Vinnerliste

På jakt etter Kjentmannsposter. Mesteparten av turen var på steder man har vært en del før, men (gamle) poster har blitt lagt til ettertid, og nye forsøk på noen man har bomma på før. Klokket inn 45 km, på drøye 11 timer, ink. pauser. Mye off-piste i bløtt terreng og mye opp og ned. Tog til Harestua, bussa hjem fra Hakadal. På vei opp til første post. #16, 19-22 (Kølabonn, ikke så spennende, ingen bilder der) Vanninntak ved Gimsvassputten, #23, 98-00. (vært der før ved en tilfeldighet på jakt etter andre poster i område, men denne ble boka ble kjøpt etter den turen) Båhusseter, #23 96-98. Gikk også forbi #25, 22-24, kun et slippsted, ikke noe spennende. Lurikoia, #25, 02-04. Denne prøvde jeg på for et par år siden, hadde da plotta inn feil sted på GPS, (hadde ikke med bok, overnattingstur), så gav opp da. Fra Revshammeren. Ikke noen post, men en fin utsikt utover marka. Andre gang til fots, og vært der på truger. Stilig å se over til Kjerkeberget. (dårlig Zoom på Olymus TG7) #24, 96-98, Kvernhusfossen, like ovenfor Sandungen Gård. Hadde ikke noen plan videre fra Sandungen. Derfra kunne man ta flere veivalg mot Sørkedalen, Maridalen, ned mot Sognsvann eller Hakadal/Nittedal. Gikk for siste, så da ble det middag ved demning på Sandungen. (Første og siste gang jeg spiser Vilti) Som en bonus, dukka da denne posten opp. #27, 96-98, tunnelinntak ved Søndre Anderstjernet). Rett ved en vei jeg har ferdes i uendelige ganger i mine 10 år som jeger,(hovedsakelig sykla forbi), men ikke hatt denne boka da. Minnerik tur. Den nyeste KM-boka er kjøpt inn, men den ligger på vent enn så lenge. Har maaaaaange poster igjen i de 16 bøkene jeg har.

Etter litt dugnad på hytta, så ble det en kjapp tur opp på Lille Gaustakne med junior. Kjørte opp fra hytta i Tuddal opp til Flistjønnskardet. Brukte ca 50 min opp til toppen. Selv om det var litt surt, så er det mange plasser i le på toppen. Vi hadde derfor en lang lunsj. #liveterbestute

En høst-tur som vil bli husket. Det er ikke lenge siden jeg gikk i sommerklær og badet i kaldt fjellvann. Denne uka har gradestokken sunket betraktelig, og det var snø og sludd forrige helg. Hjemme var det godt under ti grader da jeg gjorde meg klar for en ny tur til Blåfjellenden. For første gang i år fant jeg fram vintertøy. Varm fleecejakke og lang under... Værmeldingen for de neste dagene var egentlig veldig god. Det var snakk om sol og blå himmel, og nesten ikke vind. Virkelig gode forhold for en fjelltur i oktober. Det ble likevel nevnt mulighet for nattefrost og kalde dager. Det tok ikke lang tid oppover bakkene fra parkeringsplassen før det ble stopp og lettelse i antrekket. Den tunge fleecjakken kom av og i sekken. Der ble den for resten av turen, og både inn og tilbake ble en tur i bare ullblusen. Det var nesten sommertemperatur i sola. Det er mye kjekkere å gå lett kledd, enn med tunge vinterklær. Nå var jeg ikke alene som ville på tur denne dagen. Jeg kunne se spor innover, og etter en stund kunne jeg også se folk foran meg. Jeg holdt litt høyere tempo, og tok igjen et par litt over halvveis mot Blåfjellenden. Det viste seg å være kjentfolk, og det var ikke lenge siden vi hadde vært på hytte sammen. Vi tok følge en stund, og de var ikke langt bak meg ned til hytta. Det var sol på terrassen. Med te for min del og kaffe til de andre fikk vi en koselig stund i sola. I skyggen og i trekken var det kaldt, og det lå også is på gangveiene i skyggen nedover lia. Det var ikke direkte sommer temperatur, men virkelig bra i sola. Det kom flere folk og ut på kvelden kom også Mikkel rev ruslende forbi. Jeg så spor i rimen på gangveien, og trodde det var hund, men ved nærmere ettersyn viste det seg at det var spor av rev. De hadde vært utenfor hytta da vi satt og pratet innenfor. På vei mot annekset i mørket, ble det en stopp for å sjekke stjerner og melkeveien. Det er et ganske flott syn. Det var flott å stå opp til en ny fantastisk morgen på Blåfjellenden. Det var litt for kaldt i trekken til å ta frokosten utenfor, men det gikk greit å sitte inn og se ut. Det var et flott syn. Myra hadde flotte farger og sola kom så vidt over kanten og lyste opp tjernet som lå nesten speilblankt. Jeg hadde det ikke travelt denne morgenen heller. Det var ikke noe jeg skulle nå hjemme, og det kunne passe bra på mange måter at det tinte litt i nordhellingen. Nå var det mindre is enn jeg hadde ventet da jeg kom meg avgårde, men det passet greit å vente likevel. Det dukket opp noe som absolutt måtte gjøres. Noen (en skoleklasse fra en ungdomsskole) hadde satt igjen tallerkener som ikke var helt rene – og fuktige. Slikt måtte rengjøres – og tørkes. Det var sol og flott vær da jeg tok mot Hunnedalen. Sola sto ikke spesielt høyt på himmelen, og den kalde trekken kom bakfra. Jeg var glad for skyggelua, men sekken på ryggen holdt meg varm nok. Det ble en flott tur i godt vær tilbake. En høst-tur som nok vil bli husket. Nesten nede ved Fossebekken gikk jeg på kjente. Det var folk fra Fidjastølen som hadde vært på ettersanking og funnet en sau og to lam. De hadde brukt to lange dager på å få dyra først til stølen og nå var de på vei til tilhengeren. Sauen hadde vandret et godt stykke ut av sitt område, og kommer nok ikke på heia flere ganger. Det hadde – igjen – vært en virkelig flott to-dagers tur. Været var det aller beste så sent på året, og etterhvert er det helst overskyet og lett regn som gjelder. Blå himmel gir fort kalde forhold.

En liten review og mine egne tanker om denne fantastiske kniven

Lifjell, lørdag 28. September. Fint vær, men kraftig vind og kaldt, og mye folk på tur (Mesteparten av bildene er tatt med Canon 6D mkII og Canon 135 f2L) Øysteinnatten: Skrubbelinuten: Skrubbelinuten:

På jakt etter høststemning og skogens ro gikk turen til Skrim, jeg fant det jeg letet etter.

Endelig, etter to måneder, var jeg igjen i form til å sykle en drøy mil hjemmefra inn i Maridalen for å dra på telttur. Har tatt bussen for å dra på tur i mellomtiden, men det er noe eget ved å ta hele turen med egen kraft. Syklet hjemmefra litt over fem, var framme ved teltplassen etter to timer. Utsikt mot vest, like før teltplassen: Tåke på morgenen, deilig å sove lenge. Rolig frokost med te og god papiravis. Plukket traktkantarell ikke langt fra teltet, mesteparten funnet i et område på 5x5 meter. På tide å pakke og komme meg hjemover etter et avslappet døgn ute.

Takker! Var meldt inn som "Patreon" hos han tidligere, men bare som "Dagsturvenn" (rimeligste alternative). Syns etterhvert at jeg ikke fikk særlig utbytte av det. Får prøve meg igjen som "Langturkompis" (nest rimeligste/dyreste alternative) hos han igjen en stund, se om jeg blir mer fornøyd med utbyttet da .

Enda et godt eksempel på at NEI!!! man får ikke like godt resultat med telefonen man har i lomma! Takk for flotte bilder. Dæven høsten er fin i fjellet 🔥

Jeg har to huskyer, og en ganske fast lånehund, og jeg planlegger anskaffelse av en til. I dag har jeg en Caddy Maxi og er av de største dobbeltburene fra MIM Variocage. Der har jeg fjernet skilleveggen, så hundene deler plassen. Jeg synes det er litt for lite til tre hunder, og vil uansett ikke ha mer enn to i samme bur. Så da lurer jeg på hvordan andre med 3-4 hunder gjør det? Bygge egne hundekasser i bilen? Da så jeg for meg langs den ene langsiden i bilen. Grunnareal 200x60 cm, og to bur i høyden. Da blir hvert bur 100 langt, 60 bredt og 60 høyt. De to bakerste åpnes fra bakluke, de to framerste fra skyvedør på siden. Blir dette stort nok? Solid nok med bygging av 15 mm finér? Hvor mye avstiving/rammeverk trengs for å tåle vekten av øverste hundene. Ser for meg at det blir en fordel å kunne ha alle hundene i nåværende bil, men mister en del volum for de gangene man transporter andre ting. Og vet ikke sikkerheten i slike hundekasser, og det er vel litt klønete å løfte øverste hundene høyt i været for å trøkke inn. Har også vurdert hundehenger med 3-4 rom, fra Tredal eller Metbox. Grei løsning de gangene man uansett skal ha med slede, og hundene får det vel komfortabelt der. Enkle å rengjøre også siden de kan spyles ren med dreneringshull. Men billig er de ikke og er ikke alle plasser jeg er på tur hvor det er like enkelt å ha med henger.

Dette var nytt for meg! Sakser fra: https://www.nrk.no/nordland/her-blir-den-savnede-mannen-funnet-av-redningshelikopter-1.17062224 Og så er det de som advarer mot: "Death by GPS Ut på tur i høstferien? Ikke stol på telefonen din." https://www.nrk.no/ytring/ikke-stol-pa-google-maps-1.17039178

Her er de i bilen. Både jeg og Kona er kontrollfriker, så vi klarte ikke å gi fra oss kontrollen med å kunne høre hundene. Kontroll på luft osv også. Tenker også på komforten til hundene I en henger der den spretter rundt, veiene i Romsdal er ikke de beste. Så de har vanlige bilbur, to dobbeltbur (til 4 hunder) stablet i høyden. Jeg sveisa opp "hylle" til øverste bur, så de ikke rører hverandre, dette mtp sikkerhet hvis det skulle være en ulykke. Har forøvrig en HiAce 😎

Skjønner. Har vel vært flere her inne som har meldt samme om Coleman boksene (når jeg tenker meg om).

Danner Mountain Light II 5" Wide Black. Halvhøy sak, som nå gåes inn. Ikke så tykt lær...regner med formen setter seg ganske kjapt. Stive såler gir god stabilitet. Smal tupp god å ha i steinur/ berg. Håndsydd og randsydd...klassisk og amerikaner. Og så kan jeg bruke dem til mer urbane sysler.

Har montert finne forran til Kiparas minste. Sammen med sekk foran fungerer dette utmerket👌

Jeg har hatt veldig dårlig erfaring med forskjellige brennere og Coleman boksene. Av den grunn alene, hadde jeg valgt Primus sin gass hver dag i uka.

Takk for det, ja de snakket om at den skulle lanserer i midten av Oktober. Så jeg håper virkelig de er i rute.

Oppblåsbar setepute. Evt legge noe av bagasjen under rumpa (liggeunderlag e.l.). Jeg ser så mange i packraft som sitter bakoverlent mot ryggstøtten når de padler. I det minste må man skyve baken helt inn mot ryggstøtten, slik at overkroppen kommer rett opp, ikke skrått bakover.

Veldig kult, bra jobba! FG er vel rett rundt hjørnet nå?!

Man kan bruke votter med dette håndtaket. Det er ganske lite kommunisert på slike spader. Tore

Jeg skriver turrapporter i form av blogging. Dette er fra en av de siste vi hadde, i Etnefjellene 👍 https://www.stians-turliv.com/blogg/2032973_turrapport-etnefjellene-6-dagers-hoesteventyr-fra-hytte-til-hytte

Ja absolutt. Da får jeg følge med bruktmarkedet etter noe aktuelt, hvis ikke blir det nok en ny Tredal etterhvert.

Artig nok så kom jeg nettopp hjem fra elgjakt hvor jeg hadde samme utfordring. Det ble blanding av kjetting og å måtte ligge i bilburet. Kjetting med tarp over fungerte greit nok men full løpetid på tispa jaktlaget bruker som løshund, og ene huskyen min er en hannhund, så ikke aktuelt å la ham være igjen ute på kjetting.

Hadde forresten med bikkjene nordover på elgjakt no i haust. Hytte litt langt frå jaktterrenget, så lite aktuelt å la dei stå att på kjettingen. Då var hengaren genial. Kunne sette den rett på utsida av jaktterrenget medan me jakta. Når det var pause og bålbrenning så henta vi dei og dei fekk vere med på den sosiale biten. Kombinert med ettermiddagstur for å trekke, før evt. kveldsjakt, gjorde hengaren det lettare for oss å kombinere ein aktivitet som eigentleg ikkje er så trekkhundvennleg, med å god sosialisering og trening med hundane.

Tempo 100 godkjenning er en ganske ny særgreie, som må fornyes med jevne mellomrom, og hengeren får et eget merke bak. Om du ikke vet har du nok ikke tempo 100-godkjenning, og om ikke hengeren utfyller en del kriterier kan den heller ikke godkjennes. Ettersom jeg kjører en tur på ca. 800 km flere ganger i året med mye 90-sone kunne jeg tenkt meg å kunne følge fartsgrensen der. Men ser absolutt aspekter med dyretransport og å kunne bremse komfortabelt! Jeg ser det stort sett er WT metall som dukker opp brukt. Flott å høre dere er fornøyde med det!

Vi fekk tak i ein brukt WT metall. Vi er veldig fornøgde med løysingane. Skulle eg kjøpt ny, ville nok Tredal stått høgast på lista (utan at eg har gått djupt inn i detaljane). Norsk og kjent. Usikker på om vår er godkjent for 100 km/t men køyrer aldri så fort med dyr ombord uansett. Ei litt kort bremselengde grunna vilt i vegen er nok til at det kan bli relativt ubehageleg for dei (og kanskje er eg litt skada av å ha kjørt mykje hestehengar, der det er veldig store krefter og høg vekt i sving).

Hva slags hundehenger landet dere på? Jeg lener mest mot Tredal sin, både fordi den er norsk og jeg generelt har tiltro til dem, men virker også gjennomtenkt og forseggjort uten for mye unødvendig dilldall. Metbox eller WT metall (som ser ut som omtrent samme hengeren) lages vel utenlands på bestilling. Tilsynelatende billigere, men legger man på brems og bedre demping (nødvendig for evt. tempo 100 godkjenning), og alufelger og skjermer man kan stå på, så er man omtrent på samme pris.

Han konkluderer i testen med at med at Primus Winter Gas fortsatt er best i klassen når det gjelder gass for vinterbruk.

En av inngangene mot vindretningen er lurt.

Måtte lige prøve min lille nye sprit brenner. Så te, hjemmebakt lime/vanilje mazarin kage med bringebær creme. brenneren får hurtigt en kvart liter vand i kok. kagen er også godkendt 😀

Gratulere med fantastisk kniv. Nordlys er kanskje den kniven jeg er aller mest fornøyd med i egen samling. Hjelpe meg denne har blitt mye brukt siste tiden. Denne sjuka er tung å bli kvitt, så velkommen i klubben 🤣

Vi har så sykt mange kvadratkilometer flate tak på næringsbygg, og digre parkeringsplasser her i landet. Disse allerede utbygde arealene kan produsere mye solkraft. Men så lenge det er billigere å fjerne natur, så gjøres dette. Det er forresten ikke riktig at det bare er på sommeren solceller funker (her sør for polarsirkelen). De er faktisk mest effektive i kaldt vær, men soltimene er selvsagt færre..

Eg stiller meg pittelit undrande til dei mange advarsler som kjem haglende med ein gong det er snø på bakken og folk skal på tur. Eg tenkjer; ikkje gjer dette til eit større issue enn det faktisk er pakk det du har, ta evt to soveposar i kombinasjon, eit gammalt akebrett om du har til ekstra bagasje, finn deg ei fin skiløype og ta av den og etabler camp ikkje så langt frå. Liten sjangs for å daue, men med stor sjangse for å lære. Det er forskjell på ei runde i skauen vintersnatt og langtur i høgfjellet. Eller sagt med min bestefars ord; visst skal ein fare varleg, men det er forskjell på å barbere seg og på og skjere av seg hovudet God tur !

På sommerens "langturer" blir det helst en slant skotsk kildevann av type Laphroaig eller lignende single malt. Den røkte torvaktige aromaen skriker fjelltur lang vei. Kjører gjerne cask styrke (50-55%'ish). Det utvalgte kildevannet tappes helst over på ei egnet plastflaske fra et dårligere og billigere produkt av transport- og vekthensyn. På høsten ligger fokuset mitt mer mot å opprette en basecamp og ta dagsturer på støkkjakt derfra. Da er det anledning til mer campkomfort siden transportetappene gjerne er forholdsvis korte og det suppleres da gjerne med rødvin. Stemingsrapport fra første kveld i teltet under jakta på fjellrype i Rondane sist høst: