Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 15. okt. 2024 i alle områder

  1. Helgens tur gikk til Skoganvarre i Porsanger der junioravdelingen testet høstfiskemulighetene fra Ally-kano, mens jeg krabbet litt rundt med både mobil og kamera for finne ut hvor de fjærkledde hadde gjemt seg for anledningen. Finnmarks furuskoger leverte igjen flotte opplevelser. Kaldt, men fortsatt snøfritt til tross for at det for ikke mange dagene siden var forholdsvis hvitt i andre deler av fylket
    8 poeng
  2. Jeg padlet Nordmarka på langs i packraft i helgen i ymse vær.
    4 poeng
  3. Jeg er egentlig ganske stolt, for jeg har - igjen - klart å ikke kjøpe Hilleberg helags til halv pris. Jeg har egentlig lyst på det, og det er jo sjelden Hilleberg selges nytt til så redusert pris, og, og, og. Men jeg HAR jo betydelig flere telt enn de fleste, så… Klarte faktisk å stå imot. Nå skjedde det nok mest fordi jeg var så uheldig at jeg fikk besøk som ble værende til tilbudet gikk ut, så det ble litt pinlig å bestille det, men dog. Det fungerte. Må antagelig begynne med det, invitere folk på besøk like før gode tilbud går ut. 🤣 (Sorry at jeg ikke annonserte tilbudet i Røverkjøp-tråden. Men jeg ville jo ikke risikere at det ble tomt, i tilfelle jeg skulle sprekke😂)
    3 poeng
  4. Jeg venter til det er mørkt før jeg sjekker reguleringen, da jeg kan se forskjellene på flammen bedre i mørket. Reguleringen går fint. Jeg gjorde en side-ved-side-test på balkongen min uten vind, med to fulle bokser av Primus Winter Gas, og prøvde å fotografere resultatene, delvis med blits, delvis uten. Den sanne fargen på flammen har ikke kommet godt frem på bildene (jeg er ikke flink med fotografering). Generelt hadde Trangia mer oransje mens Primus hadde stort sett en ren blå flamme. • Den gamle Primus er en bedre brenner enn Trangia (bedre gass/luftblanding) • Primus har en mye bredere flamme på full gass, mer som en bolleform, mens Trangia-flammen er smalere og som en løk – hvis det gir mening. • Begge brennerne kan reguleres ned til en meget fin flamme uten å stamme. Primus til venstre; Trangia til høyre. Primus, full flamme: Trangia, full flamme: Blits, Primus full flamme: Blits, Trangia full flamme: Blits, begge lav flamme: Mine konklusjoner: Trangia, som et stort merke med verdensomspennende distribusjon, kunne ha gjort det bedre enn dette. Bortsett fra mine forbehold om kvaliteten på utførelse, er et annet lite poeng at kantene på klemmen som fester brenneren til basen er veldig skarpe og man kan lett kutte fingrene på dem. De må avrundes med en fil. Til tross for dette kan den nye Trangia anbefales, spesielt hvis vekten og evnen til å invertere boksen er vesentlige faktorer for kjøperen. Jeg tror at forskjellen i gass/luftblandingen ikke vil ha stor betydning ved normal bruk.
    3 poeng
  5. Ørreten var 1,4 kilo. Kanonfin fisk med k-faktor på 1,3 Angående hakkespetten så håpet jeg lenge at den skulle komme tilbake for den rolige duse høstbakgrunnen osv gjorde at jeg så det ville bli et flott bilde. Ikke lett å finne en "klar bane" mellom alle kvistene i nærheten, men ventingen bar frukter til slutt. For øvrig ikke lett å få fanget skarpt bilde av den i halvdårlig høstbelysning for det er ikke mange sekundene den sitter stille av gangen innimellom hakkingen. Så av bortimot hundre bilder er det bare en håndful som er brukbare... Ellers så synes jeg absolutt du skal ta opp fotograferingen. Du har jo ved flere anledninger vist at du både har fornuftige vurderinger og gode kunnskaper rundt film/foto så det tror jeg blir bra. Ulempen er sikkert at du allerede har noen hobby/interesser som tar det meste av ledig tid og sikkert er som meg at du ikke involverer deg bare halvveis nær du går i gang med noe. Edit: La inn tilleggsinformasjon til @tshansen
    2 poeng
  6. Jeg pleier ikke være så mye i Porsanger på sommeren, men når høsten kommer er det igjen tid for litt Porsanger-tur. Det var en god del hakking å høre, men det var en utfordring å komme nære nok for et greit bilde uten å forstyrre dem. Omsider betalte det seg å ha en ghillie suit liggende. Jeg hadde arten på bilde fra før (i 2008), men dette er første fra Finnmark.
    2 poeng
  7. Traff overgangen til vinter på dagen på Skorve i Seljord denne helgen. Den litt uplanlagte planen var å gå opp på Skorve og se på i hvert fall et av flyvrakene som er der. Fremme med bilen sent fredag kveld fristet det ikke supermye å komme seg opp på flatt terreng, for veien opp er superbratt og lang med minst 500 høydemeter før man nærmer seg noen greie plasser. Da endte leir mer eller mindre midt på en sti og kanskje siste flate platå før det hadde blitt veldig vanskelig å slå leir. I mellom første tur ut av teltet på morgenen og til kaffe og frokost er inntatt har det blitt helt hvitt utenfor teltet. Opp videre finner vi fort ut at turen må forventningsstyres. Med høy feber og sengeliggende for bare en uke siden er oppoverbakkene med ~22 kg tung sekk blytungt. Det ender med leir litt nedenfor Gøysen. Det er såppass surt i været og med regn/snø at vi heller ikke gidder å gå siste stykket bort til første flyvrak på fjellet. Godt med litt "late" kvelder i teltet også, men regnet skulle vise seg å komme sidelengs etter hvert, og litt for sent har jeg reagert med å stenge toppventiler og ventilen som er vendt mot vinden på Abisko Dome teltet. Det ender med et veldig vått innertelt-tak og vegger, og siden vi ikke kan lufte så mye blir det også et kondens-o-rama i teltet og alt er mer eller mindre vått søndag morgen, med greie 0-1 grad i luften. Man minnes på at overgangen fra høst til vinter i fjellet egentlig er den mest krevende tiden å telte på.
    2 poeng
  8. Regn, vind, sol og regnbue. Jeg har kjent noe småvondt i venstrekneet den siste tiden, og sagt til meg selv at det går sikkert over. På vei tilbake fra Blåfjellenden sist, ble det høyre kneet vondt. Faktisk så dårlig at jeg tok et par dager uten tur. Det er ikke helt lett for gamle folk å sitte i ro i flere dager, selv om jeg benyttet anledningen til å ta en omgang med styrketrening. Det var lenge siden og plutselig fikk jeg andre «vondter» å tenke på – dagen etter. Mandag ville Yr ha det til at det skulle bli ganske bra vær, med lite vind og en del sol. Det var ikke snakk om regn i hvert fall. Nå holder ikke Yr alltid det de lover, men denne gangen tok jeg på finværsutstyr, selv om jeg mente det kunne bli våte partier i stien. Det skulle blåse fra nord, men ikke sterkt, og det ville ville bedre ut over dagen. Meningen var å ta en virkelig enkel og lett tur, bare for å teste knær. Siden det er enkelt å komme til flate strender, mente jeg det ville passe å ta en tur fra Bore til Reve Havn. Det er ikke snakk om bakker på denne turen, selv om det er noen små humper bortover. Flatt og greit å gå, men muligens litt fuktig helt mot havnen der dyra har gått opp myrsøkkene. De siste årene har jeg brukt ALFA Impact, som skulle holde livet ut. Det tok under to år før jeg måtte skifte såle og Gore-tex – til et par tusen kroner. Nå viste det seg at skoene ikke holdt tett etter reparasjon, men de burde likevel holde til turen i sjøkanten, så lenge det ikke regner. Jeg tok kontakt med broderen og han snudde om på planene og ble med på en strandtur. Vi startet litt senere enn vanlig, men uten en kjøretur i begge ender, ville vi likevel være hjemme igjen på vanlig tid. Det var litt sol da vi kom til Bore. Vinden, som ikke var mer enn 5-6 m/sek, var svinkald, og broderen savnet skikkelig hodeplagg. Det gikk likevel greit ut over mot Fuglingene og videre mot Reve. Etter en stund fikk vi svarte og sinte skyer over oss, or det kom regn. Litt mer enn bare en liten byge, nok til at vi våte. Den gamle (under to år) Norrøna Recon buksa holdt ikke regnet ute på lårene og det ble kaldt. Jeg savnet et lite øyeblikk et ekstra lag under... Med vinden i ryggen, sol i ansiktet, for sola kom selvsagt fram etter hvert, ble det likevel en helt grei tur havna. Som vanlig ble det stopp med Gjendekjeks og varm te. Det ble adskillig kaldere da vi satte kursen mot nord, selv om det var sol, og fikk vinden mot oss. Nå hadde vinden, som yr meldte, løyet litt. Likevel beholdt både broderen og jeg jakken på, over vindfleecen. Et stykke lengre nord, fikk vi se regnbue og ikke lenge etter kom regnet. Jeg hadde med en litt enkel Bergans allværsjakke. For enkel har det vist seg. Hetta på den jakke kan ganske enkelt ikke brukes i vind. Den blåser rett av. Med glidelåsen på jakka helt opp under haka, holder hetta seg sånn noenlunde på plass, men uten glidelåsen helt oppe, så blåser hetta rett av hodet. Nå varte regnet ikke lenge og på vei mot parkeringsplassen og bilen kom sol atter fram – og gjorde det varmt. Det var en dag med mye vær, både godt og dårlig. Skoene viste seg å tåle det lille vannet vi fikk på oss, så de kan muligens brukes -på søndager med godt vær, men buksa må pensjoneres. Jakken kan brukes som finværsjakke på sommeren. Men kneet holdt.
    1 poeng
  9. 202 cm!!! Du trenger et vikingskip på hver fot! ..................(just kidding!). Jeg skal gå litt off-topic her og foreslå at støvlene er langt viktigere enn skiene. Randonnée er et fransk ord som betyr fotturer/vandring – og det er akkurat det du vil gjøre mesteparten av tiden på en Randonnée-tur. Med 202 cm har du sannsynligvis problemer med å finne sko for enhver aktivitet, enn si å stå på ski, så det er her jeg tror du bør bruke mest tid og krefter på å gjøre det riktig. For korte støvler vil være en tortur på en skitur. Hvis de er for brede vil du svømme rundt inne og ikke ha skikkelig kontroll på skiene. Hvis de er for smale kan plastskjellene utvides litt, noe som er en tjeneste de fleste gode sportsbutikker burde kunne yte. Med din størrelse og vekt vil du være lurt å snakke med en spesialist støvelmontør, i stedet for å bestille støvler på nettet og håpe at det ordner seg. Hvis skiene er for korte, for lange, for brede, for smale, for tunge, for myke, betyr det mye mindre enn dårlige støvler. Når du står på toppen av bakken og peker skiene nedover, vil Isaak Newton få deg ned uansett hva slags planker du har på beina. Unnskyld meg at jeg ikke svarer på spørsmålet ditt angående lengden.
    1 poeng
  10. @Kevin Kristensen takk for at du deler erfaringer, og ikke minst veldig fine bilder! Dvergsnauzere er gøye hunder🥰 Ja det med to innganger på et tunnelltelt høres absolutt forlokkende ut.
    1 poeng
  11. Hilleberg Helags er et utrolig bra telt. Du kan rulle opp begge forteltene. Da får du en tunnel med åpning i begge ender. Masse lufting og panoramautsikt. Neste gang teltet er på tilbud bør du slå til. Tror du vil bli veldig fornøyd😉
    1 poeng
  12. Hvis du har plass i huset for besøkende, har du nok plass til et annet telt.
    1 poeng
  13. Min feil! Takk for at du påpekte det. Jeg har gått tilbake og redigert innlegget mitt da jeg ikke ønsker å skrive villedende informasjon. Jeg noterer meg at Hilleberg bruker silikonbelagte ripstop nylon flysheets i alle sine teltserier – til og med Yellow Label.
    1 poeng
  14. Eg fekk meg ei ny Arctic pumpe og testa den på xgk både med blå og raude pakningar. Einaste skilnaden var at lærkoppen glir litt meir naturleg på Arctic pumpa. Alt ser jo heilt identisk ut utanom pakningane. Finn ingenting på msr sine sider om at den skal være lettare å regulere. Kanskje arctic pumpa var anleis tidlegare?
    1 poeng
  15. Her synes jeg det legges vel mye i skilengde. Det er ikke sånn at du vil ha det kjedelig på en ski som er 184, og supergøy på 194. Du vil garantert få det veldig gøy på begge! Selv er jeg 199, og siden det er vanskelig (og sykt dyrt) å finne lange nok ski, har jeg stort sett kjørt på 184 og 187 lengder. Det går veldig greit. Det er også noe med at ski blir litt uhåndterlige når de blir for lange også. Særlig om man må forsere litt skog eller ta «kickturn» i løssnøen på vei opp. Jeg vil si kjør på med bruktskia på 184. Disse selger du videre uten mye tap etter en sesong, når du har fått bedre forståelse av hva du trenger. (Kanskje synes du de er mer enn bra nok.) På våren finner du masse tilbud når butikkene skal ha ut sesongvarene.
    1 poeng
  16. Hilleberg lager totalt 11 kuppeltelt, fra Atlas med 11,1 kg ned til Niak med 1,8 kg – så de kan litt om design av kuppeltelt. Tre av disse, nemlig Unna og de to Soulo-versjonene er designet for solobruk. Rogen og Niak er begge lettere enn Unna/Soulo og er mer romslige, men produsenten gjør det klart at disse to er " For snow-free use only". Et telt består av 4 grunnelementer: tekstilmateriale, stenger, plugger og barduner. De mest betydelige vektbesparelsene kan oppnås ved å finne måter å redusere vekten på stengene, ytterteltmaterialet, gulvet og/eller veggene i innerteltet og pluggene. Hilleberg, som en ledende teltprodusent, vil være veldig bevisst på hva konkurrentene gjør på markedet – deres R&D-avdeling er garantert ikke i dyp søvn. Jeg er ikke i tvil om at de har testet karbonfiberstenger i sine teltdesign, men har bestemt seg for å ikke bruke dem. På samme måte vil de sikkert ha sett på alternative tekstilmaterialer, spesielt Dyneema og andre tekstiler til ytterteltet, men foreløpig ikke funnet en løsning som de er forberedt på å sy navnet sitt på. Med ordene til Oscar Wilde: "Imitation is the sincerest form of flattery". Tre modeller diskuteres her som lette alternativer til Unna, nemlig Trekkertent Saor, Tarptent ArcDome Ultra og Durston, X-Dome 1+. I det meste av diskusjonen jeg har sett om disse teltene er Unna uttrykkelig nevnt, så det er helt klart referansen som disse nye designene blir vurdert etter. Durston har spart vekt ved å bruke karbonstenger og et innertelt i netting/mesh, i tillegg til å gi bare 4 plugger og ingen barduner. Tarptenter bruker et Dyneema flysheet og karbonstenger – de valgfrie 9 mm alu-stengene løfter vekten opp til 1,8 kg. Av de tre kommer Saor nærmest Unna, med 9 mm alu-stenger, et silikonbelagt polyester-flysheet (eller Dyneema i DCF-versjonen) ……og ingen plugger i det hele tatt! For å sammenligne dens oppgitte vekt på 1,35 kg (1,18 kg i DCF) med Unna, må man legge til de 12 pluggene (150 g) som leveres som standard av Hilleberg. Den bruker tilsynelatende også Dyneema som barduner (selv om det ikke er klart fra nettsiden deres), og alle som har jobbet med Dyneema-snor kan fortelle at knutene kan løsne ganske enkelt. Jeg er sikker på at alle disse tre teltene vil være fine å bruke i mildt vær, og at de har en klar fordel når lav vekt er hovedkriteriet – men det samme ville kombinasjonen av en bivysack og en tarpaulin. Jeg er like sikker på at jeg ville føle meg mye tryggere i Unna i det mer ustabile og mindre forutsigbare klimaet i nordlandet. Hvis jeg virkelig måtte velge mellom de tre ville jeg tatt Saor, men teltet, i sin nåværende form, har ikke vært på markedet lenge nok til å ha vist seg pålitelig i tungt vær. Jeg ville ventet et år eller to og tatt hensyn til rapporter fra brukere, spesielt i de skandinaviske landene og på de britiske øyer, siden jeg ikke har noe ønske om å være et forsøkskanin selv. Vekten på den versjonen, pluss 12 plugger som standard med Unna, ville vært 1,5 kg – altså 700 g mindre enn min standard Unna (2,2 kg). 700 g mindre er absolutt betydelig på en 8-timers turdag, men pålitelighet må komme først før vekt (og kostnad). Min Unna ble kjøpt for nøyaktig 10 år siden denne måneden og brukt i Skottland (Cairngorms), 3 uker i det islandske høylandet, og har blitt båret hele veien fra Fondsbu via Slettningsbu, Sulebu, over Skarvheimen til Finse og videre gjennom Hardangervidda til Haukeliseter – alle disse turene om sommeren, så den har hatt mye erfaring med nordisk sommervær. Ikke fornøyd med vekten på 2,2 kg, tok jeg de tyngre 10 mm stengene (+ et stengreparasjonsrør), et utvalg ekstra plugger (Island har på steder hard vulkansk grunn og krever harde spiker som plugger), dobbel (og lengre) barduner og et 246 x 130cm Tyvek 74g/qm underlag. Liker jeg å bære ekstra vekt? Nei, absolutt ikke! – men i områdene nevnt ovenfor ville jeg prioritert å ha et telt som jeg vet jeg kan stole på når været blir røft. Her i Sentral-Europa er jeg ganske fornøyd med å ta standard 9 mm stenger og færre plugger/barduner, siden været her ikke er som i nordlandet. For øvrig: «Saor» uttales som norsk «sier, ser, eller sur», avhengig av regionen – ikke «saa-or»– og betyr «fri» på de gæliske språkene (irsk, skotsk).
    1 poeng
  17. Jeg har brukt Abisko Lite3 med bikkja. Dverg Schnauzer(DS) er en liten hund, men hu har sitt eget liggeunderlag med hunde soveposen sin. Liker at det er lett, bra med plass til alt inne i teltet om man ønsker det. Bra med ventilasjons muligheter, 2 utganger, kan også ha hele "forteltet" oppe sånn at det blir gapahuk. Enkelt å sette opp mtp det er kun 2 stenger, anbefales! Vi har to DS’r til i huset og jeg hadde fått fint plass til dem i teltet uten problem Faren min har ett MSR Tindheim 2 som de bruker med 2 mennesker og 2 hunder(DS), veier mye mere enn Lite3. Lite3 har 40d mot MSR som har 70d bunnduk. Har godt med ventilasjon, enkelt å sette opp. Kun en inngang. Blir kun brukt når mamma også blir med på turer mtp det veier en god del, men fortsatt anbefalt!
    1 poeng
  18. Da har jeg endelig fått tatt turen fra Grimås til Myregvarv på Lifjell som jeg har lenge tenkt på. Den første timen opp fra Grimås er like tung som den var sist og gangen før det. Litt små yr hadde vi og, men det ga seg da vi kom ut av skogen. Lunsj på verandaen på hytta ved Tjorbu. Flott vær frem til Urdevatnar, da kom det regnet som var meldt. Heldigvis skulle vi overnatte i en hytte ved Sonstul. Dagen etter våknet vi til blå himmel og noen få minus grader. Turen gikk langs ATV løypa forbi Tjønnstul og Gavlesjåstulen. Ruta anbefales.
    1 poeng
  19. Det ble en vanlig tur til Blåfjellenden denne uka også. På tross av dårlig værmelding så jeg fram til ukens tur til Blåfjellenden. Det begynner å bli sent i sesongen og det kan ikke bli mange turer til dette året. Den siste turen går normalt i månedsskiftet oktober/november, selv om det et år har blitt en desembertur. Siste turen i fjor var i slutten av oktober. Året før fikk jeg en virkelig flott tur tilbake fra Blåfjellenden i midten av november. Jeg kan jo håpe på noe liknende i år også. Værmeldingen avgjør når det er greit å gå innover. Jeg tar ikker ut om det meldes is og snø – eller sterk vind og regn. Å vandre alene innover med slike forhold er ikke helt greit. To eller flere i lag er mye greiere. Denne uke ville det være mindre vind og mindre regn midt på dagen onsdag og torsdag. For virkelig å legge forholdene tilrette, var det snakk om vind fra sørøst på onsdagen og fra nordvest på torsdag. Det er noe helt annet å gå med været bakfra enn å få det midt i ansiktet. Det hadde vært en del folk på hytta natt til onsdag. Jeg møtte tre gjenger på min vei innover heia. De godt innepakket i jakka og med hetta opp. Jeg gikk stor sett med hetta nede, men med skikkelig vinterlue. Det ble faktisk så pass varmt etterhvert at jeg stoppet og hev mellomlaget i sekken og fortsatte i blusen under gore-tex jakken. Nå var jo turen innover ikke helt uten dramatikk likevel. I bakken nedover går stien i en bakke med sorpe. Jeg tråkket på en gresstue, som jeg trodde ville være «trygg». Den løsnet og jeg skled nedover bakken og havnet på baken. Nå har jeg vært skitten på baken noen ganger før, og uten andre skader, gikk jeg bare videre nedover, med adrenalin på topp... Skitten til knærne og med sope i baken på buksa, hadde jeg ikke tanke for å ta inn på hytta uten å ta av buksa først. Heldigvis var det ingen andre, og jeg kunne ta det hele med ro. Det var ni grader ute, og 20 grader inne. Noen av de som kom fra hytta hadde fyrt opp den morgenen. Jeg fyrte likevel opp i ovnen, og det tok ikke så veldig lang tid før det ble 25 grader inne, og jeg måtte skru ned varmen. Siden jeg hadde startet tidlig var det fortsatt noen timer med dagslys da jeg kom frem. Det ble noen timer med rydding, kost og fille, før jeg var noenlunde fornøyd. Da var det nesten kveld. Dagslyset forsvinner fort på denne tiden av året. Det var tåke og lett dusjregn da jeg sto opp på morgenen. Værmeldingen mente det skulle bedre seg ut over dagen. Jeg ventet til godt over tolv før jeg pakket sekken og tok opp bakken. Da hang tåka fortsatt ned over fjellsiden. Det var nesten vindstille på morgenen. Pytten utenfor døra lå speilblank, men da jeg kom opp i høyden, fikk jeg vinden bakfra. Det var også adskillig kaldere enn dagen før, med bare tre-fire grader nede ved hytta. Bortover flyene måtte jeg trekke inn – ha opp hetta, selv om vinden kom bakfra. Det ble skikkelig kaldt i nakken. Jeg ble igjen glad for å ha klær som står for en støyt. Både i vind og regn. Det er egentlig ikke så ofte jeg virkelig har bruk for Norrøna Recon, men de – meget få – gangene jeg er ute i slikt vær er de omtrent verdt prisen. Utenom helt på toppen, på bare heia, var det ganske bra forhold, og nedover mot Hunnedalen tittet til og med sola igjennom. Som vanlig ble det en grei tur, og jeg var ganske godt fornøyd da jeg sto ved bilen. Turen hadde også gått kjapt, på bedre tid en vanlig. Selv om forholdene ikke var optimale.
    1 poeng
  20. To turer på Gautefall forrige Søndag. Først fra Felehovet Sør, til Stolsvassnuten og så ned til Austre Breidvatnet. 17.3km / 5t. Så ble det en tur til, på impuls før det ble mørkt, fra Gautefall Skisenter og opp til Jørunskårheia og ned via Himmelrike. 7,6km / 1t 40min. Tur 1: Nytt skilt på Stolsvassnuten fungerer også som fotostativ Innlagt middagspause nede ved Austre breidvatnet: Tur 2: Himmelrike nederst, og Jørunskårheia oppe i bakgrunnen:
    1 poeng
  21. Enda et godt eksempel på at NEI!!! man får ikke like godt resultat med telefonen man har i lomma! Takk for flotte bilder. Dæven høsten er fin i fjellet 🔥
    1 poeng
  22. Spørs hvor i Rogaland du holder til. Kyst nære strøk i Rogaland er nokså snøfritt om vinteren og byr ikke på største toppene. Topptur i Rogaland begrenser seg til Sauda og Suldal som er nokså snøsikkert. I sør er det hovdesak Hunnedalen og Sirdal som gjelder. Alt i mellom Sauda/Suldal til Sirdal er det potensiale men snø mengden er viktig faktor. Har du kort vei til Sirdal og Hunnedalen har du god tilgang til mange toppturer som passer alle. Du finner flere tips her: https://frikjoring.no/trips Sessongen pleier å være fra januar til april. Best tid er februar og mars.
    1 poeng
  23. Fra helgas jomfrutur med Barents Stetind. Sted: Sjunkhatten nasjonalpark, Bodø.
    1 poeng
  24. Jeg har et X-Mid 2 Solid, og bruker det til det meste av turene. Ang. plugger og groundsheet er dette turavhengig. Jeg har noen standardplugger, men velger også etter forventa bakkeforhold (myr, steinete, hard bakke). Groundsheet bruker jeg vanligvis ikke. Sikkert fint hvis du dropper innerteltet, for å få et rent område under tak. Ellers er jeg nøye med valg av teltplass for å beskytte teltduken. Tidligere gikk jeg mye med gåstaver pga. en dårlig ankel. Nå går jeg mest uten, så da har jeg med carbon-stengene som er vel 100g lettere. Går du med staver til vanlig sparer du vekt ved å bruke de som teltstenger, ellers er carbonstengene lettere.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.