Vinnerliste

En virkelig flott tur i heia. Dette året har det vært en lang sesong for fot-turer inn til Blåfjellenden. Det ble en tidlig start. Alt 18. mai var jeg på tur innover. Fortsatt med snø og is, men det var helt greit ¨komme inn til hytta. Jeg var ikke alene i flott vær, og det kom folk fra mange steder. Den siste turen, før vinteren tar over, går som regel i månedskifte oktober/november. Sist jeg var innover, var jeg svært usikker på om det ville bli flere turer dette året. Denne uka mente både yr og storm at det ville være varmegrade, lite vind og ingen nedbør både mandag og tirsdag. Det burde så avgjort være mulig å komme inn en gang til før snø og is gjør det vanskelig. Det er folk som går innover selv om det er frost. Det er ikke helt noe for meg. Balansen er ikke som den var og det er heller ikke like kjekt å ta ut i dårlig vær. Jeg satset på en tur til. Værmelderene mente det ville være tåkeskyer og lite sol, både mandag og tirsdag. Hjemme lå tåka som et lokk over landskapet, men ikke langt inne i landet ble det blå himmel, og oppe i Hunnedalen var det ikke antydning til skyer. Blå himmel og sol var det som møtte meg, men sola sto lavt og mye av stien lå i skyggen av fjellet. I gore-tex jakke med bare en ullbluse under, var det ørlite kaldt starten, men oppover bakkene der sol fikk tak ble det varmt. Jeg lurte på hive av jakken, men gadd ikke. Jeg åpnet jakken i front og trakk ned glidelåsene i buksa, men fortsatt svettet jeg. Oppe i høyden fikk jeg trekken (Det blåste ikke mange meter i sekundet) midt i mot, og glidelåsene kom fort opp og jakken var plutselig helt nødvendig. Nede i hytta var det 7 grader inne og solskinn utenfor. Etter å ha hentet både vann og ved, fyrte jeg opp ovnen, men trakk bort på terrassen utenfor hovedhytta. I sola var det helt greit å ta en skikkelig pause med varm te og mat. Jeg fant et pledd og hadde det rundt meg. Det var ikke direkte varmt , selv om sola skinte. Det ble en flott stund i eget selskap. Terrassen på hovedhytta har virkelig flott utsikt nedover Fidjadalen og det er mange som synes utsikten er verdt hele turen inn. Jag satt til sola gikk ned bak fjellene nede i dalen. Etter bålfyring i et par timer, var temperaturen inne så vidt over tyve grader, og det hadde gått med en sekk ved og vel så det. Det ble fyring ut over kvelden for å holde varmen. Sola forsvant i firetiden, men først litt før halv seks var det mørkt ute. Jeg var ute i et nødvendig ærend i løpet av natta, og da var det fortsatt varmegrader. Da jeg sto opp, var det ny is på pytten utenfor. Temperaturen var nesten fem grader, og jeg ventet til litt ut på dagen før jeg tok ut mot Hunnedalen. Det var en helt annen verden ute enn det værmeldingen hadde ment jeg ville få. Sola skinte – lavt – fra blå himmel. Det var ikke et vindpust. Pytten – der den ikke var dekket av is, lå speilblank. Det var virkelig flott, og jeg så fram til turen over heia mot Hunnedalen. Problemet var at temperaturen sank fortsatt, og var rundt null i skyggen. Gangveiene var dekket av is og spinnglatte. Det gikk sakte i bakken, men oppe i høyden der sola hadde fått tak, var det tørt og greit Det ble egentlig en fantastisk tur over heia. Vannene lå speilblanke eller med et tynt islag. Sola skinte. Inne i skyggen var det mørkt – kontrasten var stor. Det ble en del stopp for å ta bilder. Det er sjeldent så pass bra vær så sent på året, og her var det bare å ta for seg. Jeg glemte is og glatte forhold på veien over heia, men i skyggen langs det nederste Fossebekktjødnet, fikk jeg en litt ubehagelig opplevelse. Det var is i stien – som ikke viste, og jeg skled nedover. Nede ved bilen var det bare så vidt over null, men heldigvis var veien klar, og selv om jeg fortsatt har sommerdekk, gikk turen mot Byrkjedal greit. Høsten er over og det nærmer seg vinter.

Er på etterskudd med årets fjelltrim og mangler 2 fjell i årets samling. Ett av dem er Holmshatten 620 i Bindal. Vi regner dette som en tørr og fin sti, men slik var det ikke i dag! Nesten vårlig temperatur - 8 grader - fuglesang og vindstille - men veldig regn tidvis- tett tåke på toppen. Ned mot Holm - som er første ferjelei på kystriksveien når man kommer fra sør. Våte stier og bekker som kommer rett opp av bakken.

Jeg tror du gjør lurt i å be kompisen ta med eget telt på vintertur. 2 personer i 2persons telt med vinterutrustning på Hardangervidda høres veldig frustrerende ut. Vi var to i et Keron 3 GT og synes det var trangt og vi er ikke to store karer.

Skikkelig vinter lar fremdeles vente på seg i fjellet desverre. Etter å ha skrollet i kartet lenge og fundert på hvor helgeturen skulle gå ble jeg ganske fornøyd med å ha landet på Gaustatoppen, som jeg egentlig hadde glemt litt bort. På sommerstid er det et mareritt av et folkehav opp fjellet, men med både kaldt vær og en del vind på horisonten måtte det jo være noen gode muligheter. Tur/retur Gaustatoppen er jo fort gjort på noen timer, men jeg ville gjøre en telttur ut av det. I utgangspunktet hadde jeg litt lyst til å finne en teltplass oppe på fjellet, men en heftig vind på værmeldingen natt til søndag gjorde at jeg heller teltet nedenfor, ved Lille Stavsronut både fredag og lørdag. Sent fredag kveld var det ikke overraskende nok folketomt, så jeg valgte den flate sletta ~150m fra men godt synlig fra stien og i ganske OK le for den værste vinden. Selve turen opp og ned toppen traff jeg perfekt lørdag morgen, med kjølig temperatur (kanskje -8 -10 et sted på toppen), og nesten vindstille med litt sol. Fornøyd med 1,5 time opp med 19kg sekk! Turformen begynner å falle på plass etter en litt dårlig periode med sykdom og lite trening. Det var en del folk på vei opp til toppen når jeg var på vei ned, så da valgte jeg en teltplass litt lenger bortenfor og mye mer eksponert for vinden enn første leirplass. Med værmelding opp på 20-tallet i vindkastene og bare 5-10min gange fra bilen ville dette bli en god vindtest av Nortent Vern 1-teltet som jeg frem til nå egentlig ikke har fått testet i skikkelig vær. De første timene når været begynner å komme inn er alltid litt nervepirrende og man sover ikke kjempegodt. Hoveddøren led litt av "zipper creep" som jeg aldri har opplevd på noen av Fjallraven-teltene mine. Litt lurt tenkt så plugget jeg glidelåsen for hoveddøra og den andre døra ned i bakken på innsiden med en teltplugg. Etter hvert som jeg så at teltet holdt godt uten "hjelp" sovnet jeg plutselig noen timer, helt til jeg våknet av noe veldig blafring, uten at veggen i fotenden ikke var trykket inn lenger (mao mindre vind). Den ene pluggen jeg brukte til å plugge ned dørene var visst ikke så godt plassert, og det endte med at begge dørene hadde gått helt opp, siden den ene døren dro opp den andre da de hang sammen i pluggen 🙃. Godt jeg fant ut av dette i et relativt rolig vindu, for like etter kom den kraftigste vinden hittil for natten. Klok av skade ble nå dørene plugget hver for seg ned i bakken, og med litt mer vinkel denne gangen. Jeg er egentlig overrasket over hvor stødig teltet stod i vinden og hvor lite stengene flekset, spesielt når jeg gikk ut for å pakke det ned og knapt klarte å stå stødig på benene selv. Jeg har en anelse om at orginalstengene og de korte orginalbardunene ikke hadde gjort det like bra som de custom DAC-stengene og lengre bardunene jeg bruker. Å pakke teltet ned uten å ødelegge noe ble et lite stressmoment i forhold til tunneltelt siden det plutselig blir veldig mye krefter fordelt ujevnt på stengene, men det gikk omsider ok - Uten at jeg har tatt en grundig sjekk av stengene enda. Vel pakket sammen og nede ved bilen i 06-tiden i dag var det deilig å smelle igjen døra og endelig oppleve stillhet. Burde tatt med ørepropper! IMG_0693.mov

Jeg vurderer å lage noe tilsvarende det Christoball har laget. Men der hvor han har brukt en trelist for å feste trekket tenker jeg å legge trekket dobbelt og sy en lomme hvor jeg trer inn plastbelagt patentbånd som jeg så fester til pulken med popnagler. Tanken er at kraften fra riving og sliting i trekket vil fordeles langs patentbåndet og ikke konsentreres om et fåtall skruer/nagler.

Synes tunnelteltet LY2 har løst mange av svakhetene til tunneltelt. - Her har man sideinnganger. - To fortelt. - Suveren ventilasjon på varme dager. - Fleksible åpninger, og god utsikt fra myggfri sone. Hva synes folket? https://nortent.com/no/products/nortent-ly2

Jeg har tenkt at årsaken kan ligge der. Det gjør i så fall hele den skalaen ganske meningsløs, men men - det finnes større problem her i verden enn akkurat det Det ligger an til det, men jeg har ikke dradd i avtrekkeren ennå. Må ta en avsjekk i undertøys-skuffen når jeg kommer hjem fra jobb og verifisere at det faktisk er ett reelt behov. Mener å erindre fra slutten av forrige sesong at det begynte å tynnes greit i rekkene nå. En bolk av utvalget består fortsatt av ull- og nettingundertøy som jeg fikk utdelt fra forsvaret i perioden 2000-2006, så stadig noe som må pensjoneres pga. hull og slappe strikker. Fikk utdelt så mye at det er nesten ufattelig. Har gitt bort, rotet bort og brukt opp klær i 20-ish år nå - og det er fortsatt en håndfull funksjonelt, grønt undertøy som er i semi-jevnlig bruk 🤪

De skal være helt like, og begge fås i smørefri eller ikke. Jeg har både Breidablikk med smøring og smørefri, begge med huskymotiv.

De 600 grammene utgjør akkurat den forskjellen som gjør at jeg aldri har lagt mitt Staika i en kajakk, og aldri kommer til. Så om volum har mye å si kan det være greit å få sjekket.

Test av ny kjele og en ny gammel XGK II Expedition kjøpt av @Memento mori her på forumet. Brenner såklart blått når den kommer derifra 😁 Første versjon av håndtaket på kjelen ble litt kort slik at balanse punktet ble feil når kjelen var full. Et lengre håndtak løste problemet. Solbærtoddy på trappa smakte utmerket 😅 Snapchat-216688759.mp4

Gøy å høre @yalla Jeg er også strålende fornøyd med min.

Bestilte en 800 tough via Ebay (sendt fra Kina), den ble kjapt levert og fungerer helt strålende. Den hadde ikke Google-appene og Facebook installert (eller tilgjengelig i KaiOS-store). Søkt litt på nettet, og dette kan ha noe med at den er tiltenkt det kinesiske markedet. Men siden dette er KaiOS er det i praksis bare en nettside den viser, for Maps kan man bare bruke https://maps.google.com som snarvei i nettleser, samme for Facebook m.m. Facebook og google-appene er forsåvidt ikke noe jeg savner på denne, eller har planer om å bruke, så kanskje bare en fordel at de ikke var der. Største utfordringen var når jeg slo den på, og måtte få byttet språk Måtte ta bilde med smarttelefon og Google translate for å navigere meg frem til språkoppsett, men når først hadde fått endret til norsk var alt ok. Har installert PodLP og Topografisk kart som fungerte overraskende bra. Kontakter er syncet inn fra Google- konto. Nettleser funker til yr.no og andre enkle nettsider. Kan bruke telefonen som hotspot for å dele internett til unger/pc/nettbrett/bil og den har bluetooth så får koblet den opp mot bil og headset. Så da har den det jeg trenger.

Mer ikke Norge/ikke villmark, og i samme nord-østlige hjørne av Sveits som mitt siste innlegg i denne tråden. Turen i går var i Alpstein-gruppen, men denne gangen "jukset" jeg ved å ta taubanen fra Frümsen opp til ryggen, og startet dermed turen på 1860 moh. Værmeldingen ga utbredt "Hochnebel" med en øvre grense på 1000m og sa at den hardnakket ville forbli mange steder det meste av dagen. Dette betydde at de i lavlandet som ikke kunne ta en dag fri fra jobben, måtte forbli i "suppen" hele dagen. Over tåken var det blå himmel, solskinn og ingen vind – perfekte turforhold. Screenshot av kartet viser den tegnede linjen på turen, ikke .gpx-filen, siden Garmin min blir gal når jeg kobler den til Macintosh (mange parametere endres og "Logg spor til datakort" ble slått av). Turen var på 14 km, startet ved Stauberenkanzel 1860m og sluttet i Wildhaus 1090m. Høyeste punkt var Mutschensattel på 2069m. Utsikt fra Stauberenkanzel, sør-østover over den tåkefylte dalen i øvre Rhinen mot den lille fjellnasjonen Liechtenstein (til venstre), som med 160 km² er et av de minste landene i verden: En vidvinkelvisning fra samme posisjon: Utsikten rett vest fra ryggen. Bildet er litt overeksponert for å få frem detaljene i skyggene. Pyramiden i midtre skyline er Altmann 2435m og den andre pyramiden lenger til høyre og i bakgrunnen er Säntis - den høyeste toppen i Alpsteingruppen på 2502m: Den imponerende kjeden Kreuzberge (Chrüzberg på kartet) stiger over Rhindalen: Fjellshytta Bollenwees ved foten av fjellformasjonen Hundstein: En annen utsikt over Bollenwees fra Saxerlücke (pass): Saxerlücke 1662m. Min videre rute går via Mutschensattel til Wildhaus: Utsikten østover fra Saxerlücke, ser inn i den østerrikske provinsen/delstaten Vorarlberg: Utsikten tilbake mot starten av turen. Stien kan sees sikk-sakk ned til Saxerlücke: Kreuzberge/Chrüzberg på oppstigningen til Mutchensattel. Igjen, jeg har overeksponert dette da forgrunnen var i dyp skygge: Utsikt over hele Kreuzberge-kjeden. For mange år siden krysset jeg skyline av denne ryggen alene. Klatringen er ikke vanskelig, men man trenger selvfølgelig et tau for de mange rappellene: Den videre ruten ned fra Mutschensattel 2069m til Wildhaus 1090m. Churfirsten-gruppen der jeg turnerte sist lørdag kan sees tydelig til venstre i mellomdistanse, i sørvestlig retning: Den bratte nedstigningen gjennom Flüretobel: Fra de siste bakkene over Wildhaus, med utsikt over byen Eschen i Liechtenstein som nesten kan sees titte gjennom disen:

Trenger ikke damepose. Eks. Warmpeace viking 600 og 900 får man i både 160 170 og 180 lengde. Jeg har vert strålende fornøyd med min viking 600. Særlig fordi den er lett å vaske og impregnere i vaskemaskinen hjemme. Da holder den seg «bedre enn ny» i år etter år. Samtidig har den ikke så tynt stoff at det klistrer seg til huden, som jeg opplevde på quilten jeg hadde. 900 i 170-180 lengde må jo være en ideell 3,5 sesongs som kan vare «livet ut». Dunposer som kan vaskes vil jo være like varm etter 20 års bruk, og en my vask. Mens i en syntetpose blir fibrene dårligere etterhvert som den brukes.

Bruker ikke helårsbukser. Prioriterer andre egenskaper på bukser som benyttes om vinteren. Når det er sagt så bruker jeg f.eks samme buksa til jakt uavhengig av vær/snø/vind/regn hele høsten. For tiden er det denne so er favoritten da jeg misliker slimfit-modeller: Outdoor Research: OR Men's Skyward II Pant

"Ølbokser og glassflasker dukker opp med jevne mellomrom. Noe er gammelt. Noe er av nyere dato. En rusten gammel tilhenger til motorisert terrengkjøring ser ut til å være stedt til hvile her. Den blir trolig aldri hentet? Tvilsomt er det vel også at de store mengder rusten gammel gjerdestreng og netting blir hentet. Dødsfeller for reinoksens gevir. Det bærer tydelig preg av lang tids oppbevaring der det ligger." PÅ VANDRING LANGS ET REINGJERDE Nå ute på www.veidemannsblod.no

Jeg laga ei lignende løsning på mitt DIY-teltprosjekt. Laga inviduelle trekanter med webbing på midten som stangklipsen ble festet i. Dette ble sydd inn i ein flat felld seam på teltduken Stoffet jeg brukte er ikkje så kraftig som på hilleberg sitt. Måtte ha noe som symaskina greit kunne takle siden det ble ein del lag med stoff som skulle sys gjennom (6 lag). Jeg brukt eit teltbunnstoff på 150 g/m2 som jeg bestilte frå extremetextil. Ser ut til å holde i massevis. Dette fliser seg heller ikkje opp så treng ingen søm rundt kanten. Ser ikke ut som extremtextil har dette stoffet i sortementet sitt no. Legg ved eit bilde, men hele DIY-teltprosjektet kan du se her (med flere bilder): https://www.fjellforum.no/topic/40959-syprosjekt-enmannstelt/#comments