Vinnerliste

Mer ikke Norge/ikke villmark, og i samme nord-østlige hjørne av Sveits som mitt siste innlegg i denne tråden. Turen i går var i Alpstein-gruppen, men denne gangen "jukset" jeg ved å ta taubanen fra Frümsen opp til ryggen, og startet dermed turen på 1860 moh. Værmeldingen ga utbredt "Hochnebel" med en øvre grense på 1000m og sa at den hardnakket ville forbli mange steder det meste av dagen. Dette betydde at de i lavlandet som ikke kunne ta en dag fri fra jobben, måtte forbli i "suppen" hele dagen. Over tåken var det blå himmel, solskinn og ingen vind – perfekte turforhold. Screenshot av kartet viser den tegnede linjen på turen, ikke .gpx-filen, siden Garmin min blir gal når jeg kobler den til Macintosh (mange parametere endres og "Logg spor til datakort" ble slått av). Turen var på 14 km, startet ved Stauberenkanzel 1860m og sluttet i Wildhaus 1090m. Høyeste punkt var Mutschensattel på 2069m. Utsikt fra Stauberenkanzel, sør-østover over den tåkefylte dalen i øvre Rhinen mot den lille fjellnasjonen Liechtenstein (til venstre), som med 160 km² er et av de minste landene i verden: En vidvinkelvisning fra samme posisjon: Utsikten rett vest fra ryggen. Bildet er litt overeksponert for å få frem detaljene i skyggene. Pyramiden i midtre skyline er Altmann 2435m og den andre pyramiden lenger til høyre og i bakgrunnen er Säntis - den høyeste toppen i Alpsteingruppen på 2502m: Den imponerende kjeden Kreuzberge (Chrüzberg på kartet) stiger over Rhindalen: Fjellshytta Bollenwees ved foten av fjellformasjonen Hundstein: En annen utsikt over Bollenwees fra Saxerlücke (pass): Saxerlücke 1662m. Min videre rute går via Mutschensattel til Wildhaus: Utsikten østover fra Saxerlücke, ser inn i den østerrikske provinsen/delstaten Vorarlberg: Utsikten tilbake mot starten av turen. Stien kan sees sikk-sakk ned til Saxerlücke: Kreuzberge/Chrüzberg på oppstigningen til Mutchensattel. Igjen, jeg har overeksponert dette da forgrunnen var i dyp skygge: Utsikt over hele Kreuzberge-kjeden. For mange år siden krysset jeg skyline av denne ryggen alene. Klatringen er ikke vanskelig, men man trenger selvfølgelig et tau for de mange rappellene: Den videre ruten ned fra Mutschensattel 2069m til Wildhaus 1090m. Churfirsten-gruppen der jeg turnerte sist lørdag kan sees tydelig til venstre i mellomdistanse, i sørvestlig retning: Den bratte nedstigningen gjennom Flüretobel: Fra de siste bakkene over Wildhaus, med utsikt over byen Eschen i Liechtenstein som nesten kan sees titte gjennom disen:

Da fikk jeg omsider kikket litt nærmere på min Helsport Bardu Multicape. Størrelsen er vel som Jerven Orginal. Materiale virker førsteklasses og håndtverket er solid. Den har ikke hette, men en høy hals. Ikke foret, men innsiden er tettvevd. Kan kobles sammen med flere. Største minus er nok vekten i forhold til Jerven. Jeg blir nok derfor å ha denne på hytta. Hvorfor kjøpte jeg denne? Enkelt forklart, den het Bardu og var på halv pris.

Skikkelig god gammeldags:

Det kommer an på...........Jeg tror jeg har funnet en god bruk for min – jeg skal bruke den under undertøyet om vinteren for å hindre at deler av anatomien min faller av. Kanskje praktisk for det. Jeg kan ikke komme på noe annet jeg kan bruke den til.

Kort fortalt fant jeg butikken Storfiske.no etter at @ingen87 nevnte den her på forumet, der fant jeg en billig Daiwa Prorex AGS stang og kjøpte den. Stangen jeg fikk var ekte vare, det så ikke ut som det var noe feil med den. Og en ukes tid senere fikk jeg prøvd den for første gang., og i løpet av noen få kast knakk stangtuppen. Det er her det begynner å skjære seg. Jeg kontaktet Storfiske.no per epost, og fikk ingen svar tilbake. Etter en ukes tid så jeg etter et telefonnummer på nettsiden, der fant jeg ingen ting. Så jeg måtte søke opp nettbutikken på proff, og jeg ringte til personen som var styreleder. Når jeg snakket med han så virket han helt grei, han nevnte at han hadde fått eposten og sa at jeg skulle ta det helt med ro og at han hadde meldt saken til Daiwa. Og at jeg ikke skulle gjøre noe mer inntil videre. 2 uker senere hadde jeg fremdeles ikke fått noen epost fra dem, så jeg ringte på nytt. Også denne gangen fikk jeg beskjed om at han hadde kontaktet Daiwa men ikke hadde fått svar enda. Men at Daiwa var litt trege for tiden siden de var opptatte med messer og liknende. Avsluttet så samtalen i håp om at det skulle ordne seg. Men i Norge må man reklamere innen 2 måneder, nå hadde det gått 5 uker og jeg begynte å bli nervøs. Jeg hadde fremdeles ikke fått en eneste epost fra Storfiske.no eller hørt noe mer om saken. På det tidspunktet kontaktet jeg Daiwa i Norge for å melde fra om skaden der også, og der fikk jeg klar og tydelig beskjed om at de ikke hadde hørt noe om dette i det hele tatt. Sendte så en ny epost til Daiwa og fikk heller ikke noe mer svar der. Så da meldt jeg saken til Klarna for et par uker siden. De skulle kontakte Storfiske.no for å bekrefte, nå har det gått 2 uker og jeg har fremdeles ikke hørt noe fra dem siden de ikke har fått tak i Storfiske.no enda. Jeg sendte også en epost til Storfiske.no den dagen jeg kontaktet Klarna. Det nå to uker siden, og jeg har heller ikke fått noen svar på den. Ikke noen hyggelig opplevese, jeg får tro det ordner seg til slutt og heldigvis har jeg muligheten til å reklamere til andre instanser enn Storfiske, men jeg er redd at jeg må involvere Forbrukerrådet og Forbrukerklageutvalget i denne saken før den løser seg. Så kort fortalt, hold dere langt unna Storfiske.no

Har samarbeidet med disse folka. Ingenting å utsette, og bare gode opplevelser. Ja frakt koster, men jeg bestiller gjerne mange pakker av gangen. https://www.arctic-fritid.no/produkt/friluftsliv/mat-og-turkjokken/kokeapparater-og-brensel/bcb-firedragon-brenseltabletter/ https://www.arctic-fritid.no/produkt/friluftsliv/mat-og-turkjokken/kokeapparater-og-brensel/bcb-firedragon-gel/

Bestilt en MSR Dragonfly brenner til 1679,- (uten flaske) hos Bikeshop. Et røverkjøp? Ikke noe problem egentlig for min del, har mange små poser liggende som kan brukes. Irriterer meg bare over produkter som kommer pakket i så små poser/vesker at det (nesten) er umulig å gjenbruke posen/vesken til produktet den kom med.

Hvor får du kjøpt fire gel? Sliter med å finne det her hjemme

Det enkle er ikke nødvendigvis det beste, men påliteligheten, samt stillheten den byr på, er gull verdt.

Dette er kanskje omtrent like saklig som en forelskelse, men det er jo akkurat det det er Min yndlings "primus" (Coleman Apex ii, ukjent alder)

Hei! Nedenfor er grovskissen av turen. Over lac la matre- Grandin River, Grandin lake, (bæringer og småvann), Tonggot lake, Lac tache, Johnny Hoe river, Mc vicar arm, (kryssing halvøy 30km+), Keith arm, Deline. Mvh Pål Atle

Outleten hos Norrøna er der hele tiden Medlemmer får også beskjed når de fyller den opp med nye varer. Kjøpt mye bra til gode priser der. Ofte er det bare "forrige sesongs farge" for et produkt de ikke kommer til å fase ut med det første. Et produkt det derimot virker som om de faser ut og som kun har vært å finne i outleten deres i år er Lofoten-ullundertøyproduktene i deres egne corespunUll materiale. Her tror jeg rett og slett kosten på prisen har vært for høy, med lite interesse i markedet. Etter å ha prøvd en av long-sleevene der tidligere fant jeg ut at her er det bare å sikre seg flere før de forsvinner helt. Jeg har nå 5 stk for en god stund fremover De er temmelig dyre selv til å være i outleten, med materiale og selve plagget laget i europa.

Anser de som normal i størrelsen, så hvis du skal ha tykke ullsokker må du nok opp en størrelse. Jeg synes de er så varme at jeg ikke har hatt behov for noe annet enn tynne/medium sokker i dem.

Crispi Attiva BP GTX har blitt testet på Lifjell, og det gikk meget greit. Spesielt på de værste steinete stiene, som det er mye av på Lifjell. Så vil si de treffer bra som en mellomting mellom Salomon Speedcross og Alfa Walk King, som jeg har fra før.

Så er også Skittfiske en helt annen butikk enn den han omtaler så det finner vi ikke merkelig i det heletatt.....

Ikke Norge, og definitivt ikke villmark – men pittoresk, likevel. Denne dagsturen i går i Churfirsten var bare 15 km, men med 760m stigning og 1300m (for det meste bratt) nedstigning. Start ved REHA-klinikken på Walenstadtberg (967m på kartet), som ble nådd på bare to timer fra huset mitt med kollektivtransport. Turen slutter ved Walenstadt stasjon, 426m: På veien ovenfor REHA-klinikken (opprinnelig et tuberkulose-sanatorium). Walensee er dekket av et lag med "Hochnebel" (daltåke): På oppstigningen til de høyere bakkene: Østover etter Schrina-Obersass (1726m på kartet) mot Tschingla, 1529m: Spiser du dem ………….eller røyker du dem? Midt på ettermiddagen. Himmelen har overskyet og tåken har lettet fra Walensee:

Mindre høst og vinterfølelse denne helgen enn forrige tur to uker siden! Turen gikk til Skrimfjella for første gang. Merkelig nok et av få fjell i nærheten av hovedstaden jeg aldri har besøkt, så det var på tide. Siden det er en såpass kort kjøretur unnet jeg meg å vente ut den værste køtiden før jeg kjørte avgårde i 17-tiden. Opp fredag kveld og inn i mørket er standarden på alle helgeturer høst/vinter. Det er alltid litt trått å gå inn et sted i bekmørket alene, men det må til! Heldigvis var det ikke lange strekket man behøvde å gå fra Ivarsbu parkering og opp retning Stølefjell før man finner flust av potensielle teltplasser litt i det åpne. Det var merkverdig tørt fredag kveld. Vindstille, knusktørt i lyngen og knapt noe merkbar kondensdannelse. Lørdag bydde på knallvær og jeg satte avgårde videre opp Stølefjell uten noen plan. Tanken var å gå litt på humør og form. Både humør og form skulle vise seg å være ganske bra, så jeg krysset både over til Evjuseterfjellet og deretter over til faktiske "Skrimfjella". Det er et skikkelig gaupeterreng å bevege seg mellom disse fjellene! Det er litt befriende at det er veldig lite stier på disse fjellene, i hvert fall de to første. Her er det bare å bushe på og kjempe seg opp bratte knauser og bjørkekratt, og kjempe seg ned igjen på andre siden om navigasjonen ikke er helt kalibrert 😅 Leir lørdag ble rett nedenfor Vesle Styggmann på en relativt vindutsatt hylle. Herfra hadde jeg utsikt mot Styggmann og Styggmannshytta. Å besøke de sparer jeg til senere turer. Lørdag kveld og natt skulle det blåse opp til 17 m/s i kastene og regne noe voldsomt igjennom natten, så fokuset var å forankre teltet skikkelig. Alltid litt vanskelig når man både vil ha en litt fin og åpen teltplass, men også ha god grunn å sette plugger i. Jeg fikk ikke det siste og måtte ty til steiner. Oppsettet ble ikke optimalt, da å legge stor sten oppå en plugg uten noe bakke å stå i og samtidig få duken skikkelig stram ikke er det enkleste. Det ble likevel godt nok og teltet stod fint i ruskværet, men kanskje med litt mer blafring enn jeg vanligvis tillater. Her burde jeg hatt med noen reserve bardunsnorer e.l. som jeg kunne festet i bunn-reimene på teltduken og dermed rundt en sten, så hadde oppsettet mye lettere blitt stramt og fint. Notert til senere turer der det forventes å telte rett på berg Skikkelig ruskevær på natten til tross hadde jeg værgudene med meg. Værmeldingen sa sol fra klokken 10 søndag morgen, så jeg drøyde nedpakking til nærmere da. Sol ble det. Hjemover gikk turen ned i terrenget på sørsiden av Skrimfjella og over Jotefjell. Flott om ikke litt vått etter nattens regn.

Endelig tid til en liten lunsjtur med den gode gamle Nova'n på parafin. Hvis jeg på liv og død skal finne noe å klage på så er det eneste jeg kan klage på er leveransen av sol og pent vær Vi hadde tross alt en fin liten tur

Har brukt Ringstind 1 i mange år. Lett og solid, så ender fort opp med det på høyfjellet og lengre turer, når jeg vet at det tåler regn og storm - selv om jeg er like irritert hver gang av at inner og yttertelt limes sammen og fører fukt inn. Har ymse lette løsninger for fiske og mindre turer ellers. Men...om jeg skulle gå for et nytt enmannstelt, har jeg troen på Snota 1 UL fra Barents Outdoor. Får gode skussmål, ikke minst pga stort fortelt, der de i motsetning til andre produsenter lar deg ligge på venstrearmen og kokkelere og rote rundt med høyre hånd i forteltet, da inngang er på høyresiden. 1,38 kg og godt ventilert. Og så får du sikkert brukt footprinten videre ( kan jo sjekkes ut). Lykke til! Telt(ing) er gøy https://barentsoutdoor.no/product/snota-1-ultralight-3/

Lundhags Forest II ute og gjør jobben sin i høstskogen.

Nei overhodet ikke..... Jeg kan vel knapt kalles en influencer. Saken er at med dagens generasjoner, så konsumerer det sinnsyke mengder YouTube og streaming kontra Vanlig TV. NRK og TV2 sliter seg i håret vært år, aksepterer dårligere og dårlige programmer i håp om å vinne over ungdommen eller den yngre generasjonen. Så, om du legger bort fortdommene og ser på "influencere" som mer enn bare rosabloggere og dumme naut. Så er det faktisk utrolig mye bra der ute som bidrar positivt til både læring, informasjon og opplysning. Du har vel kanskje aldri sett en YouTube video for noe du har lyst å finne ut av eller se løsningen på du? Når det er sagt, så har jeg personlig ingen problemer med at dronebruk er regulert. Dette gjør at vi får vekk mye useriøse flygere og kaos rundt "instagram" stedene. Men, jeg syntes det tider der er noe rart hvordan det blir regulert. At Youtube har liten eller ingen nytteverdi, mens TV har stor nytteverdi. (ikke at det er tilfelle her) men noen plasser.

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...