Vinnerliste

Gode forhold til å være så sent på høsten. Det kunne lett være både is og snø og gjerne full vinter, på denne tiden av året. Det var nesten varmt og opphold, og nesten ikke vind da jeg kom til Hunnedalen. Nå hadde YR nevnt sol, men den holdt seg bak skyene. Det var likevel helt greit å gå innover til Blåfjellenden. Ingen spor av vinter. Bare sen høst med dype røde og brune farger i myrene, og trær uten blader. Det er lite grønt igjen, og bare noen einerbusker har beholdt fargen. Oppe i høyden, ble jeg møtt av lyden fra liryper. Det er kjekt å både se og høre rypene kakle borte i lia. Mindre kjekt var det å omtrent få sjokk da ei rype flagret opp rett under meg. Slikt er ikke godt for hjertet – tror jeg. Både på vei innover på torsdag og på tilbaketuren på fredag, stoppet jeg opp flere ganger, bare for å se meg rundt, og få med meg naturen - for hva som lett kan bli siste gang i år. Jeg håper selvsagt å få anledning til å gå innover også neste år, men for denne høsten ble det en slags avskjed med sesongen. Etter å ha passert 70 med god margin, merker jeg jo at kondisjonen ikke er hva den var i min ungdom. Da jeg var femti eller der omkring. Likevel er det forskjell på hvor fort jeg går sent på høsten i forhold til tidlig på våren. Det blir mindre og kortere turer på vinteren og ikke så mye «kondisjonstrening» selv om jeg forsøker å holde «koken» oppover bakkene. Det blir liksom ikke nok. Denne gangen gikk det lett innover heia. Bakkene virket mindre bratte og ikke så lange som tidligere. Det var lett å tenke på stien fremover, det var ikke langt til neste punkt, selv om det fortsatt tar tid. Jeg kom ned til hytta i god form, og kunne starte på jobben jeg var inne for å gjøre. Det lekker rundt en takhatt på «dass». For å finne ut av hva som må gjøres var det spørsmål om bilder. Her var det bare å finne fram stigen – i to lengder og komme seg opp i høyden. Noe jeg så avgjort ikke er glad i. Bildene ble tatt og stigene ryddet unna, og selv om det ikke tok spesielt lang tid var det alt nesten kveld da jeg var ferdig. Det var tid for å sjekke benken inne på annekset og finne fram lesestoff. Denne gangen måtte jeg utsette lesingen. Det kom folk. De to forrige gangene jeg var innover kom det ingen andre. Jeg var helt alene. Denne gangen fikk jeg besøk av to stykker. En kar som kom opp Fidjadalen og ei jente med hund som kom fra Hunnedalen. Det var mørkt da jeg sto opp. Det ble ikke skikkelig dagslys før nærmere ni. I motsetning til hva YR mente vi ville få blåste det litt, og sola forble bak skyene. Selv om det var enkelte hull i skydekket. Jeg ventet til litt ut på dagen før jeg tok mot Hunnedalen. Da hadde vinden – som meldt, forsvunnet, og dammen utenfor annekset lå speilblank. De var kaldere på morgenen enn dagen før, men det var langt fra frost. Igjen ble det en enkel og grei tur over heia mot bilene. Rypene holdt seg vekk fra stien, selv om jeg kunne høre de oppe i lia. Med lite vann i vaet og i Fossebekken, var det små hindringer for en kjekk og flott tur. Som turen inn, gikk tilbaketuren ganske kjapt. God form og kondisjon gjorde også at jeg ikke kjente turen noe særlig da jeg sto ved bilen. Det blir kanskje en ny tur innover, men denne kan lett bli den siste for i år. Takk for i år.

Takker for svar @Tessatroll @sofasliter @rayun Jeg har vært innom Skisporet.no og sett litt, og spesielt fra Gåsbu og nordover har jeg sett at det er mye løyper. Så egentlig er det den første delen av løypa fra nordmarka/Nittedal til Gåsbu jeg egentlig lurer mest på. Det må ikke være oppkjørte skisport men minimum god sti eller ubrøytet vei. Det ser ut som en fin løype du har gått der @sneakyowl og noe sånt jeg også hadde tenkt meg. Som du også skriver er det fint å ha skisporet som en backup. Litt av planen er å gå med fjellski som passer i skispor nettopp for å være litt mer fleksibel samt at det gir endel litt mer lettgåtte mil, det er uansett langt nok. Jeg har funnet ut at DNT har en egen kontaktperson for Rondanestien så jeg tenker også å høre med han, sende en mail og spørre litt mer om løypa. Takker alle for svar så langt.

Jeg vokste opp med standard Helle Speiderkniv (rød tupp) og hadde planer om å gi eldste (straks 5) en lik speiderkniv kniv når hun begynte på skolen. Yngstemann fikk en gravert Helle Fossenkallen i dåpsgave, så da må kanskje eldste få en litt mer staselig kniv hun og da. Jeg lurer jeg på om noen har noen erfaringer med størrelse på skaftet. Passer Helle/Brusletto Speider til små barnehender, eller er det speiderkniv som gjelder her? Jeg har lest fra eldre tråder at mange her ikke liker sliten til de standard speiderknivene, men hadde noen problemer med den selv.

Min egen hadde speiderkniv først til han lærte seg teknikkene. Vi hadde aldri problemer med verken slire eller andre ting. Veldig fin kniv som passer til små barnehender.

Jämtland = Rogen. Der er det flott å padle kano. Sjekk ut det området også.

Oppdaterte min primusplate til XGKII. Den forje laget jeg i 1.5mm aluminium mens denne er laget i 1mm. Sparte inn rundt 170gram 😅

Skisporet.no er nevnt allerede, men siden du også nevner fjellski ser jeg ikke helt problemet med å gå utenfor sporet. Kanskje tvert i mot, det er mye finere å gå utenfor! 😁 Generelt på innlandet vil du finne mye skispor, enten det er turistforening-kvistet løype eller "4-felts motorvei". I påsken i år gikk jeg med fjellski og pulk fra Brummundalsseter på Hedmarksvidda til Hjerkinn (200km). Litt tilfeldig plottet rute, men jeg ser nå at den i større eller mindre grad matcher Rondanestien. Jeg holdt meg for det meste i fjellene utenfor spor, men var også innom både kvistet og oppkjørte løyper. Det var alltid kort vei til disse som backup, f.eks. den ene dagen jeg gikk i fullstendig whiteout halve dagen på Ringebufjellet endret bare jeg ruten til å følge kvistene istedenfor å falme i blinde.

Da har jeg lagt ut siste og 4 del av sommerens "på sparket" tur, hjemmefra og til Beitostølen. Fint vær, nesten for varmt, på rolige veier ble fasiten på denne turen.

Kan anbefale norske Halite Overbag enten Pro eller Light. Oser kvalitet som kommer til å holde i mange år. Jeg bruker light selv som ytterpose. Først kun på vinterstid, men også en del med 3-sesongsposen når det er litt kaldere men ikke nok til at jeg gidder å pakke vinterposen. Forskjellen mellom Pro og Light er at Light ikke har noe isolasjonsfyll i ryggen og naturligvis da er lettere og pakker mindre. Fornuftig valg egentlig, siden du på ryggen uansett er godt dekket av liggeunderlaget.

.308 til salongrifla ja... ja, det kan bli en større pusse jobb det

Ikke direkte tips om kanoturer, men om du har Instagram, kan du søke opp Geir Wenberg. Han gikk Nordkalotten på tvers i år, og har kanskje noen tips? Der får du i allefall se en fin video av hvor mye insekter dere kan forvente dere. https://ilaks.no/denne-sommeren-har-geir-wenberg-gatt-nordkalotten-pa-tvers-her-er-hans-refleksjoner/

Jeg anbefaler gjerne Nitsijârvi som startsted for rundtur med kano nord i Finland. Der kan man parkere tett på innsjøen. Herfra kan man få en flott rundtur i Vâtsâri/Enaresjøen. Se gjerne min tur i 2019.

Profilbildet mitt viser starten på et mulig alternativ , selv om start / slutt ikke er på samme sted. Vi brukte fly og tog, men dersom du kan tenke utgangspunkt Narvik og tog fra Kalix eller Kiruna tilbake til Narvik har du flere muligheter. Ett alternativ er Riksgrensen / Bjørnfjell via Torneelven / Kalix elv ut til Bottenviken. Denne turen går gjennom bebygde områder, dog glissen bebyggelse, hele veien. Et annet alternativ er å få skyss fra Narvik til Skjomen og padle over Sitasjaure i Stora Sjøfallet nasjonalpark , videre til Tesajaure og bæring over til Øvre Kaitumjaure. Kaitum elv er vanskelig padlbar når du kommer et stykke ned, vi kjøpte oss skyss fra Øvre Parakka over til Junosuando ved Torneelven. Derfra padlet vi Tarendøelven og Kalix elv ut til Bottenviken. Vi tok tog via Stockholm og hjem, men det er fullt mulig med tog tilbake til Narvik. Lykke til med planleggingen! EirikW

Om dere befinner dere på en liten hytte langt til fjells som begge har like mye rett på å benytte seg av, og som markedsføres som et behagelig og familievennlig sted å være, er det fint om du tar hensyn til naboen. Synes jeg.