Vinnerliste

Traff overgangen til vinter på dagen på Skorve i Seljord denne helgen. Den litt uplanlagte planen var å gå opp på Skorve og se på i hvert fall et av flyvrakene som er der. Fremme med bilen sent fredag kveld fristet det ikke supermye å komme seg opp på flatt terreng, for veien opp er superbratt og lang med minst 500 høydemeter før man nærmer seg noen greie plasser. Da endte leir mer eller mindre midt på en sti og kanskje siste flate platå før det hadde blitt veldig vanskelig å slå leir. I mellom første tur ut av teltet på morgenen og til kaffe og frokost er inntatt har det blitt helt hvitt utenfor teltet. Opp videre finner vi fort ut at turen må forventningsstyres. Med høy feber og sengeliggende for bare en uke siden er oppoverbakkene med ~22 kg tung sekk blytungt. Det ender med leir litt nedenfor Gøysen. Det er såppass surt i været og med regn/snø at vi heller ikke gidder å gå siste stykket bort til første flyvrak på fjellet. Godt med litt "late" kvelder i teltet også, men regnet skulle vise seg å komme sidelengs etter hvert, og litt for sent har jeg reagert med å stenge toppventiler og ventilen som er vendt mot vinden på Abisko Dome teltet. Det ender med et veldig vått innertelt-tak og vegger, og siden vi ikke kan lufte så mye blir det også et kondens-o-rama i teltet og alt er mer eller mindre vått søndag morgen, med greie 0-1 grad i luften. Man minnes på at overgangen fra høst til vinter i fjellet egentlig er den mest krevende tiden å telte på.

Jeg har bestilt teltet og gleder meg til å prøve det ut når det kommer mot slutten av november For tiden bruker jeg mest vaude space seamless 1-2p som er foreløpig favoritten min blant lette/ultralette telt og Durston X-mid 1 som krever mer av størrelse og underlag på teltplassen. De fleste av overnattingene blir på høgfjellet på vestlandet hvor det ikke alltid er så lett å finne den perfekte teltplassen, så lite fotavtrykk er en fordel. X-mid ble noe vel luftig for meg med storm i kastene siden denne typen telt har det med å løfte ytterduken når det blåser godt.

Jeg har brukt Unna en god del. Og da særlig til padling langs 1/3 av norges kystlinje, i all slags vær. Om jeg hadde fått en versjon med mindre innertelt, for å få større yttertelt, ville det blitt ett dårligere og trangere telt. Jeg leste mye om Unna på forumet, og en av påstandene var at «problemet» med lite fortelt var ett problem for de som ikke hadde prøvd Unna. Og jeg er enig i den påstanden, etter at jeg har brukt Unna en del. Man trenger den plassen i innerteltet til å kunne skifte, rydde, pakke, organisere etc. Når jeg skal lage mat åpner jeg bare døren mellom inner- og yttertelt, og har ett liggeunderlag av skum liggende ytterst mot ytterteltet. Så har man tørt og rent kjøkken å jobbe på. Våte sko, sekk, tørrdrakt etc. sette i ytterteltet slik det er (det er stort nok), og man man trenger mer plass til vått yttertøy kan man legge det i en handlepose eller under innerteltbunnen i fotenden mot yttertelt. Man kan og klipse av litt av innerteltet om man ønsker større yttertelt, men det gjør jeg i praksis veldig sjeldent. Kanskje hvis det regner mye, og jeg ikke har tarp. Men, alle har sine preferanser, og heller ikke Unna er perfekt

Jeg padlet Nordmarka på langs i packraft i helgen i ymse vær.

To turer på Gautefall forrige Søndag. Først fra Felehovet Sør, til Stolsvassnuten og så ned til Austre Breidvatnet. 17.3km / 5t. Så ble det en tur til, på impuls før det ble mørkt, fra Gautefall Skisenter og opp til Jørunskårheia og ned via Himmelrike. 7,6km / 1t 40min. Tur 1: Nytt skilt på Stolsvassnuten fungerer også som fotostativ Innlagt middagspause nede ved Austre breidvatnet: Tur 2: Himmelrike nederst, og Jørunskårheia oppe i bakgrunnen:

Dans svar: "This incident is not at all representative of the tent. What happened was a gluing issue on a pre-production poleset, combined with further breaks from an improperly oversized sleeve creating high stress points. Yes there was a metal ferrule/insert coming unglued, but this is a pre-production poleset that does not undergo the normal QC checks. During actual production there is a push/pull test on every ferrule. So I am confident we'll have these fully glued in place on the production tents. After the ferrule did slide out of position and was replaced by a sleeve, the sleeve creates stress points at the ends (as mentioned) because the sleeve transfers all the force that is normally distributed onto a small focus point at the end. This is especially the case when the sleeve is oversized like the first one here. So that leverage/stress focus caused the other breaks (as mentioned). If the sleeve was sized for the poles (like the orange tubing at the end) it would be better distributed. So I am confident this was a pre-production gluing issue and a domino effect from there. The actual poles we use are the same poles used by quite a few other brands (e.g. Samaya, Tarptent, Big Agnes, MSR) and here we are using dual archs of the smaller size (on the ends) or a single arch of the large size (on top) so it is quite a bit stronger than many other CF tents that use a single arch of the smaller size. Without the stress point of the sleeve, the poleset is normally several times stronger than the aluminum polesets in comparable tents, and I expect it to do very well in windy conditions without that issue and when pitched for the conditions (e.g. guylines when appropriate, optional trekking pole supports if really windy)."

Å legge seg sliten og kald i en for varm sovepose, ja det er lykke. Gradvis kjenner man varmen kommer tilbake. Dette skjer selvom man kanskje har spist litt lite, undertøyet er fuktig og kroppen er kald. Jeg bærer gjerne en litt tyngre pose, for å ha posekos på lur. Du kan spare litt vekt, med en tynnere pose, men da må du gjøre noen triks for å bli varm. Orker du høye harehopp, varmeflaske, et stort måltid før du legger deg? Ja da klarer du deg fint med den tynne posen. Jeg derimot bærer litt ekstra med glede.

Sist eg sjekka var eg 166 cm

Som eier av X-Mid Solid 1P og Hilleberg Niak så havner jo dette teltet midt i mellom det jeg har allerede, men det som slår meg personlig er at det vil være hakket mer styr å sette opp dette kontra Niak. Men samtidig så er det jo nesten halve vekten. Kommer nok ikke til å kjøpe, men tror kanskje jeg hadde valgt dette over X-Mid den dag i dag.

Skulle skrevet «flatt spor», det er mer forklarende. Logikken min var at dette er vanligere å finne på en hytte eller på et multiverktøy. At jeg må ta posen av rammen er tungvint, men har fortsatt ikke hatt behovet etter at jeg byttet. Og mye kan strammes med en mynt i en krise.

Tusen takk. Så hyggelig at du har kost deg med episodene. Det kommer mer spennende innhold fremover, så håper du vil fortsette å følge med!

Bredde og tyngde er viktig når man snakker rando. Lettest mulig og det gjør ingenting om skiene er 95 mm eller mer under foten. Jeg liker innsving, da fungerer skiene også i bakken. Får du skiene billig er det bare å teste og selge videre til samme pris om det ikke fungerer. Tore

På bildet ser det nesten ut som om bolten er for "kort". Dvs at bolten når ikke langt nok inn i nylon foringen i mutteren, og dermed blir den ikke låst.

Ikke opplevd dette enda, men er tydeligvis et relativt kjent problem. På med loctite! Jeg har holdt på med diverse skytesport, og man skulle tro denslags var passe solid sammenskrudd, men det er ikke uvanlig å se sikter og andre våpendeler fly avsted for aldri å bli funnet igjen. Loctite på alt der og!

@fjellræv i høst oppdaget jeg at det samme skjedde med min Para Ranger. En av mutrene hadde løsnet og falt ut. Jeg hadde fortsatt skruen, den lå inne i sekken. Tok skruen med på Biltema og fant en mutter der som passet til skruen. Mutteren passet også i det 6-kantete(?) hullet i rammen. Quick fix 😊 Skruen kan strammes med unbraconøkkel CR-V5 eller tilsvarende. Stramming av hoftebeltet: vet at man kan sende sekken inn til Norrøna og få beltet sydd om, slik at man strammer beltet fra siden og inn mot midten. Det skal visst funke bedre enn den originale løsningen. Har vurdert å få dette gjort på min sekk, siden det ikke er så lett å stramme med den originale løsningen. Lykke til!

Sjeldan/aldri hatt noko problem å finne teltplass. Opplever at den ekstra plassen er verdt det til vår bruk. Vi har andre telt vi kan bruke dersom også, både mindre og større. Likevel endar vi ofte med Nallo 3 GT når vi er begge. Vi kjøpte dette teltet til å ha plass til bikkjer også (ved behov, dei trivast eigentleg best ute), og for å bruke når vi er på jakt. Dette fordi det er greit med litt meir armslag når ein skal prøve å lagre våpen og optikk litt fornuftig. Vi har også Nallo 2 i hus. Sambu opplever dette som krøbelt (er nesten 190 cm) men eg er veldig glad i det teltet. Mitt gamle Nallo 2 var i mange år mitt "go to" når eg ikkje hadde kids med. Skulle eg kjøpt eit telt for meg åleine og fleire bikkjer hadde eg nok kjøpt 2GT.

Må iallfall bytte ett ledd på teltstanga da den har fått en hælvettes til bøy også la jeg merke til et par hull.

Fint "Unna light" det der www.youtube.com/watch?v=NCiVNM_lGJk Ny løsning for stenger fra og med januar 2024, fra Unna løsning med kanaler hele veien til Soulo løsning med "strømpe" nederst og klips resten. for at det skal være lettere å sette opp i vind skriver han som lager de på hjemmesiden.

Er enig i at det kan gå fint. Har også gått for BO ultralight, men Trollheimen 3 med en husky og en flatcoat. Ikke fått testet det i skog og mark ennå men tror det skal gå veldig fint med mindre hundene får fullstendig raptus samtidig. Tror de fleste telt hadde tapt da. 😅 Det andre tunnelteltet jeg har er nok mer anonymt og ikke av et populært merke overhode og jeg aner ikke om en får kjøpt det lenger. Det er et True North arctic tunelltelt til 2 personer, ikke ultralett på noe måte, det var billig, men er meget godt fornøyd til tross. Hadde ikke kjøpt BO i tillegg hadde ikke det vært for at jeg har to barn som er med på alenetur iblant. Nå veier det førstnevnte mindre enn det sistnevnte, men det førstnevnte er 3pers og jeg tar nok med større sannsynlighet med meg 2pers når jeg er alene med hundene. Lettere å finne teltplass til et telt som tar mindre areal rett og slett og jeg er ikke noe gramjeger. Om du ble noe klokere @Bokhylla? Tviler 😅 min erfaring er primært fjell og mark i Møre og Romsdal, så langt fra nord Norge.

Jeg har hatt hund (husky) i mitt BO stetind 3 som er UL og det har gått fint men han ligger i ro hele tiden når vi er i teltet. mulig jeg trenger nytt telt asap 9517F232-9A9F-4F17-9520-60AD204F9A42.mp4

Jeg er litt usikker på hvordan det vil fungere, siden stengene vil bøye seg ulikt når radien i de to stangbuene er ulike. Umiddelbart høres det ut som et litt komplisert design. Vil ikke Unna med et smalere innertelt - og kanskje litt bredere yttertelt - løse problemet med lite fortelt?

Jeg har dessverre ingen hund... Mere ment som generelt tips om mulige telt.

@sneakyowl takk for bilder og tips! Abisko light 3 så jo veldig fint ut ift lufting og mulighet for to innganger😀

Nye tursko. Ville ha noe som passet inn mellom Alfa Walk King og Salomon Speedcross 6 GTX, så da ble det et par Crispi Attiva BP GTX. Tok og med et par SofSole Support Airr Orthotic-såler for å få de litt mykere. 2800,- + 350,- anser jeg som Ok pris

Da har jeg endelig fått tatt turen fra Grimås til Myregvarv på Lifjell som jeg har lenge tenkt på. Den første timen opp fra Grimås er like tung som den var sist og gangen før det. Litt små yr hadde vi og, men det ga seg da vi kom ut av skogen. Lunsj på verandaen på hytta ved Tjorbu. Flott vær frem til Urdevatnar, da kom det regnet som var meldt. Heldigvis skulle vi overnatte i en hytte ved Sonstul. Dagen etter våknet vi til blå himmel og noen få minus grader. Turen gikk langs ATV løypa forbi Tjønnstul og Gavlesjåstulen. Ruta anbefales.

For vintersko til by og generelt bruk falt jeg på et uforventet godt valg for en del år siden. Tyske kvalitetsprodusenten Lloyd sine Vadim halvhøye skinnsko i semsket lær og med Gore-Tex. Helt spesifikt denne modellen av Vadim, som det ikke ser ut som er i Lloyds sortiment lenger: https://www.eyefootwear.com/66-23-men-s-lloyd-germany-vadim-trecker-style-gore-tex-ankle-boots-brown-suede Dette er ikke spesielt varme sko, men de er skikkelig gode å gå med, og har en traktorsåle som sitter overraskende godt på isen. I tillegg ser de ganske bra ut. Jeg har hatt mine siden 2019 og brukt de hver vinter med unntak av i fjor da jeg av ren latskap aldri fant de frem, og endte opp med å skli rundt på Alfa-"joggesko" hele vinteren. I år kommer jeg til å finne frem Lloyd skoene igjen . De ser fremdeles ut som nye etter en vask og vedlikehold av læret.

Kjøpte disse 3 posene på Normal butikken av alle plasser. Koster 9.kr stk og skal teste disse når jeg kommer hjem fra jobb. Blir det for lite fiber/protein får jeg spe på litt.

Høstferien har kommet til Stavanger, og jeg klarte å skvise inn en liten overnatting før høstværet meldte sin ankomst. Det ble på samme holme som sist, men denne gang på nordsiden som har en fin fin plass for telting, hvis man ser bort ifra den totale mangelen på gode solforhold. Ingen stor sak på en gråværsdag i oktober. Jeg fant to gode alternativer å sette opp teltet. Nede med stranden og 20 meter oppe i et lite skogholt. Vanligvis velger jeg førstnevnte, men følte meg «vill og gal» og slo til med noe nytt. Tenkte at den sjarmerende susen fra vinden i trekronene, ville være søvndyssende og gi meg et lite «asmr» preg over det hele. Jeg satte derfor opp mitt Opalus 3 tunneltelt mitt i den dype granskogen, med footprint tjuvlånt fra et telt jeg ikke har. Jeg liker at forteltet er tildekket, spesielt i tunneltelt, og siden Naturehike ikke har det på sine footprints, så ble det forsøkt med et fra Urberg med noenlunde samme mål. Litt smalere enn ønsket, men bedre enn ingenting. Denne holmen er tydeligvis populær, noe man kan se på alle trestumpene og manglende grener lavere enn en meter på de trærne som er igjen. Vet ikke helt hva jeg synes om det, men jeg antar det er å forvente på en holme som ligger en halvtimes svømmetur fra Stavanger by. Uberørt villmark her blir litt urealistisk Mat var neste punkt, jeg er ingen god kokk, men heller en lat kokk. Så det går som regel i noe frysetørret når jeg skal ha noe mat på tur. Denne gang dristet jeg meg til med noe mer avansert. Joikaboller iblandet potetmos fra coop tilberedt i en trangia. I etterpåklokskapens navn er jeg ikke sikker på om det er et skritt frem eller tilbake i forhold til Real Turmat, men det ble nå fortært uten større varige mén enn oppvasken som fulgte etter. Til dessert ble det bok, et par slurker Villa og sjokolade. Og det er i denne delen av turen jeg alltid spørr meg selv om hvorfor jeg gidder? Hadde det ikke vært hyggeligere hjemme i sofaen? Varmere og med lett tilgang til alt jeg trenger av behageligheter og en mye bedre nattesøvn. Dette går jo over, og i etterkant har jeg alltid gode minner fra min lille glampingopplevelse. Men synes det er merkelig irriterende at jeg får disse tankene. Når det gjelder nattesøvnen, viste det seg at forventningene til vinden i trekronene var noe overdøvet. Suset la igjen såpass mange desibel at hadde jeg vært en viss youtuber, hadde jeg solgt inn videoen som en mørk og stormfull natt. Hegrene, som alltid liker å erte meg, kom med egne skrik for å holde meg våken. Men disse liker jeg godt, og er en liten naturlig helaften i seg selv. Vindsuset lurte meg mer enn engang og hvor behovet for å sjekke tilstand på båten dro meg ut av posen. Men det var mer sus i trærne enn i sjarken, og den lå stille og fredelig i fjæra uten antydning til bevegelse. Natten gikk på dette viset og var som alltid både for kort og for lang, men det er jo en del av sjarmen. Morgenen kom med kaffe, frokost og siste rest av sjokoladen. Det ble noen timer med morgenbål og boklesing før jeg pakket sammen og dro hjem. På veien så jeg en kontigent med kajakkpadlere, og merket godt abstinenser tilsvarende en antabusbruker på juletrefest. Kajakktur er bedre enn jolletur, men får vurdere en dagstur istedenfor.

Etter litt dugnad på hytta, så ble det en kjapp tur opp på Lille Gaustakne med junior. Kjørte opp fra hytta i Tuddal opp til Flistjønnskardet. Brukte ca 50 min opp til toppen. Selv om det var litt surt, så er det mange plasser i le på toppen. Vi hadde derfor en lang lunsj. #liveterbestute

Min post var MIN generelle betraktning og ikke myntet på noen spesiell kanal. Men det er jo tydelig at du følte deg truffet. Men slapp av, alt dreier seg ikke om deg. Det er vel det man kaller narsissistiske egenskaper? Hvor jeg har det fra at personer som reviewer sponsede produkter stort sett er positive til produktene? Gjennom å ha sett haugevis av slike «reviews. Ekstremt sjelden at noe av de som tester er negative til produktene. Å kalle folk med andre meninger enn deg kunnskapsløse og at man ikke har greie på dette er respektløst og sier mer om deg enn personen du omtaler. Hva man ønsker å abonnere på eller se på på YouTube er en personlig preferanse og høyst subjektivt. Hvis mine valg av hva jeg ser på avviker fra dine kriterier så må da det være greit uten å bli kalt kunnskapsløs eller å ikke ha greie på ting. Jeg ser da på det jeg har lyst til? Jeg skjønner jo at du åpenlyst nå tar ting i denne tråden personlig og her går i skyttergraven med behov for å forsvare deg mot beskyldninger som ikke er rettet mot det. Det trenger du ikke. You do you og I do me. For meg må du og andre innholdsskapere gjøre hva dere vil. Så er det mitt privilegie å kunne velge hva jeg vil se på. Uten å beskyldes for å være kunnskapsløs.

Nuvel, så lenge det kommer gass ut fra boksen skulle ikke det gjort at flammen går sidelengs ut av toppen på dysa. For øvrig bruker jeg nesten kun Coleman-bokser. Funker helt fint som alle andre gassbokser

Har bunnduk til mitt Big Agnes Tiger Wall UL2. Har tidligere vært med av og til som en enklere og billigere del å bytte enn gulvet i innerteltet om (når) det blir slitt. Etter å ha prøvd å spenne opp teltet i kraftig regn og vind i sommer uten bunnduken med bestemte jeg meg for å alltid ta den med. Amerikansk oppsett med innertelt først ble en våt opplevelse, og med bunnduk kan jeg fikse ytterteltet først.

Når jeg hadde bikkje og gikk på tur festet jeg et 1-1,5m strikktau i hver av D ringene på siden av hoftebeltet og koblet lina inn på denne med en karabiner. Siden karabineren løper fritt på strikktauet ble belastningen/kreftene sideveis til å leve med. Mine storsekker 80 og 130L hadde slike fester beregnet på pulk.