Vinnerliste

Ble en meget flott turdag på Lifjell i går, lørdag 26. oktober - Nå er det nok ikke lenge før frosten og snøen kommer for fullt der oppe, så dette kan ha vært min siste Lifjell-tur i år. Men har ikke gitt helt opp enda, kan hende man kan ha flaks og at snøen holder seg borte en stund til. Turen ble avslutten med en god middag på Aarnes Kafeteria (ved Gvarv) på vei hjem. - 16km / 4t 50min. (Kun bilder med mobilen denne gang..) Snotjønn: Kanskje årets siste lunsjpause ved favorittplassen på Øysteinnatten: Utsikt ned til Storsteinstjønna og Skrubbelinuten i bakgrunnen: Isen begynner å legge seg i kantene av vannene, her ved Skardtjønn: Nedover Oksladalen, med Langetjønn nederst: Langetjønn, ser tilbake opp Oksladalen: Rundtur rundt Sandtjønn: Flott sted å ha pause: Andre enden av Sandtjønn: På vei ned mot Oksladalen igjen: Lavtskydekke/tåke som dekket hele Bø og nedover Norsjø, helt ned til E18. Dagens rute, gikk mot klokka.

Ikke Norge, og definitivt ikke villmark – men pittoresk, likevel. Denne dagsturen i går i Churfirsten var bare 15 km, men med 760m stigning og 1300m (for det meste bratt) nedstigning. Start ved REHA-klinikken på Walenstadtberg (967m på kartet), som ble nådd på bare to timer fra huset mitt med kollektivtransport. Turen slutter ved Walenstadt stasjon, 426m: På veien ovenfor REHA-klinikken (opprinnelig et tuberkulose-sanatorium). Walensee er dekket av et lag med "Hochnebel" (daltåke): På oppstigningen til de høyere bakkene: Østover etter Schrina-Obersass (1726m på kartet) mot Tschingla, 1529m: Spiser du dem ………….eller røyker du dem? Midt på ettermiddagen. Himmelen har overskyet og tåken har lettet fra Walensee:

Mindre høst og vinterfølelse denne helgen enn forrige tur to uker siden! Turen gikk til Skrimfjella for første gang. Merkelig nok et av få fjell i nærheten av hovedstaden jeg aldri har besøkt, så det var på tide. Siden det er en såpass kort kjøretur unnet jeg meg å vente ut den værste køtiden før jeg kjørte avgårde i 17-tiden. Opp fredag kveld og inn i mørket er standarden på alle helgeturer høst/vinter. Det er alltid litt trått å gå inn et sted i bekmørket alene, men det må til! Heldigvis var det ikke lange strekket man behøvde å gå fra Ivarsbu parkering og opp retning Stølefjell før man finner flust av potensielle teltplasser litt i det åpne. Det var merkverdig tørt fredag kveld. Vindstille, knusktørt i lyngen og knapt noe merkbar kondensdannelse. Lørdag bydde på knallvær og jeg satte avgårde videre opp Stølefjell uten noen plan. Tanken var å gå litt på humør og form. Både humør og form skulle vise seg å være ganske bra, så jeg krysset både over til Evjuseterfjellet og deretter over til faktiske "Skrimfjella". Det er et skikkelig gaupeterreng å bevege seg mellom disse fjellene! Det er litt befriende at det er veldig lite stier på disse fjellene, i hvert fall de to første. Her er det bare å bushe på og kjempe seg opp bratte knauser og bjørkekratt, og kjempe seg ned igjen på andre siden om navigasjonen ikke er helt kalibrert 😅 Leir lørdag ble rett nedenfor Vesle Styggmann på en relativt vindutsatt hylle. Herfra hadde jeg utsikt mot Styggmann og Styggmannshytta. Å besøke de sparer jeg til senere turer. Lørdag kveld og natt skulle det blåse opp til 17 m/s i kastene og regne noe voldsomt igjennom natten, så fokuset var å forankre teltet skikkelig. Alltid litt vanskelig når man både vil ha en litt fin og åpen teltplass, men også ha god grunn å sette plugger i. Jeg fikk ikke det siste og måtte ty til steiner. Oppsettet ble ikke optimalt, da å legge stor sten oppå en plugg uten noe bakke å stå i og samtidig få duken skikkelig stram ikke er det enkleste. Det ble likevel godt nok og teltet stod fint i ruskværet, men kanskje med litt mer blafring enn jeg vanligvis tillater. Her burde jeg hatt med noen reserve bardunsnorer e.l. som jeg kunne festet i bunn-reimene på teltduken og dermed rundt en sten, så hadde oppsettet mye lettere blitt stramt og fint. Notert til senere turer der det forventes å telte rett på berg Skikkelig ruskevær på natten til tross hadde jeg værgudene med meg. Værmeldingen sa sol fra klokken 10 søndag morgen, så jeg drøyde nedpakking til nærmere da. Sol ble det. Hjemover gikk turen ned i terrenget på sørsiden av Skrimfjella og over Jotefjell. Flott om ikke litt vått etter nattens regn.

Gode forhold til å være så sent på høsten. Det kunne lett være både is og snø og gjerne full vinter, på denne tiden av året. Det var nesten varmt og opphold, og nesten ikke vind da jeg kom til Hunnedalen. Nå hadde YR nevnt sol, men den holdt seg bak skyene. Det var likevel helt greit å gå innover til Blåfjellenden. Ingen spor av vinter. Bare sen høst med dype røde og brune farger i myrene, og trær uten blader. Det er lite grønt igjen, og bare noen einerbusker har beholdt fargen. Oppe i høyden, ble jeg møtt av lyden fra liryper. Det er kjekt å både se og høre rypene kakle borte i lia. Mindre kjekt var det å omtrent få sjokk da ei rype flagret opp rett under meg. Slikt er ikke godt for hjertet – tror jeg. Både på vei innover på torsdag og på tilbaketuren på fredag, stoppet jeg opp flere ganger, bare for å se meg rundt, og få med meg naturen - for hva som lett kan bli siste gang i år. Jeg håper selvsagt å få anledning til å gå innover også neste år, men for denne høsten ble det en slags avskjed med sesongen. Etter å ha passert 70 med god margin, merker jeg jo at kondisjonen ikke er hva den var i min ungdom. Da jeg var femti eller der omkring. Likevel er det forskjell på hvor fort jeg går sent på høsten i forhold til tidlig på våren. Det blir mindre og kortere turer på vinteren og ikke så mye «kondisjonstrening» selv om jeg forsøker å holde «koken» oppover bakkene. Det blir liksom ikke nok. Denne gangen gikk det lett innover heia. Bakkene virket mindre bratte og ikke så lange som tidligere. Det var lett å tenke på stien fremover, det var ikke langt til neste punkt, selv om det fortsatt tar tid. Jeg kom ned til hytta i god form, og kunne starte på jobben jeg var inne for å gjøre. Det lekker rundt en takhatt på «dass». For å finne ut av hva som må gjøres var det spørsmål om bilder. Her var det bare å finne fram stigen – i to lengder og komme seg opp i høyden. Noe jeg så avgjort ikke er glad i. Bildene ble tatt og stigene ryddet unna, og selv om det ikke tok spesielt lang tid var det alt nesten kveld da jeg var ferdig. Det var tid for å sjekke benken inne på annekset og finne fram lesestoff. Denne gangen måtte jeg utsette lesingen. Det kom folk. De to forrige gangene jeg var innover kom det ingen andre. Jeg var helt alene. Denne gangen fikk jeg besøk av to stykker. En kar som kom opp Fidjadalen og ei jente med hund som kom fra Hunnedalen. Det var mørkt da jeg sto opp. Det ble ikke skikkelig dagslys før nærmere ni. I motsetning til hva YR mente vi ville få blåste det litt, og sola forble bak skyene. Selv om det var enkelte hull i skydekket. Jeg ventet til litt ut på dagen før jeg tok mot Hunnedalen. Da hadde vinden – som meldt, forsvunnet, og dammen utenfor annekset lå speilblank. De var kaldere på morgenen enn dagen før, men det var langt fra frost. Igjen ble det en enkel og grei tur over heia mot bilene. Rypene holdt seg vekk fra stien, selv om jeg kunne høre de oppe i lia. Med lite vann i vaet og i Fossebekken, var det små hindringer for en kjekk og flott tur. Som turen inn, gikk tilbaketuren ganske kjapt. God form og kondisjon gjorde også at jeg ikke kjente turen noe særlig da jeg sto ved bilen. Det blir kanskje en ny tur innover, men denne kan lett bli den siste for i år. Takk for i år.

Link til XXL Her får du pumpa, flaska og silikon for en mye billigere penge enn bare ei pumpe, er et utgående produkt. Dysene passer også på en par typer gassbrennere, som kan bygges om til bensinbrenner.

Hendelsen i seg selv og oppfølgingen er selvfølgelig ikke bra, men jeg har handlet fra Skittfiske mange ganger og har alltid vært veldig fornøyd. Her tror jeg dessverre du har vært uheldig.

Så er også Skittfiske en helt annen butikk enn den han omtaler så det finner vi ikke merkelig i det heletatt.....

Vet ikke om den er postet før, orlet ikke lese alle sidene. Jeg ser litt forskjellig, mye fra Norge. Men siste jeg så var packraft tur i Patagonia. Det så slett ikke ille ut der synes jeg Samme fyren har ganske mange videoer, bl.a. noe i Canada.

Blitt fast søndagskos dette!

Mange fine tips🤩 Takk for gode forslag👍 Vi ønsker en B-plan og vurderer Jämtland og har saumfart Naturkartan. Kom frem til Jougdadalen og Svenskådalen. Noen som har vært innover der med kano/packraft?

Da har jeg lagt ut siste og 4 del av sommerens "på sparket" tur, hjemmefra og til Beitostølen. Fint vær, nesten for varmt, på rolige veier ble fasiten på denne turen.

Første bensinoppfyring siden siste skitur tidligere i år. Føles godt å dra i gang Omnilite'n igjen!

Nettopp tilbake fra en liten uke i Dividalen. Mye snø av den bløte tunge typen fra bjørkeskogen og opp, så holdt meg mest i furuskogen. Ikke vanskelig å kose seg i litt ruskete vær i gammelfuruskogen. Foruten noen jegere jeg møtte første to dagene var det også behagelig folketomt. Om noen skal forbi ligger GSI kaffefilteret mitt på vedstabelen utenfor Ole Nergård-bua 😅

Regnfulle dager på sørlandet, men ble en søndagstur til Havrefjell og Ormfjell mens det var meldt oppholds. Og Yr hadde jaggu rett, oppholds hele turen, og begynte å regne igjen rett etter jeg satte meg i bilen og kjørte hjemover... Denne gang fikk jeg med meg ei turglad og entusiastisk jente også, det skjer ikke så ofte Dog lånt av min mor, og første gang det bare var oss to på tur. Gikk over all forventning. Hjelper med godt trent, snill og lydig hund.

Vel, enten har jeg gjort noe smart, eller noe dumt. Etter å ha kikket en stund etter et 1-manns telt, tok jeg i går en sjefsavgjørelse og bestilte meg Durston X-Dome 1+. Forhåpentligvis rekker nissen frem med det til jul. Kikket lenge på Helsport, Barents Outdoor, Nortent Vern1 og nå nye Nortent LY1. Durston slår dem på både pris og vekt, samt at det er så enormt med glorifisering av X-Mid 1 og 2 på nett, så måtte jeg bare prøve.... Dette blir spennende.

Ingen ting som gleder meg mer enn å se flere Norske skikkelser på Youtube som lager kvalitetsinnhold.

Kort fortalt fant jeg butikken Storfiske.no etter at @ingen87 nevnte den her på forumet, der fant jeg en billig Daiwa Prorex AGS stang og kjøpte den. Stangen jeg fikk var ekte vare, det så ikke ut som det var noe feil med den. Og en ukes tid senere fikk jeg prøvd den for første gang., og i løpet av noen få kast knakk stangtuppen. Det er her det begynner å skjære seg. Jeg kontaktet Storfiske.no per epost, og fikk ingen svar tilbake. Etter en ukes tid så jeg etter et telefonnummer på nettsiden, der fant jeg ingen ting. Så jeg måtte søke opp nettbutikken på proff, og jeg ringte til personen som var styreleder. Når jeg snakket med han så virket han helt grei, han nevnte at han hadde fått eposten og sa at jeg skulle ta det helt med ro og at han hadde meldt saken til Daiwa. Og at jeg ikke skulle gjøre noe mer inntil videre. 2 uker senere hadde jeg fremdeles ikke fått noen epost fra dem, så jeg ringte på nytt. Også denne gangen fikk jeg beskjed om at han hadde kontaktet Daiwa men ikke hadde fått svar enda. Men at Daiwa var litt trege for tiden siden de var opptatte med messer og liknende. Avsluttet så samtalen i håp om at det skulle ordne seg. Men i Norge må man reklamere innen 2 måneder, nå hadde det gått 5 uker og jeg begynte å bli nervøs. Jeg hadde fremdeles ikke fått en eneste epost fra Storfiske.no eller hørt noe mer om saken. På det tidspunktet kontaktet jeg Daiwa i Norge for å melde fra om skaden der også, og der fikk jeg klar og tydelig beskjed om at de ikke hadde hørt noe om dette i det hele tatt. Sendte så en ny epost til Daiwa og fikk heller ikke noe mer svar der. Så da meldt jeg saken til Klarna for et par uker siden. De skulle kontakte Storfiske.no for å bekrefte, nå har det gått 2 uker og jeg har fremdeles ikke hørt noe fra dem siden de ikke har fått tak i Storfiske.no enda. Jeg sendte også en epost til Storfiske.no den dagen jeg kontaktet Klarna. Det nå to uker siden, og jeg har heller ikke fått noen svar på den. Ikke noen hyggelig opplevese, jeg får tro det ordner seg til slutt og heldigvis har jeg muligheten til å reklamere til andre instanser enn Storfiske, men jeg er redd at jeg må involvere Forbrukerrådet og Forbrukerklageutvalget i denne saken før den løser seg. Så kort fortalt, hold dere langt unna Storfiske.no