Vinnerliste

Godt, tilbake etter turen. https://www.dnt.no/turtips/anbefalte-turer/nordlandsruta/nordlandsruta-fra-sor-til-nord/ Hele ruten er på 650km, "litt" lengre enn vi har gått tidligere. For å få erfaring med langtur tok vi de 9 første etappene, og startet i sør. Fra Bergum i Susendalen til Umbukta Fjellstue, en distanse på ca 140 km i følge oversikten. Vi tok nattoget nordover kl 00.47, tirsdag 27/8. Vi gikk av på Trofors, og tok bussen til start. Ca kl 1540 startet vi første etappe mot Fjellfiolen, 9km og startvekt på sekken min var på 17.40kg, inkludert mat for 9 dager. Sekken ble lettere for hver dag. Etappen startet med en god stigning før vi kom opp i høyden, der var terrenget lettgått. Slik var de fleste etappene. Etappe 2 Fjellfiolen - Grannes. 20 km og 570 høydemeter. Her så vi de første reinsdyrene, nysgjerrige på disse raringene som var ute og gikk i deres fjell. Når vi ankom Grannes, fikk vi hver vår øl, satt igjen av tidligere beboere, det smakte utrolig godt. Etappe 3 Grannes - Tverrelvnes, 13 km og 470 høydemeter. Etappe 4 Tverrelvnes - Krutvatnet, 22,6 km og 439 høydemeter. Etappe 5 Krutvatnet - Sivertgården, 21,3 km og 313 høydemeter. Etappe 6 Sivertgården - Stekvasselv, 21,3 km og 535 høydemeter. Etappe 7+ 8 Stekvasselv - Gressvasshytta - Kjensvasshytta, 31,6 km og 664 høydemeter. Etappe 9 Kjensvasshytta - Umbukta Fjellstue, 26,3 km og 537 høydemeter. Etappe 8 er på ca 7km, og blir derfor for kort til en dagsetappe, vi besluttet å starte tidlig på etappe 7, og se om vi etappe 8 var innen rekkevidde på samme dag. Etter å ha hvilt litt ved Gressvasshyta fortsatte vi ferden mot Kjensvatnet og Kjensvasshytta. Vi valgte å gå langs Gressvatnet, det angret vi på. Når vannet er nedtappet så skal det være fint å gå langs vannet, men vi måtte bruke rødmerket sti, og det var masse knot på disse kilometerne. Vi rakk nesten Kjensvasshytta før regnet satte inn. Heldigvis var det god plass, bare et tysk par som var der. To dager før hadde en skoleklasse brukt hytta og da var det nok rimelig fullt. Dersom vi skulle ha vært flere dager på tur, så kunne nok etappe 8 ha fungert som en lett etappe og litt hviledag. Veldig fint landskap med fjell og tinder. Fossende elver og stille vann. Vi møtte ingen på stiene, stille og rolig fjellet bortsett fra et og annet reinsdyr. Vi skremte også opp noen rypekull, 10+ fugler er ikke hverdagskost for oss. Fjellet var fullt av blåbær og tyttebær, vi forsynte oss godt i pausene Realmaten ble tilsatt nyplukkede tyttebær, nam. Det var fascinerende å se Okstindan i horisonten med tinder og breer, etter noen dager hadde vi rundet tindene (etappe 7+8). Vi fikk en uforglemmelig opplevelse, naturen vi gikk gjennom var virkelig flott og høsten hadde begynt å gi farger i fjellet. Planen var å ta noen netter i telt. Vi erfarte at det var vanskelig å finne teltplasser i områdene der etappene på Norlandsruta sluttet, mye bjørkeskog og kratt på skogbunnen. Vi møtte veldig hyggelig og gjestfritt vertsskap på turen vår. Mange fine samtaler og minner. Fascinerende å høre på dere historier. Vi var besøkende nr 99 og 100 på et av stedene, som gikk Norlandsruta. Inntrykket vi satt igjen med var at det er flest utlendinger som går disse turene, vi møtte også utenlandske NPLere på hytter, eller leste om de i hyttebøkene. Fjellet var bedre egnet for telting langs disse stiene, mange bekker og snilt terreng. Det er en veldig fin plass, ca 6,6 km etter Fjellfiolen rett vest av Fisklausvatnet. Etter Famvatnet, ca 1,4km ved Storbekktjønna er det også en fin plass for å telte. Når vi kom til Umbukta hadde vi gått 166km, noe lengre enn estimert. Det ble noen omveier for å ta inn på hytter, og det kan forklare differansen. Vi rakk stengetid på kafeen med 30 minutter etter å ha gått så hardt vi orket. Hamburgertallerken og Norlandspils smakte veldig bra, og føltes fortjent. Neste sommer er planen å starte i Umbukta og gå resten av turen, fram til Bjørnfjell stasjon på Ofotbanen. Da starter vi tidligere på sommeren for å få en tørrere opplevelse. Turen ble gjenomført i sko type "trailrunners", med god såle. Vesentlig lettere å gå i enn tradisjonelle fjellstøvler. Det var lettgått stier, men mye bløt myr og søle etter regnværet i dagene før vi startet vår tur. Vi startet hver dag med tørre sko og sokker, men dette ble snart gjennomvått etter myr og bading i elv. Sekken veide 17,4 kg inkludert mat for en ekstra dag. Etappene visualisert 303646990.mp4 Starten ved Bergum Gamme rette vest av Fikselausvatnet, artig løsning på vinduet som er hentet fra en gammel bil. Gammen er låst. Lunch stopp. Vi overnattet i hytte på Grannes og der fikk vi besøk av nordlyset. Det var tidvis veldig mye blåbær fjellet. Multe derimot fant vi lite av. Frostnatt i juli hadde ødelagt sesongen. Viktig å ta seg pauser ofte nok. Vi hadde to dager med shortsvær, herlig! Mye bløt myr, noen som gikk NPL hadde omdøpt til "Myrlandsruta". Litt klipping evt omlegging av ruta kunne nok ha bevart myrområdene litt bedre. Jeg synes det ser ut som at problemet skyldes det våte terrenget som var på slutten av august. Det var nok betydelig tørrer i sommer. Det er høst i fjellet og flotte farger. Lunchrasjonen bestod av en Real middag, gjerne med litt friske bær. Vi hadde stort sett fint vær, men noen byger innimellom. Nysgjerrige reinsdyr som poserer litt før de forsvinner. Litt usikker på om merkingen er så veldig varig...

Det ble en slik tur i år også. Det begynner å bli mange år siden første gang jeg gikk innover til Blåfjellenden. Nesten 40 åt, og siden den gang har det blitt antakelig omtrent 1000 turer frem og tilbake på stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden. Det har alltid blitt en del overnattinger på hytta. Til å begynne med ble det to-tre netter, samt en del turer der jeg gikk frem og tilbake på dagen. Den gang, en helt grei tur på så vidt 4 timer med en god pause på hytta. De siste årene har det blitt mange turer med overnatting – og litt jobbing. Fortsatt ble det en tur eller to frem og tilbake på dagen. Etter hvert tar slike turer litt lengre tid... I fjor ble det en tur frem og tilbake på dagen. Til nå i år har jeg ikke tatt en slik tur. Den gang – i fjor – lurte jeg på om det ikke snart var siste gang jeg gjorde dette. Dette året hadde jeg ikke helt planer om en slik tur, men med nesten alle andre planlagte turer i boks, så kunne jeg muligens forsøke meg på denne en gang til. Yr og Storm var enige om at det denne dagen ville være bra vær. Det var snakk om sol, og selv om det ville være kaldt på morgenen, 4 grader ble nevnt, så ville det bli behagelig temperatur ut over dagen. Hele 16 grader var varslet. Skulle jeg prøve meg på en slik tur, var det bare å pakke sekken – lett – og ta ut. Det ble en tidlig start. Ikke mye over 8 satt jeg i bilen på vei oppover – i regn. I siste liten, det var kaldt utenfor døra hjemme, tok jeg med en lett jakke i tillegg til den lette Gore-Tex jakka. Det var meningen å legge denne igjen i bilen, men da jeg kom til parkeringsplassen var det 4 grader og vind. Jakka ble med på hele turen, både fram og tilbake, over den tynne ullblusen. Jeg måtte også finne fram et par tynne vanter, og capsen på vei over heia. Det var så pass kaldt at jeg savnet den lange under et lite øyeblikk. Nede ved hytta viste termometeret 5 grader og da var klokka omtrent 12. YR hadde nevnt 16 grader og sol. Det kom noen solglimt inne i mellom, men det ble aldri det gode været som var lovet. Det holdt seg kaldt og det blåste mer enn meldt. Det ble en ganske lang pause, hvor jeg fyrte opp i ovnen, og lukta av bjørka gjorde godt. Varm te og tørking svettevåte klær, var omtrent det jeg fikk gjort denne dagen. Godværet kom aldri og i tre-tiden tok jeg fatt på hjemveien. Oppover bakken fikk jeg til og med regn på meg. Ikke mye, og jakken ble værende i sekken. Med en mye svakere vinden bakfra, ble det en helt grei tur mot Hunnedalen. Det kom folk i mot. Hyttene på Blåfjellenden ville ikke stå tomme. Turistforeningens hytter, ville få ganske mange gjester, men det ville langt fra være fullt. Nesten nede ved Hunnedalen, gikk jeg på gamle kjente. Det var folkene på Fidjastølen som skulle inn for å prøve å få med seg flere sauer ned fra fjellet. Olav og sønnen, har jeg truffet mange ganger, og det er like hyggelig hver gang vi treffes, og får en kjekk prat om sau og hei. Litt senere kom det en kar oppover. Han skulle til stølen på Blåfjellenden, og være med på ettersankingen. Det er en jobb som betyr mange timer og mange kilometer i heia. Dette året i ganske bra vær. Onsdag var det sludd på Suleskard ikke mange kilometerne lengre nord. Vinteren er ikke langt unna. Det kan likevel bli mange flotte

Solskin og 18 grader, så klart det er tid til kaffe.

Telt og tarp og sånt kan gjern være i mørke farger slik at det går litt mer i ett med naturen. Men andre ting vil jeg gjerne ha i sterkere farger slik at jeg ikke roter det bort på tur. Alt for mye turklær og utstyr er i grønt eller svart eller andre farger som blir usynlig når man slenger det fra seg rundt teltet eller i skogen(ja jeg er en rotekopp på tur ) Man vil jo gjerne kanskje også ha en vindjakke som er rød eller oransje tilfelle noen må leite etter deg.

Tidligere gikk det veldig mye i grønt, kamo og jordfarger. Og slik er det nok også ofte fortsatt når jeg er på skogstur og ønsker å komme tettere på dyrelivet. Nå har jeg de senere år først og fremst vært opptatt av å handle inn de fargene som er på tilbud, så slik synes jeg nok bedre enn tidligere, men uavhengig av hvilke andre farger jeg har med på turen sørger jeg alltid for å ha med meg noe i en litt skarp farge, eksempelvis en rød tarp/telt eller en oransje regnjakke. Slik at jeg har NOE som synes godt den dagen jeg får behov for å bli funnet om ulykka skulle inntreffe for meg eller andre i turfølget. Etter å ha lagt igjen solbriller et par ganger ved rast, så har jeg også alltid litt skarp farge på solbrillene mine. Skikkelig "raske" briller 🤭 Har også gjerne en litt skarp farge på annet smått av utstyr som man ikke ønsker å glemme igjen ved en rast, eller rote bort i skumringen på teltplassen. Har som oftest stålkontroll på alt når jeg er på tur, men når kroppen er sliten, og hodet likeså, så hjelper farvebruken meg godt i blant. Synes det også er litt gøy og gi litt blanke i hva andre tenker om "korrekte" farger, så som mann bruker jeg ved leirplassen ofte en rosa stilongs, gjerne kombinert med knall lysegrønne leggvarmere (avkutta lange sokker) og forsvarets gode gamle lysegrå Ull-Anna. Da vil sikkert mange mene at jeg står i en fæl kontrast til naturen og det har de sikkert rett i. Samtidig så kan jeg med trygghet si at jeg ikke bruker skarpe farger for å fronte de "nyinnkjøpte alt for dyre klærne i det merket som er in akkurat dette året" 🤪

Jeg liker farge på småting, feks kopp, lighter osv. Mye lettere å finne igjen på bakken hvis man mister de eller legger de fra seg. Ellers er jeg glad i blå så langt det lar seg gjøre på både telt og klær. Men jeg følger det overhodet ikke slavisk.. som feks ene soveposen min er knæsj grønn, og har en i lilla og oransje også.. noen ganger må man ta det man får av de produktene man ønsker 🙂

Hei. Er det noen som har erfaringer med denne ? Det er lite info på nettsidene, men jeg fikk bekreftet fra Helsport at den har samme bruksområder som Forsvarets "1-mannstelt"/knappetelt/teltduk, og at flere kan kobles sammen til et telt. Mye kan sies om knappetelt, men konseptet har absolutt sine fordeler (men også noen ulemper).

Jeg har flere ganger tenkt at, ja jeg vil markere meg og være synlig med orange Norrønajakke, gult og rødt helsport telt, men hver gang jeg bruker signalfarger i naturen ønsker jeg at jeg var mer diskret. Så nå har jeg endelig landet på at jeg er en diskret fyr ute i naturen og velger farger deretter. Refleksvest har jeg alltid i topplokket på sekken. så trenger jeg å bli sett skal det la seg ordne (om jeg ikke svimer av før jeg får fram vesten).

Er ett og annet fra tidlig i tur-karrieren som fortsatt brukes av og til, men til vanlig er det stort sett nyere alternativ som brukes. Favoritt-jaktkniven min, en Fällkniven WM-1 fra våren 2000 er fortsatt i jevnlig bruk. Foldekniver har overtatt noen av bruksområdene som før var forbeholdt denne, men til storviltjakt er dette fortsatt den som henger oftest i beltet. En Norrøna Para-ranger kjøpt sommeren 2000 er fortsatt i bruk en gang i blant når idiotiske mengder skal forflyttes. Jeg har aldri klart å bli ordentlig glad i denne sekken, men jeg slutter aldri å la meg imponere over kvaliteten. Etter 24 år med varierende grad av misbruk fremstår den fortsatt som ny. En combat pack, fra samme år eller muligens året etter, brukes på en og annen jakttur. Denne har jeg alltid likt, men kvaliteten er merkelig nok ikke helt på nivå med Para Ranger, selv om de er fra samme kolleksjon og tidsperiode. Her er slitasjen påfallende, men den er fortsatt fult brukelig. Trangia-sett fra konfirmasjonen (midt på 90-tallet). Settet i sin helhet er vel ikke brukt på ett par 10-år, men noen av delene får fortsatt luftet seg med jevne mellomrom. Dette er vel kanskje selveste vinneren når det gjelder absolutt alder. Eide knapt noe turutstyr selv før jeg fikk dette settet. Skuffene med ullundertøy og nettingundertøy har fortsatt ett tydelig innslag av olivengrønt tøy fra tiden i Forsvaret (2001-2006), og brukes fortsatt. Mye krims-krams der anskaffelsesdato er litt uklar. Jeg er fortsatt på mitt første kompass, og den store ståltermosen har vært med så lenge jeg kan huske. At begge har vært med siden slutten av nittitallet er nok ikke helt skivebom. Den første jaktrifla står fortsatt i skapet. Siste halvdel av 90-tallet den også.

Har gått med "gamle" Ringstind 2 Light (grønn utgave, kjøpt 2010) fram til i fjor da det møtte sitt endelikt etter 13 års hardt bruk året rundt. Etter å ha kommet over en idé om modifisering (tror det var her på forumet), sendte jeg teltet inn og fikk påsydd tre ekstra pluggfester. Ett på kortsiden i hodeenden og ett midt på hver langside. Da fikk jeg strammet teltet langt bedre, og strukket ut duken slik at den nevnte problematikk ble sterkt redusert. I den nye utgaven av Ringstind som jeg tror kom i 2019, har de tatt tak i denne problematikken og levert teltet med de nevnte pluggfester. Samt er det en ekstra liten stang i fotenden som gjør at det er lettere å få et stramt og godt oppsett. Jeg har det nye Ringstind 2 Pro og er sålangt svært godt fornøyd med både konstruksjon og farge.

Min Alaskan Husky tispe på 3 år. Kjøpt av Inger-Marie Haaland. Hun er ekstremt kjapp, og utholdende, så her må Inger-Marie valg feil Har lagt ved noen random bilder fra hennes liv. Hun kan gå løs, har venner av alle slag, og trives best på langtur i skog og mark / fjell. Er mye greyhound i henne. Vi er å finne på SnapChat om noen vil se hvordan vi gjør ting https://snapchat.com/t/XWgOQv11

Fester PVC-lim seg til silikonbehandlede overflater? Ut ifra hva jeg vet må man bruke et silikonbasert lim som Seam Grip Sil. Seam Grip WP vil feks ikke feste til silnylon, men fester godt til PU-belagt nylon og polyester.

Noen i Kina har kommet på en ide: hva hvis tar utgangspunkt i en Svea 123R og prøver å lage en forbedret versjon av den? Siden rustfritt er sterkere enn messing, kan godt godset være tynnere, og da kan tanken være større uten at vekten blir høyere. Så langt synes jeg de har gjort en bra jobb. Men jeg må bruke den mer for å vite helt sikkert om de har lyktes...

Takk for tips! Det skal jeg sjekke ut. 👍

Nok en søndag hvor vi prøver å gjøre livet enkelt for store og små. Nok en tur i hagen. Fikk en Solo Stove Campfire til jul, så da bar det ut i skogen for å sanke ved, med påfølgende pølsegrilling og kakaokoking i hagen. Artig sak å fyre med. Gresset under var svidd. Viktig å ha i bakhodet.

En natt innover fra Maridalen, en måned siden forrige telttur, det var godt. Et stykke på sti, et stykke utenom sti, til tider ulendt. Så etter traktkantarell i et område jeg har funnet dette tidligere, men ingen spor av dette nå, litt kjedelig. En håndfull hjortelusfluer underveis, ikke spesielt plagsomt. Heller ikke knott eller mygg som jeg merket da jeg var ute og gikk og i leiren. Satte meg ned for å nyte kveldssola ikke lenge før jeg kom til teltplassen som jeg har brukt et par ganger før: en kolle/knaus akkurat stor nok til et solotelt.

2 overnattinger i Østmarka denne helgen. Jeg kan herved bekrefte at hjortelusflua er på krigsstien.

Noen brennere får ikke bli med på tur så ofte som andre brennere, men må vansmekte på hylla i boden. Litt synd. Min Manaslu 96 er en slik, men på fredagen fikk den være med på lunsjturen min til Dalevatn. Og den ga meg både god kaffe og god stemning...

Alaska husky er en blandingshund som kan ha vel så mye fuglehund eller greyhound i seg, som polarhund. Så der er det nok store variasjoner i pelsing og generell robusthet mot såvel kulde som insekter. Noen "rambo" kan den nok neppe kalles. Grønlandshund, sibirsk husky, malamute, yakutian laika eller samojed er nok hakket vassere i så måte. Kanskje ikke like gode å løpe raskt lenge da, men. Alt til sitt bruk.

Jeg har en forkjærlighet for de kortreiste turer. Om det er latskap eller nysgjerrighet på eget lokalområde, vet jeg ikke. Men det er sikkert litt av begge deler. Jeg pakket derfor ikeaposene og trillet kajakken ned til den lokale båthavna for sjøsetting. Syv minutter senere var jeg fremme ved øya, tok en kjapp rundtur rundt for å forsikre meg om at det ikke var andre mennesker tilstede før jeg gikk i land. Og det var her dagens første korporaltabbe skjedde og jeg klarte å herpe til senkekjølen slik at den nå ikke er mulig å heve inn i skroget igjen. Veldig irriterende, og jeg må nok nå vurdere å kjøpe ny langturskajakk. 🙂 Fikk satt opp leir inne i den dype skogen og bålplass nede i fjæra. Og det var nå jeg ble gjort oppmerksom på korporaltabbe nr 2. Det var utendørs dunk dunk festival i byen og min beliggenhet var ikke langt nok borte til at jeg fikk med meg dette. Så det jeg håpet skulle bli en kveld med lyder av bølgeskvup, hegreskrik og en eller annen motorbåt, ble overdøvet av dunk dunk musikk fra Utopia festivalen. Det gjorde ikke saken bedre at Real Turmaten var usedvanlig heslig. Jeg antar at jeg nok må gjøre en større turinnsats for at dette skal bli et velsmakende måltid og en kajakkrunde på skarve 2 nautiske km ikke kvalifiserer. Men det ble nå hyggelig allikevel, bålkos med dunk dunk er like fullt bålkos og etterhvert la jeg meg i teltet med en halvgod bok og litt for mye sjokolade. Jeg er ikke en dyktig sover, og soving i telt er ikke et unntak. Men det gjør ikke noe og fikk nok sikkert logget en halvtime her og en halvtime der, og etter et halvt dusin av disse var natta over. Sto opp og tenkte å ta morgenkaffen nede i fjæra igjen, men sola var ikke kommet så langt, så det var litt kjølig og trekkfullt. Jeg trakk derfor tilbake til teltet og laget meg kaffen der. Jeg har ikke som vane å gjøre det, men det viste seg at det var den beste avgjørelsen siden avvikling av dunk dunk festivaler. Jeg ble liggende i teltet med kaffe, bok og irriterende lite sjokolade fram til godt over middag. Deretter ble det pakking av leir, før jeg satte meg i sola med boka og tomt for sjokolade en liten time til. Kajakkturen hjem gikk fint, senkekjølen sto fast i en nesten perfekt posisjon etter dagens forhold. Men fremdeles irritert over tingenes tilstand. Mine gjenværende to kajakker har litt for små luker til at jeg effektivt kan pakke turutstyret, og spesielt teltet (Nortent polycotton enmannstelt) må nok smøres inn med vasilin hvis jeg skal klare å skvise det gjennom åpningen. Har andre telt, men har fått en liten forkjærlighet for dette. I-landsproblemer lenge leve

Finn.no , har kjøpt nesten nye fjellsko, bukse , sekk, + + . Bare å søke rundt og så finner du masse der til ein god penge.

Man trenger ikke mye til telt i Oslomarka. Selv når det blåser som verst er det nokså vindstille i skogen. Hengekøye og en tarp er kanskje et alternativ? Det er ofte lettere å finne et sted å henge enn å finne en flat teltplass i skogen. Men hengekøye krever litt mer isolasjon nå som det går mot kaldere vær. Finn.no og BUA er steder å lete.

Her er en video fra en teltovernatting og tur over Knutshøe

Hei Masse bra brukt: Frelserarmeens Fretex sjekk regelmessig de store avd i Oslo. Etter sommeren kommer kanskje ny forsyninger fra folk som syns tur er oppskrytt! Finn: jeg har en del brukt turutstyr fra Finn eller tilsvarende. BUA: Jeg vet ikke hvor mange BUA det er i Oslo. Men her lokalt kan jeg låne masse turutstyr, ski, el-sykkel, paddleboard mv en uke om gangen. Og det er en liten avd. på bygda! Så trenger du ikke heller å fylle studenterhybel med masse stæsj! Elgen

Tenk litt på hva du har likt eller ikke likt med det utstyret du har lånt frem til nå. Jeg holder en knapp på Finn.no, og hadde gått for en regnponcho om det hovedsakelig er i Oslo du skal gå, samt fokusert på å finne noen sko som passer dine ben. Om du søker i telt tråden her, kommer det opp masse tips om telt. Kanskje Om du leser litt der kan du kanskje finne en modell som passer for deg og legge inn autosøk på Finn.no? Ellers fornøyd med Fjellsport sin nettbutikk. Både Klattermusen, Bergans og Norrøna sine nettbutikker har egen outlet som de i tillegg har tilbud på innimellom.

hmmm..... Ikke mulig å svare på, og VIL ikke svare, når en ikke vet hva kosttiskuddet inneholder og hva det skal hjelpe på. Produseret av den norske bonde??? Anmalsk? Plantebasert???? Som mange hundekjørere er jeg ganske bevisst om hva de får i sig. Hunde er rovdyr og har annen fordøyelse enn mennesker. Hundefor testes derfor ofte på mink med omtrent tilsvarende rovdyr fordøyelse - og så er (var) omsetningen på mink jo litt raskere. Jeg blir litt mistenksom, når det markedsføres spesialfor for settere, retriver, yorkshire, kingcharles, rotweiler. chihuaua mv. (plukk fra Royal canin!) Enten er det noe helt gærnt med hundeavlen (det er det også med flere raser!) Eller forståelsen av hva hund er. Dessverre tror jeg ikke hunde får så mye ut av å spise grøntsaker. Mine elsker gulroy fordi det er litt søtt og knaser, men det meste kommer ut den andre veien, så det får det som godteri. Elgen

Det er ikke noen motsetning her, egentlig. Blå er vistnok den fargen som har lavest naturlig forekomst i naturen, så det er slettes ikke dumt hvis du vil finne igjen ting på bakken. Jeg går ofte for farger i spekteret gul-oransje-rød da jeg personlig liker disse fargene bedre enn blå, men den sterke signalfargen til tross - i høstlyngen blir det heller dårlig kontrast

Rødt funker

Stadig smak og behag! Men også rent praktisk er det som nevn med farge på småting som er sterk synlig. Min kvite Spork kommer aldri med på vintertur!! Har også neon grønn og rød!! Fikk de gratis som reklame for noe. Jeg har et par Karrimor gule skumunderlag som er uslitelige (og bra) Hverken barnas speider'n eller annet har tatt kneiken på de, selv om de blir brukt ved hagearbeide, på alle småturer mv. MEN om sommeren virker den gule fargen som en absolutt insektmagnet. 🙂 Kort etter utrulling er de fyllt med mygg og andre godsaker. Elgen

Klima ønsket å være med her også. Hun skryter av at hun nylig har vært på både packrafttur, kanotur og telttur nylig. Klima er an Alaska Husky.

Frank Løke skryter også i år (som i fjor) å ha besteget et fjell på «rekordtid». Jeg var irritert på han i fjor (på Everest) og er enda mer irritert i år. Mannen driver å markedsfører «det fantastiske» i å bestige et av verdens høyeste fjell på raskest mulig måte (bestiger på rekordtider), noe som kan anspore andre til det samme; å utfordre seg selv til å presse grensene for forsvarlig akklimatiseringstid. Gud bedre. Alle ansvarlige høydeklatrere vet at å pushe seg oppover svært høye fjell fort kan resultere i alvorlig høydesyke. Om han gjorde dette kun for seg selv hadde jeg ikke brydd meg, men det gjør han ikke. Han breker om denne fantastiske rekordfarten sin hele tiden og skjønner kanskje ikke at han med det kan anspore andre til å delta i dette racet. Mange klatrere dør av høydesyke hvert år, oftest på grunn av dårlig akklimatisering, oftest pga for rask avansement opp høydefjell. Litt av et forbilde? Han gjorde det samme på Everest. Undertegnede har vært på mange høye fjell rundt om i verden, også som guide og bl.a. 14 ganger på Aconcagua og har sett flere sørgelig utfall av overmot/Løke-syke. Dette vet han, og han er selv heller ikke immun; i en artikkel skrev han sågår at han har ligget og spydd i teltet, et soleklart høydesyke-symptom. Dårlig forbilde, Løke! (og legger igjen søppel på toppen gjør han også; han gjør et poeng av at han har lagt igjen sin "Borat-truse" på toppen av K2; patetisk) https://www.dagbladet.no/kjendis/nadde-toppen-pa-rekordtid/76704986

Tilføyelse: man gjør nr2 minst 70 lange skritt fra elver, vann, turstier og teltplass. Følte bare et behov for å understreke at jeg både følger, og kjenner til vanlig kutyme ved latrinering i naturen

Ikke akkurat pakking, men et generelt nybegynnertips: jeg anbefaler deg å prøve alt utstyret et par ganger før du drar på tur. Sett opp og ta ned telt/hengekøye et par ganger, lag deg noen måltider på brenner/stormkjøkken (hvis du skal ha noe slikt). Det er så greit å ha prøvd disse tingene før du sitter der ute i regnvær og vind som kom overraskende på. Jeg liker godt å ha med noen croccs/lette joggesko hengende på sekken. De er lette, kan brukes på føttene om du skal krysse bekker med skarpe steiner (regner med du ikke skal vade store elver), og er digg å ha i leir når man skal en snartur ut av teltet, fremfor å snøre på seg fjellsko. Jeg har alltid med ullundertøy i sekken, selv på korte overnattingsturer. Det er så kjekt å kunne dra frem om du skulle bli kald i løpet av kvelden / natta. Om sommeren går jeg for det meste i skjorte og tynn bukse. Shorts hvis terrenget tilsier det, men man kan bli nokså oppskrapet på leggene hvis det er mye tjerr og busk.

Hvis du skal ha gass og gassbrenner, kan det være lurt å handle på Biltema (hvis du har en slik butikk i nærheten av deg). De selger brennere som er billige men likevel gode. Og de har (hadde?) minst 1 som er veldig lett.

Som noen sikkert har fått med seg, har jeg et noe usunt forhold til kniver 🤣 Vel, det har utviklet seg til å gjelder økser også. Herfra var stien smal til en enda mer omfattende sjuke... treskjæring og alt som hører med den biten. Det er fint lite som tillfredstiller mer enn å lage seg noe selv. Så jeg kjøpte inn diverse sløyd artikler for å utvikle interessen min, samt ha godt nok verktøy til å klare det meste av arbeid innenfor trevirke. Jada, dette kan gjøres i en fei om du har båndsag, stikksag, dreiebenk osv. Men det tar vekk noe helt enormt av sjelen i en god turkopp (mener jeg) Så å lage noe som ikke er helt perfekt, men hugget ut av en stamme med øks, for så å smi den til med kniv. Ja dette er noe som gir langt større forhold til koppen du skal nyte kaffe fra de neste årene. Jeg begynte i det små men feilet en del på håndtak og ikke minst dybde på koppen. Som gjorde det vanskelig å hule ut skikkelig. Men siden jeg hadde lovet koppen vekk til småen, var det bare å gjøre ferdig før jeg begynte på nytt prosjekt. Det tar noen timer, men det går overraskende fort når man finner flyten i det. Den største jobben er helt klart å hule ut tomrommet i koppen, her kan man naturligvis fjuske litt med treborr, selv bruker jeg stemmjern for å fjerne de største bitene. Koppen blir blir satt inn med valnøttolje siden den skal brukes til drikke. Her strides de lærde.. det finnes sikkert mange løsninger her, og noen produkter som epoxy er sikkert bedre, men mye mer styr å bruke. Siden jeg har lite erfaring holder jeg meg til valnøttolje enn så lenge. (tørketid ca 5 dager) Vel, dette var mitt første forsøk i voksen alder på å lage min egen turkopp. Så jeg gjorde meg noen gode erfaringer. Første jeg gjorde, var å handle inn flere blyanter så det er lettere å tegne på og justere designet underveis. Jeg gikk til innkjøp av enda en sløydkniv (morakniv 106) med litt lengre blad enn den på bildet over. huggjern fra biltema er ikke skarp nok og godt nok stål i til å få gode kutt. Det river mer enn det kutter. Så jeg har handlet et par huggjern fra Swiss Made. Jeg har også handlet meg en øks til, men dette er mest for å tilfredstille sjuka og nyskjerrigheten på hvilken av disse små øksene er "best" til mitt bruk. Granfors Bruk Lille Skogsøks, Outdoor øksen og Villmarks øksa. Å finne emne, grovhugge det, samt finhugge formen til koppen går som en lek med rett øks. Rett og slett en fornøyelse og jobbe med. Jeg tegner på formen jeg ønsker, finner sånn ca hvilken høyde koppen skal ha også prøver jeg å ha en overflate så jevn som mulig. Lettere når man skal sikte inn og formen koppen underveis. Ingen ting av dette er satt på forhånd, alt er tatt på feeling og det blir gjort små justeringer hele veien. Jeg fjusket litt på denne koppen å brukte en liten skål for å finne en jevn sirkel, ellers så er alt tegnet for hånd rundt. Her ser jeg meg ferdig med øksen og går over til å finkutte med kniv, her er det fortsatt en del arbeid igjen, men jeg nærmer meg mer og mer den endelige formen før jeg jeg fortsetter å skave ut av bollen. Materialet som er brukt er Bjørk så det er dessverre ikke alt for mye "liv" i treverket. Håndtaket er ferdig så jeg må bare justere høyden på koppen litt før jeg justerer inn ytterformen på koppen. Jeg har akkurat begynt å kikke på en skje jeg skal lage til, men det får jeg komme mer tilbake til når jeg har fått mer bilder av prosessen. Jeg driver å håndtegner noe gammel vikingmønster på papir som jeg har lyst å overføre til kanten på koppen, mest for treningen sin del. Så får vi se hvordan det endelige resultatet blir på sikt. Da gjenstår det bare å fyre i bålpanna, henge opp køyen og fortsette arbiedet. Spørs om det ikke blir en del kopper, skjeer, kniver og lignende i tiden framover 🤣 Fortsettelse følger...

Slike folk har jeg faktisk svært lite til overs for. Kanskje måten han har blitt fremstilt og fremstilt seg selv i div realityserier på norsk tv tidligere. Han virker kanskje for opptatt av seg selv..?! Får mer respekt for slike som gjengen bak denne filmen, "14 Peaks: Nothing Is Impossible". https://www.imdb.com/title/tt14079374/ Blant annet fordi de faktisk risikerer rekordforsøket i å hjelpe andre i nød underveis. Andre hadde lett latt være i jaget for status, ære, sponsorpenger osv... Og så er det han her.. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/ALjJer/sanu-sherpa-47-satte-ny-klatrerekord (media klarer faktisk å få inn Løke her også...) Hvor hadde Frank Løke og mange andre fjellklatrere som jager rekorder vært uten sherpaen(e) som er med? Neppe på toppene med rekordtider tipper jeg... kanskje ikke på toppen i det hele tatt.

Poenget mitt er at Løke bruker sensasjons-fokuset til media for å få pressedekning. Rekorder på K2 og Everest har da vært populært helt siden de første bestigningene. Skjønner ikke helt hva Frank Løke bidrar fra eller til her - for det er jo ingen sensasjon hva han gjør sett i et internasjonalt perspektiv.

@FjellDude, mener du Briksdalsbreen? Hvis det er Briksdalsbreen, så er det jo en godt eksempel på hvorfor slike spørsmål kan være "problematiske". For Briksdalsbreen anno 2014 er veldig vanskelig å komme seg på, og kjem en fyrst så langt er det alt annet end enkelt breterreng - om en trur denne bre egner seg for "å utforske litt forsiktig" bør en nok søke assistanse fra erfarne folk. Poenget her er jo at det ikke er utstyr en trenger i fyrste omgang, det er kunnskap om breer og så hensiktsmessig bruk av utstyret - utstyr som brukes feil er potensielt livsfarlig, og utstyr en ikke vet åssen skal brukes gir falsk trygghet som igjen er potentielt livsfarlig... Briksdalsbreen anno 2013 fra dalen: www.glacier.nve.no/viewer/GPP/no/nve/GlacierPictureInfo/2316 Dere kan søke opp Briksdalsbreen på www.norgeibilder.no, sjå på breen... Husk bildene der er fra 2010, så breen er større end det den er i dag - dere kan jo sammenligne med NVE sint bilde i linken over fra 2013. Få en erfaren brenisse med dere på tur, da kan han/hun sikkert også finne en bre som egner seg bedre til en opplevelsestur for uerfarne. Ellers kan dere jo hyre en fjellførar til å ta hånd om sikkerheten (og stille med utstyr), og i samme slengen fortelle dere litt om breer og hvordan dere evt. kan komme i gang med brevandringen selv. (på 3 dager klare en erfaren veileder å gi en god innføring i brevandring i blåis, eksempelvis)

@Fjelldude: jeg tror det de fleste vil frem til her, er at det i mange tilfeller kan være svært vanskelig å skille mellom hva som er hasardiøst og hva som er relativt ukomplisert uten å ha litt forkunnskap i bunn. Kanskje kjenner du/dere noen som allerede har en del bre-kunnskap og utstyr og som kan bli med dere å utforske. (:

Jeg og tre kompiser hadde tenkt oss en tur på Briksdalen, ikke for å drive hasardiøs klatring, men for å utforske litt forsiktig. Av den grunn ønsket jeg å vite hva vi trengte av utstyr, men etter å ha blitt slaktet her inne har vi valgt å legge planene på "is". Viste ikke at jeg måtte være professor for å kunne ferdes på en bre.

Takk for en herlig og forholdsvis utfyllende respons @Ullsokk Blir litt OT but here it goes; Jeg er vanligvis av den oppfatningen av at det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar. At rådene og svarene ovenfor var velmennede, har jeg ingen grunn til å tvile på, det er heller evnen til å svare på det trådstarter faktisk spør om, som kritiseres / harseleres med. Det sagt så kan det jo for alt jeg vet hende at trådstarter fikk svaret sitt igjennom å lese "ta brekurs". Dette er jo ett diskusjonsforum, så i så måte skal man vel tåle at ting diskuteres. Men når det blir stilt konkrete spørsmål synes jeg det er greit å skille mellom snørr og bart og faktisk prøve å svare på spørsmålet som ble stilt. Jeg søker aktivt igjennom forumet etter informasjon når jeg lurer på noe, jeg bruker også i stor grad google og søker på engelsk der det er rom for dette, for å få flere synspunkter og ett bredere perspektiv. Direkte spørsmål har jeg vel bare stilt unntaksvis åpent her på forumet - Grunnen er bla at jeg ofte ser at når trådstarter sier at han er på jakt etter kunnskap/råd/erfaringer om A, B eller C - og spesifikt sier at D, E og F kan utelukkes, så tar det ikke lang tid før tråden er fylt med anbefalinger av D, E eller F. Og det ofte uten at de som kommer med disse anbefalingene har kunnskap om A, B eller C eller evner å sette anbefalingen av D, E eller F opp i kontekst mot A,B eller C. Noen kaller det diskusjon, jeg kaller det spam Tildels underholdene lesning er det ihvertfall i enkelte tilfeller. @Abnorm - takk for boktipset

Jeg har ofte gått alene på bre. Men da går jeg mest mulig "trygt", driver ikke med klatring og forserer ikke vanskelige partier. Om du vil bli god på bre er det bare mulig sammen med andre...

Du kan få mange fine opplevelser og fine turer på bre, og det er ofte letteste vegen til topps. Men: Siden du spør om det tror jeg du skal holde deg unna til du har tatt et brekurs, eller få med noen på turen som kan det nødvendige. Det viktigste du må ha med er kompetanse, både til å "lese" breen, opptre riktig og om nødvendig redde deg selv og andre opp fra en bresprekk eller et vannhull. Vet du nok til å gå på bre vet du også hvilket utstyr du trenger. Hold deg spesielt unna snødekte områder. Der er det nødvendig at flere går i tau, på blåis går det an å gå alene med stegjern og isøks. Bre er is som er i bevegelse og danner store og små sprekker, derimot finnes det mange snøfonner som kan ligge der gjennom mange år, men som ikke er tykke nok til at det blir bevegelse (og dermed sprekker). Der er det viktigste å unngå ukontrollert utglidning , det er en del som har fått sin siste tur på den måten ... God tur, når du er klar for det!

Vil anbefale deg å ta et brekurs for å få et godt svar på hva slags utstyr du trenger og kunnskap i å lære å bruke det på en hensiktsmessig måte. Hvorfor lurer du?

Synål: 1) Reparere klær, ryggsekk osv 2) Prikke i vannblemmer 3) Improvisert reservekompass Sitteplate: 1) Sitteunderlag 2) Legge den i teltinngangen slik at du kan sitte på knær på den mens du leter etter ting i teltet 3) Underlag for ting du ikke ønsker å legge på bakken 4) Vifteplate for å få fart på bålet eller på grillen 5) Beskyttelse mot ryggen om du skulle ha noe i sekken som stikker ut og gjør vondt 6) Trykkbandasje ved store sår (jeg har faktisk ofret en sitteplate til noen som brakk ankelen sin på en tur og som trengte trykkbandasje). 7) Spjelking av et bein eller en arm. Tenk på Jo Simpson. Trenger en stav/kvist i tillegg. 8 ) Beskytte tidligere nevnte cognacflasken mens den ligger i sekken

4. Jeg har en gang på Island måttet bruke den som håndvarmer da det var for kaldt til å stoppe og lete etter hanskene som lå helt nederst i sekken (http://en.wikipedia.org/wiki/Muff_(handwarmer) 5. Kantarellpose når du er ute på løpetur i skogen og du plutselig finner flere kantareller enn du kan holde i hendene 6. Beskytte kamera mot skader på linsen 7. Kjøle ned en flaske. Dyppe buffen i vann og brett den rundt flasken som settes i vinden. 8. Improvisert solskjerm når du er på en isbre og har mistet solbrille. Kan prikke små hul i den. 9. Beskyttelse mot hjortelusflue. Stapp hele håret under. 10. Skaut

En velkjent flerbruksartikkel er vanlige gåstaver. 1) Stang til telt og tarp. 2) Vadestav 3) Kjerring til kaffelars 4) Ettbensstativ til fotografering 5) Reserve skitstav Ad antibac, på Biltema selger de slik til en brøkdel av prisen. http://biltema.no/no/Hjem/Hygiene/Hygieneartikler/Antibakteriell-gel-368770/ Vet ikke om det er samme alkoholinnhold, men den får en uten parfyme også. På flaskene står det 60 ml, i teksten 50 ml.

Den i Lom er teknisk svært enkel, stort sett bare en bratt skråli med lite variasjon, flertallet på dette forumet ville nok kommet opp uten noen form for sikring. Men du får en flott utsikt når du kommer opp, og stien ned mot Lom sentrum etterpå er også en fin tur. Vil anbefale dette som en familietur - søker du utfordring/spenning bør du heller oppsøke Tronberget klatrefelt i Lom eller topptur i Jotunheimen. Mener en Via Ferrata bør vise klatrevariasjoner som sva, overheng, hylle traversering, småegger og dieder/kløfter. Har gått en på Corsica som inneholdt mye slikt og gav en ikke klatrer som meg flott spenning!

Mange næringsforeninger og turistbedrifter kjører opp skiløyper i terrenget. De gjør det som et tilbud til sine gjester. Prepareringskostnadene er selvfølgfelig innbakt i prisen som gjestene betaler for opphold med full pakke. Andre blir bedt om å betale løypeavgift for være med på å finansiere et tilbud som de benytter seg av, selv om de ikke har bedt om oppkjørte løyper i sitt gamle turterreng. Dette er privatisering av skog og fjell som tidligere var gratis tilgjengelig for alle. Løypeavgiften varierer sikkert mye fra sted til sted. Jeg har sett tendenser blant enkelte førere både på Storen og Nigardsbreen som peker i samme retning. De sier de har førsterett til Heftyes Renne, og stakkars den brevandrer som ikke kommer seg ut av førerruta på Nigardsbreen når føreren kommer med sine turister. Ennå har kanskje ikke førerfirmaene signalisert en slik holdning, men det er vel bare et spørsmål om tid før også firmaene krever førsterett til fjell og breer der de opererer. Moskussafariene på Dovrefjell er et nytt førsøk på å privatisere og kommersialisere fjellet. Både det lokale forvaltningsorganet Dovrefjellrådet og firmaene som tilbyr moskussafarier prøver å skremmer med at moskusen kan være farlig. Derfor må ferdsel i området frarådes hvis man ikke er med på en betalt tur med en godkjent moskusguide.

Som allerede skrevet, Tindegruppa, Fjellsportgruppa, Turistforeningen, naturveneorganisasjoner og flere privatpersoner protesterte mot etableringen av Via ferrata på Munken da planene ble presentert for ca. 10 år siden. Men forgjeves. Kommunen tenkte kortsiktig næringsvirksomhet og tillot svenskene å bolte opp en Via ferrata mot toppen av Munken. Selvsagt syntes Tindegruppa det var synd å ødelegge den klassiske klatreruta Munkesvaet, men hovedargumentet for Tindegruppa var likevel at en Via ferrata opp Munkesvaet ville være et brudd på norsk friluftstradisjon og en ny fastinstallasjon i norsk utmark - og ikke minst en privatisering av et område som har vært fritt for allment bruk i alle år.