Vinnerliste

Skikkelig vinter lar fremdeles vente på seg i fjellet desverre. Etter å ha skrollet i kartet lenge og fundert på hvor helgeturen skulle gå ble jeg ganske fornøyd med å ha landet på Gaustatoppen, som jeg egentlig hadde glemt litt bort. På sommerstid er det et mareritt av et folkehav opp fjellet, men med både kaldt vær og en del vind på horisonten måtte det jo være noen gode muligheter. Tur/retur Gaustatoppen er jo fort gjort på noen timer, men jeg ville gjøre en telttur ut av det. I utgangspunktet hadde jeg litt lyst til å finne en teltplass oppe på fjellet, men en heftig vind på værmeldingen natt til søndag gjorde at jeg heller teltet nedenfor, ved Lille Stavsronut både fredag og lørdag. Sent fredag kveld var det ikke overraskende nok folketomt, så jeg valgte den flate sletta ~150m fra men godt synlig fra stien og i ganske OK le for den værste vinden. Selve turen opp og ned toppen traff jeg perfekt lørdag morgen, med kjølig temperatur (kanskje -8 -10 et sted på toppen), og nesten vindstille med litt sol. Fornøyd med 1,5 time opp med 19kg sekk! Turformen begynner å falle på plass etter en litt dårlig periode med sykdom og lite trening. Det var en del folk på vei opp til toppen når jeg var på vei ned, så da valgte jeg en teltplass litt lenger bortenfor og mye mer eksponert for vinden enn første leirplass. Med værmelding opp på 20-tallet i vindkastene og bare 5-10min gange fra bilen ville dette bli en god vindtest av Nortent Vern 1-teltet som jeg frem til nå egentlig ikke har fått testet i skikkelig vær. De første timene når været begynner å komme inn er alltid litt nervepirrende og man sover ikke kjempegodt. Hoveddøren led litt av "zipper creep" som jeg aldri har opplevd på noen av Fjallraven-teltene mine. Litt lurt tenkt så plugget jeg glidelåsen for hoveddøra og den andre døra ned i bakken på innsiden med en teltplugg. Etter hvert som jeg så at teltet holdt godt uten "hjelp" sovnet jeg plutselig noen timer, helt til jeg våknet av noe veldig blafring, uten at veggen i fotenden ikke var trykket inn lenger (mao mindre vind). Den ene pluggen jeg brukte til å plugge ned dørene var visst ikke så godt plassert, og det endte med at begge dørene hadde gått helt opp, siden den ene døren dro opp den andre da de hang sammen i pluggen 🙃. Godt jeg fant ut av dette i et relativt rolig vindu, for like etter kom den kraftigste vinden hittil for natten. Klok av skade ble nå dørene plugget hver for seg ned i bakken, og med litt mer vinkel denne gangen. Jeg er egentlig overrasket over hvor stødig teltet stod i vinden og hvor lite stengene flekset, spesielt når jeg gikk ut for å pakke det ned og knapt klarte å stå stødig på benene selv. Jeg har en anelse om at orginalstengene og de korte orginalbardunene ikke hadde gjort det like bra som de custom DAC-stengene og lengre bardunene jeg bruker. Å pakke teltet ned uten å ødelegge noe ble et lite stressmoment i forhold til tunneltelt siden det plutselig blir veldig mye krefter fordelt ujevnt på stengene, men det gikk omsider ok - Uten at jeg har tatt en grundig sjekk av stengene enda. Vel pakket sammen og nede ved bilen i 06-tiden i dag var det deilig å smelle igjen døra og endelig oppleve stillhet. Burde tatt med ørepropper! IMG_0693.mov

Det siste året har jeg testet ut et nesten skremmende antall barduner til tarp, og jeg tror endelig jeg har funnet en som kanskje kan leve opp til tittelen “den beste.” Nå er jeg spent på å høre hva dere foretrekker av barduner! Alt fra tykkelse og refleks til lengde og farge – jeg tar imot alle erfaringer. Nylig fikk jeg tak i barduner fra Lawson Equipment, som har et solid rykte over dammen. Lawson har to hovedtyper barduner: Ironwire, med en UHMWPE (Dyneema)-kjerne som blant annet selges av Durston Gear og HMG, og Glowire som er laget av high-tenacity polyester. https://www.lawsonequipment.com Erfaringen min så langt er at barduner med UHMWPE-kjerne er litt stivere, har uovertruffent brudd- og slitestyrke, men de kan være litt vriene å løsne om man knyter dem hardt fast. Alle fungerer godt i Mini Clamcleat-bardunstrammere. Har noen andre erfaringer? Når det gjelder tykkelse er 2 og 3 mm vanlig. Jeg har testet en på 2,5 mm som føles som en gyllen middelvei. For de teknisk interesserte veier 2 mm Glowire/Ironwire ca. 3,8 g/m, mens 2,5 mm Glowire ligger på 5,3 g/m (se også bilde under). 25 m barduner veier dermed 95 g versus 133 g. Så hva foretrekker dere? Og til slutt, relfkes eller ikke? Jeg liker selv reflekterende barduner, men neonfarger kan bli litt... mye. Her er alternativene til Lawson – hvilken farge liker dere?

Mer ikke Norge/ikke villmark, og i samme nord-østlige hjørne av Sveits som mitt siste innlegg i denne tråden. Turen i går var i Alpstein-gruppen, men denne gangen "jukset" jeg ved å ta taubanen fra Frümsen opp til ryggen, og startet dermed turen på 1860 moh. Værmeldingen ga utbredt "Hochnebel" med en øvre grense på 1000m og sa at den hardnakket ville forbli mange steder det meste av dagen. Dette betydde at de i lavlandet som ikke kunne ta en dag fri fra jobben, måtte forbli i "suppen" hele dagen. Over tåken var det blå himmel, solskinn og ingen vind – perfekte turforhold. Screenshot av kartet viser den tegnede linjen på turen, ikke .gpx-filen, siden Garmin min blir gal når jeg kobler den til Macintosh (mange parametere endres og "Logg spor til datakort" ble slått av). Turen var på 14 km, startet ved Stauberenkanzel 1860m og sluttet i Wildhaus 1090m. Høyeste punkt var Mutschensattel på 2069m. Utsikt fra Stauberenkanzel, sør-østover over den tåkefylte dalen i øvre Rhinen mot den lille fjellnasjonen Liechtenstein (til venstre), som med 160 km² er et av de minste landene i verden: En vidvinkelvisning fra samme posisjon: Utsikten rett vest fra ryggen. Bildet er litt overeksponert for å få frem detaljene i skyggene. Pyramiden i midtre skyline er Altmann 2435m og den andre pyramiden lenger til høyre og i bakgrunnen er Säntis - den høyeste toppen i Alpsteingruppen på 2502m: Den imponerende kjeden Kreuzberge (Chrüzberg på kartet) stiger over Rhindalen: Fjellshytta Bollenwees ved foten av fjellformasjonen Hundstein: En annen utsikt over Bollenwees fra Saxerlücke (pass): Saxerlücke 1662m. Min videre rute går via Mutschensattel til Wildhaus: Utsikten østover fra Saxerlücke, ser inn i den østerrikske provinsen/delstaten Vorarlberg: Utsikten tilbake mot starten av turen. Stien kan sees sikk-sakk ned til Saxerlücke: Kreuzberge/Chrüzberg på oppstigningen til Mutchensattel. Igjen, jeg har overeksponert dette da forgrunnen var i dyp skygge: Utsikt over hele Kreuzberge-kjeden. For mange år siden krysset jeg skyline av denne ryggen alene. Klatringen er ikke vanskelig, men man trenger selvfølgelig et tau for de mange rappellene: Den videre ruten ned fra Mutschensattel 2069m til Wildhaus 1090m. Churfirsten-gruppen der jeg turnerte sist lørdag kan sees tydelig til venstre i mellomdistanse, i sørvestlig retning: Den bratte nedstigningen gjennom Flüretobel: Fra de siste bakkene over Wildhaus, med utsikt over byen Eschen i Liechtenstein som nesten kan sees titte gjennom disen:

Advarsel: Et bittelitt negativt innlegg. 😇 Du har kanskje hørt om Zakopane? Et velkjent reisemål for fjellturer og naturopplevelser for de fleste i Sentral-Europa og selvsagt, Polen. Så dette måtte jo sjekkes ut. Jeg tok nylig fly til Krakow og etter god busstur fra flyplassen - var jeg jaggu der. Jo nærmere Zakopane jeg kom; jo flere, større og mer ufyselige reklameplakater langs veiene som ødela alt som kan minne om utsikt. So joda, svinesnitzel til 28 pln, buggy car, rafting, hesteridning, ATV, elektriske sykler, thai-massasje, leie av sykkel & mye mye mer. Her skal du bombes med reklame. Det var litt fornøyelsespark, Disney-land følelse jeg fikk på vei inn mot byen. Jeg tok taxi fra sentrum av Zakopane 4 km ut fra byen, der jeg hadde leid et lite koselig krypinn for hele 500 kr,- for tre netter. Taxi-turen kostet 3x av det det vanligvis gjør ellers i Polen. Her er det DYRT, vel, dyrt til å være Polen. Fremdeles innafor med norske øyne. Men vesentlig dyrere enn Polen for øvrig. Zakopane har en stor lang gate. Her man du risikere å bli svindlet av en person i bjørnekostyme (står på Wikipedia ;p). Restaurantene hadde flotte bord og stoler, ofte med åpen ild i koselige omgivelser. Men maten var ikke så mye å skryte av. Fikk litt "charter-følelse" av den gata.... Jeg så derimot et stort utendørs marked, der det ble solgt mye lokalprodusert mat, og det ble solgt en masse saueskinn (250 norske kr,-), sitteunderlag i saueskinn (50 kr,-). geiteskinn (200 kr,-) og reinsdyrskinn (1200 kr,-). Og mye, MYE ost.... Samt håndlagde produkter i treverk. Det var vel kanskje det kjekkeste med Zakopane by. Greit; en dag der - det holdt for meg. Så var det tilbake til den lille fine hula mi - smøre litt niste, fylle termosen og stikke til h* vekk fra Disney-land-Zakopane-by og inn i naturen, nemlig, Tatra nasjonalpark. Jeg valgte en inngang litt ut fra der folk flest går; i et håp om å gå alene. Måtte betale 25 kr,- for å komme inne. Hunder er fy-fy, og pass deg for bjørnen står det på skilt langs inngangen. Du skal helst holde det PÅ stien - og trenger du hjelp; strekker du ut armene når helikopteret flyr patrulje forbi. Javel! Her er det ikke natursti. Det er en bred vei på ca 3 meter, fylt med stein og grus. Da Zakopane / tatrafjellene er ekstremt populære. Var steinene glattpolert av all trafikken opp og ned. Det hjalp heller ikke at var nokså mye gjørme på bakken, og når jeg kom høyt nok til at frosten også inntok landskapet. Ble mobiliteten min meget redusert, og det var kjedelig - for en som liker å ha litt "fart", men blikket oppover; istedenfor å bare vurdere stein på stein. Mens vi her i Norge er vant med at de fleste gir deg et snev av smil, og i det minste sier hei. Så var folk flest motsatte her... joda; noen smilte å sa hei. Men de aller fleste gikk forbi uten å ense deg; og med et litt "surt tryne". Tur-kulturen / lynnet / opplevelsen jeg fikk, eller, "energien" jeg følte på - var litt sær (sett med norske øyne). Men for all del; naturen var flott den. Men jeg savnet å møte noen hunder på veien. Og det føltes litt "sterilt og kontrollert". Jeg kan forstå at mange liker Zakopane. Men det var som dere kanskje skjønner; ikke heeeeeeeeeelt min smak. Nei; borte bra men hjemme best. :))) Tre dager var nok.

Tidligere omtale og testing av @Swiss John Hva har du kjøpt nå tråden, se linker under her. Jeg poster mine resultater i neste melding her.

Her er den vilt dyre "inner tent" kitet som blant annet har 4 av disse: https://www.fjellsport.no/turutstyr/telt-lavvo/tilbehor/fjallraven-2-4-pers-inner-tent-pitch-kit-black?_gl=1*9c2z72*_up*MQ..*_ga*MTMxNjM2ODQzOS4xNzMwNjYyNDc3*_ga_8LCQQ72GE4*MTczMDY2MjQ3NS4xLjAuMTczMDY2MjQ3NS4wLjAuMzEwNTA3MzI3*_ga_96HETQCCS5*MTczMDY2MjQ3NS4xLjAuMTczMDY2MjQ3NS4wLjAuMTU0ODI1MDkwMQ.. Farge er hvit/blå. Jeg har ikke knytt de kjempemye i trær, bare et få ganger etter at jeg satt de på Jervenduken min. Kan ikke minnes at de var vanskelige å knyte opp, men så er jeg også skikkelig dårlig på knuter, så de sitter ikke allverden fra start heller.

Artig bardun-nerding, riktignok på et helt annet nivå enn mitt, men klappes inn. Siden jeg ikke er helt oppe og nikker, hva gjelder barduner, vil jeg likevel nevne noen jeg selv liker ganske godt, og det er noe jeg mener ble titulert som spectra-tråd. Jeg har dette på et par telt fra fra Nanok og om jeg ikke husker feil er det samme type på et av mine MSR telt av litt nyere dato. Ligner forøvrig på den røde reflektive tråden nr 2 fra venstre i ditt siste bilde

Du kan spare vekta et annet sted og i tillegg spare vekt på nytt telt. Og det er aldri helt feil med et telt til. 😉

Da er det bare å vente til neste år.

Bestilt en MSR Dragonfly brenner til 1679,- (uten flaske) hos Bikeshop. Et røverkjøp? Ikke noe problem egentlig for min del, har mange små poser liggende som kan brukes. Irriterer meg bare over produkter som kommer pakket i så små poser/vesker at det (nesten) er umulig å gjenbruke posen/vesken til produktet den kom med.

Ekstremt god sko - Men med en mega akilleshæl. Snøringssystemet er kjempedårlig og har svakt for å bare ryke rett av. Etter to runder med disse skoene ga jeg opp. Hadde de kommet med samme skoene med lisser hadde jeg kjøpt tvært!

Den lokale sportsbutikken, Sport 1, hadde Merrell Moab Speed GTX (utgående modell) til medlemspris: 999,-. Jeg slo rett og slett bare til på det tilbudet. De hadde dessverre ikke inne skoen i min størrelse, så har ikke fått prøvd den enda.

Hele dette rabattopplegget begynner å bli veldig komplisert. Minst to varer, men det kan ikke være dette, dette eller dette (sett inn en av mange krav). Kan ikke være * pris (sett inn valgt aktør, fjellsportpris, milrabpris osv. osv). "rabattstigen gir store avslag hvis du handler for dette og dette beløpet, minst to varer men som ikke er (sett inn en haug merker og rabatter) .. gjelder bare en begrenset periode, fort deg! og til slutt så ender man opp med masse ting man egentlig ikke hadde noen hensikt om å kjøpe for å treffe kravene i en eller annen kampanje hvor det oftere bare hadde blitt billigere å betale fullpris for den varen man sånn egentlig skulle ha og vi lar oss villig lure til å tro at vi har gjort masse "gode" kjøp ..

Ikke Norge, og definitivt ikke villmark – men pittoresk, likevel. Denne dagsturen i går i Churfirsten var bare 15 km, men med 760m stigning og 1300m (for det meste bratt) nedstigning. Start ved REHA-klinikken på Walenstadtberg (967m på kartet), som ble nådd på bare to timer fra huset mitt med kollektivtransport. Turen slutter ved Walenstadt stasjon, 426m: På veien ovenfor REHA-klinikken (opprinnelig et tuberkulose-sanatorium). Walensee er dekket av et lag med "Hochnebel" (daltåke): På oppstigningen til de høyere bakkene: Østover etter Schrina-Obersass (1726m på kartet) mot Tschingla, 1529m: Spiser du dem ………….eller røyker du dem? Midt på ettermiddagen. Himmelen har overskyet og tåken har lettet fra Walensee:

Mindre høst og vinterfølelse denne helgen enn forrige tur to uker siden! Turen gikk til Skrimfjella for første gang. Merkelig nok et av få fjell i nærheten av hovedstaden jeg aldri har besøkt, så det var på tide. Siden det er en såpass kort kjøretur unnet jeg meg å vente ut den værste køtiden før jeg kjørte avgårde i 17-tiden. Opp fredag kveld og inn i mørket er standarden på alle helgeturer høst/vinter. Det er alltid litt trått å gå inn et sted i bekmørket alene, men det må til! Heldigvis var det ikke lange strekket man behøvde å gå fra Ivarsbu parkering og opp retning Stølefjell før man finner flust av potensielle teltplasser litt i det åpne. Det var merkverdig tørt fredag kveld. Vindstille, knusktørt i lyngen og knapt noe merkbar kondensdannelse. Lørdag bydde på knallvær og jeg satte avgårde videre opp Stølefjell uten noen plan. Tanken var å gå litt på humør og form. Både humør og form skulle vise seg å være ganske bra, så jeg krysset både over til Evjuseterfjellet og deretter over til faktiske "Skrimfjella". Det er et skikkelig gaupeterreng å bevege seg mellom disse fjellene! Det er litt befriende at det er veldig lite stier på disse fjellene, i hvert fall de to første. Her er det bare å bushe på og kjempe seg opp bratte knauser og bjørkekratt, og kjempe seg ned igjen på andre siden om navigasjonen ikke er helt kalibrert 😅 Leir lørdag ble rett nedenfor Vesle Styggmann på en relativt vindutsatt hylle. Herfra hadde jeg utsikt mot Styggmann og Styggmannshytta. Å besøke de sparer jeg til senere turer. Lørdag kveld og natt skulle det blåse opp til 17 m/s i kastene og regne noe voldsomt igjennom natten, så fokuset var å forankre teltet skikkelig. Alltid litt vanskelig når man både vil ha en litt fin og åpen teltplass, men også ha god grunn å sette plugger i. Jeg fikk ikke det siste og måtte ty til steiner. Oppsettet ble ikke optimalt, da å legge stor sten oppå en plugg uten noe bakke å stå i og samtidig få duken skikkelig stram ikke er det enkleste. Det ble likevel godt nok og teltet stod fint i ruskværet, men kanskje med litt mer blafring enn jeg vanligvis tillater. Her burde jeg hatt med noen reserve bardunsnorer e.l. som jeg kunne festet i bunn-reimene på teltduken og dermed rundt en sten, så hadde oppsettet mye lettere blitt stramt og fint. Notert til senere turer der det forventes å telte rett på berg Skikkelig ruskevær på natten til tross hadde jeg værgudene med meg. Værmeldingen sa sol fra klokken 10 søndag morgen, så jeg drøyde nedpakking til nærmere da. Sol ble det. Hjemover gikk turen ned i terrenget på sørsiden av Skrimfjella og over Jotefjell. Flott om ikke litt vått etter nattens regn.

Første bensinoppfyring siden siste skitur tidligere i år. Føles godt å dra i gang Omnilite'n igjen!

Hestra Ergo Grip Race Cut! Jeg var ganske overbevist om at Hestra Ergo Grip Tactility (ikke Ergo Grip Active - Stor forskjell) var de perfekte tynne og lette hanskene for meg for alt mulig bruk på tur, inkludert på vinterstid i bevegelse der store hansker blir for varmt. De sitter ekstremt godt på hendene og fingernemmheten er "omtrent" som å ikke ha hansker på. I tillegg har de vist seg å være slitesterke, selv om det ikke er noe lær i håndflatene, men noe mykt syntetisk stoff. Slitestyrken fikk jeg spesielt konstatert ganske godt etter noen dager på et intensiv-brekurs i år der hansker virkelig får kjørt seg og klarte seg helt fint. Den eneste skaden så langt er på den ene tommelen etter litt uforsiktig håndtering av glovarm brenner Før disse hadde jeg noen runder med Norrøna Falketind flex1 hanskene, som også satt veldig godt på hånden og var noe lettere og tynnere - Og generelt mer minimalistisk. Disse hadde en tendens til å ryke i sømmene på fingrene etter bare en sesongs bruk, så etter nok reklamasjoner ble det nytt hanskebeite. SÅ i lys av et lite gramjag for Norge på Langs neste år fant jeg ut at det finnes en Ergo Grip-modell ment for sykling: Hestra Ergo Grip Race Cut. Disse sitter nesssten like godt som Tactility (marginal forskjell), har litt tynnere stoff på oversiden (ikke Gore Windstopper som i Tactility), og er lettere å dra på seg og ta av siden det ikke er noen håndleddshempe/feste, som jeg synes er litt unødvendig på så lette og små hansker. For å plassere Race Cut modellen så virker det som en mellomting mellom Ergo Grip Tactility og de tidligere Falketind Flex1 hanskene mine, men materialet i håndflaten er det samme som Tactility, så jeg har troen på at de skal holde like godt. Ergo Grip Tactility (par): 78g Ergo Grip Race Cut (par): 50g

For noen uker siden tenkte jeg at det var å tide å tørke støv av «Stange-kartet» jeg kjøpte inn til en roadtrip i aug. 2021, (for øvrig sist gang jeg kjørte bil). Da ble det lunsjpadling på Harasjøen, en runde via Årkjølen med overnating samt Malungen-Rasasjøen, med overnatting. Sykla også landevei fra Stange via Skarnes og Aurskog og hjem i 22. Så på kartet at det var stort potensiale topp-tur-bonanza med utgangspunkt fra Tangen. Klikka meg så inn på UT, og der fant jeg enda mer, så da var det bare å begynne å drodle litt planer, samt å skrive det opp på tavla. (har uendelig med planer/mål/ønsker, så må notere ned noen av de så det ikke drukner i mengden). Begynte å gruble litt tidligere i uka, og la en slagplan i går kveld, full av iver og lyst og fulladede batterier med 65 landeveissykling rett fra jobb. Punkter ble lasta ned fra UT, og ruta lagt, men jeg er alltid åpen for justeringer underveis. Tangen-Eidsvoll med potensielt 10-11 topper, med mål om minst 5. Er jo alltid gira for turer, uansett, men nå var et par hakk over normalen på skalaen. Dette er årets første kombinert-tur. Pleier å ta noen slike, enten for å jakte topper, KM-poster, eller annets snacks hvor det er mest valuta for penga og sykle mellom stedene. Har da med joggesko i sekken, som er bedre å gå med en sykkelsko. Her var toppene såpass tett at jeg tok ikke på sykkelsko igjen før siste topp var tatt. Starta fra Tangen rett over halv ni. (hadde det gått et tog før hadde jeg gjerne tatt det). Høydeanvising fra UT. Første topp var Rundhaugen, 440 m. 1,5 km tur/retur å gå. Fin utsikt ned mot Mjøsa. Neste topp var Gjertrudkampen, 550 m. 2,7 km tur/retur. Så var det Knukberget, 611 m, 1,6 km. tur/retur. Planen var i utgangspunktet å ta ned til Bergsjøen, og en runde over Kjerringryggen og kanskje ta med Vangshøgda, men droppa den nå. Videre for å ta Romseterberget 610 m. Ikke noe utsikt fra toppen, selv om UT sier det. Fin utsikt og gode bringebær på vei opp, tok lunsj der. (selvsagt noe snacking før det) Litt ned og opp igjen til Grasberget, 610 m. også fin utsikt over skogen. Passerte Romseter, liten koselig seter, begge veier. Neste topp, som ble siste, Mohue, 480 m. Panorama mot Mjøsa. Hadde en visjon om Ninabben til slutt, men greit å ha gode grunner til en ny runde senere. Mange topper igjen oppi der for en ny tur ved en senere anledning. Tok en liten omvei da jeg kom ned på Østsideveien, fordi jeg må kjøre mest mulig grus med grussykkel, og fordi jeg har sykla landevei der tidligere i år og for et par år siden. Rullla ned mot Eidsvoll stasjon ca kl 16 og kjøpte litt påfyll til togturen mot Tigerstaden. Ble snaut 6 mil på sykkel og 13 km til fots på fem etapper. Hadde mer lyst på sykkel, så i stedet for å ta enkleste vei rett opp, sykla jeg via Alna-elva. Prøver å være bevisst å mest mulig grus, når jeg har grussykkel. En ganske normal lørdag til meg å være, 100 x 100 i stil og gjennomførelse. Må ut på tur i morgen også, selvsagt, men da blir det en planløs tur i en av nærmarkene til fots. Forza friluftsliv. 🤩

Hei igjen! Jeg gjennomførte turen min i sommer! Det var den mest fantastiske og minnerike turen jeg nok mest sannsynlig vil oppleve på denne jord. Turen var en oppdagelsesferd fra dag 1, akkurat som jeg ville ha det. Vil dere høre mer om turen så hør på podcasten "uteliv" 1. mars. Ellers har dere spørsmål skal jeg svare her!! mvh Pål Atle

Morgenkaffe ved Galgojavre, Skibotndalen. Optimus hiker +

Vintersystemet i fullt froktostkjør Ferdigsmurt ostesmørbrød er blitt min favoritt på vinterturer. Det damper ingenting og det er superenkelt å håndtere alt fra soveposen. Trangia 27UL + En miks av Omnilite Ti og X2 (kan leses mer om her)

Trangia Triangle med gassbrenner på langturer: Fire Maple FMS-300T på dagsturer, og som backup/vannkoking på langturer: Trangia Triangle med rødpsritbrenner på dagsturer: Firebox Nano, som brukes en sjelden gang fordi jeg har gått over til å bruke spritbrenneren istedenfor:

Bruger en blanding af primus lite+ og diverse trangia typisk en kedel eller en trangia mini. kaffen bliver trangia kokekaffe, frysetørret eller primus pressekaffe.