Vinnerliste

Hilleberg lager totalt 11 kuppeltelt, fra Atlas med 11,1 kg ned til Niak med 1,8 kg – så de kan litt om design av kuppeltelt. Tre av disse, nemlig Unna og de to Soulo-versjonene er designet for solobruk. Rogen og Niak er begge lettere enn Unna/Soulo og er mer romslige, men produsenten gjør det klart at disse to er " For snow-free use only". Et telt består av 4 grunnelementer: tekstilmateriale, stenger, plugger og barduner. De mest betydelige vektbesparelsene kan oppnås ved å finne måter å redusere vekten på stengene, ytterteltmaterialet, gulvet og/eller veggene i innerteltet og pluggene. Hilleberg, som en ledende teltprodusent, vil være veldig bevisst på hva konkurrentene gjør på markedet – deres R&D-avdeling er garantert ikke i dyp søvn. Jeg er ikke i tvil om at de har testet karbonfiberstenger i sine teltdesign, men har bestemt seg for å ikke bruke dem. På samme måte vil de sikkert ha sett på alternative tekstilmaterialer, spesielt Dyneema og andre tekstiler til ytterteltet, men foreløpig ikke funnet en løsning som de er forberedt på å sy navnet sitt på. Med ordene til Oscar Wilde: "Imitation is the sincerest form of flattery". Tre modeller diskuteres her som lette alternativer til Unna, nemlig Trekkertent Saor, Tarptent ArcDome Ultra og Durston, X-Dome 1+. I det meste av diskusjonen jeg har sett om disse teltene er Unna uttrykkelig nevnt, så det er helt klart referansen som disse nye designene blir vurdert etter. Durston har spart vekt ved å bruke karbonstenger og et innertelt i netting/mesh, i tillegg til å gi bare 4 plugger og ingen barduner. Tarptenter bruker et Dyneema flysheet og karbonstenger – de valgfrie 9 mm alu-stengene løfter vekten opp til 1,8 kg. Av de tre kommer Saor nærmest Unna, med 9 mm alu-stenger, et silikonbelagt polyester-flysheet (eller Dyneema i DCF-versjonen) ……og ingen plugger i det hele tatt! For å sammenligne dens oppgitte vekt på 1,35 kg (1,18 kg i DCF) med Unna, må man legge til de 12 pluggene (150 g) som leveres som standard av Hilleberg. Den bruker tilsynelatende også Dyneema som barduner (selv om det ikke er klart fra nettsiden deres), og alle som har jobbet med Dyneema-snor kan fortelle at knutene kan løsne ganske enkelt. Jeg er sikker på at alle disse tre teltene vil være fine å bruke i mildt vær, og at de har en klar fordel når lav vekt er hovedkriteriet – men det samme ville kombinasjonen av en bivysack og en tarpaulin. Jeg er like sikker på at jeg ville føle meg mye tryggere i Unna i det mer ustabile og mindre forutsigbare klimaet i nordlandet. Hvis jeg virkelig måtte velge mellom de tre ville jeg tatt Saor, men teltet, i sin nåværende form, har ikke vært på markedet lenge nok til å ha vist seg pålitelig i tungt vær. Jeg ville ventet et år eller to og tatt hensyn til rapporter fra brukere, spesielt i de skandinaviske landene og på de britiske øyer, siden jeg ikke har noe ønske om å være et forsøkskanin selv. Vekten på den versjonen, pluss 12 plugger som standard med Unna, ville vært 1,5 kg – altså 700 g mindre enn min standard Unna (2,2 kg). 700 g mindre er absolutt betydelig på en 8-timers turdag, men pålitelighet må komme først før vekt (og kostnad). Min Unna ble kjøpt for nøyaktig 10 år siden denne måneden og brukt i Skottland (Cairngorms), 3 uker i det islandske høylandet, og har blitt båret hele veien fra Fondsbu via Slettningsbu, Sulebu, over Skarvheimen til Finse og videre gjennom Hardangervidda til Haukeliseter – alle disse turene om sommeren, så den har hatt mye erfaring med nordisk sommervær. Ikke fornøyd med vekten på 2,2 kg, tok jeg de tyngre 10 mm stengene (+ et stengreparasjonsrør), et utvalg ekstra plugger (Island har på steder hard vulkansk grunn og krever harde spiker som plugger), dobbel (og lengre) barduner og et 246 x 130cm Tyvek 74g/qm underlag. Liker jeg å bære ekstra vekt? Nei, absolutt ikke! – men i områdene nevnt ovenfor ville jeg prioritert å ha et telt som jeg vet jeg kan stole på når været blir røft. Her i Sentral-Europa er jeg ganske fornøyd med å ta standard 9 mm stenger og færre plugger/barduner, siden været her ikke er som i nordlandet. For øvrig: «Saor» uttales som norsk «sier, ser, eller sur», avhengig av regionen – ikke «saa-or»– og betyr «fri» på de gæliske språkene (irsk, skotsk).

Jeg padlet Nordmarka på langs i packraft i helgen i ymse vær.

Traff overgangen til vinter på dagen på Skorve i Seljord denne helgen. Den litt uplanlagte planen var å gå opp på Skorve og se på i hvert fall et av flyvrakene som er der. Fremme med bilen sent fredag kveld fristet det ikke supermye å komme seg opp på flatt terreng, for veien opp er superbratt og lang med minst 500 høydemeter før man nærmer seg noen greie plasser. Da endte leir mer eller mindre midt på en sti og kanskje siste flate platå før det hadde blitt veldig vanskelig å slå leir. I mellom første tur ut av teltet på morgenen og til kaffe og frokost er inntatt har det blitt helt hvitt utenfor teltet. Opp videre finner vi fort ut at turen må forventningsstyres. Med høy feber og sengeliggende for bare en uke siden er oppoverbakkene med ~22 kg tung sekk blytungt. Det ender med leir litt nedenfor Gøysen. Det er såppass surt i været og med regn/snø at vi heller ikke gidder å gå siste stykket bort til første flyvrak på fjellet. Godt med litt "late" kvelder i teltet også, men regnet skulle vise seg å komme sidelengs etter hvert, og litt for sent har jeg reagert med å stenge toppventiler og ventilen som er vendt mot vinden på Abisko Dome teltet. Det ender med et veldig vått innertelt-tak og vegger, og siden vi ikke kan lufte så mye blir det også et kondens-o-rama i teltet og alt er mer eller mindre vått søndag morgen, med greie 0-1 grad i luften. Man minnes på at overgangen fra høst til vinter i fjellet egentlig er den mest krevende tiden å telte på.

Nå er det tid for å bytte fjellstøvlene ut med padleåren og legge ut på en ny etappe av ekspedisjonen, der både naturkreftene og historiske fragmenter fra de skandinaviske nordområdene venter på å bli oppdaget og opplevd. Med min packraft padler jeg meg nedover elvene langs den svensk-finske grensen, og steg for steg, eller padletak for padletak, nærmer jeg meg målet – å ta meg langs hele den svenske grensen, helt for egen maskin! Etter måneder med vandring langs den svensk-norske grensen har jeg endelig nådd neste etappe i mitt eventyr – padlingen langs den svensk-finske grensen! I denne den andre hoveddel av Helt på Grensen-ekspedisjonen tar jeg fatt på den store utfordringen med å padle hele veien fra Treriksrøysa til Haparanda og ut i Bottenviken – en reise full av utfordringer, spektakulære naturopplevelser og grenseoverskridende eventyr. Vil du se en eventyrskildring, der naturens skjønnhet og utfordringene på en solo-ekspedisjon står i sentrum? Bli med meg på denne spennende etappen og la deg inspirere av reisen Helt på Grensen. Se episoden nå og bli med meg på padlingen mot Bottenviken!

Her synes jeg det legges vel mye i skilengde. Det er ikke sånn at du vil ha det kjedelig på en ski som er 184, og supergøy på 194. Du vil garantert få det veldig gøy på begge! Selv er jeg 199, og siden det er vanskelig (og sykt dyrt) å finne lange nok ski, har jeg stort sett kjørt på 184 og 187 lengder. Det går veldig greit. Det er også noe med at ski blir litt uhåndterlige når de blir for lange også. Særlig om man må forsere litt skog eller ta «kickturn» i løssnøen på vei opp. Jeg vil si kjør på med bruktskia på 184. Disse selger du videre uten mye tap etter en sesong, når du har fått bedre forståelse av hva du trenger. (Kanskje synes du de er mer enn bra nok.) På våren finner du masse tilbud når butikkene skal ha ut sesongvarene.

Jeg pleier ikke være så mye i Porsanger på sommeren, men når høsten kommer er det igjen tid for litt Porsanger-tur. Det var en god del hakking å høre, men det var en utfordring å komme nære nok for et greit bilde uten å forstyrre dem. Omsider betalte det seg å ha en ghillie suit liggende. Jeg hadde arten på bilde fra før (i 2008), men dette er første fra Finnmark.

Jeg har brukt Abisko Lite3 med bikkja. Dverg Schnauzer(DS) er en liten hund, men hu har sitt eget liggeunderlag med hunde soveposen sin. Liker at det er lett, bra med plass til alt inne i teltet om man ønsker det. Bra med ventilasjons muligheter, 2 utganger, kan også ha hele "forteltet" oppe sånn at det blir gapahuk. Enkelt å sette opp mtp det er kun 2 stenger, anbefales! Vi har to DS’r til i huset og jeg hadde fått fint plass til dem i teltet uten problem Faren min har ett MSR Tindheim 2 som de bruker med 2 mennesker og 2 hunder(DS), veier mye mere enn Lite3. Lite3 har 40d mot MSR som har 70d bunnduk. Har godt med ventilasjon, enkelt å sette opp. Kun en inngang. Blir kun brukt når mamma også blir med på turer mtp det veier en god del, men fortsatt anbefalt!

Da har jeg endelig fått tatt turen fra Grimås til Myregvarv på Lifjell som jeg har lenge tenkt på. Den første timen opp fra Grimås er like tung som den var sist og gangen før det. Litt små yr hadde vi og, men det ga seg da vi kom ut av skogen. Lunsj på verandaen på hytta ved Tjorbu. Flott vær frem til Urdevatnar, da kom det regnet som var meldt. Heldigvis skulle vi overnatte i en hytte ved Sonstul. Dagen etter våknet vi til blå himmel og noen få minus grader. Turen gikk langs ATV løypa forbi Tjønnstul og Gavlesjåstulen. Ruta anbefales.

De som har blitt inspirert av Shackletons episke reise kan finne dette interessant: https://www.bbc.com/news/articles/cd6qz387qjgo

Da fant jeg ut av det. Navnet på sluken er: Sølvkroken Jensen Coast. En ikke så eksotisk sluk som jeg trodde, men den er ikke noe lettere å få tak i for det, da den utgikk av Sølvkrokens sortiment for ca. 15 år siden...

@Henri.L, jeg prøvde den kokos-varianten på tur i helgen. Hadde dessverre ikke fått med meg at den inneholdt kunstig søtning (faktisk mer søtningsmiddel enn tørrmelk), så det ble litt vel kunstig for min gane. Synd, for kokos/chia-smaken var egentlig ganske god. Ser ikke ut som de andre variantene har kunstig søtning?

Jeg er en ivrig topptur-gåer på vår/sommer/høst, så gåturen opp er en stor del for min del. Mange ting å ta hensyn til her😅. En ting er hvertfall sikkert; det er mange meninger om dette. Skulle vært enklere for en stakkars amatør 😅.

Hvis packraften er sveiset så er det helt uproblematisk å utsette den for kulde, hvis den er limt blir ting litt mer usikkert. Feks Alpackaraft er jo en dyr packraft som etter det jeg forstår har sydde + sveisede (og noen ganger limte) sømmer. Men i utgangspunktet skal det ikke være noe problem.

Har oppbevart en Alpacka packraft i uoppvarmet bod på hytta siden 2007. Den er fortsatt like god som ny

Om det ikke er noen eksperter her på forumet som har et godt svar, så mulig kan du finne det her: https://www.google.com/search?&q=how+to+store+my+packraft+during+winter Første treffet der (fra Alpackaraft.com) sier "in a cool dry place with good air flow. Hanging, loosely rolling or folding are good methods. We do not recommend storing your packraft in its stuffsack."

Jeg har brukt Unna en god del. Og da særlig til padling langs 1/3 av norges kystlinje, i all slags vær. Om jeg hadde fått en versjon med mindre innertelt, for å få større yttertelt, ville det blitt ett dårligere og trangere telt. Jeg leste mye om Unna på forumet, og en av påstandene var at «problemet» med lite fortelt var ett problem for de som ikke hadde prøvd Unna. Og jeg er enig i den påstanden, etter at jeg har brukt Unna en del. Man trenger den plassen i innerteltet til å kunne skifte, rydde, pakke, organisere etc. Når jeg skal lage mat åpner jeg bare døren mellom inner- og yttertelt, og har ett liggeunderlag av skum liggende ytterst mot ytterteltet. Så har man tørt og rent kjøkken å jobbe på. Våte sko, sekk, tørrdrakt etc. sette i ytterteltet slik det er (det er stort nok), og man man trenger mer plass til vått yttertøy kan man legge det i en handlepose eller under innerteltbunnen i fotenden mot yttertelt. Man kan og klipse av litt av innerteltet om man ønsker større yttertelt, men det gjør jeg i praksis veldig sjeldent. Kanskje hvis det regner mye, og jeg ikke har tarp. Men, alle har sine preferanser, og heller ikke Unna er perfekt

Er enig i at det kan gå fint. Har også gått for BO ultralight, men Trollheimen 3 med en husky og en flatcoat. Ikke fått testet det i skog og mark ennå men tror det skal gå veldig fint med mindre hundene får fullstendig raptus samtidig. Tror de fleste telt hadde tapt da. 😅 Det andre tunnelteltet jeg har er nok mer anonymt og ikke av et populært merke overhode og jeg aner ikke om en får kjøpt det lenger. Det er et True North arctic tunelltelt til 2 personer, ikke ultralett på noe måte, det var billig, men er meget godt fornøyd til tross. Hadde ikke kjøpt BO i tillegg hadde ikke det vært for at jeg har to barn som er med på alenetur iblant. Nå veier det førstnevnte mindre enn det sistnevnte, men det førstnevnte er 3pers og jeg tar nok med større sannsynlighet med meg 2pers når jeg er alene med hundene. Lettere å finne teltplass til et telt som tar mindre areal rett og slett og jeg er ikke noe gramjeger. Om du ble noe klokere @Bokhylla? Tviler 😅 min erfaring er primært fjell og mark i Møre og Romsdal, så langt fra nord Norge.

Fikk tak i et brukt eksemplar på Finn, men jeg vet fortsatt ikke hvilket navn denne sluken har. Men hvis det er noen som har en slik sluk liggende (gjerne andre farger) og er villig til å selge, så kjøper jeg gjerne!

Hadde en liten overnatting i Hausdalen ved et av tjernene for 2 uker siden. Bildene ble tatt om morgenen. Flott stemning av tåken. Testet ut en 50mm jeg har fått tak i. Kanskje ikke beste valget for å fange natur. Så det ble en del nær-bilder. Jeg er ganske så nybegynner.. 😅

Vi har utforsket en del av nordøstre Seiland i helgen og det er et ganske spennende område med alt fra grønne daler til noen steinrøyser av noen fjell ispedd noen flotte krystallklare vann. Må helt klart gjøre en innsats her i årene fremover med både fiskestang og kamera. I helgen var det bare mobilkamera som var med.