Vinnerliste

Jeg holder på med opptrening etter ankelbrudd, og det går rette veien. Foten er svak enda. omtalt her https://www.fjellforum.no/topic/62600-ankelbrudd-opptrening/#comment-543123 Eplekjekk la jeg ut følgende innlegg på et annet sosialt medie for 2 dager siden: Lite kunne jeg vite at bare noen timer senere skulle jeg få akutt magesmerte, feber og straks jeg kom til lege ble jeg sendt til sykehus med ambulanse ambulansebåt osv for operasjon! Min blindtarm var akuatt og "nekrose" men ikke sprukket. Jeg hadde jo hatt mistanke om at det kunne være tarmslyng, og har forsøkt å presse alt mulig inn mot maven. Så to dager etter at jeg tok det bildet over der sitter jeg her og skriver og er i godt slag, men den kunne sprukket og da hadde det vært game over. Jeg tenker det er en sjans mindre for at slikt noe skal skje igjen håper jeg. Har hatt min andel uhell i år. Min første tanke var at jeg kunne like gjerne vært i fjellet, uten dekning, uten mulighet for å komme meg til legehjelp, og jeg deler denne her for å på en måte tipse om at ting kan skje. Blindtarmbetennelse i min alder er sjelden, men tydeligvis kan all ting skje.

Det er ikke nødvendigvis et kvalitetsbevis for robuste turbukser for jeg har gjort det samme med dressbuksa 2 ganger

https://www.dn.no/fantasyfond/dn-investor/fantasyfond/magnus-midtbo-35-levde-pa-ingenting-na-tjener-han-millioner-pa-youtube/2-1-1700110?zephr_sso_ott=i0sjEB Magnus Midtbø gjør det skarpt på youtube

Jepp, iallefall min erfaring. Hatt ca 1 års abo. Kun sett på 1000 og 2000 dager ute. Resten synes jeg er nokså lavmål og lite verdt prisen, det finnes bedre produksjoner og utvalg på youtube gratis. Har sagt opp abo. Personlig synes jeg BAB skulle satsa på youtube, tippe han hadde fått flere seere og bedre betalt på youtube. Men naturkanalen er kobla opp mot altibox og telenor, så det er sikkert grei inntekt og antall seere her.

Godt, at du kom til sygehus i tide. God bedring Kjell!

God bedring Kjell.

Jeg får legge skylden på dårlig haill for mangel på fangst i dag 🙈

1 Liter platypus 25 gram Sawyer inkl oppheng 35 gram Slangen inkl koblinger. Husk å holde hullemaskina rett vei…. 🤣. Gikk bra, men flaks! Vekt hele systemet, har et lettere filter, med samme kapasitet også.

Takk for vektoversikt @zimwalker Ser Evernew har bl a en på 0,9l så den er aktuell kandidat. Vist reservepose fra Platypus kan kjøpes over disk og er av samme lette materiale så er den også med. Bildene på nettsiden til Platypus viser dog poser som virker å være laget av et annet og litt tykkere materiale. Men vist 1 liter fra Polet har passende skrukork så blir det garantert handel i morgen.

Takker takker, der hadde de og de selges i sett på 3 stk 1 litere til ca 150,- + frakt etc.

God bedring! Jeg tror det er bedre å ringe en gang for mye enn en for lite.

Takk for at du deler. Her er det mye nyttig læring for andre. Folk har det ofte slik at de har lett for å dele suksesshistorier, og er ikke så glad i å forteller hvis ting ikke gikk helt etter planen. Men som flere klokere personer enn meg har sagt før: det er av feil man lærer. Jeg skal ikke pirke i noe som helst. Du har delt ærlig om tanker, vurderinger og situasjoner. Og jeg tror du har rett i det du skriver. Den viktigste og riktigste beslutningen dere tok var å snu. Flere er så opphengt i å nå toppen at de pusher på videre uansett, og det er ofte for disse det kan gå galt. Denne beslutningen skal dere være stolte av! Håper dere bruker denne lærdommen til å gjøre bedre forberedelser, trene og forsøke igjen senere. Kanskje med guide?

Vi kom ned litt dårlig forberedte, med litt nytt utstyr vi ikke hadde fått prøvd enda og to av tre i for dårlig form. Det startet med at en ble syk rett før vi kom til Zermatt. Vi kjøpte noe utstyr der og prøvde å finne noe form for kart eller guidebok i "byen" der, uten hell. Etter en natt der reiste vi torsdag morgen med første gondol opp mot Hörnlihütte. Det var tungt å gå de høydemeterne fra gondolen opp til hytta, med litt for mye baggasje ifht. det vi faktisk hadde bruk for - Spesielt for han som var syk. Vi pakket med altfor mye tøy blant annet. Det første vi møtte når vi nådde hytta var noen som hadde snudd før Solvay hut fordi det raste så mye stein fra folk som klatret over, og det dessverre var en dame som datt ned om omkom foran dem. Vi hadde egentlig planlagt å ha to netter der oppe for å akklimatisere, for så å prøve på toppen på lørdagen. Men værmeldingen var litt skummel på lørdagen, med fare for tåke, så vi bestemte oss for å klatre allerede neste dag. Det ville da bare bli 17 timer i høyden. Vi la fra oss sekker på hytta etter en liten pause og startet å klatre litt oppover for å se og bli litt kjent med veien og prøve oss litt frem, da ingen av oss hadde noe erfaring med dette fra før av. Jeg har drevet flere år med fjellsikring og det gjorde at jeg syns det var mye skumlere enn de andre da jeg så hvor ustabilt "fjellet" var. I Norge hadde vi egentlig klassifisert dette som en røys. Ingenting har noe med fast fjell å gjøre i hvertfall. Det var sprekkmålere som måler bevegelse "overalt" og du hørte det rase stein høyt oppefra jevnlig. Vi så hvor utrolig lett det er å gå feil og havne i farlige situasjoner, med fotspor som gikk alle veier. Jeg begynte nå å få ganske vondt i hodet. Vi kom ned til hytta igjen og før vi la oss bestemte han som var syk seg for å stå over. Vi havnet faktisk på rom med 3 tsjekkiske som kom tilbake i år med guide etter å ha gjort som oss, i fjor, uten hell. Jeg fikk økende hodepine og følte meg glovarm i toppen, noe som ledet til bare et par timer søvn da vi stod opp 03.00. Vi ble sluppet ut etter at alle guidegruppene hadde gått, med bare 4-5 bak oss. Hodepinen hadde heldigvis gitt seg da jeg våknet, men det var blytungt å begynne å gå. Bare etter den kanskje 15m lange trappa rett bak hytta fikk jeg melkesyre i lårene og følte meg utmattet. Vi bestemte oss for å gå uten noe sikring oppover, siden vi var så utrente med tau osv, for å spare tid. I motsetning til alle de andre som hadde tau festet til guiden. Kompisen min som er i mye bedre form enn meg pisket meg godt, så vi klarte å henge på "køen" ca 2 timer i mørket. Til slutt orket jeg ikke tempoet, med blodsmak i munnen og tung pust måtte vi bare la de andre dra fra til de forsvant ut av syne. Det gikk mye fortere med bare lyset fra hodelykta, for da så jeg ikke hvor langt ned det var og klarte å blokkere ut høydeskrekken. Etterhvert kom soloppgangen, som var verdt turen bare det. Men så begynte vi å gå feil, flere steder. Og vi gjorde den feilen å speide etter tau eller annet utstyr som var festet, for å anta at det var veien opp. Vi skjønte etter flere skumle situasjoner der vi nærmest klatret i en loddrett vegg, at det var plasser andre hadde rappelert ned og ikke klatret opp. Dette tok utrolig mye tid og vi følte oss mer og mer usikre. Etter en god stund med dette kom vi oss sakte men sikkert nærmere Solvay Hut. Vi gikk skikkelig feil et par plasser og fikk ropt til noen som hadde snudd, og som fikk ledet oss tilbake til riktig vei. Jeg fikk en skikkelig skummel episode med en stein på str. med en håndball som nesten traff meg hodet. Rett under 4000 meter stod vi litt fast og bestemte oss for å vente til det kom folk for å se etter veien. Det gjorde det dessverre ikke på lenge. Dette var plassen damen døde dagen før og mens vi stod her litt fortvilet bestemte vi oss for å snu mens vi enda hadde livet i behold. Vi var egentlig fornøyde med å ha kommet så langt med det utgangspunktet. Vi brukte nesten tre ganger så lang tid ned som opp, mye surr med tau og å prøve å finne veien - vi kjente oss ikke igjen når det var lyst og vi hadde klatret opp mye av veien i mørket. Vi kom oss ned til slutt og var fornøyde med å være i live og uskadd, noe ikke alle andre var den dagen. Det var i hvertfall en som døde av steinras. Det døde også noen ca annenhver dag uka etterpå. Vi fikk ikke brukt stegjern og isøksene vi hadde kjøpt men etter å ha pratet med de som var på toppen den dagen, om hvor bløtt og sleipt det var pga varmen, er jeg glad vi snudde. Ikke var jeg i god nok form til at det var trygt uansett forsåvidt. Alt i alt en veldig kul tur å ha vært på, skikkelig skummelt og utfordrende til tider og gøy å ha prøvd og kommet forholdsvis langt på egenhånd. (Bare rett under Solvay Hut). Men det er en sjanse for at også vi returnerer med guide. Snapchat-1243860893.mp4

Med et så lite telt som Aktoen er inneteltet alltid faretruende nær nesetippen når horisontalen inntas. Og verre ble det om morgenen hvor innerteltet lå rundt nesa og minnet faretruende om et lommetørkle. Etter å ta tenkt på problemet i noen år, og bestemt meg for å gjøre noe med det etter enda et par år drunting, tok jeg motet til meg og gjorde noe. Frekventerte nærmeste sy forretning og kjøpte et par meter rimelig sterkt sort strikk. Kuttet dette opp i ca 30 cm lengder, tredde en ende inn på bardunen og knøt en knute slik at jeg fikke strikket dobbelt. Deretter forsterket jeg knuten med superlim. Ved etablering av leir var det bare å stramme bardunen sånn passe, og våkne neste morgen med rimelig avstand mellom telt og nesetipp. Anbefales

Gamle telt var vel ofte laget av bomullsduk og den utvidet seg sikkert også ganske godt når den ble våt. Telt, designet av min far og sydd av min mor en gang tidlig på 1950 tallet.

http://www.biltema.no/no/Fritid/Campingvogn-og-bobil/Fortelt-og-vindskjerming/Gummistropper-10-stk-2000032425/ Disse burde også kunne gjøre susen. Selve bardunsnorene til Hilleberg suger ikke til seg vann og er forholdvis temperaturstabile. Men duken i alle telt utvider seg når det blir kaldere og krymper når det blir varmt. Setter du opp teltet i solskinn blir det pløsete om natten. En strikk vil da "automatisk" stramme bardunene når duken endrer seg i takt med temperaturen. Vil tro dette er mest effektivt på barduner som er festet direkte i duken, og mindre på barduner festet i stengene.