Vinnerliste

Det ble en ny kortreist tur denne helgen. Men denne gang padlet jeg en «hel time» før jeg ankret opp på en mindre holme utenfor Stavanger. Kveldens farkost var dagsturkajakken min, og den har ikke vært brukt til camping på 15 år og 10 kilo siden. Jeg var derfor nysgjerrig på om kveldens variant av den gamle regla: Mitt skip er lastet med.. altfor mye, ville bli kveldens tema. Det gikk akkurat. Kajakken holdt riktignok på å gå til bunns når jeg på en overraskende klønete måte prøvde å klatre ned i fra brygga og vinglet så mye at sittebrønnen ble fyllt med vann. Den som vant VM i å komme seg ut av en kajakk var meg, og klarte med nød å neppe å ta tak i doningen og tømme den for vann før det var for sent Nytt forsøk er som kjent nye muligheter og denne gang gikk det noe bedre og helgen ble endelig åpnet. Det viste seg etterhvert at hver gang jeg kantet båten for å gjøre en kursendring, kom det vann over ripa og en desiliter i sittebrønnen. Strengt tatt var det nok litt uforsvarlig, men så lenge jeg padlet som en tinnsoldat og fjorden var flat, ble resultatet av ROS-vurderingen at en eventuell risiko var akseptabel. Etter en times tid, var sola kommet så langt ned på himmelen at det ble landgang på den første og beste holmen jeg så. Ingen ideell plass, men ikke så værst heller. Fant en liten flekk til mitt nyinnkjøpte Stetind 3 som røverkjøptråden overtalte meg til å anskaffe, og rakk akkurat å få dette reist, før sola forsvant. Myggen derimot ble værende en time til. Akkurat dette området, som fort kan sies å være indrefileten for båtliv i Stavanger resulterte at det fremdeles var mye aktivitet på fjorden. Mye småbåtliv i tillegg til litt for mye dunk dunk musikk fra gudene vet hvor. Men det ødela ikke stemningen eller den realle turmaten som var overraskende grei. Jeg hadde med bålkrakken, klarte å ødelegge saga, fyrte derfor på kongler, brant litt drivved, ruset meg på sotrøyk og glemte skvetten med Talisker. Kvelden gikk, dunk dunken stilnet, myggen fløy å la seg og bok ble lest. Gudd times og god stemning. Trakk etterhvert inn i teltet, og undret meg litt over at den gode teltfølelsen jeg liker så godt, faktisk blir redusert når størrelsen på teltet øker. Stetind 3 burde nok heller vært Stetind 2 eller 1.5. Ikke at jeg klager eller konkluderer, men dette var en overraskelse som nok krever mer personlig forskning. Natten gikk som den alltid gjør for meg i telt. Litt for sakte, men også litt for fort. Dvs mye sentrifugering i soveposen, med litt for lite zzz. Med temperatur på 18 grader var det også behagelig å gå ut og beundre stjernehimmelen og lete etter Tattoine i mangel på lukkøye. Men så kom morgenkaffe med turfrukost nr 1: Polarbrød og Kavlis beste. Deretter sjokolade, litt mer kaffe og sjokolade, samt et par kapitler fra boka, som passet veldig godt sammen med siste rest av sjokoladen ispedd litt kvalme. Neste punkt på programmet var at «øya mi» ble invadert av en småbarnsfamilie som syntes at akkurat denne stranda jeg satt på var perfekt til krabbefiske. Jeg sutret litt først, men tok til vett og heller bød opp til timeshare. Det er jo ikke mi øy, og småbarnsminner er mye viktigere enn gubbeminner så jeg pakket heller sammen og overlot øya til neste generasjon og fikk en hyggelig samtale med pappaen på kjøpet. 10/10 og ville gjort det samme igjen Padlet hjem, nå med en kajakk som lå 11mm høyere i vannet enn sist noe som strengt tatt gjorde returen litt mindre interessant. Akkurat som denne posten. 😘

Batteritid. Oppgraderte fra 5X til 7X Pro Solar nylig. Helt sykt hvor lenge den holder til daglig, men så fort man begynner å tracke aktiviteter så spiser det batteri. Så ja, gå for batteritid IMO. Skjermen er god nok.

Tror det kan være mer ekspertise på dette på forumet: https://www.kammeret.no/

Moakvelven opp Bestyrerinnen mente vi burde ta en tur til Stranddalen. Det var en god Msiden sist vi hadde vært innover sammen. Jeg hadde en tur til hytta i fjor, men da passet det ikke for Bestyrerinnen. Tidligere, før 2020, var vi en tur til Stranddalen nesten hvert år, men nå begynte det å bli lenge siden. Bestyrerinnen syntes både naturen og blomstene på Stranddalen fortjener et nytt besøk. Problemet var å finne en dag med greit vær og plass å hytta. Det er omtrent ikke mulig å få plass i helgene, og godt turvær har manglet denne ettersommeren og tidlig høst. Etterhvert kom Bestyrerinnen til at vi fikk ta en dagstur. Frem og tilbake til Øvre Moen samme dag. Noe som er en langtur for de fleste. Det er ikke stort mer enn 5 kilometer til hytta fra parkeringsplassen og det samme tilbake. Tidligere var det satt opp som en to-timers tur. Nå er det mange eldre (som oss) og familier som drar til Stranddalen, og de bruker nok mer enn to timer på turen. Det er tross alt noen høydemeter opp Moakvelven. Det viste seg at Aud og Einar også kunne tenke seg en lang dagstur. De syntes det hadde vært kjekt med en tur langt inne i heia, og mente at det ville være helt greit med 5-6 timer på tur, men med en lang pause på hytta med en god lunch før tilbaketuren. Vi fire møttes utenfor huset klokka halv åtte. Nesten før fuglene har stått opp for oss pensjonister. Det er en lang kjøretur inn til Øvre Moen. Vi brukte tre og en halv time før vi kunne se opp bakken vi skulle opp. Det er omtrent 300 høydemeter opp til toppen av Moakvelven. Bakken er dryg og det er et par punkter som nok kan kjennes «luftige» for noen. I hvert fall for meg som ikke synes det er kjekt med stup til venstre og bergvegg rett opp til høyre. På tross av at bakken er både lang og bratt, og ingen av oss kan kalles «ungdom», så gikk turen oppover skikkelig bra. Vi hadde noen pauser og tok en liten snarvei på toppen, men det gikk lett og greit. Jeg trodde det ville gå adskillig senere og kreve mer. Øverst kunne vi se hytta i andre enden av Stranddalsvatnet, og vi fikk også med oss «Stranddalsgubben» på vei inn. Inne på hytta ble vi godt mottatt, og vi fikk lunch og kaffe – og en lang pause. Bestyrerinnen synes rundturen om Stranddalsvatnet er kjekkere enn å gå samme vei opp og ned. Aud og Einar hadde aldri gått rundt vatnet før, og ville gjerne være med. Vi ruslet ganske greit bort til Kvanndalen og gikk ned og over elva fra Veneheia. På andre siden fant vi denne gangen en svært grei sti som tok oss opp til Smørslago. Denne stien har jeg tidligere bare funnet et lite stykke. Selv om det var god sti, så var bakken opp ganske bratt og tung. Det ble en stopp ved Smørslago før vi fortsatte innover Ssmørslagmoen og Smørslagdalen. Stien mellom Smørslago og bort til Moakvelven er ikke merket, men det er en god del nødlinger – varder - som viser vei. Det er noen bratte kanter, og på en av disse måtte Einar kikke over kanten og ned i søkket. Der fant han en helt grei vei ned og over til andre siden. Det sto en grei varde ved nedgangen, og slik var det flere plasser etter hvert. Nå hadde jeg gått her flere ganger, men det var en del år siden sist. Likevel fant vi helt greit fram til kanten over Moakvelven ved «katteørene». For å finne stien andre veien er det nok enklest å gå den bratte bakken opp til «Katteørene» og så se østover etter nødlingene. For oss gjensto bare bakken ned. Nå hadde vi vært på beina i noen timer denne dagen, så vi tok det ganske rolig – og forsiktig nedover. Det gikk selvsagt helt greit å komme ned til bilen, hvor vi kunne skifte til tørt tøy. Det hadde vært en varm tur nedover lia med sola i mot. Det hadde vært en skikkelig flott tur i høgheia. Selve om turen innover var lang, så vi fikk en så flott dag på tur at det var helt greit. På hjemveien ble det til og med tid til en liten stopp hos Gro og Magnar i hytta over Sandsavatnet.

At gå tom for chokolade, er jo næsten lige så frygteligt, som at gå tom for kaffe 😳😀

I jakten på naturlige saker å impregnere bomullsklær og slikt med, kom jeg over denne produsenten. Miljøvennlig, og med bra holdninger...ta vare på/ gå tørr selv om man ikke har råd til dyre tekniske plagg. Kar fra Hallingdal som sammen med SINTEF og Norrøna har testet ut over år. Selges også med Norrøna sin logo, på deres sider...men produsert av Villmark AS. Blir spennende å prøve ut...vask og spray. https://villmark.no/

Absolutt. Derfor Forsvaret bruker nettopp sekker av denne typen. Men en ting er en tung sekk med utstyr for å løse ett oppdrag. Noe annet er å kose seg på tur. Når sekken nærmer seg 40kg er man omtrent dobbelt av det de fleste koser seg med på tur. Merk jeg snakker om å kose seg, ikke hva man klarer. Folk er forskjellig og grensa er ikke fast. Sett det på konto for læring. Neste gang legger man ut utstyret på gulvet før avreise og fjerner 50% av det.

Porsjoner i brødposer havregrøt til frokost med 70 gram havregryn, to skjeer melkepulver, rosiner, sukker og kanel. Smør på når jeg eter. Nøttemix til småstopp. En halv pose (evt en hel etter behov) potetmos og spekepølse til lunsj. Evt Lars Monsen sin mac and cheese i stedet for potetmos. Mosen toppes med Gastromat. En halv pose potetmos og real med smør i til middag og 100g sjokolade som dages høydare En eller to poser iste per dag Mer enn nok kaffe for å komme seg gjennom dagen (stort sett pulverkaffe av praktiske hensyn) og kanskje litt ildvann til kveldskos To uker med mat i sekken blir tungt i starten, men det er no bare å sele på og se på det som holdningsbyggende ballast 😀