Vinnerliste

For de som ikke er kjent med det står PLB for Personal Locator Beacon, hvis du ønsker å ha en PLB i Norge må du søke om det til NKOM, men godkjenning er raskt og enkelt og du får da utdelt en personlig frekvens slik at de vet hvem som har trykt på knappen om du skulle behøve hjelp. I motsetning til feks Garmin Inreach så kan man ikke sende meldinger med en PLB, kun er nødsignal. Men til gjengjeld koster der kun 560 kroner i året å ha den. En annen fordel er at batteriet på PLB enheter varer i årevis, med feks ResQMe og Ocean Signal PLB1 som varer i 5 og 7 år. Det var nettopp dette som overrasket meg når jeg fant denne nyheten, for de lover 11 års levetid på batteriet. Det betyr altså da at man kan ha denne i sekken i over 10 år uten noensinne å lade den, for så at man fremdeles kan forvente at den vil fungere i en nødsituasjon. I følge båtmagasinet bruker den også kun 2 minutter på å sende posisjonen, kontra 30-40 minutter som er nødvendig på eldre PLB sendere. https://www.batmagasinet.no/gps-nytt-nyttig-nod/rekordrask-nodpeilesender/889087 Den er på størrelse med en fyrstikkeske. 90mmx65mmx30mm og veier kun 150 gram. https://jotron.com/product/tron-sa20-plb-personal-locator-beacon/ For min del så virker dette som er veldig intressant produkt som jeg kan ende opp med å kjøpe til neste år.

Til glede for noen og irritasjon for andre. Helt alene på stiene rundt om i Telemark. Å hjelpe meg så jeg koser meg 👏🏻

Jepp Det fungerer veldig fint, men jeg har gått over til å bruke den i Trangia Triangle istedenfor nå. Kan ses her:

Fire dagers fottur fra Maurvangen (ved Gjendesheim) til Dokkvatnet (15 km sør Liomseter). Prøvde meg med amerikansk lettpakkerstil. Fungerer på et vis i plussgrader, men ettlags superluftig telt er ikke det helt store i -5 grader etter to dager med øsregn. Området er såpass myrlendt og med mye gjørmete sti at grovere fjellstøvler hadde vært mer egnet. Ca 8 kg basisvekt på sekk pluss mat for 6-7 dager (7 kg) i tilfelle man blir liggende værfast eller skadet eller jeg hadde valgt å gå lengere. Det ble fire dager og 80 km. Gikk 15 km på grusvei fra Liomseter før jeg fikk haik med første bil som passerte, en hyggelig utenlandsk fotturgjeng som jeg satt på med helt til Lillehammer stasjon. Deretter tog videre. På vei opp tok jeg Valdresekspressen til Maurvangen

Og så glemte jeg å nevne lyktene Lupine Piko og Neo. Hadde jeg ikke vært så gjerrig hadde jeg kjøpt Lupine Piko med ekstra batteripakke, og så hadde alle lysproblemer vært løst en gang for alle.

jeg har vært gjennom masse lykter (i teorien) de siste to ukene, og disse lyktene i alle fall ca i samme gate som den du har fra før: - Moonlight - Bright as day 1300 - Silvia free 1200 S og M - Led lenser 15r og Neo9 - Fenix HP30 og HP25r og hm70r Jeg styrer unna Led Lenser siden de må ha egen dedikert ladekabel, de andre her kan lades med USB-kabel.

Nå skal jeg være skikkelig vrang, men dette høres ut som en ypperlig mulighet for en fellestur…. At noen lager egne «lover» og sier at jeg ikke får lov, gir meg bare ekstra lyst til å ta en tur. Om det er et fint padlevann blir bare en bonus. selvfølgelig med desinfisert og tørket padleutstyr og uten fiskesaker, vil ikke spre noen smitte.

Nå er det vel slik at Nittedal og Hakkadal fiskeforening ikke har myndighet til å tilsidesette loven. Det åpnes for å lage egne forskrifter, men det har heller ikke Nittedal og Hakkadal fiskeforening anledning til å gjøre. De må i så fall vise til en slik forskrift. Det de kan gjøre er å forby deg å fiske fra båt og bellybåt (fiske er ikke en rett du har, men noe man må få tillatelse til, for eksempel gjennom kjøp av fiskekort, og der kan det følge med begrensninger). I tillegg har du plikt til å desinfisere båt og utstyr hvis det er fare for overføring av smitte mellom vassdrag (Forskrift om dyrehelse §17) Jeg skjønner godt at du ikke ønsker konflikt, og akkurat dette er det en del sære mennesker som utnytter (jfr. ulovlig hindring av tilgang til Østmarka via Børter). Det er imidlertid eksplisitt forbud mot slike tiltak i Friluftslovens §13 ("Uten særskilt hjemmel er det ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov.") Så her er det Nittedal og Hakkadal fiskeforening som bryter loven, ikke du (med mindre de altså kan vise til en forskrift som gjelder for det vassdraget de vil nekte deg ferdsel i) Så igjen, du trenger slett ikke å ta noen konflikt. Det er bare å holde seg for ørene og gå videre. Det er ingen ting de kan gjøre med det med mindre de kan vise til en forskrift, og slik må det være. Det er en rett du har etter Friluftsloven ("allemannsretten") og ikke noe Nittedal og Hakkadal fiskeforening for eget forgodtbefinnende kan ta fra deg - selv om de sikkert skulle ønske at de kunne. Nå skriver jeg altså ikke dette for å forsøke å presse deg til å ta en padletur i dette området. Men det kan være greit å vite hvilken rett du etter loven har og hva Nittedal og Hakkadal firskeforening faktisk tar i fra deg. Mitt råd ved en senere anledning er å bare gi dem det døve øret og gå videre. Men husk å tørke eller desinfisere båt og utstyr først hvis det er fare for smitteoverføring fra annet vassdrag. Akkurat dette gjelder forøvrig alle vann og vassdrag i hele Norge. My 2 ¢

aha. Det er jo stappteit, men kan håpe at det kommer etterhvert

Eibyelva i Alta

En virkelig flott tur opp. To dager i heia i et fantastisk vær og med skikkelige høstfarger. Det er ikke ofte jeg får anledning til å gå i slikt vær, blå himmel, nesten ikke vind og nesten sommertemperatur i september. Denne gangen fikk jeg oppleve heia på sitt beste på en tur til Melands Grønahei. I fjor ble det en tur til samme turistforenings hytte august, også da i bra vær. Det var en så pass vellykket tur at jeg satte samme tur på «planen» for dette året. Det ble liksom ikke anledning til å ta turen i august, men i september skikket været seg skikkelig og skulle jeg få tatt turen så måtte jeg bare pakke sekken og komme meg avgårde. Etter noen dager med flott vær og med god værmelding for helgen, sjekket jeg bestillingene på fredags morgen. Ingen hadde bestilt seng for natt til lørdag. Med slik flott værmelding var det litt underlig, men jeg bestilte min seng, og var nok så sikker på at jeg ikke ville bli alene på hytta. Det er en lang kjøretur inn til Kleivaland. Den lange tunnelen under fjorden går heldigvis kjapt. Alt på parkeringsplassen møtte jeg andre som også ville inn – og opp til Melands Grønahei. To karer på en nesen årlig tur innover. Jeg var klar for å ta ut, og karene mente de nok ville ta meg igjen. Det var ikke helt lett godta. Jeg er mer vant med å gå forbi folk, men etter hvert går det jo saktere. De tok meg ikke igjen. Et lite stykke oppe i lia, klarte jeg kunststykke å gå feil – heldigvis. Det viste seg at den merkede stien gjennom skogen var full av trær som hadde kommet ned i en storm. Jeg unngikk å klatre og klyve over disse. På turen fra Kleivaland til Melands Grønahei er det mye bakker – oppover. Før bakken i Finnanslia, er det en bro over Ottestølsånå. Den var ikke blitt bedre siden i fjor. Bakken opp var heller ikke mindre bratt... Oppe i høyden ble det mer lauvtrær, som sto i høstfarger. I det gode været var det skikkelig flott å få med seg en slik høstdag. Det som ikke var like kjekt, var bakken opp mot Stråpastøl. En ting er at bakken er både lang og bratt, men øverst er det et par heng som for meg ikke er kjekke å tenke på. Jeg kom opp denne gang også – da gjenstår bare turen ned. Oppe i bakken stoppet jeg opp og kikket meg tilbake. Ritlandskrateret lå i sola og badet i høstfarger. Et flott syn. Like flott er det oppe ved Stråpastøl som ligger virkelig fint til ved fossen. Stråpastølsvatnet virker langt sett fra Sauabakkene og Austmannaskaret ser ut til å være langt borte i horisonten. Stien oppover mot skaret viser tydelig. Det er fyllitt i skaret, og mye løs grus, men greit å komme fram. Gjennom skaret går stien ut på en flate som må være del av det subkambiske peneplan, granitt som er mer enn 600 millioner år gammel. Temmelig flatt men med små daler og vann som gjør at stien innover mot hytta går litt i svinger. Det er mulig å få øye på hytta et stykke etter at Nov er passert, men selv om hytta ser ut til å være ganske nær, så tar det tid å komme fram. Det viste seg å være kjentfolk på hytta,. De hadde kommet dagen før, og vi fikk en hyggelig stund før andre begynte å komme. Jeg benyttet også tiden til å stikke bort i vatnet å ta en dukkert. Det er ikke så ofte jeg bader i fjellvann i september. Det ble noen timer utenfor hytta i sola. Det var nærmest sommer, og virkelig flott. Vi ble 10 tilsammen på hytta den natta. Alle som kom den dagen, hadde hatt en flott tur oppover, og var klar for en ny skikkelig høst tur dagen etter.

Ser det er litt gammal tråd, men alle gode ting er 3(år)? Eg har sydd meg ein anorakk i vadmel og brukar elles ei vadmelsbukse frå 40-50talet. Brukar stort sett dette i kombinasjon med voksa bomullsanorakk og bomulls bukse i vinterhalvåret. Er meget fornøgd med både anorakk og bukser. Har ikkje fòr i mine kle. Er einig i det magnum_mauser skriv om vadmel, generelt sett. Rota meg inn på denne sida, fordi eg har kika litt på phanner si bukse no i seinare tid. Men kanskje ein heller skulle prøvt å fått sydd seg ei bukse, så ein får den som ein vil🧐 Har du erfaring med di, forhåpentligvis, godt inngåtte "sydd-på-mål-bukse", magnum_mauser?

For noen uker siden tenkte jeg at det var å tide å tørke støv av «Stange-kartet» jeg kjøpte inn til en roadtrip i aug. 2021, (for øvrig sist gang jeg kjørte bil). Da ble det lunsjpadling på Harasjøen, en runde via Årkjølen med overnating samt Malungen-Rasasjøen, med overnatting. Sykla også landevei fra Stange via Skarnes og Aurskog og hjem i 22. Så på kartet at det var stort potensiale topp-tur-bonanza med utgangspunkt fra Tangen. Klikka meg så inn på UT, og der fant jeg enda mer, så da var det bare å begynne å drodle litt planer, samt å skrive det opp på tavla. (har uendelig med planer/mål/ønsker, så må notere ned noen av de så det ikke drukner i mengden). Begynte å gruble litt tidligere i uka, og la en slagplan i går kveld, full av iver og lyst og fulladede batterier med 65 landeveissykling rett fra jobb. Punkter ble lasta ned fra UT, og ruta lagt, men jeg er alltid åpen for justeringer underveis. Tangen-Eidsvoll med potensielt 10-11 topper, med mål om minst 5. Er jo alltid gira for turer, uansett, men nå var et par hakk over normalen på skalaen. Dette er årets første kombinert-tur. Pleier å ta noen slike, enten for å jakte topper, KM-poster, eller annets snacks hvor det er mest valuta for penga og sykle mellom stedene. Har da med joggesko i sekken, som er bedre å gå med en sykkelsko. Her var toppene såpass tett at jeg tok ikke på sykkelsko igjen før siste topp var tatt. Starta fra Tangen rett over halv ni. (hadde det gått et tog før hadde jeg gjerne tatt det). Høydeanvising fra UT. Første topp var Rundhaugen, 440 m. 1,5 km tur/retur å gå. Fin utsikt ned mot Mjøsa. Neste topp var Gjertrudkampen, 550 m. 2,7 km tur/retur. Så var det Knukberget, 611 m, 1,6 km. tur/retur. Planen var i utgangspunktet å ta ned til Bergsjøen, og en runde over Kjerringryggen og kanskje ta med Vangshøgda, men droppa den nå. Videre for å ta Romseterberget 610 m. Ikke noe utsikt fra toppen, selv om UT sier det. Fin utsikt og gode bringebær på vei opp, tok lunsj der. (selvsagt noe snacking før det) Litt ned og opp igjen til Grasberget, 610 m. også fin utsikt over skogen. Passerte Romseter, liten koselig seter, begge veier. Neste topp, som ble siste, Mohue, 480 m. Panorama mot Mjøsa. Hadde en visjon om Ninabben til slutt, men greit å ha gode grunner til en ny runde senere. Mange topper igjen oppi der for en ny tur ved en senere anledning. Tok en liten omvei da jeg kom ned på Østsideveien, fordi jeg må kjøre mest mulig grus med grussykkel, og fordi jeg har sykla landevei der tidligere i år og for et par år siden. Rullla ned mot Eidsvoll stasjon ca kl 16 og kjøpte litt påfyll til togturen mot Tigerstaden. Ble snaut 6 mil på sykkel og 13 km til fots på fem etapper. Hadde mer lyst på sykkel, så i stedet for å ta enkleste vei rett opp, sykla jeg via Alna-elva. Prøver å være bevisst å mest mulig grus, når jeg har grussykkel. En ganske normal lørdag til meg å være, 100 x 100 i stil og gjennomførelse. Må ut på tur i morgen også, selvsagt, men da blir det en planløs tur i en av nærmarkene til fots. Forza friluftsliv. 🤩

For å sitere en kjent fotoskribent: "De 3 beste rådene for skarpe bilder er: 1. Stativ 2. Stativ 3. Stativ " "Fordelen" er at du ikke MÅ ha et tung og stødig, men kan velge et lavere og lettere til turbruk. Ellers så er det lurt å skjønne at i lang tid enda så er det DU som er begrensningen for de virkelige blinkskuddene. Ikke utstyret. 😉 Det som pleier være mitt personlige råd er å lære, se, øve og forstå komposisjon av bilder. Det er gjerne god/riktig/fornuftig komposisjon som hever opplevelsen av bildet. Normal følger jeg opp med tipset: Rydd bildet! Dette vil i turbildegategorien ofte si at du bør fjerne elementer som ikke bidrar positivt til bildet. Så som plastposer, matrester, ting som ligger og slenger av fysiske ting. Samtidig vil det si at du også "rydder innenfor bilderammen" ved å ta et utsnitt eller vinkel som gjør at du bare får m,ed elementer som har verdig for bildet og ikke så mye annet, Jeg bruker ofte setningen: "Hvis oppgsaven er å ta bilde av postkassa så har det ofte liten hensikt å få med hele nabolaget" Turfototips: Når det gjelder turforto så vil du sikkert finne en rekke steder der folk svarer følgende på spørsmål på hva som er det beste turkameraet: "Det beste kameraet er det du faktisk tar med deg og bruker". Og for å sikre bruken er det lurt med oppbevaring som sikrer at du har kameraet tilgjengelig mest mulig av tiden. Jeg har brukt et tungt speilreflekskamera mye og har derfor sørget for at det er tilgjengelig på brystet. Du får også hurtigklips som lar deg klikke kameraet fast på skulderreima f.eks. Flere tilgjengelighetstips her: Ellers så er det lurt å gjøre seg opp noen tanker om hva du faktisk skal bruke bildene du tar til. Om det stort sett er personlig bruk og sosiale media i små formater så slipper du unna med "enklere utstyr" enn om ambisjonene er fototapet... Flickr.com er et fint fotosted for å se, prate om og lære litt fordi veldig mange inkluderer Exif-data i bildene de laster opp slik at du kan se hvilke lukkertid, blenderåpning, ISO osv som er brukt. I tillegg til hvilket kamera eller objektiv (eller linse/lense som noen kaller det) som er benyttet. Du kan også sortere ut for å vise bare bilder som er tatt med et gitt kamera osv. Det vil gi deg en pekepinn på hva ditt utstyr faktisk kan få til om det benyttes rett. Og så er det lurt å finne ut typen bilder man vil/ønsker ta. Noen øver på "alt", mens andre spesialiserer seg på kun turbilder. Personlig driver jeg med mye rart innen foto, men for tiden går det mest i fugl (klikk på bildet for fuglealbumet på Flickr):