyggelse. Kameraet var i brysthøyde og fanger klart og tydelig opp enhver som ferdes langs veien. Kameraet var tydelig skiltet og eid av NINA (Norsk Institutt for Naturforskning). På skiltet opplyses det om at kameraet ikke har kommunikasjon, men lagrer bilder på minnekort som hentes ved jevne mellomrom. For å ikke lagre bilder av mennesker er det utstyrt med programvare som skal gjenkjenne mennesker og ikke lagre disse bildene. Jeg finner ikke det særlig betryggende. Jeg kan heller ikke forstå at det tilfredsstiller kravene i lovverket og Datatilsynets veileder. Kameraet er plassert slik at det er svært sannsynlig at mennesker ferdes foran det, og det er rimelig å stille spørsmålstegn ved treffsikkerheten til algoritmen som skal gjenkjenne mennesker. Hvordan håndterer den f.eks. et menneske i mørke klær med hette på som sykler forbi en regnværsdag? Kan ikke det ligne på en elg? Videre har ikke eieren av kameraet noen kontroll på dataene som fanges opp, all den tid de er i et minnekort i skogen, som hvem som helst kan hente ut. Det hele virker på meg som et iherdig forsøk på å omgå lovverket, men jeg kan ikke skjønne at det holder mål. Det andre kameraet mener jeg at enda tydeligere bryter lovverket. Dette kameraet var også skiltet, og hørte til et forskningsprosjekt ledet av Nordlandsforskning med uttalt mål om å kartlegge rovviltbestander i samarbeid med reindrift, bønder og jegere. Det var opplyst at kameraet driftes av grunneieren. Siden kameraet hadde antenne og det ikke var informert om annet, antar jeg det hadde kommunikasjon og grunneieren kunne motta varsel hvis bevegelsessensoren ble trigget og kameraet tok bilder. Det jeg mener var ulovlig var plasseringen. Kameraet stod nede ved et vann ca. 1 m fra vannkanten, og pekte oppover lia. Bare 2 m fra kameraet går en sti hvor all trafikk fanges opp av kameraet. 70 m unna langs den samme stien (før man kommer til kameraet) er det en etablert bålplass. Det nærmeste området for å sanke ved er i lia kameraet peker opp mot. Lia er bratt så om man skal gå langs vannet gjør man det nærme vannkanten. Dette er også et vann med utleie av båt, og som ligger under en times gange fra utfartsvei. Det er altså etter min tolkning et klart ulovlig oppsatt kamera, ettersom man med stor sannsynlighet kan fange opp mennesker. Jeg har faktisk hatt teltet midt mitt i kameraets vinkel en tidligere anledning, før det ble satt opp. Hva kan og bør man gjøre som turgåer når man finner slikt? Jeg antar at det havner nederst på prioriteringslista til Politiet om man skulle anmelde. Noen som har erfaring med å varsle Datatilsynet? Når kan man som turgåer gripe inn, f.eks. ved å dekke over kamera eller plukke de ned og levere til Politiet? Er det andre som opplever lignende utvikling i sine nærområder? Jeg synes utviklingen er bekymringsfull. Det mest bekymringsfulle med de to tilfellene jeg beskrev er at de fullt mulig er satt opp av folk som handlet i god tro, og de er satt opp med støtte fra forskningsinstitusjoner. Naturen er omtrent den eneste gjenværende arenaen hvor man ikke overvåkes, og jeg vil det skal fortsette slik. Mange av kameraene som selges er med kamuflasjemønster og kan være vanskelige å oppdage om de ikke er skiltet, som heller ikke er et direkte lovkrav. Hvor mange kameraer har jeg gått forbi uten å se? I mitt syn er reglene allerede altfor liberale. Sålenge vi har Allemannsretten (en "rett", ikke et "gode") er naturen en del av det offentlige rom og overvåkning bør være ulovlig. Jeg klarer ikke dele synet om at å ønske å se dyr er en klar nok interesse til å kunne sette opp kamera, med unntak av offentlige forskningsprosjekt, og selv da skal turgåeres personvern ha en større interesseovervekt. At man driver med jakt og vil kartlegge trekkruter er heller ikke en tilstrekkelig interesse i mitt syn. Det kan man gjøre med sporing. For ordens skyld er jeg på jakt hvert år selv.

Nå er det mindre enn 3 uker til jeg drar til Argentina, og så videre til Chile hvor jeg skal starte min ekspedisjon som jeg kaller Andes ekspedisjonen. Jeg skal gå, alene, fra Stillehavet i Chile (starter på samme sted som Borge Ousland gjorde på sin ekspedisjon), over Andesfjellene, gjennom Patagonia og helt ut til kysten ved Atlanterhavet i Argentina. En tur på mer enn 2000 km som jeg håper å fullføre innen 120 dager. Det er en tur jeg gjør for min egen del, men like mye for Mental Helse Ungdom som jeg har startet en spleis for. Håper noen her kan være interessert i å støtte en god sak! https://www.spleis.no/project/381174 Det har også vært litt publisitet rundt ekspedisjon I det siste, som dere kan se under for de som vil det. https://www.nrk.no/video/skal-krysse-sor-amerika-til-fots_8bd21681-c0fc-45d4-a135-c5aef8a1fd10 https://www.tv2.no/sport/gjor-seg-klar-til-livets-toffeste-tur-jeg-er-klar-over-at-jeg-kan-do-1/17047298/ Dette kommer til å bli en helt rå tur, og jeg håper dere vil følge turen gjennom Instagram. Jeg har allerede en avtale med et produksjonsselskap om å lage en dokumentar eller tv serie om ekspedisjonen, så håper det blir noe kult at av turen min. Følg meg gjerne på Instagram: @fredrik.huthjensen

Om grunneier har gitt tillatelse eller ikke kan jeg ikke se at vedkommer andre enn grunneier selv og eieren av kameraet. Hvorfor man må ha tillatelse av grunneier vet jeg ikke, men en årsak kan være rent økonomisk, for eksempel at han skal slippe ansvar for skader på kameraer ved avvirke av skog. Når det gjelder å sette opp kamera for å overvåke folk kommer dette inn under personvernsforordningen (GDPR, et EU-regelverk som Norge er bundet av). Et kamera som er satt opp for å fange bilder av vilt kommer ikke under GDPR med mindre det også fanger opp mennesker. Den eneste gråsonen her består i at man aldri kan garantere at et kamera hengt opp i skogen ikke fanger opp mennesker, særlig når man som meg liker å gå utenom stier. Skal det derfor være mulig å sette opp viltkamera må man forsøke etter beste evne å ikke få med mennesker for ikke å komme i konflikt med personvernet. Derfor bruker man nok "bør" siden dette ikke er et konkret lovpålegg, men et råd for å ikke komme i konflikt personvernet. Jeg vil vel også si at hvis man får klager over at folk føler seg overvåket har man plassert kameraet på et sted der det skal veldig sterke grunner til at det for bli værende. Personvernet står sterkt, både i Norge og i EU. Rent juridisk tror jeg dette er et nokså komplekst område. Det er nok også derfor arbeidet med GDPR ble satt i gang. Og spør du meg er det bra, for nå blir vi overvåket i alle bauger og kanter via mobiler, internett, bilder, kameraer, robotstøvsugere og andre IoT-dingser. Det skulle ikke forundre meg om det snart dukker opp en sak der noen fant ut at husets beboere var på ferie via det internett-tilkoblede kjøleskapet som ikke hadde vært åpnet på 7 dager og der man fant ut koden til innbruddsalarmen via kameraet på robotstøvsugeren...😉

Dette var hyggelig av deg, men nå kan du "legge din ut for salg" For jeg mottok 2 slike "Lite lifter Pot Handle" fra MSR i posten idag. (Har bare en Reactor stove, men to gryte., Så da det ble en mail, to re-call saker, to forsendelser og da to klyper som ankom samtidig her. )

Som jeg ofte gjør når noen bryter reglene med diverse "gode unnskyldninger" (gjelder spesielt ved reklame pr telefon som jeg har vært reservert mot siden det ble mulig): Jeg ville ha svart vedkommende med et sitat av den konkrete teksten i fra regelen/loven og hevdet at personen/institusjonen/selskapet ikke har noen eksplisitt rett til å bryte disse reglene. Jeg pleier også å sende kopi til leder(e) i hierarkiet over vedkommende (oppdragsgiver, salgsdirektør, whatever-direktør-jeg-måtte-klare-å-finne-takk-i), og det pleier ofte å virke. Jeg har til og med opplevd å få beklagelse og beskjed om at forholdene skulle rettes opp i, noe de så har blitt. Jeg synes ikke man bare skal overse sånt. Det gjør bare at problemet har en tendens til å vokse over tid. Poenget er å forsøke å få det tilat de som bryter loven/reglene også er de som sitter igjen med ubehaget, og ikke du.

Cumulus lager også noen halvposer, og så er det Carinthia Loden. Når jeg er på småturer og skal sitte i leir og koke kaffi pakker jeg med meg Jerven til formålet.

Nina og andre som setter opp kamera i forskningsøyemed merker kameraene sine og de er ofte satt opp synlige, i hvert fall hvis du står rett foran. Og de står som regel på steder der det ikke er særlig sannsynlig at det går folk eller et rettet inn så de ikke får med folk. Det er kameraene du aldri oppdaget som er problematiske. De som kanskje står i nærskogen din. Eller ved tjernet der du pleier å hoppe uti naken når du er alene. Og de tror jeg er mange ganger flere enn forskningskameraene. Du kan regne med at du har blitt tatt bilde av mange ganger som du aldri har fått vite om. Noen ser deg når du er i skogen. Leter du aktivt etter kameraer så finner du en del av dem, men neppe alle. Man kan jo spørre seg selv hvordan man hadde reagert om det sto en person på samme sted, løftet kameraet og tok bilde av en i samme situasjon. Eller om man møtte noen på stien som løfter opp kamera og tar bilde av en i det man passerer. Det er ikke rare forskjellen fra å sette opp et kamera som tar bilde av alle som passerer forbi. Jeg betrakter det som samme sak. Spørsmålet er om man kan stole på at de sletter bilder av en som de finner"uinteressante". Mange gjør nok ikke det vil jeg tro. Nina gjør nok det rimelig automatisk da. Umerkede kamera kan man egentlig bare fjerne. De er ulovlige og griper inn i privatlivets fred. Jeg pleier å se det an i den enkelte situasjonen.

Det beste her vil vel vere å ta kontakt med Nordlandsforskning og NINA og rette bekymringa dit? Så kan dei få svare ut kva vurderingar dei har gjort?

"Det bærer vestover. En behagelig kort marsj noen få kilometer fører oss til et smalt og spennende vann. Vi slår leir på oppå et berg med formidabel utsikt mot øst. Vi kan se Ballanjávri, Cáhcenjirranjávrrit, Heisojávri og i det fjerne skimter vi fjellryggene som skiller ad Kvænangsvidda og Alta/Eibydalen." OG KVÆNANGSENS VIDDER LOKKET OSS nå ute på veidemannsblod.no

Tenkte jeg skulle en tråd etter oppfordring av @ost, men også mtp at jeg har lett etter lignende informasjon og ikke funnet det. Jeg anser meg selv som nybegynner innen både søm og tur, men har lenge hatt interesse for klær, historie og teknologi. Selv om plast har bidratt enormt til å både få ned kostnadene og vekten på turutstyr og bekledning, er det noen baksider. Man har det åpenbare; påvirkning på miljøet. (Og før folk kommer og kverulerer, jeg er klar over at produksjon av plast ikke er det eneste som forurenser, slik verden er i dag vil alt vi konsumerer ha et visst klimaavtrykk.) I tillegg kan man snakke om komfort, uansett hva slags teknologi man har i klær med plast vil naturmaterialer alltid puste bedre. Se gjerne MyLifeOutdoors sin video om gore-tex (ignorer clickbait-tittelen): I tillegg er plast mindre holdbart i den forstand at naturmaterialer er enklere å fikse og vi har vel alle opplevd å ha treningsklær vi må kaste fordi vi ikke får svettelukten ut av dem. Så til mitt første prosjekt: turbukser/«skallbukser». Beklager dårlige bilder, skal få lastet opp bedre når jeg får mulighet. Mønsteret er modifisert puff and pencil versa pants kjøpt på selfmade. Hovedstoffet (det mørke stoffet) er neslestoff kjøpt på Oslo Middelalderfestival for noen år siden. Buksen er flatlined med et ull/silkestoff (70/30) kjøpt på Rainbow Tekstil. Det lysere stoffet er forsterkningspaneler av den tykkeste linen de selger på Rainbow Tekstil. Tråden brukt er ubleket Gütermann sytråd i silke, med unntak av noe bruk av lintråd. Begge kjøpt på Rainbow Tekstil. Buksa har lukning i begge sider med hempe og knapper i metall fra henholdsvis Selfmade og Sømsenteret. Hensikten her er å bruke materialets naturlige egenskaper til å oppnå det vi oppnår med plaststoff og impregnering. (Jeg er kun lekmann, ta høyde for at noe feilinformasjon kan forekomme.) Ref det jeg har lært meg om disse stoffene er buksa vannavstøtende, temperaturregulerende, den er resistent mot mugg og bakterier, den er slitesterk og enkel å lappe. Jeg forsøker også, så langt det er mulig, å bruke ublekede/ufargede stoffer. Fra bruk vet jeg at den er sykt komfortabel. Jeg ville ha en vid bukse, så jeg har mulighet til å bruke den med stillongs på vinterstid. Den er tung, ja. Det er del av grunnen til at jeg gikk bort fra snøring i livet. Siden den sitter godt inntil i livet kjennes den ikke tung på. Vasking er også komplisert, men vi mennesker vasker klærne våre for mye når de ofte kun trenger en runde i fryseren og/eller litt «spot cleaning». Jeg holder på med en slags anorakk nå, så blir mitt neste prosjekt sannsynligvis undertøy eller innerlag.

Tur i Krokskogen med en liten overnatting hos DNT. Tåkete og disig, uten regn. For det meste grusvei, men frosten fra lørdagen hjalp til å holde meg tørrskodd på det som normalt sett er en veldig våt sti mellom 350-400 moh. (Samtidig slapp tåken litt). Test av selvsydd turbukse som start på mitt «null plast på tur»-prosjekt. Det var det eneste plagget jeg ikke ønsket å skrelle av meg så fort som mulig ved ankomst.

En virkelig flott tur i heia. Dette året har det vært en lang sesong for fot-turer inn til Blåfjellenden. Det ble en tidlig start. Alt 18. mai var jeg på tur innover. Fortsatt med snø og is, men det var helt greit ¨komme inn til hytta. Jeg var ikke alene i flott vær, og det kom folk fra mange steder. Den siste turen, før vinteren tar over, går som regel i månedskifte oktober/november. Sist jeg var innover, var jeg svært usikker på om det ville bli flere turer dette året. Denne uka mente både yr og storm at det ville være varmegrade, lite vind og ingen nedbør både mandag og tirsdag. Det burde så avgjort være mulig å komme inn en gang til før snø og is gjør det vanskelig. Det er folk som går innover selv om det er frost. Det er ikke helt noe for meg. Balansen er ikke som den var og det er heller ikke like kjekt å ta ut i dårlig vær. Jeg satset på en tur til. Værmelderene mente det ville være tåkeskyer og lite sol, både mandag og tirsdag. Hjemme lå tåka som et lokk over landskapet, men ikke langt inne i landet ble det blå himmel, og oppe i Hunnedalen var det ikke antydning til skyer. Blå himmel og sol var det som møtte meg, men sola sto lavt og mye av stien lå i skyggen av fjellet. I gore-tex jakke med bare en ullbluse under, var det ørlite kaldt starten, men oppover bakkene der sol fikk tak ble det varmt. Jeg lurte på hive av jakken, men gadd ikke. Jeg åpnet jakken i front og trakk ned glidelåsene i buksa, men fortsatt svettet jeg. Oppe i høyden fikk jeg trekken (Det blåste ikke mange meter i sekundet) midt i mot, og glidelåsene kom fort opp og jakken var plutselig helt nødvendig. Nede i hytta var det 7 grader inne og solskinn utenfor. Etter å ha hentet både vann og ved, fyrte jeg opp ovnen, men trakk bort på terrassen utenfor hovedhytta. I sola var det helt greit å ta en skikkelig pause med varm te og mat. Jeg fant et pledd og hadde det rundt meg. Det var ikke direkte varmt , selv om sola skinte. Det ble en flott stund i eget selskap. Terrassen på hovedhytta har virkelig flott utsikt nedover Fidjadalen og det er mange som synes utsikten er verdt hele turen inn. Jag satt til sola gikk ned bak fjellene nede i dalen. Etter bålfyring i et par timer, var temperaturen inne så vidt over tyve grader, og det hadde gått med en sekk ved og vel så det. Det ble fyring ut over kvelden for å holde varmen. Sola forsvant i firetiden, men først litt før halv seks var det mørkt ute. Jeg var ute i et nødvendig ærend i løpet av natta, og da var det fortsatt varmegrader. Da jeg sto opp, var det ny is på pytten utenfor. Temperaturen var nesten fem grader, og jeg ventet til litt ut på dagen før jeg tok ut mot Hunnedalen. Det var en helt annen verden ute enn det værmeldingen hadde ment jeg ville få. Sola skinte – lavt – fra blå himmel. Det var ikke et vindpust. Pytten – der den ikke var dekket av is, lå speilblank. Det var virkelig flott, og jeg så fram til turen over heia mot Hunnedalen. Problemet var at temperaturen sank fortsatt, og var rundt null i skyggen. Gangveiene var dekket av is og spinnglatte. Det gikk sakte i bakken, men oppe i høyden der sola hadde fått tak, var det tørt og greit Det ble egentlig en fantastisk tur over heia. Vannene lå speilblanke eller med et tynt islag. Sola skinte. Inne i skyggen var det mørkt – kontrasten var stor. Det ble en del stopp for å ta bilder. Det er sjeldent så pass bra vær så sent på året, og her var det bare å ta for seg. Jeg glemte is og glatte forhold på veien over heia, men i skyggen langs det nederste Fossebekktjødnet, fikk jeg en litt ubehagelig opplevelse. Det var is i stien – som ikke viste, og jeg skled nedover. Nede ved bilen var det bare så vidt over null, men heldigvis var veien klar, og selv om jeg fortsatt har sommerdekk, gikk turen mot Byrkjedal greit. Høsten er over og det nærmer seg vinter.

I den senere tiden har jeg fundert litt på å skaffe meg en form for nødkommunikasjon. Jeg er en del på tur alene, både sommer og vinter, ofte i områder der det er dårlig med mobildekning. Jeg padler også en del kajakk, der det kan gå lang tid imellom hver gang man møter på andre. Etter å ha sett på forskjellige alternativer, vurderer jeg nå å anskaffe en håndholdt nødpeilesender (PLB). En enhet jeg har sett litt på er Ocean Signal Rescue Me PLB1 ( heretter PLB1 ). Et annet medlem av Fjellforum gjorde meg oppmerksom på at det nylig har kommet en annen type PLB på markedet. Jeg dro derfor innom Seatronic i Moss, som har begge enhetene i butikk, for å vurdere disse opp mot hverandre. På oppfordring fra nevnte medlem av Fjellforum legger jeg her ut litt utvalgt informasjon om disset to modellene (med forbehold om at informasjonen jeg per nå har er riktig). Den andre enheten det er snakk om er en Jotron Tron SA20 ( heretter SA20 ). Jeg ble fortalt at dette er en enhet som tidligere har vært forbeholdt et profesjonelt marked, men som nylig ble gjort tilgjengelig for private brukere. Dette forklarer muligens hvorfor jeg fant lite informasjon om denne enheten når jeg gjorde et raskt søk på nettet. Begge enhetene er rene nødpeilesendere med mange av de samme egenskapene. En forskjell er at SA20 også har «return link system RLS», der man får signal med lys på enheten om at nødsignalet er mottatt. SA20 har i tillegg til LED-strobe, en IR-LED, som gjør enheten synlig både i lys og mørket. Batterilevetid: 7 år for PLB1 og 11 år for SA20. Med PLB1 kan man bytte batteri en gang og oppnå ytterligere 7 års levetid. Dette koster ca. 3500 kr. Man kan ikke bytte batteri på SA20, så etter 11 år må man vurdere en ny enhet. Begge enhetene er vanntette, men oppgir litt forskjellige data rundt dette. PLB 1 vanntett ned til 15 meter. SA20 viser til standar IPX7, skal fungere minimum 24 timer i vann, og den skal kunne fungere etter å ha vært 1 meter under vann i 30 minutter. Det er et generelt krav for alle nødpeilesendere at de skal kunne fungere i vann i 24 timer. Temperatur: Begge enhetene skal fungere i temperaturområde -22 til +55 grader C. Vekt: PLB1 veier 116 gram. SA20 veier 150 gram. Begge enhetene sender ut peilesignal og de sender nødsignal i minimum 24 timer. Satellittsystem: Begge enhetene fungerer opp mot flere forskjellige satellittsystemer. På bruksanvisningen til PLB1 står det at den fungerer opp mot COSPAS / SARSAT. Dette systemet er igjen linket opp mot flere av de eksisterende satellitt-systemene vi har i dag. SA20 støttes av GPS, Galileo og GLONASS. Slik jeg forstår det fungerer begge systemene godt på våre breddegrader. Når det gjelder nøyaktigheten på posisjonen, avhenger det mer av omgivelsene man er i ( åpent lende / hav vs. trang dal eller kløft ). Tilbehør: Med PLB1 får du med en festebrakett og bæreveske. SA20 leveres med bæreveske, halsbånd med fløyte og signalspeil. Slik jeg forstår det må begge enhetene være i en bæreveske for å kunne flyte. Pris hos Seatronic: PLB1 koster 4499 kr. SA20 koster 4799 kr. Begge enhetene krever programmering som koster 699 kr. I tillegg kommer det et årlig abonnement hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet på 500 kr. For å kvalitetssikre noe av det jeg her skriver, tok jeg kontakt med en person som jobber i redningstjenesten. Vedkommende fortalte ut over det jeg lurte på, om at de årlig får en del unødige nødmeldinger. Da er det enten snakk om dårlig forståelse av hva som defineres som en nødssituasjon, eller nødmeldinger som blir aktivert pga. av at sekken pakkes / snøres for stramt og at andre gjenstander aktiverer SOS knappen. At man mister soveposen, eller at teltet blir ødelagt er i utgangspunktet IKKE en nødssituasjon. Tenk over hvordan man oppbevarer / pakker en enhet med SOS-funksjon. En unødig redningsaksjon er i beste fall sløsing med fellesskapets ressurser, og i verste fall vil det gå betydelig lengre tid før personer i reel nød, får assistanse. Avslutningsvis, jeg har ingen bånd til Seatronic i Moss, og begge enhetene er å få kjøpt andre steder. https://seatronic.no/ocean-signal-plb-rescueme-personlig-nodpeilesender https://seatronic.no/jotron-tron-sa20-plb-personlig-nodpeilesender-med-gps-og-rls-jo104500

Som du sikkert har lagt merke til på kartet er den enkleste løsningen logistikkmessig å låse fast en sykkel i Sølenkroken før du kjører opp til Spekedalsseter. Da selvfølgelig gitt at det ikke har begynt å snø. Jepp, kortere tur enn du spurte om.

Dette gjør også at produktet kun er aktuelt om man trenger en ren nødsender. Jeg ser ikke helt lyset når det gjelder slike dingser som ligger i tursekken som dødvekt i åresvis. Det må vel snart være 10år siden vi begynte å bruke personlige nødpeilesendere på offshoreflyginger - dette inkluderer også AIS https://www.hansenprotection.no/productpdf/Product-sheet-1-63.pdf , og de senderne veier ikke mye heller. Jeg syntes ikke 150 gram er spesielt lett. Med en Garmin InReach kan man sende sporing og meldinger som vanlig - i tillegg til nødmeldinger, så det er et helt annet bruksområde. Det er nettopp muligheten det er å sende meldinger og sporing og motta værvarsel som gjør at man får et aktivt eierforhold til enheten, og trygghet for at den virker om man trenger den. Om man brekker en ski eller mister skistavene eller teltet blåser overende eller man søker nødly i en hytte eller lignende så er dette med å sende melding hjem viktig, og muligheten for å få svar. 90% av meldingene man har "akutt" behov for sende gjelder situasjoner der man egentlig ikke er i nød. Slik er det i hvertfall for meg. Valget mitt er i hvertfall helt klart - heller en InReach liggende i sekken enn disse.

Jeg har gått denne turen alene i 2017. Det hadde vært bedre om det ikke hadde vært for tåken oppe på breen. Mine tanker: Hvis du, som du sier, er i god form og har god helse, bør du ikke ha noen problemer ved oppstigningen til breen og med å krysse breen (den er stort sett flat!). Du trenger imidlertid feller for oppstigningen. Jeg brukte feller i full lengde, og spesielt for noen med lite erfaring med fjellski vil jeg anbefale full lengde, som helt sikkert vil gi bedre grep på denne stigningen enn kortfeller, fiskeskjeller (no-wax) eller smøring. Du trenger ikke fellene etter at du har kommet opp til breen. Nedkjøringen er en annen sak, og vil sannsynligvis være ganske utfordrende for en med liten erfaring med fjellski. Det er en bre, så du må kunne kjøre ned veldig nærme kvistene og ikke kjøre i lange grunne traverser (som du kan i åpne ikke-brebakker) på grunn av bresprekkfaren. Jeg har angitt de bratte partiene på kartet. April er på slutten av skisesongen, så du vil ha god tid før turen til å kjøpe, låne eller leie fjellski og trene nedover i blå eller røde bakker på et alpinanlegg. Hvis du synes det er for vanskelig, har du fortsatt tid til å kansellere turen før april. Når du kommer opp til breen er det en liten nødhytta (Jøkulhytta) hvor du kan spise lunsj ute av vinden. Beskrivelsen på UT-nettsiden gir totaldistansen til 22,3km, og hvis jeg husker rett var det omtrent det samme på GPS-loggen min. Uansett er det en heldagstur og beina vil sannsynligvis føles litt tunge når du krysser Finsevatnet på slutten........ men hvis det har vært en god opplevelse vil du være tenker på neste fjellskitur før du kommer tilbake til Finse.

Fikk testet X-Mid 2 Pro i nattefrost / kondens. Fortsatt ikke kondens probelmer, selv om det selvsagt blir innvendig kondens. En stor fordel i forhold til nylon telt er hvor mye raskere det tørker nå sola får stått på. Her et skrytefoto.

Fra tur i Finnmark for litt over en uke siden. Engelsk tekst da den er postet andre steder. I tested the X-Mid 2 Pro at Norway north high mountains on a 5 day long hike. So far so good . Easy pitch regardless of terrain. No condensation in foggy / light rain. No problem with winds up to 15 m/s, didnt bother to adjust pitch. Missing: Indoor oportunities for attaching lines. Here is a photo of my sock collection More photos:

- Noen som har brukt det mye? Gikk 43 dager i strekk med X-mid 1 i fjor fra Trøndelag til Lindesnes. Brukte det blant annet gjennom Sylan, Dovrefjell, Jotunheimen, Hemsedalsfjellene, Skarvheimen, Hardangervidda og Ryfylke Valgte det over Unna. Tålte alt det fikk av juling og vind. Totalt har jeg over 100 døgn i teltet. - Er det sterkere enn Ringstind?: Husk at stavene her som brukes er gåstaver som er betydelig mer robuste enn tynne DAC-stenger. Konstruksjonen har også en profil som ikke skaper krefter horisontalt på stengene, men presser ned vertikalt ved vind. - Problemer med oppsett? Aldri hatt problemer med å sette det opp siden du kan lengdejustere hver stav og dermed tilpasse det terrenget. - Noen som har testet det SKIKKELIG? Uavhengig av telt ville jeg aldri lagt meg på en fjelltopp i 25m/s vind for å "teste noe". Er det meldt dårlig vær så prøver man generelt å ta hensyn til vindretning og finne noen former for ly i terrenget. Det meste jeg har vært oppi er 18-19m/s vind og X-mid klarte seg helt fint. Igjen, konstruksjonen er laget for å ikke knekke sidelengs.

Det har du selvfølgelig helt rett i, bare jeg som ikke forsto at momsen var medregnet. Da var det ikke så ille likevel 😄 Jeg er heller ikke solgt på enduks telt til norske forhold, blir for mye kondens for en som er livredd for bløt sovepose. Takk for tips, skal sjekke det ut! Er heldigvis så lite på fjesboka at jeg tror ikke det medfører noen risiko for bløtkokt bankkort. I følge Durston kommer det en toduks DCF etterhvert, mener på om jeg leste noe om et års tid eller mer.