Vinnerliste

Test av ny kjele og en ny gammel XGK II Expedition kjøpt av @Memento mori her på forumet. Brenner såklart blått når den kommer derifra 😁 Første versjon av håndtaket på kjelen ble litt kort slik at balanse punktet ble feil når kjelen var full. Et lengre håndtak løste problemet. Solbærtoddy på trappa smakte utmerket 😅 Snapchat-216688759.mp4

Utfra bruken hadde jeg lent not Allak. Jeg har brukt mitt mye vinterstid og det tåler det meste, og folk her på forumet har gått Norge på langs med det vinterstid. Fjällräven lager også gode telt (har Abisko Shape 3) så om du foretrekker Abisko Dome funker det nok også flott. Men jeg hadde lent mot Hilleberg fordi klipsesystemet på de utvendige stangkanalene gjør det enestående enkelt og trygt å slå opp i vind. Du kan forankre hele teltet til bakken først, med alle barduner, og så gradvis reise det med klips.

Advarsel: Et bittelitt negativt innlegg. 😇 Du har kanskje hørt om Zakopane? Et velkjent reisemål for fjellturer og naturopplevelser for de fleste i Sentral-Europa og selvsagt, Polen. Så dette måtte jo sjekkes ut. Jeg tok nylig fly til Krakow og etter god busstur fra flyplassen - var jeg jaggu der. Jo nærmere Zakopane jeg kom; jo flere, større og mer ufyselige reklameplakater langs veiene som ødela alt som kan minne om utsikt. So joda, svinesnitzel til 28 pln, buggy car, rafting, hesteridning, ATV, elektriske sykler, thai-massasje, leie av sykkel & mye mye mer. Her skal du bombes med reklame. Det var litt fornøyelsespark, Disney-land følelse jeg fikk på vei inn mot byen. Jeg tok taxi fra sentrum av Zakopane 4 km ut fra byen, der jeg hadde leid et lite koselig krypinn for hele 500 kr,- for tre netter. Taxi-turen kostet 3x av det det vanligvis gjør ellers i Polen. Her er det DYRT, vel, dyrt til å være Polen. Fremdeles innafor med norske øyne. Men vesentlig dyrere enn Polen for øvrig. Zakopane har en stor lang gate. Her man du risikere å bli svindlet av en person i bjørnekostyme (står på Wikipedia ;p). Restaurantene hadde flotte bord og stoler, ofte med åpen ild i koselige omgivelser. Men maten var ikke så mye å skryte av. Fikk litt "charter-følelse" av den gata.... Jeg så derimot et stort utendørs marked, der det ble solgt mye lokalprodusert mat, og det ble solgt en masse saueskinn (250 norske kr,-), sitteunderlag i saueskinn (50 kr,-). geiteskinn (200 kr,-) og reinsdyrskinn (1200 kr,-). Og mye, MYE ost.... Samt håndlagde produkter i treverk. Det var vel kanskje det kjekkeste med Zakopane by. Greit; en dag der - det holdt for meg. Så var det tilbake til den lille fine hula mi - smøre litt niste, fylle termosen og stikke til h* vekk fra Disney-land-Zakopane-by og inn i naturen, nemlig, Tatra nasjonalpark. Jeg valgte en inngang litt ut fra der folk flest går; i et håp om å gå alene. Måtte betale 25 kr,- for å komme inne. Hunder er fy-fy, og pass deg for bjørnen står det på skilt langs inngangen. Du skal helst holde det PÅ stien - og trenger du hjelp; strekker du ut armene når helikopteret flyr patrulje forbi. Javel! Her er det ikke natursti. Det er en bred vei på ca 3 meter, fylt med stein og grus. Da Zakopane / tatrafjellene er ekstremt populære. Var steinene glattpolert av all trafikken opp og ned. Det hjalp heller ikke at var nokså mye gjørme på bakken, og når jeg kom høyt nok til at frosten også inntok landskapet. Ble mobiliteten min meget redusert, og det var kjedelig - for en som liker å ha litt "fart", men blikket oppover; istedenfor å bare vurdere stein på stein. Mens vi her i Norge er vant med at de fleste gir deg et snev av smil, og i det minste sier hei. Så var folk flest motsatte her... joda; noen smilte å sa hei. Men de aller fleste gikk forbi uten å ense deg; og med et litt "surt tryne". Tur-kulturen / lynnet / opplevelsen jeg fikk, eller, "energien" jeg følte på - var litt sær (sett med norske øyne). Men for all del; naturen var flott den. Men jeg savnet å møte noen hunder på veien. Og det føltes litt "sterilt og kontrollert". Jeg kan forstå at mange liker Zakopane. Men det var som dere kanskje skjønner; ikke heeeeeeeeeelt min smak. Nei; borte bra men hjemme best. :))) Tre dager var nok.

Enig i det, feks Helsport strevde tidligere med veiing av teltene sine. Hilleberg er hvertfall korrekte hva gjelder oppgitt vekt.

Jeg synes de fleste som lager telt ofte er veldig optimistiske når de oppgir både mål og vekt på produktene sine 😂 Mange telt er mindre og veier mer enn det står på lappen 😭

En liten tur i skogen for spesielt interesserte. Ser frem til mer skikkelig vinter.. https://youtu.be/rGlsgh9c_1I?si=nR11QQygZI6tXW5c

Staika var laget opprinnelig laget med tanke på havpadling Selv har jeg Exped Orion, og synes takhøyden er digg. Men bruker nok mest Unna på solo-tur.

Titebond er ikke giftig og gir en blank limfuge, som er egnet til kjøkkenredskaper som skal tåle varme. Med 3600psi i styrke, holder den( klem sammen koppen f.eks. med strips under liming) https://www.gustavsenas.no/titebond/ti756710/titebond-extended-473-ml-hvit

Tror ikke at stenger i kanal er på noe vis bedre mht. til stabilitet. Tror klips er like bra der. Den vesentligste ulempen med klips er at det tar noe lengre tid å slå opp teltet. Det blir noen "runder rundt juletreet" før alle er på, og om man er kort kan nok de øverste være litt vanskeligere å nå. Men jeg mener klips er verdt det fordi man kan slå opp teltet kontrollert i vind. Opplever forøvrig ventilasjonen som god. Under kondensforhold blir det kondens, men ikke mer enn de fleste andre gode telt. Jeg har Allak 2 selv. Har ikke delt det med andre mennesker, men har delt det med 3 alaska huskyer på 23-27 kg.

Jeg også var inne på dome fra fjellreven først pga pris, litt større fortelt og ventilasjon. Men etter å ha plukka ned et BO stetind fra trær da jeg skulle sette det opp i sterk vind skjønte jeg at klippssystemet er gull verdt

Jeg har likt Trangia Triangle/Omnilite kombinasjonen godt, men det er litt omstendelig på ikke-pulktur. I pulken er brenneren alltid er ferdig montert. "Vanilla" Omnilite er både lettere og mindre styr å montere, så jeg skiftet tilbake til orginaloppsett. Noen andre detaljer ifm. brenneroppsettet: Jeg bruker både flaske og pumpe tilhørende Trangia X2 med Omniliten min. Selve Omnilite pumpen ligger i boden for backup-behov eller utlån. Under pre-sesongens vedlikeholdsrunde smurte jeg opp lærpakningen i ErgoPumpem (X2) da den på siste tur leverte litt labert trykk inn i flaska. Fornøyd med det sammenlignet jeg pumpekraften mellom de to pumpene mine, og ble da klar over at det var MYE bedre trøkk i Omnilite-pumpen som jeg ikke vanligvis bruker. Enkel feilsøking ledet meg til NRV-ventilen i pumpe-tuppen. Der satt det noe rusk på pakningen. Etter å ha fjernet dette var de de to pumpene mer eller mindre identiske i trøkket. Dette har nok gått meg hus forbi over lang tid, siden jeg aldri har tenkt over at det var mindre godt trykk i pumpen, og brenneren har fungert fint. En kjapp test av koketid opp mot tidligere loggførte forsøk viste at jeg kuttet av rundt 30 sekunder for oppkok av en liter kaldt vann innendørs med to pump MINDRE mot tidligere (15 / 17). Man kan kanskje si at jeg har hatt en effektsperre i brenneren min, eventuelt bensinsparefunksjon - For er det noe jeg har vært fornøyd med med brenneren er det at den bruker liiiite bensin. Kanskje jeg bare må begynne med færre pump på flaska for å holde meg på samme forbruksnivå En annen detalj: Trangia X2 sin "0,6l" fuel flaske rommer 450ml opp til maksnivå ved bruk av pumpe og veier 95g uten kork. Sammenlignet med Primus si egen 0,6l flaske som rommer 530ml maks med pumpe og veier 137g uten kork.

Skikkelig vinter lar fremdeles vente på seg i fjellet desverre. Etter å ha skrollet i kartet lenge og fundert på hvor helgeturen skulle gå ble jeg ganske fornøyd med å ha landet på Gaustatoppen, som jeg egentlig hadde glemt litt bort. På sommerstid er det et mareritt av et folkehav opp fjellet, men med både kaldt vær og en del vind på horisonten måtte det jo være noen gode muligheter. Tur/retur Gaustatoppen er jo fort gjort på noen timer, men jeg ville gjøre en telttur ut av det. I utgangspunktet hadde jeg litt lyst til å finne en teltplass oppe på fjellet, men en heftig vind på værmeldingen natt til søndag gjorde at jeg heller teltet nedenfor, ved Lille Stavsronut både fredag og lørdag. Sent fredag kveld var det ikke overraskende nok folketomt, så jeg valgte den flate sletta ~150m fra men godt synlig fra stien og i ganske OK le for den værste vinden. Selve turen opp og ned toppen traff jeg perfekt lørdag morgen, med kjølig temperatur (kanskje -8 -10 et sted på toppen), og nesten vindstille med litt sol. Fornøyd med 1,5 time opp med 19kg sekk! Turformen begynner å falle på plass etter en litt dårlig periode med sykdom og lite trening. Det var en del folk på vei opp til toppen når jeg var på vei ned, så da valgte jeg en teltplass litt lenger bortenfor og mye mer eksponert for vinden enn første leirplass. Med værmelding opp på 20-tallet i vindkastene og bare 5-10min gange fra bilen ville dette bli en god vindtest av Nortent Vern 1-teltet som jeg frem til nå egentlig ikke har fått testet i skikkelig vær. De første timene når været begynner å komme inn er alltid litt nervepirrende og man sover ikke kjempegodt. Hoveddøren led litt av "zipper creep" som jeg aldri har opplevd på noen av Fjallraven-teltene mine. Litt lurt tenkt så plugget jeg glidelåsen for hoveddøra og den andre døra ned i bakken på innsiden med en teltplugg. Etter hvert som jeg så at teltet holdt godt uten "hjelp" sovnet jeg plutselig noen timer, helt til jeg våknet av noe veldig blafring, uten at veggen i fotenden ikke var trykket inn lenger (mao mindre vind). Den ene pluggen jeg brukte til å plugge ned dørene var visst ikke så godt plassert, og det endte med at begge dørene hadde gått helt opp, siden den ene døren dro opp den andre da de hang sammen i pluggen 🙃. Godt jeg fant ut av dette i et relativt rolig vindu, for like etter kom den kraftigste vinden hittil for natten. Klok av skade ble nå dørene plugget hver for seg ned i bakken, og med litt mer vinkel denne gangen. Jeg er egentlig overrasket over hvor stødig teltet stod i vinden og hvor lite stengene flekset, spesielt når jeg gikk ut for å pakke det ned og knapt klarte å stå stødig på benene selv. Jeg har en anelse om at orginalstengene og de korte orginalbardunene ikke hadde gjort det like bra som de custom DAC-stengene og lengre bardunene jeg bruker. Å pakke teltet ned uten å ødelegge noe ble et lite stressmoment i forhold til tunneltelt siden det plutselig blir veldig mye krefter fordelt ujevnt på stengene, men det gikk omsider ok - Uten at jeg har tatt en grundig sjekk av stengene enda. Vel pakket sammen og nede ved bilen i 06-tiden i dag var det deilig å smelle igjen døra og endelig oppleve stillhet. Burde tatt med ørepropper! IMG_0693.mov

Ikke Norge, og definitivt ikke villmark – men pittoresk, likevel. Denne dagsturen i går i Churfirsten var bare 15 km, men med 760m stigning og 1300m (for det meste bratt) nedstigning. Start ved REHA-klinikken på Walenstadtberg (967m på kartet), som ble nådd på bare to timer fra huset mitt med kollektivtransport. Turen slutter ved Walenstadt stasjon, 426m: På veien ovenfor REHA-klinikken (opprinnelig et tuberkulose-sanatorium). Walensee er dekket av et lag med "Hochnebel" (daltåke): På oppstigningen til de høyere bakkene: Østover etter Schrina-Obersass (1726m på kartet) mot Tschingla, 1529m: Spiser du dem ………….eller røyker du dem? Midt på ettermiddagen. Himmelen har overskyet og tåken har lettet fra Walensee:

Ble en meget flott turdag på Lifjell i går, lørdag 26. oktober - Nå er det nok ikke lenge før frosten og snøen kommer for fullt der oppe, så dette kan ha vært min siste Lifjell-tur i år. Men har ikke gitt helt opp enda, kan hende man kan ha flaks og at snøen holder seg borte en stund til. Turen ble avslutten med en god middag på Aarnes Kafeteria (ved Gvarv) på vei hjem. - 16km / 4t 50min. (Kun bilder med mobilen denne gang..) Snotjønn: Kanskje årets siste lunsjpause ved favorittplassen på Øysteinnatten: Utsikt ned til Storsteinstjønna og Skrubbelinuten i bakgrunnen: Isen begynner å legge seg i kantene av vannene, her ved Skardtjønn: Nedover Oksladalen, med Langetjønn nederst: Langetjønn, ser tilbake opp Oksladalen: Rundtur rundt Sandtjønn: Flott sted å ha pause: Andre enden av Sandtjønn: På vei ned mot Oksladalen igjen: Lavtskydekke/tåke som dekket hele Bø og nedover Norsjø, helt ned til E18. Dagens rute, gikk mot klokka.

Er det ikke snakk om hund i teltet i tillegg synes jeg 2-personers telt er plenty, spesielt som 3-sesongstelt. Med rabattstige-kode hos Fjellsport får du et Sydvang Skaring 2 Ultralight til Kr 4124,- - Det er mye telt for pengene! Relativt lett er det også. Velg eventuelt 3-personers utgaven om du vil ha den ekstra plassen. Teltet har stort fortelt, så det er god plass til utstyr for 2 personer. https://www.fjellsport.no/merker/sydvang/sydvang-skaring-2p-ultralight-tunnel-tent-olivine?_gl=1*9jjqyi*_up*MQ..*_ga*MTQ1MzY3Mjk1OS4xNzI5NjgzOTI2*_ga_8LCQQ72GE4*MTcyOTY4MzkyNi4xLjAuMTcyOTY4NDAxNi4wLjAuMTc2Mjk5NTQ3OA..

Det ble nok en gang fantastiske Porsanger i helgen. Variert område med alt fra snøkledd høyfjell til lune furuskoger. Det ble også en variert helg der flere forskjellige gjøremål skulle få plass i kalenderen for langhelgen. Helsport Finnmark Lavvoen og Helsportovnen skaper den luksusen man tenker man fortjener Ellers rakk jeg å lete etter fugler med hvite vinger. De begynner bli ganske hvite ellers også og de få jeg fant frem til satt og gjemte seg der ikke alle sneflekkene hadde tint bort. De stoler ikke helt på kamuflasjen likevel og lettet langt utenfor skytehold. Ellers ble det både tid til litt padling og fotografering. Nøtteskrikene var forholdsvis aktive og mindre sky enn forrige helg og etter gjennomgang av flaggspett-bildene fra forrige helg ble jeg klar over at jeg tenkte motivet også ville gjøre seg på høykant. Heldigvis ble det skyfritt noen timer på lørdagen mens solen stod rett plassert og jeg hadde lært et par triks fra forrige helg slik at jeg fikk tatt bildet på ønskelisten.

To turer på Gautefall forrige Søndag. Først fra Felehovet Sør, til Stolsvassnuten og så ned til Austre Breidvatnet. 17.3km / 5t. Så ble det en tur til, på impuls før det ble mørkt, fra Gautefall Skisenter og opp til Jørunskårheia og ned via Himmelrike. 7,6km / 1t 40min. Tur 1: Nytt skilt på Stolsvassnuten fungerer også som fotostativ Innlagt middagspause nede ved Austre breidvatnet: Tur 2: Himmelrike nederst, og Jørunskårheia oppe i bakgrunnen:

Lifjell, lørdag 28. September. Fint vær, men kraftig vind og kaldt, og mye folk på tur (Mesteparten av bildene er tatt med Canon 6D mkII og Canon 135 f2L) Øysteinnatten: Skrubbelinuten: Skrubbelinuten:

Svabergscamping ved Folehavna utenfor Sandefjord.

Det er helt riktig. Barn skal ikke sitte lengre i meis enn de klarer å sitte alene uten støtte på gulv, og det er gjerne ikke mange timer når de er små. I andre bæretøy kan de sitte 24/7 i praksis så lenge de sitter ergonomisk. Ergo kan være en utfordring for personer som ikke er store - det er andre seler som kan være bedre da syns jeg. Pluss personlig syns jeg den er tykk i stoffet og ikke optimal, men for andre er den veldig fin så det avhenger av hvem som bærer. Det er bare min egen erfaring med den. De fleste små barn er ikke alltid fan av prosessen med å bli plassert i bæretøy, men de aller fleste trives når de sitter riktig og er ute på tur. Viktig at det er rett vinkel på bekken, hofter og at de kan snu seg og se på begge sider. Men ikke noe ergonomisk bæretøy gir ryggsekkplass som en meis gjør. Angående det å bære både på rygg og mage er det en treningssak. Og det jo i noe terreng hvor det ikke er optimalt pga større risiko for fall. Og man bør naturlig nok begrense vekt på rygg om man gjør det. Om det er en mulighet går det å ta noen rusleturer i nærområdet. En annen ting er bleier. Engangsbleier kan du ikke kaste når du er i fjellet. Å bære bleier fulle av tiss/bæsj i flere dager vil både være tungt og ikke lukte blomster. Da er nok tøybleier bedre. Tissebleier kan skylles (ikke nær vann/bekker, men med vannflaske) og tørkes i solen (enklest med brettebleier) - samt at avføring kan det være mulig å vippe av og grave ned (må gjøres langt fra vannkilder) Enkleste er å ta med en person til. Så kan en bære baby og en bære telt, mat og klær - eller nok kortere dagsturer.

Jeg har vært veldig mye alene på tur med babyer - både til utland og fjellturer. Bæremeis er tungt å bære. Tyngdepunktet kommer "for langt" ut fra kroppen. Det beste er ergonomisk bæretøy som gjør du får babyen helt inntil kroppen. Så selv om selve meisen blir lett så blir selve bæringen tyngre. Personlig ville jeg hatt ungen på magen i mei tai eller bæresjal og en sekk på ryggen. Gjerne en bærejakke (dekker dere begge) om det skulle bli kaldt eller komme litt regn. Det er det jeg har gjort. Sover dere på hytter er det mat der så det sparer vekt. Ullklær (nøstebarn sine er lette og lett å ta i lag) og en vinddress utenpå veier ikke så mye. Og gode fotposer som beskytter både mot været. Du kan gjerne sende meg en melding direkte om du vil.