Vinnerliste

Bildet er linket fra finn. Fant denne på finn, tok umiddelbart kontakt med vedkommende - dette er livsfarlig! Heldigvis har hen trolig ikke brukt oppsettet. Det har vært minst et meget alvorlig tilfelle hvor plastflaske sprakk, med meget alvorlig konsekvens. Trangia burde ha valgt andre gjenger, slik at det fysisk ikke var mulig å gjøre denne feilen. Men står jo ganske tydelig på flaska.

Tidligere i sommer gikk sekken til helvette med ca 38kg som var pakket for 14 dager på hardangervidda. Nå har jeg pakket sekken for 10 dager og er nede på 16,5kg. Det er en del behageligere når jeg kommer frem med den vekta, orker faktisk å fiske også + at jeg ligger ikke i fosterstilling i teltet første 1-2 timene i camp. Ble litt inspirert av norge på langs lettvekts tråden her inne

Feragsdammen i går natt, og Synnervika i natt. Statskog har skjønt greia. Ved å hogge, utedo og gapahuk/ teltplasser med nydelig beliggenhet. Og på denne tiden av året ganske fredfullt...bare en og annen rypejegere. Men de har ikke tid til kos, og forsvinner fort innover Femundsmarka. Slippen til Femund 2 klargjøres, da den skal på land neste uke. En sesong er på hell, og en ny i emning. Fra Synnervika her under; Og Feragsdammen; Selskap av Reinsdyr og Lavskrika...en artig og selskapelig fugl. En skikkelig slappfis-tur( men har ei tann som dunker ved for mye aktivitet, så nyter Coppaskinka(👌) til Røros kjøtt på høyresiden, og Baches cognac til venstre🤤)

........Ja faktisk, og på 5 forskjellige språk! Det er en plastflaske og ikke designet for å stå under trykk. På engelsk har de uttrykket "RTFM", men i dette tilfellet skal det være "RTFB".

Kanskje, kanskje ikke. Jeg bruker nok sjeldent mer enn 20 doser i året. Det er kun når jeg driver med havpadling og camelback på overnattingsturer det er aktuelt med noe tilsetning i drikkevannet, mest pga. smak, at vannet ikke blir dårlig og det ikke har ført til muggen smak over tid (må derfor ikke ha sukker i!). Det funker, men det gjør sikkert andre ting også. Til alt annen bruk så er det mer enn nok næring og salt i maten jeg spiser, så da er vann best.

@Fjellsikrer95 takk for at du deler erfaringene, og så ærlig om hva dere vektla før dere startet. Jeg har mange ganger tenkt hva i all verden enkelte tenker på når de legger ut på krevende turer og trosser både offisielle og kjentmannsfolk sine råd. Veldig glad det gikk bra med dere, og at dere slapp utsette eventuelle redningsmannskap for risiko med å bli reddet ned.

Har ikke mye til overs for disse "butikk-merkene", men siden det nærmer seg tiden for å handle julegaver, og fordi jeg liker å gjøre ting billig, så falt øynene på falkeberg-compact-gassbrenner til 149 fra Hekta. Tipper man finner samme påklistret navnet "Fire-Maple" der ute. Edit: He he, når jeg ser nærmere etter på den de har avbildet (første bilde i serien), så står det faktisk "Fire-Maple" på den! 😮

Helsport Silk Liner Mummy. Allerede nedsatt til halv pris hos Helsport, så med DNB sitt tilbud oppå så ble prisen knappe 400kr. Vet ikke helt hvor mye jeg trenger det, men fikk litt kjøpetrang igjen.

Jeg luftet bremsene selv for første gang i sommer. Har aldri turt før men kjøpte bleeding kit fra Aliexpress og så en youtubevideo så viste det seg å være ganske enkelt. Pass på å søle minst mulig med oljen. Fjern alt av hjul, rotorer og klosser før du setter i gang. Har du først fått det på klossene er du effed og må kjøpe nye.

Nasjonal biblioteket har alle bøkene til Lars Monsen. De eldre bøkene er fritt tilgjengelig digitalt. Flere av disse inneholder pakkelister. Vinterpakkeliste i boka På tur om vinteren: https://www.nb.no/items/ceecb999cc36885f770b6684c37f2925?page=115 Diverse pakkelister i Villmarksboka: https://www.nb.no/items/ee30d3382dc689650e8a5414b0b7e50c?page=267

Langhelg førre helg. Kombinerte besøk hjå ny kvalp med roadtrip og tur i fjella i øvre Rendal og ein runde inn i marka frå Feragsdambua.

Vi kom ned litt dårlig forberedte, med litt nytt utstyr vi ikke hadde fått prøvd enda og to av tre i for dårlig form. Det startet med at en ble syk rett før vi kom til Zermatt. Vi kjøpte noe utstyr der og prøvde å finne noe form for kart eller guidebok i "byen" der, uten hell. Etter en natt der reiste vi torsdag morgen med første gondol opp mot Hörnlihütte. Det var tungt å gå de høydemeterne fra gondolen opp til hytta, med litt for mye baggasje ifht. det vi faktisk hadde bruk for - Spesielt for han som var syk. Vi pakket med altfor mye tøy blant annet. Det første vi møtte når vi nådde hytta var noen som hadde snudd før Solvay hut fordi det raste så mye stein fra folk som klatret over, og det dessverre var en dame som datt ned om omkom foran dem. Vi hadde egentlig planlagt å ha to netter der oppe for å akklimatisere, for så å prøve på toppen på lørdagen. Men værmeldingen var litt skummel på lørdagen, med fare for tåke, så vi bestemte oss for å klatre allerede neste dag. Det ville da bare bli 17 timer i høyden. Vi la fra oss sekker på hytta etter en liten pause og startet å klatre litt oppover for å se og bli litt kjent med veien og prøve oss litt frem, da ingen av oss hadde noe erfaring med dette fra før av. Jeg har drevet flere år med fjellsikring og det gjorde at jeg syns det var mye skumlere enn de andre da jeg så hvor ustabilt "fjellet" var. I Norge hadde vi egentlig klassifisert dette som en røys. Ingenting har noe med fast fjell å gjøre i hvertfall. Det var sprekkmålere som måler bevegelse "overalt" og du hørte det rase stein høyt oppefra jevnlig. Vi så hvor utrolig lett det er å gå feil og havne i farlige situasjoner, med fotspor som gikk alle veier. Jeg begynte nå å få ganske vondt i hodet. Vi kom ned til hytta igjen og før vi la oss bestemte han som var syk seg for å stå over. Vi havnet faktisk på rom med 3 tsjekkiske som kom tilbake i år med guide etter å ha gjort som oss, i fjor, uten hell. Jeg fikk økende hodepine og følte meg glovarm i toppen, noe som ledet til bare et par timer søvn da vi stod opp 03.00. Vi ble sluppet ut etter at alle guidegruppene hadde gått, med bare 4-5 bak oss. Hodepinen hadde heldigvis gitt seg da jeg våknet, men det var blytungt å begynne å gå. Bare etter den kanskje 15m lange trappa rett bak hytta fikk jeg melkesyre i lårene og følte meg utmattet. Vi bestemte oss for å gå uten noe sikring oppover, siden vi var så utrente med tau osv, for å spare tid. I motsetning til alle de andre som hadde tau festet til guiden. Kompisen min som er i mye bedre form enn meg pisket meg godt, så vi klarte å henge på "køen" ca 2 timer i mørket. Til slutt orket jeg ikke tempoet, med blodsmak i munnen og tung pust måtte vi bare la de andre dra fra til de forsvant ut av syne. Det gikk mye fortere med bare lyset fra hodelykta, for da så jeg ikke hvor langt ned det var og klarte å blokkere ut høydeskrekken. Etterhvert kom soloppgangen, som var verdt turen bare det. Men så begynte vi å gå feil, flere steder. Og vi gjorde den feilen å speide etter tau eller annet utstyr som var festet, for å anta at det var veien opp. Vi skjønte etter flere skumle situasjoner der vi nærmest klatret i en loddrett vegg, at det var plasser andre hadde rappelert ned og ikke klatret opp. Dette tok utrolig mye tid og vi følte oss mer og mer usikre. Etter en god stund med dette kom vi oss sakte men sikkert nærmere Solvay Hut. Vi gikk skikkelig feil et par plasser og fikk ropt til noen som hadde snudd, og som fikk ledet oss tilbake til riktig vei. Jeg fikk en skikkelig skummel episode med en stein på str. med en håndball som nesten traff meg hodet. Rett under 4000 meter stod vi litt fast og bestemte oss for å vente til det kom folk for å se etter veien. Det gjorde det dessverre ikke på lenge. Dette var plassen damen døde dagen før og mens vi stod her litt fortvilet bestemte vi oss for å snu mens vi enda hadde livet i behold. Vi var egentlig fornøyde med å ha kommet så langt med det utgangspunktet. Vi brukte nesten tre ganger så lang tid ned som opp, mye surr med tau og å prøve å finne veien - vi kjente oss ikke igjen når det var lyst og vi hadde klatret opp mye av veien i mørket. Vi kom oss ned til slutt og var fornøyde med å være i live og uskadd, noe ikke alle andre var den dagen. Det var i hvertfall en som døde av steinras. Det døde også noen ca annenhver dag uka etterpå. Vi fikk ikke brukt stegjern og isøksene vi hadde kjøpt men etter å ha pratet med de som var på toppen den dagen, om hvor bløtt og sleipt det var pga varmen, er jeg glad vi snudde. Ikke var jeg i god nok form til at det var trygt uansett forsåvidt. Alt i alt en veldig kul tur å ha vært på, skikkelig skummelt og utfordrende til tider og gøy å ha prøvd og kommet forholdsvis langt på egenhånd. (Bare rett under Solvay Hut). Men det er en sjanse for at også vi returnerer med guide. Snapchat-1243860893.mp4

Jeg lader selv og har gode erfaringer med Barnes-X. Dersom det finnes fabrikkammo med disse kulene; løp og kjøp!