Vinnerliste

Ikke i dag, men første helgen i september gikk turen til Aksla i Ålesund. Fantastisk sommervær, flott utsikt og lettgått rundtur. Mye folk selvfølgelig, men utsikten var verdt folkemylderet.

Topptur til Steinfjellet (909 moh) fra Teveltunet Fjellstue i Meråker i går. Utsikten forsvant dessverre i tåka, men fin utsikt på vei opp og ned. Gikk turen som en rundtur for å få en litt slakere (med da også lengre) nedstigning. Mye søkkvåt og gjørmete myr på returen.

Årets siste utflukt, så var det å vente på neste sesong igjen..🙄

Bare å vente da til den 8. oktober da.

Sikkert veldig gode- men jeg kjøpte fult sett som ikke holdt, fikk nytt- det holdt ikke rett fra fabrikk, og fikk hevet kjøpet. Det var mine erfaringer dessverre- sikkert mange som har motsatt.

Outsider kandidat... Fikk endelig en grundig gjennomgang og sjekket alt ved dette teltet i sommer. Ble veldig misunnelig på turkompisen😅. Solid konstruksjon. Smarte løsninger, fine sømmer og latterlig lett å sette opp og ta ned. Egentlig litt rart at jeg ikke har sett flere Big Sky telt alle disse årene på tur. https://bigskyinternational.com/en-no/products/big-sky-revolution-2p-tent

Veldig spesifikt denne med lokk som jeg bruker nå: https://www.karton.eu/400x300x220-mm-Eurobox-Transparent-Closed-Handles-Closed?srsltid=AfmBOorfiD1sUpqJ9Zad3iHhgzkXlhCbQe1pToRignInL6O6uYtpYN7z https://www.karton.eu/400x300-mm-Lid-Transparent-For-Eurobox-Container?srsltid=AfmBOorzkG_70tu1-DrNblB-InAmgiVzt4htE3IpPLi1CvSqhbYL1kbX Vekt: 1253g Den sorte eurokassen som er noe tyngre og mer solid (unødvendig så) er produktnr. AP-ESD-DE-43 (lokk) og AP-ESD-EG-4322-HG (boks) fra https://www.krepro.no/plastkasser-esd-med-lokk.html Magneter ble forresten bare styr. Det er vanskelig å feste de skikkelig, og om du får festet de skikkelig i Polypropylenen kan fremdeles varmen eller kulden få de til å falle av. Det endte med strips for brenneren, og kjelen ligger løst uten at det har vært noe problem. Oppsettet ble godt testet og likt på 12-dagers påsketuren min i år. Overraskende god kapasitet i kassa, så all fuel og øvrig smågreier fikk fint plass.

3 måneder er gått siden denne hendelsen. Tenk det! Jeg syns det virker som en evighet siden. Har rodd mye på romaskin og packraft. Klarte å ro 21000 m med bare venstre fot i en økt, noe jeg var fornøyd med. Merker jo nå at høyre fot er ekstrem svak. Jeg har klart å holde formen sånn noenlunde selv om kondisen er så som så. For 3 dager siden fikk jeg frislipp fra ortoped slik at jeg nå kan gå hvor jeg vil. Har hatt noen få turer - problemet mitt er jo at for å bygge muskler må man hvile - og det er en tålmodighetsprøve. Jeg sitter nå på samme sted som jeg brakk foten - 200 hm opp i det samme tunge terrenget (med brukket fot) To bolter i foten som blir værende - den ene er knekt noe den andre også vil gjøre. Jeg er godt fornøyd med helsevesen og behandling og har fulgt anvisningene til punkt og prikke.

Winwin20 gir 20% på alt i outlet hos bergans. Xxl har 30% på alt i billigkroken for reward-medl.

Fire dagers fottur fra Maurvangen (ved Gjendesheim) til Dokkvatnet (15 km sør Liomseter). Prøvde meg med amerikansk lettpakkerstil. Fungerer på et vis i plussgrader, men ettlags superluftig telt er ikke det helt store i -5 grader etter to dager med øsregn. Området er såpass myrlendt og med mye gjørmete sti at grovere fjellstøvler hadde vært mer egnet. Ca 8 kg basisvekt på sekk pluss mat for 6-7 dager (7 kg) i tilfelle man blir liggende værfast eller skadet eller jeg hadde valgt å gå lengere. Det ble fire dager og 80 km. Gikk 15 km på grusvei fra Liomseter før jeg fikk haik med første bil som passerte, en hyggelig utenlandsk fotturgjeng som jeg satt på med helt til Lillehammer stasjon. Deretter tog videre. På vei opp tok jeg Valdresekspressen til Maurvangen

Litt oppdatering. Motivasjonen til å fortsette forsvant dessverre. Jeg hadde flybillett til Portland, Maine i begynnelsen av september. Årsaken var sammensatt. Det har skjedd litt forskjellig på privaten i tillegg til noen helseutfordringer. Mulig jeg gjør det senere en gang. Jeg tror den nordligste delen gjennom Maine og New Hampshire er veldig fin. Det har uansett vært et eventyr hvor jeg har møtt masse interessante mennesker, blitt kjent med Appalachia og kulturen det, mange fine naturopplevelser i tillegg til den fysiske og mentale utfordringen. Jeg kan absolutt anbefale å ta en tur. Pacific Crest Trail og Continental Divide Trail er nok mer varierte naturmessig og med mer storslagne fjell. Randulf Valle har noen interessante podcasts om de to sistnevnte rutene

Jeg tror jeg hadde foretrukket telt med innertelt og noen varmere og tettere sko. Hvordan var temperaturen på føttene når du gikk forresten?

Søndagen var nydelig, så da måtte en jo bare ut en tur. Det ble en dagstur ved Gavlesjå i Lifjell. Ruten ble rundt vannet til og fra Myrgvarv. Totalt 9.2 km. Ligger en liten filmsnutt fra turen på min YouTube "GubbePaaTur".

En virkelig flott tur opp. To dager i heia i et fantastisk vær og med skikkelige høstfarger. Det er ikke ofte jeg får anledning til å gå i slikt vær, blå himmel, nesten ikke vind og nesten sommertemperatur i september. Denne gangen fikk jeg oppleve heia på sitt beste på en tur til Melands Grønahei. I fjor ble det en tur til samme turistforenings hytte august, også da i bra vær. Det var en så pass vellykket tur at jeg satte samme tur på «planen» for dette året. Det ble liksom ikke anledning til å ta turen i august, men i september skikket været seg skikkelig og skulle jeg få tatt turen så måtte jeg bare pakke sekken og komme meg avgårde. Etter noen dager med flott vær og med god værmelding for helgen, sjekket jeg bestillingene på fredags morgen. Ingen hadde bestilt seng for natt til lørdag. Med slik flott værmelding var det litt underlig, men jeg bestilte min seng, og var nok så sikker på at jeg ikke ville bli alene på hytta. Det er en lang kjøretur inn til Kleivaland. Den lange tunnelen under fjorden går heldigvis kjapt. Alt på parkeringsplassen møtte jeg andre som også ville inn – og opp til Melands Grønahei. To karer på en nesen årlig tur innover. Jeg var klar for å ta ut, og karene mente de nok ville ta meg igjen. Det var ikke helt lett godta. Jeg er mer vant med å gå forbi folk, men etter hvert går det jo saktere. De tok meg ikke igjen. Et lite stykke oppe i lia, klarte jeg kunststykke å gå feil – heldigvis. Det viste seg at den merkede stien gjennom skogen var full av trær som hadde kommet ned i en storm. Jeg unngikk å klatre og klyve over disse. På turen fra Kleivaland til Melands Grønahei er det mye bakker – oppover. Før bakken i Finnanslia, er det en bro over Ottestølsånå. Den var ikke blitt bedre siden i fjor. Bakken opp var heller ikke mindre bratt... Oppe i høyden ble det mer lauvtrær, som sto i høstfarger. I det gode været var det skikkelig flott å få med seg en slik høstdag. Det som ikke var like kjekt, var bakken opp mot Stråpastøl. En ting er at bakken er både lang og bratt, men øverst er det et par heng som for meg ikke er kjekke å tenke på. Jeg kom opp denne gang også – da gjenstår bare turen ned. Oppe i bakken stoppet jeg opp og kikket meg tilbake. Ritlandskrateret lå i sola og badet i høstfarger. Et flott syn. Like flott er det oppe ved Stråpastøl som ligger virkelig fint til ved fossen. Stråpastølsvatnet virker langt sett fra Sauabakkene og Austmannaskaret ser ut til å være langt borte i horisonten. Stien oppover mot skaret viser tydelig. Det er fyllitt i skaret, og mye løs grus, men greit å komme fram. Gjennom skaret går stien ut på en flate som må være del av det subkambiske peneplan, granitt som er mer enn 600 millioner år gammel. Temmelig flatt men med små daler og vann som gjør at stien innover mot hytta går litt i svinger. Det er mulig å få øye på hytta et stykke etter at Nov er passert, men selv om hytta ser ut til å være ganske nær, så tar det tid å komme fram. Det viste seg å være kjentfolk på hytta,. De hadde kommet dagen før, og vi fikk en hyggelig stund før andre begynte å komme. Jeg benyttet også tiden til å stikke bort i vatnet å ta en dukkert. Det er ikke så ofte jeg bader i fjellvann i september. Det ble noen timer utenfor hytta i sola. Det var nærmest sommer, og virkelig flott. Vi ble 10 tilsammen på hytta den natta. Alle som kom den dagen, hadde hatt en flott tur oppover, og var klar for en ny skikkelig høst tur dagen etter.

Med det været som var meldt, sneik jeg meg til en fridag, for å ta sesongens 25. dag med padling (tot 32 turer). Har hatt Son-Såna-Moss i bakhodet siden jeg sykla gjennom Son i 21, så det var på tide. Som meldt på en blogg, kommer man ikke lengere enn litt forbi E6/tog-brua, (som er fascinerende byggverk), så den var grei. Det jo en særs magisk på fjorden, tidvis blikkstille, og full sommerstemning. (akkurat som forrige lørdag da jeg padla fra Sandvika til Bjørvika) Starta på brygga ved Son, lønsk og utforsking på Sauholmen (nordre) og en beinstrekk på Gjøva. Avslutta med enkel primusmiddag (Kylling/sopp-suppe med byggris, bacon/skinke, 1/2-kikut-pølse, paprika, gulrot og tomat mens jeg så på Bastøyfergene kom og gikk i ett sett, før man toget hjem igjen, Nesten i overkant av gode inntrykk for en enkel gutt fra Refstad.

Det første miljøvernministeren gjorde da han kom hjem etter å ha skrevet under naturvernavtalen var å tvinge gjennom ny E6 i det vernede Lågendeltaet. Denne regjeringen har null troverdighet på området. Nå vil de igjen utrede mer og skaffe mer kunnskap i stedet for å handle utfra all den kunnskapen som fins. Etter de utredningene finner de nok at vi trenger enda mer kunnskap før de kan gjøre noe.