Vinnerliste

Tur i Krokskogen med en liten overnatting hos DNT. Tåkete og disig, uten regn. For det meste grusvei, men frosten fra lørdagen hjalp til å holde meg tørrskodd på det som normalt sett er en veldig våt sti mellom 350-400 moh. (Samtidig slapp tåken litt). Test av selvsydd turbukse som start på mitt «null plast på tur»-prosjekt. Det var det eneste plagget jeg ikke ønsket å skrelle av meg så fort som mulig ved ankomst.

Snublet over dette nye produktet nå, via Instagram: https://www.hajkaoven.com/ Har noen her dette og har noen erfaringer? Det virker som et interessant produkt i samme klasse som Omnia ovn, men kanskje i et litt mer praktisk format. Kommer mye sannsynligvis til å prøve ut! Edit: Ser ikke ut som om det er heeelt ute enda på markedet, men rett rundt hjørnet

Enig - Jeg går ut i fra at det er som med Omnia egentlig. Jeg røyk på et kjøp nå, med leveringstid før jul en gang

En virkelig flott tur i heia. Dette året har det vært en lang sesong for fot-turer inn til Blåfjellenden. Det ble en tidlig start. Alt 18. mai var jeg på tur innover. Fortsatt med snø og is, men det var helt greit ¨komme inn til hytta. Jeg var ikke alene i flott vær, og det kom folk fra mange steder. Den siste turen, før vinteren tar over, går som regel i månedskifte oktober/november. Sist jeg var innover, var jeg svært usikker på om det ville bli flere turer dette året. Denne uka mente både yr og storm at det ville være varmegrade, lite vind og ingen nedbør både mandag og tirsdag. Det burde så avgjort være mulig å komme inn en gang til før snø og is gjør det vanskelig. Det er folk som går innover selv om det er frost. Det er ikke helt noe for meg. Balansen er ikke som den var og det er heller ikke like kjekt å ta ut i dårlig vær. Jeg satset på en tur til. Værmelderene mente det ville være tåkeskyer og lite sol, både mandag og tirsdag. Hjemme lå tåka som et lokk over landskapet, men ikke langt inne i landet ble det blå himmel, og oppe i Hunnedalen var det ikke antydning til skyer. Blå himmel og sol var det som møtte meg, men sola sto lavt og mye av stien lå i skyggen av fjellet. I gore-tex jakke med bare en ullbluse under, var det ørlite kaldt starten, men oppover bakkene der sol fikk tak ble det varmt. Jeg lurte på hive av jakken, men gadd ikke. Jeg åpnet jakken i front og trakk ned glidelåsene i buksa, men fortsatt svettet jeg. Oppe i høyden fikk jeg trekken (Det blåste ikke mange meter i sekundet) midt i mot, og glidelåsene kom fort opp og jakken var plutselig helt nødvendig. Nede i hytta var det 7 grader inne og solskinn utenfor. Etter å ha hentet både vann og ved, fyrte jeg opp ovnen, men trakk bort på terrassen utenfor hovedhytta. I sola var det helt greit å ta en skikkelig pause med varm te og mat. Jeg fant et pledd og hadde det rundt meg. Det var ikke direkte varmt , selv om sola skinte. Det ble en flott stund i eget selskap. Terrassen på hovedhytta har virkelig flott utsikt nedover Fidjadalen og det er mange som synes utsikten er verdt hele turen inn. Jag satt til sola gikk ned bak fjellene nede i dalen. Etter bålfyring i et par timer, var temperaturen inne så vidt over tyve grader, og det hadde gått med en sekk ved og vel så det. Det ble fyring ut over kvelden for å holde varmen. Sola forsvant i firetiden, men først litt før halv seks var det mørkt ute. Jeg var ute i et nødvendig ærend i løpet av natta, og da var det fortsatt varmegrader. Da jeg sto opp, var det ny is på pytten utenfor. Temperaturen var nesten fem grader, og jeg ventet til litt ut på dagen før jeg tok ut mot Hunnedalen. Det var en helt annen verden ute enn det værmeldingen hadde ment jeg ville få. Sola skinte – lavt – fra blå himmel. Det var ikke et vindpust. Pytten – der den ikke var dekket av is, lå speilblank. Det var virkelig flott, og jeg så fram til turen over heia mot Hunnedalen. Problemet var at temperaturen sank fortsatt, og var rundt null i skyggen. Gangveiene var dekket av is og spinnglatte. Det gikk sakte i bakken, men oppe i høyden der sola hadde fått tak, var det tørt og greit Det ble egentlig en fantastisk tur over heia. Vannene lå speilblanke eller med et tynt islag. Sola skinte. Inne i skyggen var det mørkt – kontrasten var stor. Det ble en del stopp for å ta bilder. Det er sjeldent så pass bra vær så sent på året, og her var det bare å ta for seg. Jeg glemte is og glatte forhold på veien over heia, men i skyggen langs det nederste Fossebekktjødnet, fikk jeg en litt ubehagelig opplevelse. Det var is i stien – som ikke viste, og jeg skled nedover. Nede ved bilen var det bare så vidt over null, men heldigvis var veien klar, og selv om jeg fortsatt har sommerdekk, gikk turen mot Byrkjedal greit. Høsten er over og det nærmer seg vinter.

Er på etterskudd med årets fjelltrim og mangler 2 fjell i årets samling. Ett av dem er Holmshatten 620 i Bindal. Vi regner dette som en tørr og fin sti, men slik var det ikke i dag! Nesten vårlig temperatur - 8 grader - fuglesang og vindstille - men veldig regn tidvis- tett tåke på toppen. Ned mot Holm - som er første ferjelei på kystriksveien når man kommer fra sør. Våte stier og bekker som kommer rett opp av bakken.

Dan Durston nevner i denne at en 2p versjon også kommer til våren.

Jeg tror ikke en bruddstyrke på over 100 kg er nødvendig for hverken en tarp eller telt! Men det sier vel noe om hvor god bardunen kommer til å være etter noen års bruk. Dersom man starter med en høy bruddstyrke vil bardunen trolig ha god nok bruddstyrke selv etter noe slitasje. Hmm, alle UHMWPE-bardunene jeg har brukt har vært veldig stive, og krølling har derfor ikke vært et problem Denne har jeg ikke prøvd.

Er dette til telt og tarp, eller til fortøyning av båt? Syns Hilleberg sine 2mm og 3mm er grei til det meste, men har også prøvd: https://www.cleats.co.uk/cl605pr-2mm-blue-dyneema-guy-line-30m-reel.html Sikkert bra til mye, men som barduner syns jeg det krøller seg for lett.

En tur i indre Troms i august 24. En fantastisk natur, og en fantastisk sommer. https://utinord.blogspot.com/2024/11/ei-ubeskrivelig-sommeruke-i-indre-troms.html https://utinord.blogspot.com/2024/11/ei-ubeskrivelig-sommeruke-i-indre-troms.html

Kom i posten i går Knut

Enig med @jaknudsen her. Kortfellene mine kan bli så våte de bare ønsker, de blir på skiene utenfor teltet uansett - Uten at dette er noe problematisk. En oppskrift på fell som sitter dårlig på tur er å ta den av og på flere ganger og få snø og smuss imellom.

@Krisss den buksa hadde det vært morsomt å høre om! En egen tråd i Gjør-det-selv delen kanskjem

Litt barnslig at de ikke viser ett eneste bilde av undersiden dvs hvordan varmen kommer inn i ovnen.. Spennende ja!

Jeg ser helt klart poenget ditt! Når jeg overnatter i nærmarka liker jeg noen ganger litt synlighet slik at folk går i en liten omvei rundt leiren og ikke tvers gjennom, særlig når det er flere som leter etter leirplass

Liten fersk anektdote angående refleks på barduner: På tur i helgen teltet jeg fra lørdag til søndag nedenfor Gaustatoppen, bare noen få minutter gange opp fra Stavsro parkering. Valget med teltplass sto mellom å være enkelt til syne for alle som var på vei opp Gaustatoppen, eller et stykke ovenfor, men til syne for de sørgående bilene langs veien. På dagtid ikke så synlig uansett hvis man følger med på veien og ikke opp i fjellet. Det ble spotten nærmest veien. Når mørket kom opplevde jeg at flere biler og lastebiler stoppet/bremset opp på veien, sannsynligvis fordi de så noe rart (bardunene mine) lyse opp i fjellsiden fra fjernlysene deres, før de kjørte videre. Det var jo ganske "ikke-teltbart" uvær, så de forventet nok ikke å se hverken telt eller folk der. Da kunne jeg godt hatt barduner uten refleks, så hadde jeg sluppet den litt kleine følelsen av å kanskje måtte forklare til noen at "ja jeg telter her og det går helt fint" Samme med overnattinger i nærmarka i hverdagen hvor man gjerne ikke velger de beste teltplassene, og ofte nærme der folk ferdes for å komme seg effektivt hjem neste morgen. Da kan jeg godt være litt mer inkognito!

Hvilke knuter bruker du, og hvorfor? Gitt at man bruker hardware for å stramme ser jeg ingen stor grunn til å bruke knuter etter at bardunen er på plass..? Hilsen en som synes knuter er veldig gøy Farger og refleks ftw! Kan ikke fordra svarte barduner (=snublefeller)

Takk igjen. Jeg er ikke så opptatt av absolutt ytelse på koking av vann, men fordeling av varme for gryter og steking betyr litt. Detaljene i praktisk bruk og at den er robust og holdbar er også viktig. At brenneren ser bra ut er ingen ulempe, men mindre viktig. Det er bra at dere gidder å bruke tid og penger på å teste, så kan vi andre få fasiten. Gul flamme betyr vel ufullstendig forbrenning, og er i hvert fall et farevarsel: https://www.gjensidige.no/godtforberedt/content/gul-flamme-betyr-fare

Skikkelig vinter lar fremdeles vente på seg i fjellet desverre. Etter å ha skrollet i kartet lenge og fundert på hvor helgeturen skulle gå ble jeg ganske fornøyd med å ha landet på Gaustatoppen, som jeg egentlig hadde glemt litt bort. På sommerstid er det et mareritt av et folkehav opp fjellet, men med både kaldt vær og en del vind på horisonten måtte det jo være noen gode muligheter. Tur/retur Gaustatoppen er jo fort gjort på noen timer, men jeg ville gjøre en telttur ut av det. I utgangspunktet hadde jeg litt lyst til å finne en teltplass oppe på fjellet, men en heftig vind på værmeldingen natt til søndag gjorde at jeg heller teltet nedenfor, ved Lille Stavsronut både fredag og lørdag. Sent fredag kveld var det ikke overraskende nok folketomt, så jeg valgte den flate sletta ~150m fra men godt synlig fra stien og i ganske OK le for den værste vinden. Selve turen opp og ned toppen traff jeg perfekt lørdag morgen, med kjølig temperatur (kanskje -8 -10 et sted på toppen), og nesten vindstille med litt sol. Fornøyd med 1,5 time opp med 19kg sekk! Turformen begynner å falle på plass etter en litt dårlig periode med sykdom og lite trening. Det var en del folk på vei opp til toppen når jeg var på vei ned, så da valgte jeg en teltplass litt lenger bortenfor og mye mer eksponert for vinden enn første leirplass. Med værmelding opp på 20-tallet i vindkastene og bare 5-10min gange fra bilen ville dette bli en god vindtest av Nortent Vern 1-teltet som jeg frem til nå egentlig ikke har fått testet i skikkelig vær. De første timene når været begynner å komme inn er alltid litt nervepirrende og man sover ikke kjempegodt. Hoveddøren led litt av "zipper creep" som jeg aldri har opplevd på noen av Fjallraven-teltene mine. Litt lurt tenkt så plugget jeg glidelåsen for hoveddøra og den andre døra ned i bakken på innsiden med en teltplugg. Etter hvert som jeg så at teltet holdt godt uten "hjelp" sovnet jeg plutselig noen timer, helt til jeg våknet av noe veldig blafring, uten at veggen i fotenden ikke var trykket inn lenger (mao mindre vind). Den ene pluggen jeg brukte til å plugge ned dørene var visst ikke så godt plassert, og det endte med at begge dørene hadde gått helt opp, siden den ene døren dro opp den andre da de hang sammen i pluggen 🙃. Godt jeg fant ut av dette i et relativt rolig vindu, for like etter kom den kraftigste vinden hittil for natten. Klok av skade ble nå dørene plugget hver for seg ned i bakken, og med litt mer vinkel denne gangen. Jeg er egentlig overrasket over hvor stødig teltet stod i vinden og hvor lite stengene flekset, spesielt når jeg gikk ut for å pakke det ned og knapt klarte å stå stødig på benene selv. Jeg har en anelse om at orginalstengene og de korte orginalbardunene ikke hadde gjort det like bra som de custom DAC-stengene og lengre bardunene jeg bruker. Å pakke teltet ned uten å ødelegge noe ble et lite stressmoment i forhold til tunneltelt siden det plutselig blir veldig mye krefter fordelt ujevnt på stengene, men det gikk omsider ok - Uten at jeg har tatt en grundig sjekk av stengene enda. Vel pakket sammen og nede ved bilen i 06-tiden i dag var det deilig å smelle igjen døra og endelig oppleve stillhet. Burde tatt med ørepropper! IMG_0693.mov

En løpetur på en kilometer eller ti fikser det for meg. Lengden avgjør intensiteten, men vissheten om at formen stiger mens jeg løper, gjør at den latskapen jeg føler i begynnelsen av turen fordufter i løpet av de første 3-400 metrene. Trenger bare et par joggesko og er for meg en veldig effektiv aktivitetsform. Har jeg liten tid, liten lyst og daff form, så er til og med bare en kilometer i høyere intensitet nok til å få stimulert bort min indre latsabb. Og den vissheten er nok til at dørstokkmila ikke er mer enn en dørstokkmeter. Jeg er også glad i styrketrening, og har et eget hjemmegym for de dager hvor Sats ligger litt langt unna. Det å gå ned i kjelleren og presse litt benk, bøye litt kne og løfte litt mark blir derfor litt lettere å få utført.

Vi nærmer oss vinter igjen og det kommer kanskje noen nye modeller, samt flere som får erfaring med de forskjellige skomodellene og kan kommentere når noen lurer. Her er en oversikt fra Rottefella som viser alle sko til Xplore: https://rottefella.com/no/info/xplore-partnere I tillegg ser det ut som Alfa Outback nå også kommer til Xplore, ikke bare i begrenset opplag som i fjor til Piteraq: https://www.fjellforum.no/topic/54916-alfa-outback-aps-vs-alfa-outback-aps-20/#comment-547019 Kommentarer på Xplore-binding og -system kan vi kanskje holde i den andre tråden, hvor det også nevnes muligheten for smøring av pinnene i skoene. Jeg har ikke gjort det på mine ennå, men det kan hende det er lurt nå og nødvendig etter hvert: https://www.fjellforum.no/topic/54116-ny-skibinding-rottefella-xplore/?page=4#comment-541251 Jeg har hatt Alfa Skaget siden desember 2021 og er veldig fornøyde med dem, både på turskøyter, Fischer E109 og Åsnes Ousland, samt Falketind 62 på løst underlag. Kona kjøpte Skaget våren 2023 fordi Alfa Alaska 75'ene hennes var blitt for små, og er også veldig fornøyd med både sko og bindinger. Alfa har endret litt på snøringen på siste års modell av Skaget, så de er mer lik Alaska. Jeg kjøpte også et par brukte Alfa Free i januar i år, og har brukt de på noen turer, blant annet opp og ned Storhornet på Oppdal med Åsnes Falketind på ganske hard snø. Skoene er tettsittende, lette og stødige, samt enkle og raske å stramme og slakke. De er akkurat på grensen for å klemme tærne mine når jeg bøyer dypt med den harde fleksen, så Free passer nok ikke alle. Jeg håper fortsatt på at det kommer en forbedret og litt kraftigere modell, samt gjerne også en lavere og mykere modell med BOA-strammingen.

"Ølbokser og glassflasker dukker opp med jevne mellomrom. Noe er gammelt. Noe er av nyere dato. En rusten gammel tilhenger til motorisert terrengkjøring ser ut til å være stedt til hvile her. Den blir trolig aldri hentet? Tvilsomt er det vel også at de store mengder rusten gammel gjerdestreng og netting blir hentet. Dødsfeller for reinoksens gevir. Det bærer tydelig preg av lang tids oppbevaring der det ligger." PÅ VANDRING LANGS ET REINGJERDE Nå ute på www.veidemannsblod.no