Vinnerliste

To turer på Gautefall forrige Søndag. Først fra Felehovet Sør, til Stolsvassnuten og så ned til Austre Breidvatnet. 17.3km / 5t. Så ble det en tur til, på impuls før det ble mørkt, fra Gautefall Skisenter og opp til Jørunskårheia og ned via Himmelrike. 7,6km / 1t 40min. Tur 1: Nytt skilt på Stolsvassnuten fungerer også som fotostativ Innlagt middagspause nede ved Austre breidvatnet: Tur 2: Himmelrike nederst, og Jørunskårheia oppe i bakgrunnen:

Da har jeg endelig fått tatt turen fra Grimås til Myregvarv på Lifjell som jeg har lenge tenkt på. Den første timen opp fra Grimås er like tung som den var sist og gangen før det. Litt små yr hadde vi og, men det ga seg da vi kom ut av skogen. Lunsj på verandaen på hytta ved Tjorbu. Flott vær frem til Urdevatnar, da kom det regnet som var meldt. Heldigvis skulle vi overnatte i en hytte ved Sonstul. Dagen etter våknet vi til blå himmel og noen få minus grader. Turen gikk langs ATV løypa forbi Tjønnstul og Gavlesjåstulen. Ruta anbefales.

Det ble en vanlig tur til Blåfjellenden denne uka også. På tross av dårlig værmelding så jeg fram til ukens tur til Blåfjellenden. Det begynner å bli sent i sesongen og det kan ikke bli mange turer til dette året. Den siste turen går normalt i månedsskiftet oktober/november, selv om det et år har blitt en desembertur. Siste turen i fjor var i slutten av oktober. Året før fikk jeg en virkelig flott tur tilbake fra Blåfjellenden i midten av november. Jeg kan jo håpe på noe liknende i år også. Værmeldingen avgjør når det er greit å gå innover. Jeg tar ikker ut om det meldes is og snø – eller sterk vind og regn. Å vandre alene innover med slike forhold er ikke helt greit. To eller flere i lag er mye greiere. Denne uke ville det være mindre vind og mindre regn midt på dagen onsdag og torsdag. For virkelig å legge forholdene tilrette, var det snakk om vind fra sørøst på onsdagen og fra nordvest på torsdag. Det er noe helt annet å gå med været bakfra enn å få det midt i ansiktet. Det hadde vært en del folk på hytta natt til onsdag. Jeg møtte tre gjenger på min vei innover heia. De godt innepakket i jakka og med hetta opp. Jeg gikk stor sett med hetta nede, men med skikkelig vinterlue. Det ble faktisk så pass varmt etterhvert at jeg stoppet og hev mellomlaget i sekken og fortsatte i blusen under gore-tex jakken. Nå var jo turen innover ikke helt uten dramatikk likevel. I bakken nedover går stien i en bakke med sorpe. Jeg tråkket på en gresstue, som jeg trodde ville være «trygg». Den løsnet og jeg skled nedover bakken og havnet på baken. Nå har jeg vært skitten på baken noen ganger før, og uten andre skader, gikk jeg bare videre nedover, med adrenalin på topp... Skitten til knærne og med sope i baken på buksa, hadde jeg ikke tanke for å ta inn på hytta uten å ta av buksa først. Heldigvis var det ingen andre, og jeg kunne ta det hele med ro. Det var ni grader ute, og 20 grader inne. Noen av de som kom fra hytta hadde fyrt opp den morgenen. Jeg fyrte likevel opp i ovnen, og det tok ikke så veldig lang tid før det ble 25 grader inne, og jeg måtte skru ned varmen. Siden jeg hadde startet tidlig var det fortsatt noen timer med dagslys da jeg kom frem. Det ble noen timer med rydding, kost og fille, før jeg var noenlunde fornøyd. Da var det nesten kveld. Dagslyset forsvinner fort på denne tiden av året. Det var tåke og lett dusjregn da jeg sto opp på morgenen. Værmeldingen mente det skulle bedre seg ut over dagen. Jeg ventet til godt over tolv før jeg pakket sekken og tok opp bakken. Da hang tåka fortsatt ned over fjellsiden. Det var nesten vindstille på morgenen. Pytten utenfor døra lå speilblank, men da jeg kom opp i høyden, fikk jeg vinden bakfra. Det var også adskillig kaldere enn dagen før, med bare tre-fire grader nede ved hytta. Bortover flyene måtte jeg trekke inn – ha opp hetta, selv om vinden kom bakfra. Det ble skikkelig kaldt i nakken. Jeg ble igjen glad for å ha klær som står for en støyt. Både i vind og regn. Det er egentlig ikke så ofte jeg virkelig har bruk for Norrøna Recon, men de – meget få – gangene jeg er ute i slikt vær er de omtrent verdt prisen. Utenom helt på toppen, på bare heia, var det ganske bra forhold, og nedover mot Hunnedalen tittet til og med sola igjennom. Som vanlig ble det en grei tur, og jeg var ganske godt fornøyd da jeg sto ved bilen. Turen hadde også gått kjapt, på bedre tid en vanlig. Selv om forholdene ikke var optimale.

Som ligger i … ? Det er nok den nord-amerikanske turkulturen med «thru-hiking» og «trails» gjennom USA og Canada som har gjort slike lettvektsprodukter veldig populære. Jeg har flere slike produkter selv, og de fungerer bra. Men de er nok 3-sesongsprodukter i skandinavisk målestokk.

3 kjappe timers fiske på 1100 meters høyde i dag. I morgen tar snøen over. Er ikke mange steder der er verdt å prøve seg så sent på sesongen men det går fremdeles an å få fisk.

Nye tursko. Ville ha noe som passet inn mellom Alfa Walk King og Salomon Speedcross 6 GTX, så da ble det et par Crispi Attiva BP GTX. Tok og med et par SofSole Support Airr Orthotic-såler for å få de litt mykere. 2800,- + 350,- anser jeg som Ok pris

Da ble det bestilt en Tredal hundehenger. Satser på at jeg og pelsdyrene blir godt fornøyde.

Han sier jo "for vekten", og i kategorien selvstående telt under 1 kg så er det nok også ganske enestående. Så får vi heller ta barnål-diskusjonen når den kommer 😇

Dans svar: "This incident is not at all representative of the tent. What happened was a gluing issue on a pre-production poleset, combined with further breaks from an improperly oversized sleeve creating high stress points. Yes there was a metal ferrule/insert coming unglued, but this is a pre-production poleset that does not undergo the normal QC checks. During actual production there is a push/pull test on every ferrule. So I am confident we'll have these fully glued in place on the production tents. After the ferrule did slide out of position and was replaced by a sleeve, the sleeve creates stress points at the ends (as mentioned) because the sleeve transfers all the force that is normally distributed onto a small focus point at the end. This is especially the case when the sleeve is oversized like the first one here. So that leverage/stress focus caused the other breaks (as mentioned). If the sleeve was sized for the poles (like the orange tubing at the end) it would be better distributed. So I am confident this was a pre-production gluing issue and a domino effect from there. The actual poles we use are the same poles used by quite a few other brands (e.g. Samaya, Tarptent, Big Agnes, MSR) and here we are using dual archs of the smaller size (on the ends) or a single arch of the large size (on top) so it is quite a bit stronger than many other CF tents that use a single arch of the smaller size. Without the stress point of the sleeve, the poleset is normally several times stronger than the aluminum polesets in comparable tents, and I expect it to do very well in windy conditions without that issue and when pitched for the conditions (e.g. guylines when appropriate, optional trekking pole supports if really windy)."

Høstferien har kommet til Stavanger, og jeg klarte å skvise inn en liten overnatting før høstværet meldte sin ankomst. Det ble på samme holme som sist, men denne gang på nordsiden som har en fin fin plass for telting, hvis man ser bort ifra den totale mangelen på gode solforhold. Ingen stor sak på en gråværsdag i oktober. Jeg fant to gode alternativer å sette opp teltet. Nede med stranden og 20 meter oppe i et lite skogholt. Vanligvis velger jeg førstnevnte, men følte meg «vill og gal» og slo til med noe nytt. Tenkte at den sjarmerende susen fra vinden i trekronene, ville være søvndyssende og gi meg et lite «asmr» preg over det hele. Jeg satte derfor opp mitt Opalus 3 tunneltelt mitt i den dype granskogen, med footprint tjuvlånt fra et telt jeg ikke har. Jeg liker at forteltet er tildekket, spesielt i tunneltelt, og siden Naturehike ikke har det på sine footprints, så ble det forsøkt med et fra Urberg med noenlunde samme mål. Litt smalere enn ønsket, men bedre enn ingenting. Denne holmen er tydeligvis populær, noe man kan se på alle trestumpene og manglende grener lavere enn en meter på de trærne som er igjen. Vet ikke helt hva jeg synes om det, men jeg antar det er å forvente på en holme som ligger en halvtimes svømmetur fra Stavanger by. Uberørt villmark her blir litt urealistisk Mat var neste punkt, jeg er ingen god kokk, men heller en lat kokk. Så det går som regel i noe frysetørret når jeg skal ha noe mat på tur. Denne gang dristet jeg meg til med noe mer avansert. Joikaboller iblandet potetmos fra coop tilberedt i en trangia. I etterpåklokskapens navn er jeg ikke sikker på om det er et skritt frem eller tilbake i forhold til Real Turmat, men det ble nå fortært uten større varige mén enn oppvasken som fulgte etter. Til dessert ble det bok, et par slurker Villa og sjokolade. Og det er i denne delen av turen jeg alltid spørr meg selv om hvorfor jeg gidder? Hadde det ikke vært hyggeligere hjemme i sofaen? Varmere og med lett tilgang til alt jeg trenger av behageligheter og en mye bedre nattesøvn. Dette går jo over, og i etterkant har jeg alltid gode minner fra min lille glampingopplevelse. Men synes det er merkelig irriterende at jeg får disse tankene. Når det gjelder nattesøvnen, viste det seg at forventningene til vinden i trekronene var noe overdøvet. Suset la igjen såpass mange desibel at hadde jeg vært en viss youtuber, hadde jeg solgt inn videoen som en mørk og stormfull natt. Hegrene, som alltid liker å erte meg, kom med egne skrik for å holde meg våken. Men disse liker jeg godt, og er en liten naturlig helaften i seg selv. Vindsuset lurte meg mer enn engang og hvor behovet for å sjekke tilstand på båten dro meg ut av posen. Men det var mer sus i trærne enn i sjarken, og den lå stille og fredelig i fjæra uten antydning til bevegelse. Natten gikk på dette viset og var som alltid både for kort og for lang, men det er jo en del av sjarmen. Morgenen kom med kaffe, frokost og siste rest av sjokoladen. Det ble noen timer med morgenbål og boklesing før jeg pakket sammen og dro hjem. På veien så jeg en kontigent med kajakkpadlere, og merket godt abstinenser tilsvarende en antabusbruker på juletrefest. Kajakktur er bedre enn jolletur, men får vurdere en dagstur istedenfor.

Nå er det tid for å bytte fjellstøvlene ut med padleåren og legge ut på en ny etappe av ekspedisjonen, der både naturkreftene og historiske fragmenter fra de skandinaviske nordområdene venter på å bli oppdaget og opplevd. Med min packraft padler jeg meg nedover elvene langs den svensk-finske grensen, og steg for steg, eller padletak for padletak, nærmer jeg meg målet – å ta meg langs hele den svenske grensen, helt for egen maskin! Etter måneder med vandring langs den svensk-norske grensen har jeg endelig nådd neste etappe i mitt eventyr – padlingen langs den svensk-finske grensen! I denne den andre hoveddel av Helt på Grensen-ekspedisjonen tar jeg fatt på den store utfordringen med å padle hele veien fra Treriksrøysa til Haparanda og ut i Bottenviken – en reise full av utfordringer, spektakulære naturopplevelser og grenseoverskridende eventyr. Vil du se en eventyrskildring, der naturens skjønnhet og utfordringene på en solo-ekspedisjon står i sentrum? Bli med meg på denne spennende etappen og la deg inspirere av reisen Helt på Grensen. Se episoden nå og bli med meg på padlingen mot Bottenviken!

Jeg har hatt hund (husky) i mitt BO stetind 3 som er UL og det har gått fint men han ligger i ro hele tiden når vi er i teltet. mulig jeg trenger nytt telt asap 9517F232-9A9F-4F17-9520-60AD204F9A42.mp4

Brukar Hilleberg Nallo 3GT til dette formål (vi er to personar og snart 3 bikkjer). Nallo har ganske store fortelt. Elles vil eg tru at både Barents og Fjellreven har fine alternativ.

Har 2 alaskan huskier - har også brukt teltet med 1 ekstra husky, og det gikk bare fint med 3 inne ilagmed meg. I 3-versjonen har man grei plass til to liggeunderlag med litt avstand mellom de, så får hundene det ene og jeg tar det andre. Hundene mine sover ute når det er okei vær men pleier å få inn ved f.eks. regn. Vil gjerne slippe bløt hund inntil soveposen. Jeg syntes ikke vektforskjellen på 2- og 3-versjonen er nok til å gå for 2, men hadde helt sikkert klart meg med.

Har du sjekket outleten til Barents Outdoor? Det ligger flere tunneltelt der, både UL og mere robuste. Regner med UL ikke er så aktuelt med hund i teltet... Jeg har selv BO Trollheimen UL 3-pers, og liker særlig godt høyden i forteltet og muligheten for å åpne hele fronten.

Jeg har Fjällräven Abisko Shape 3 til dette. Selv om jeg vanligvis foretrekker Hilleberg falt valget på Fjällräven over Nallo pga. litt lavere vekt og øvre ventiler i begge ender mtp. bruk på snøen. Fjällräven duller ofte opp billig på Finn, ellers har Jakt og Friluft hatt noen meget gode kampanjer. Synes teltet er gjennomført bra. Samme plugger og stenger og bardunstrammere som Hilleberg bruker. Ikke et telt for langbeinte spetakkel, men jeg synes det fungerer utmerket for mine 176 cm. Står stramt og fint. God ventilasjon. Jeg hadde tidligere Lite 3, som er samme teltet uten stort fortelt, men byttet ut da jeg fikk flere hunder. I høyfjellet i sommerhalvåret foretrekker jeg tunneltelt med litt innvendig plass og litt fortalt. Da kan man slå det opp i en fei om det regner og pakke ut fra sekken fra inne i teltet. Har også brukt det mye vinterstid i litt lunere terreng.

Jeg er også på utkikk etter tunneltelt og da til meg og bikkja. Jeg har sett på hilleberg anjan og fjellräven abisko lite. Det er jo noen man kan se på. Følger denne og håper flere har tips

Dette kan jo påvirke turen betraktelig. Tenker mest positivt om dette ift mengder liggende utover våren. https://www.forskning.no/klima-vinter-vaer-og-vind/britiske-forskere-kan-ha-funnet-en-forklaring-pa-hvorfor-sist-vinter-var-iskald-i-norge/2417140 Har vært forhindret noen år nå med tidlig aktivitet i høyfjellet.

Søk på seilduk metervare. Kanskje du til og med kan kjøpe et gammelt seil..

"Ølbokser og glassflasker dukker opp med jevne mellomrom. Noe er gammelt. Noe er av nyere dato. En rusten gammel tilhenger til motorisert terrengkjøring ser ut til å være stedt til hvile her. Den blir trolig aldri hentet? Tvilsomt er det vel også at de store mengder rusten gammel gjerdestreng og netting blir hentet. Dødsfeller for reinoksens gevir. Det bærer tydelig preg av lang tids oppbevaring der det ligger." PÅ VANDRING LANGS ET REINGJERDE Nå ute på www.veidemannsblod.no

Virket ikke så veldig "stormworthy" som de selv kaller det nei. 😄 Men man må huske at en amerikansk "storm" egentlig bare er en ansamling med mørke skyer. Her en en oversettelse til norsk: rain storm: det regner litt hail storm: det hagler litt snow storm: det snør litt wind storm: det blåser litt

Nei kutt ut da, jeg fikk mere kjeft av presten på komfirmasjonsleir men jeg ble fortsatt komfirmert.

Det var ikke ment som noen irettesettelse, bare (igjen) en generell påminnelse om at vi ikke poster noe annet enn faktiske røverkjøp i røverkjøpstråden.

Jeg er riktignok ikke kjempebegeistret for teltet, men dette er en følge av flere uheldige omstendigheter - ikke konstruksjonsbetinget.

Frivillig skogvern er en super måte å verne skog på. Våre politikere har bestemt at Norge skal verne 10 % av vår produktive skog. Foreløpig er vi bare halvveis, med 5,3%. Det er to måter å verne på; frivillig der grunneierne ønsker det, eller tvang, der verneverdiene er så store at de må vernes for å ikke gå tapt. Tvang har man, som @tshansen er inne på, dårlig erfaringer med. Man møter liten forståelse for at vedboende sopper må tas vare på. Håper det bedrer seg litt med programmer som "Oppsynsmannen". Frivillig vern har man derimot veldig gode erfaringer med. Dette er en lite konfliktfylt måte å verne på. Grunneiere står i kø for å få skogen sin vernet. Men prosessen er slik at når grunneier melder inn skogen sin til frivillig vern, så må den kartlegges for verneverdier. Deretter blir det et spørsmål om skogen er verneverdig eller ikke. Hvis den er det, går det over til en formell verneprosess, med oppstartsmeldinger, høringer, tilrådninger, osv. Når vernevedtaket er gjort, får skogeieren kompensert for skogen sin. Ganske godt betalt for skog som det aldri vil bli økonomi å ta ut selv. Poenget er at prosessen tar lang tid, og med kuttene så vil det ikke gå raskere akkurat. Med disse kuttene ar man klart å hisse på seg BÅDE Norsk skogeierforening OG Norges naturvernforbund. Det er jo en prestasjon i seg selv. Nei, de får prøve å foreslå et stort naturreservat i et barskogområde i en Senterparti-styrt kommune. Da blir det leven!

Så du har ingen dokumentasjon for påstandene dine altså?

Kjøpte disse 3 posene på Normal butikken av alle plasser. Koster 9.kr stk og skal teste disse når jeg kommer hjem fra jobb. Blir det for lite fiber/protein får jeg spe på litt.

Det trur eg også! Sakteruta til Randi Skaug såg i alle fall fantastisk ut. Om eg ikkje hugsar feil, fekk vel kanskje ho litt trøbbel med nettopp det at kropp og erfaring ikkje hang heilt med på så lang padling, og tok ei pause?

Hvis @GrendelRaptor8 sitt innlegg var det mest naive, er @tshansen sitt siste avsnitt det mest konspiratoriske 😂 Jeg tror ikke norske politikere er i noen som helst ytterende av korrupsjonsskalaen i verden, men landet vårt ledes i all hovedsak av Arbeiderparti eller Høyre-politikk, som i bunn og grunn er rivende likegyldig for naturen. Når disse partiene søker støtte i SP og/eller FRP, som begge er naturverstinger, så er det dømt til å gå den veien det går. Ingen av de store partiene har særlig fokus på natur og miljø. Derfor blir det opp til vaktbikkjer som SV (på rødgrønn side) og V (på høyresiden) å bremse den naturfiendtlige politikken. MDG er for små til å komme i posisjon til å forhandle om noe som helst. Hadde Høyre og AP regjert sammen, hadde vi hatt oljeutvinning i Lofoten, et strupet miljøbyråkrati og mange nye vind- og vannkraftutbygginger, som skal forsyne datalagringssentre og "ny" industri. Heldigvis har vi hatt "små" partier som har stått på bremsene!

Med den innstillingen så kan jo alle bare legge seg ned i fosterstilling å dø. Selvfølgelig kan man påvirke. Om man ikke trodde det så kunne vi skrote hele demokratiet og heller gå for kommunisme eller andre styreformer. Verden beveger seg fremover nettopp fordi noen enkeltpersoner bestemmre seg for å gjøre noe og tar tak i stedet for å sitte hjemme å surmule for at "ingenting virker så jeg kan jo like godt gi opp i stedet for å prøve". Et demokrati er også et kompromiss. Det finnes ikke et parti vil jeg tro som dekker 100% av akkurat det du synes er det viktigste i verden. Du må velge de som har mest saker opp mot det som topper din prioriteringsliste. Så lenge vi har mange små og mellomstore partier i norge som stadig må inngå allianser for å sette en regjering så vil neppe "ditt parti" kunne få mulighet til løse alt de ønsker fordi man må inngå parti-kompromisser. Men hjertesaker kan man allikevel stå så steilt på som man ønsker. Spesielt i kommunevalgene så er ofte muligheten enda større for å påvirke lokalsamfunnet. Partiene jeg har stemt på lokalt har absolutt jobbet for og fått flere tiltak de har gått til valg på og som er viktige for meg. Uten stemmene fra meg og andre så hadde de ikke kommet i den posisjonen. Så å si man ikke kan påvirke i Norge er tull og tøys. Hver stemme er viktig, men hvis alle har innstillingen at min stemme er bare en, og den er sikkert ikke så viktig så blir sum-regnskapet av dette rimelig dårlig. Og igjen: hvis du (generell du, tenker ikke på noen spesielle her i tråden) tror dere kan gjøre så mye bedre så gjøre det da. Sutring har jeg lite til overs for.

Jeg gjentar det jeg ofte sier/skriver: dette er folkevalgte valgt av folket for folket. Vi bor i et av verdens fremste demokrati. Det som er så fint er at alle kan bidra. Dersom man ikke er fornøyd så er løsningen enkel: involver deg selv i stedet for å klage. Finn det partiet som passer deg best og meld deg inn. Delta aktivt og still til valg. Da har du mulighet til å påvirke og endre samfunnet. Bak tastaturet i hjemmet ditt er det som regel lite klagingen resulterer i annet enn å kanskje få ventilert litt.

Jepp! Fikk tak i en eldre garmin explorer + med inReach. Trengt i hovedsak bedre gps, så da ble det begge deler. Tenker jeg satser på det som koster 200 pr mnd, da jeg ikke har behov for å ha sporing i sanntid. Samt greit å kunne sende 1 sms til arbeidsgiver om jeg ikke kommer på jobb neste dag om jeg blir sittende fast. Har skjedd før, men da hadde jeg telefon dekning. Ser ut som prisen er oppgitt inkl mva, Da kortet mitt ble trukket for 725 kr (200 + 525 kr). Betaler for mye rare abonnementer, type spotify, netflix, patreon osv, Har rydda plass Fikk en telefon fra Naturkanalen 1 i går, sorry må ha meg Inreach abo i stedet for!!. Jeg tenker at 200 kr mnd er en grei forsikring. Så jeg kommer til kjøre den hele året. Ser at denne er grei ha å med når jeg trener hundene også, da det er dårlig telefondekning der jeg bor.

Min forrige Hemsedal Bålpanne fra (Varmefag tror jeg) har jaggu gjort jobben sin med mange hundre brenninger. Men høy temperatur og rustfritt stål varer ikke evig. Så bunnen på panna knakk opp og ble ødelagt. Så det var på høy tid med nyinnkjøp. Noen kjappe søk på nettet gjorde egentlig bare en panne aktuell. I den nye 2.0 versjonen kommer det utakbar bunn og askerist som gjør rengjøringsjobben langt lettere og den kan byttes ut med ny når den blir slitt. Ikke var prisen gale heller med 15% https://www.clasohlson.com/no/Solo-Stove-Bonfire-+-Stand-2.0-baltonne-49,5-x-44,5-cm/p/Pr317317000

Etter litt dugnad på hytta, så ble det en kjapp tur opp på Lille Gaustakne med junior. Kjørte opp fra hytta i Tuddal opp til Flistjønnskardet. Brukte ca 50 min opp til toppen. Selv om det var litt surt, så er det mange plasser i le på toppen. Vi hadde derfor en lang lunsj. #liveterbestute

Jeg sitter på Ground Chair oppå et celleplastunderlag i mitt Unna. Går fint.

Innimellom de fjærkledde i skogen bor det også noen småtasser med pels. Jeg har en plan for noen bilder med disse til høsten om jeg i løpet av sommeren blir såpass fortrolig med dem at jeg får dem til å stikke innom der jeg ønsker. Foreløpig får jeg nøye meg med å fotografere dem der de selv velger å dukke opp:

For de som evt ble nysgjerrige på hvordan en "Snøspurv i vinterdrakt" ser ut så er det omtrent sånn. Dessverre gjemte den seg bak den greina som dekket føttene helt til den fløy videre:

Enig med du, og derfor jeg lurer på om omtalte telt vil tåle sånne forhold😬

Takk for fine ord😎 Det er 1mm aluminium i kassen, og 0.7mm i skjermen. Biltema selger plater. Plateknekke er vel eneste litt uvanlige verktøy. Kanskje naboen har? Når det gjelder PP så er det ingen godt bevart hemmelighet at det blir sprøtt i kulden. PP har en Tg (glass transition range) fra 0 til -20 C. Der går det fra duktilt til sprøtt. Eurokasser er mye mer solid enn de gjennomsiktige til feks biltema, men også tyngre. Neste oppgradering for min del vil være lokk i karbonfiber. Kanskje en dag.

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!