Vinnerliste

Coop har tilbud på noen Real retter, Kylling Tikka, Pasta Bolognese og Biff Gryte. Rabatt nå du kjøper likt antall, dvs 2 stk for 149,-

Norrøna Recon 125l Synkroflex Pack, kr 3999,- er meldemspris hos XXL nå https://www.xxl.no/norrona-recon-125l-synkroflex-pack-ryggsekk-mork-gronn/p/1176927_1_Style

Fikk tak i en Helsport-rabattkode (30 %) som egentlig skulle være utgått. Den kunne kombineres med DNBs supertilbud (25 %) samt Helsports outletprodukter. Kort sagt, det ble vanskelig å motstå fristelsene ... Testet samme rabattkode neste morgen og da var den deaktivert.

Fikk testet X-Mid 2 Pro i nattefrost / kondens. Fortsatt ikke kondens probelmer, selv om det selvsagt blir innvendig kondens. En stor fordel i forhold til nylon telt er hvor mye raskere det tørker nå sola får stått på. Her et skrytefoto.

Nei, her blir det ingen fordeler gitt... det skal virkelig testes. Jeg så noen kommentarer på at det hjalp å ha Footprint, uten at jeg helt skjønner hvordan det skal hjelpe hvis det er glatt inni? Men men, dette finner vi fort ut av

Kjøpte denne Warg gassbrenner på en sportsbutikk her i Praha med 55% rabatt. Ord pris 599.kr ned til 274.kr. Hektapåtur i Norge har en nokså lik til 499.kr og et annet navn : Falkeberg Windmaster gassbrenner. Det eneste som skiller er litt vekt og disse beinå er litt mer tre kant på skrå hos Falkeberg. Vekta : Warg 290.g , Falkeberg 298.g

Eller ikke, du kan jo være heldig, ikke alle teltbunnene som ble like glatte - skal vi tro det han fra Helsport fortalte meg i 2017. Men ikke gi teltet noen fordeler når du skal teste. Finn en plassering som ikke er helt plan, men lett skrånende - så finner du fort ut hvor landet (og du selv) ligger.

Alt kan prøves. Men de dukene jeg har sett vil jeg tro blir for tung om de skal dekke hele liggeunderlaget, men mulig de finnes i tynnere varianter. Også mulig, som du sier, at du kan bli hjulpet av å bare bruke en bit, feks bare under hoftepartiet ... er bare å prøve - men også verdt å tenke på at man må bære med seg ekstra vekt gitt at målet var å spare vekt med et ultralight telt. Personlig mente jeg i 2017 at når jeg betalte 6000 for et telt, så var det med forventing om at jeg ikke måtte ty til "petter-smart-løsninger" for å ha full glede av det. Og det mener jeg vel fortsatt

Finnes ganske mange tråder om bunnduken på superlight. Det er vel ingenting positivt å lese om bunnduken der, den er både glatt og skjør, og noen påstår man er som en smørklatt i en varm panne. Enkelte ganger blir den glattere enn andre, helsport selv sier at noen ganger blir denne duken «irriterende glatt», det kommer litt an på hvordan duken kommer ut fra fabrikken. Men flere synes allikevel den er god nok, og at lav vekt og volum veier opp for ulempene. Noen striper baderomssilikon på underlaget hjelper vissnok mye, så da løser man sikkert den ulempen.

Gratulerer! Håper du får noen gode netter med søvn i det. For egen del prøvde jeg Trolltind for noen år siden, og fant da ut at Superlight serien heller burde hete Superglatt, se: [...] helsport-trolltind-superlight-2-[...]

Fikk mitt Reinsfjell Superlight 2 i dag. Og jeg er veldig fornøyd med hvor mye mindre det pakker. Jeg liker også en del løsninger de har valgt på denne modellen i forhold til Pro 3 modellen. Blir prøvekjøring til helga. Og slenger opp noen bilder så andre kan finne igjen om det blir tema senere. Jeg liker veldig godt hvor mye strammere innerteletet er festet i Superlight 2 vs Pro 3. Det holder mye mer formen og har mer strekk i duken over ansikt/føtter Det pakker under halvparten av mitt Pro 3 og jeg kan enda komprimere det mindre om jeg vil.

Det er nok klart en grad av samarbeid her siden Åsnes produserer sine ski hos Kästle i Tsjekkia: https://asnes-academy.com/velg-riktig-utstyr/pa-innsiden-av-skiene/ I følge nettsiden til Kästle så skjedde oppkjøpet i 2018. Men produksjonen ble ble flyttet til Tsjekkia i 2019. Design og utvikling av alpin ski er fortsatt i Østerrike. Mens kompetansesentret for nordiske ski er lagt til fabrikken i Tsjekkia. I følge den tyske wikipedia artikkelen om Kästle så fikk de tidligere produserte skiene sine hos Head og Atomic. Etter hva jeg ser så innebar oppkjøpet en kraftig revitalisering av merket. Jeg kunne ikke finne noen ski hos Åsnes med de samme målene. Så det er nok eget design fra Kästle. Men i artikkelen om produksjonen av Åsnes ski, så beskriver Åsnes et meget tett samarbeid med fabrikken. Så her er det nok kompetanse som går begge veier.

Trangia hadde vel akkurat same begrunnelse som MSR hadde, då desse gjengene vart valgt. Säkerhetskorken skulle passe i Sigg-flasker. Eg er i alle fall glad eg kan bruke Trangia-korken, med den eminente helletuten, på aluminiumsflaskene.

Det ble en slik tur i år også. Det begynner å bli mange år siden første gang jeg gikk innover til Blåfjellenden. Nesten 40 åt, og siden den gang har det blitt antakelig omtrent 1000 turer frem og tilbake på stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden. Det har alltid blitt en del overnattinger på hytta. Til å begynne med ble det to-tre netter, samt en del turer der jeg gikk frem og tilbake på dagen. Den gang, en helt grei tur på så vidt 4 timer med en god pause på hytta. De siste årene har det blitt mange turer med overnatting – og litt jobbing. Fortsatt ble det en tur eller to frem og tilbake på dagen. Etter hvert tar slike turer litt lengre tid... I fjor ble det en tur frem og tilbake på dagen. Til nå i år har jeg ikke tatt en slik tur. Den gang – i fjor – lurte jeg på om det ikke snart var siste gang jeg gjorde dette. Dette året hadde jeg ikke helt planer om en slik tur, men med nesten alle andre planlagte turer i boks, så kunne jeg muligens forsøke meg på denne en gang til. Yr og Storm var enige om at det denne dagen ville være bra vær. Det var snakk om sol, og selv om det ville være kaldt på morgenen, 4 grader ble nevnt, så ville det bli behagelig temperatur ut over dagen. Hele 16 grader var varslet. Skulle jeg prøve meg på en slik tur, var det bare å pakke sekken – lett – og ta ut. Det ble en tidlig start. Ikke mye over 8 satt jeg i bilen på vei oppover – i regn. I siste liten, det var kaldt utenfor døra hjemme, tok jeg med en lett jakke i tillegg til den lette Gore-Tex jakka. Det var meningen å legge denne igjen i bilen, men da jeg kom til parkeringsplassen var det 4 grader og vind. Jakka ble med på hele turen, både fram og tilbake, over den tynne ullblusen. Jeg måtte også finne fram et par tynne vanter, og capsen på vei over heia. Det var så pass kaldt at jeg savnet den lange under et lite øyeblikk. Nede ved hytta viste termometeret 5 grader og da var klokka omtrent 12. YR hadde nevnt 16 grader og sol. Det kom noen solglimt inne i mellom, men det ble aldri det gode været som var lovet. Det holdt seg kaldt og det blåste mer enn meldt. Det ble en ganske lang pause, hvor jeg fyrte opp i ovnen, og lukta av bjørka gjorde godt. Varm te og tørking svettevåte klær, var omtrent det jeg fikk gjort denne dagen. Godværet kom aldri og i tre-tiden tok jeg fatt på hjemveien. Oppover bakken fikk jeg til og med regn på meg. Ikke mye, og jakken ble værende i sekken. Med en mye svakere vinden bakfra, ble det en helt grei tur mot Hunnedalen. Det kom folk i mot. Hyttene på Blåfjellenden ville ikke stå tomme. Turistforeningens hytter, ville få ganske mange gjester, men det ville langt fra være fullt. Nesten nede ved Hunnedalen, gikk jeg på gamle kjente. Det var folkene på Fidjastølen som skulle inn for å prøve å få med seg flere sauer ned fra fjellet. Olav og sønnen, har jeg truffet mange ganger, og det er like hyggelig hver gang vi treffes, og får en kjekk prat om sau og hei. Litt senere kom det en kar oppover. Han skulle til stølen på Blåfjellenden, og være med på ettersankingen. Det er en jobb som betyr mange timer og mange kilometer i heia. Dette året i ganske bra vær. Onsdag var det sludd på Suleskard ikke mange kilometerne lengre nord. Vinteren er ikke langt unna. Det kan likevel bli mange flotte

Har ikke mye til overs for disse "butikk-merkene", men siden det nærmer seg tiden for å handle julegaver, og fordi jeg liker å gjøre ting billig, så falt øynene på falkeberg-compact-gassbrenner til 149 fra Hekta. Tipper man finner samme påklistret navnet "Fire-Maple" der ute. Edit: He he, når jeg ser nærmere etter på den de har avbildet (første bilde i serien), så står det faktisk "Fire-Maple" på den! 😮

Ok, kanskje ikke Mordor, men Hallingskarvet fra Finse til Geilo føltes ikke langt unna! Hallingskarvet på langs har jeg tenkt på ganske lenge. Primært egentlig på vinterstid med fjellski og så lett sekk som mulig. Sjansen bydde seg likevel greit når jeg nå i helgen ville på tur i fjellet, men ikke hadde bilen tilgjengelig. Da er det enkelt å tenkte tog til Finse. Været var også meldt sjeldent godt lørdag og søndag. Tog til Finse ble det, og i 21-tiden fredag startet jeg å traske oppover i mørket i kjempevått føre. Perfekt at man valgte å teste ut de nye Altra Lone Peak-skoene som blir gjennomvåte bare man _vurderer_ å tråkke på litt våt mose. Men det er også litt av poenget - Fort våte og veldig fort tørre igjen. Jeg gikk ikke mer enn 2-3 kilometer opp mot Hallingskarvet før leir for kvelden. Tanken var egentlig å gå lenger, men jeg var både sliten etter en arbeidsdag i tillegg til togtur, og det var mindre gøy å gå i stappmørket når regnet kom sigende. Morgenen etter var det som meldt knallvær. Fremdeles litt sur vind på morgenkvisten, men den ga seg greit utover dagen. Burde hatt med solkrem! Fra leir var det en sti å følge et lite stykke før man må svinge av for å finne frem opp på platået på egenhånd. Litt klyving her og der og mot Kyrkjedøri (?) så var man oppe. Det er mye stein. Veldig mye stein. Når man må lete seg frem sin egen rute og tegn til andre mennesker ikke er å se kommer eventyrfølelsen overraskende fort. En slags modus man faller inn i, ofte ikke før flere dager inn på lengre turer. Første pause for dagen blir tatt på en, ja - stein. Jeg tenker noe som "Ja, det er vel kanskje bare sånn her i starten av platået. Det blir sikkert litt bedre lenger inn." (Spoiler: det ble aldri bedre) Skoene, som åpenbart var feil valg for terrenget har i det minste fordelen av å gjøre meg lett til fots. Med sekk på bare 15 kg beveger jeg mer relativt smidig på steinene, men føttene får sin påkjenning med såppass tynn såle. Hvert eneste steg krever konsentrasjon, så det blir ikke mye nyting av utsikt, selv om jeg litt bevisst dreier meg mot sør-kanten av platået for å få noe mer å se på enn stein. Hadde jeg fulgt mer med på kartet hadde jeg innsett at jeg skulle holdt meg mer på indre del av platået før breen Hellevassfonni stod for mine føtter. Første møtet med den var noen helt greie og usprekte partier, men lenger inn ble det større og skumlere sprekker, så jeg trakk meg av og søkte til fast fjell. Her kom dilemmaet: Gå tilbake et godt stykke for å komme på oversiden av breen, eller satse på å finne en farbar rute lenger ned langs fjellet på brattsiden av breen? Å gå tilbake flere kilometer var ikke et stort ønske, så jeg prøvde meg på fremover og nedover. Big mistake! Jeg endte jeg opp med noen mildt sagt sketchy nedklyvings-situasjoner som var preget av mengder med løsmasser kombinert med store stener. Her ville jeg _ikke_ gått med noen andre, da det var litt vel enkelt å utløse små ras som lett kunne most en ankel eller to. Omsider kom jeg meg ned til et flatere og parti av breen og på det punktet var det tryggere å gå på fast is enn løsmassegrus på siden. Helt nede i bunnen av breen var den så sammenpresset at det ikke var noen sprekker å snakke om og jeg kunne enkelt krysse over til den andre siden. Da var det bare å ta tilbake de ~200 høydemeterne jeg tapte på hele stuntet, for å ikke snakke om tiden brukt. Neste mål for dagen: Folarskardnuten og ned til Lordehytta. Med steinrøys så langt man kan se (i hvert fall frem til neste høyde i horisonten) er det fort gjort å bli litt fortvilet der man går sliten og ukonsentrert i den sterke kveldssolen og sakte nærmer seg den vardede toppen... Rett før jeg er fremme snur jeg meg for å ta inn avstanden jeg dekket. Faen! Jeg har jo gått forbi og til nabotoppen som også var vardet innser jeg når jeg ser Folarskardnuten BAK meg. For å komme ned til Lordehytta er det best å komme fra Folarskardnuten. Enda en liten detour i steinrøysa med andre ord. Ned til Lordehytta har jeg hørt at er bratt. Jeg har ikke helt trodd på at det skulle være noe særlig utfordrende, men jaggu var det bratt og utfordrende å komme seg ned. Det var ingen åpenbar rute ned (?) som jeg kunne se, så det ble litt prøving, feiling og mye sketchy partier hvor et feiltråkk fort hadde blitt farlig. Her gjelder det å konsentrere seg, og holde skoene på de tørre bergpartiene for maks grep. Hadde det vært regnvær og sleipt berg vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg ned i det hele tatt. Her er jeg interessert i å vite hvordan folk tar seg ned på vinterstid. Jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke går samme tur på fjellski uten stegjern med i sekken og kanskje en isøks. (bildet gjør ikke skalaen og brattheten noen rettferdighet!) Fremme ved Lordehytta med noen sjeldne flekker med grus og mose under skoene vurderer jeg litt veien videre. Det tar for lang tid å komme seg helt til Geilo for å rekke toget i 11-tiden neste dag. Jeg endrer reise til 18-tiden (toget i mellom var utsolgt), men vil da ikke være hjemme før sent søndag kveld. Litt tilfeldigvis får jeg mulighet til å sitte på med bil hjem i 15-tiden. Det kan gå, men jeg må gå på som f. for å klare det. Et søk i Fjellforum-arkivet avslører at terrenget etter Lordehytta ikke er noe annerledes, så det er bare å bite tenna sammen og gi jernet. Teltplass på en liten åpen flekk ikke langt fra Lordehytta. Leter man lenge nok finner man ofte sånne flekker her og der med plass til små telt. Neste dag bydde ikke på noen rutemessige utfordringer, men terrenget var som jeg allerede hadde funnet ut, like tungt og slitsomt å bevege seg i, solen enda sterkere enn dagen før, og vinden enda mer fraværende. Jeg prøver å sette opp gassen, men merker fort at den spesielt skarpe sola, og litt lite vann i flaska fort gjør meg ukonsentrert, og det blir flere blundere og ett tryn som heldigvis gikk greit. Noen få snøfelt her og der gir føttene mulighet til å hvile bittelitt. Etter det som føles som uendelig mange opp- og nedstigninger av "neste" steinrøys-topp i litt for høyt tempo og stress kommer jeg endelig frem til Prestholtskarvet og ser turens første tegn til mennesker da det er en sti som går opp skarvet og i en runde videre østover. For å være sikker på å rekke avtalt tidspunkt går jeg ned her istedenfor å følge skarvet helt bort til Skarvsenden over Geilo som egentlig var planen. Å komme ned til de grønne områdene med noe mykere underlag enn gråstein var en sann glede for føttene! De siste 3 kilometerne til Prestholtseter suste avgårde på lettgått sti, og vel fremme sa Inreachen min at jeg hadde gått 20,3 km på 5t og 49 (inkl. pauser). Det må man kunne være fornøyd med i kanskje det værste terrenget jeg har gått i. Et tilbakeblikk på strekket man har gått de siste to dagene. Totalt ble turen på 44 km og jeg bikket med det også 50 utenetter for året. Hadde jeg gjort litt bedre research i forkant ville jeg nok ikke ha gjort samme tur igjen uten minst en dag mer til rådighet. Egentlig ville jeg nok ikke gjort turen igjen overhodet - Men absolutt en fin turopplevelse likevel, sett i ettertid! Skoene som var fullstendig ute av sitt element ga meg ingen gnagsår (bare nesten), men de fikk sin runde juling av all den grove steinen. Etter denne turen kan jeg nok trygt si at de stiller høyt på kandidatlisten for Norge på Langs neste år.

Fra tur i Finnmark for litt over en uke siden. Engelsk tekst da den er postet andre steder. I tested the X-Mid 2 Pro at Norway north high mountains on a 5 day long hike. So far so good . Easy pitch regardless of terrain. No condensation in foggy / light rain. No problem with winds up to 15 m/s, didnt bother to adjust pitch. Missing: Indoor oportunities for attaching lines. Here is a photo of my sock collection More photos:

- Noen som har brukt det mye? Gikk 43 dager i strekk med X-mid 1 i fjor fra Trøndelag til Lindesnes. Brukte det blant annet gjennom Sylan, Dovrefjell, Jotunheimen, Hemsedalsfjellene, Skarvheimen, Hardangervidda og Ryfylke Valgte det over Unna. Tålte alt det fikk av juling og vind. Totalt har jeg over 100 døgn i teltet. - Er det sterkere enn Ringstind?: Husk at stavene her som brukes er gåstaver som er betydelig mer robuste enn tynne DAC-stenger. Konstruksjonen har også en profil som ikke skaper krefter horisontalt på stengene, men presser ned vertikalt ved vind. - Problemer med oppsett? Aldri hatt problemer med å sette det opp siden du kan lengdejustere hver stav og dermed tilpasse det terrenget. - Noen som har testet det SKIKKELIG? Uavhengig av telt ville jeg aldri lagt meg på en fjelltopp i 25m/s vind for å "teste noe". Er det meldt dårlig vær så prøver man generelt å ta hensyn til vindretning og finne noen former for ly i terrenget. Det meste jeg har vært oppi er 18-19m/s vind og X-mid klarte seg helt fint. Igjen, konstruksjonen er laget for å ikke knekke sidelengs.