Vinnerliste

Da den yngste datteren min på 16 fortalte at hun hadde lyst å gå på fjelltur sammen en gang i løpet av sommeren, var jeg ikke særlig vanskelig å overtale. På forhånd hadde vi ryddet plass til turen 10-13 august. Når man avtaler tid langt i forveien, er det alltid spennende å følge med på værmeldingen hvordan været skal bli. Jeg tror norgesrekorden i å sjekke yr ble slått med god margin dagene før avreise. Minstejenta ønsket seg Utladalen, så vi planla en rute som startet fra Gjendebu og videre vestover Jotunheimen, forbi Skogadalsbøen og Vettisfossen og ned til Øvre Årdal. I mens vi venter på båten over Gjendevannet sjekker jeg yr en siste gang; lørdagen blir det regn og frisk bris, søndagen småregn og kuling med 2 grader i høyfjellet. Heldigvis skal været snu på mandagen med sol, mindre vind og høyere temperaturer. Det er solgløtt på Gjendesheim, men ser mørkt og truende ut innover fjellet. Båten ankommer Gjendebu klokka 16:15, og vi starter turen oppover med ullgenser og skallbekledning. Det regner og vi kjenner vinden tar godt tak i det vi kommer høyere. Skydekket har lagt seg grått og tungt over alle toppene. Etter tre og en halv time har vi gjort unna 400 høydemeter og 8 km på kartet. Vi finner raskt en grei plass til teltet. Det gjør godt å komme seg ned i en lun sovepose og rigge seg til med litt varm mat. Neste dag våkner vi til regn mot teltduken. Og vind. Heldigvis regner det mindre enn dagen før, men vi har en iskald og frisk vestavind mot oss hele dagen. Det er første gang jeg har gått med tykk strikkegenser, full skallbekledning, lue, hals og hansker en hel dag i fjellet uten å bli svett. Oppe ved Snøholsvatnet blåser det stikker og strå, og det er steinur langs hele vannet. Det går sakte fremover og jeg håper det ikke er slikt terreng gjennom Mjølkedalen også. Men selv om det er vanskelig å gå i, så er omgivelsene dramatiske og flotte. Jeg synes ofte at fotografiene kan bli vel så spennende i ruskevær. Pausene er korte, og lunsjpausen, som jeg til vanlig bruker en times tid på, blir unnagjort på 20 minutter. Begge er glade for å komme seg i gang igjen og få varmen tilbake. Heldigvis er minstejenta en uvanlig optimistisk og trivelig turkamerat, så humøret er bra og skravla går. Landskapet i mjølkedalen er heldigvis mer lettgått og klokka halv seks finner vi en utrolig stilig leirplass nedenfor Mjølkedalspiggan. Neste dag våkner vi akkurat i tide til å få med oss et trolsk spill mellom sol og morgentåke. De kjemper og måler krefter en liten stund. Og så blir det plutselig full sommer i fjellet. Det er utrolig deilig å åpne teltdørene og nyte frokosten slik. Etter at vi bryter leir kommer vi raskt ned til bjørkeskogen i skogadalen og videre forbi Skogadalsbøen. Jeg hadde sett for meg den siste delen av denne etappen, mot Fleskedalen, som enkel og grei men her var det noen hundre høydemeter jeg ikke hadde fått med meg. Og stien er elending med mye vått, glatt berg. Da kommer det et godt forslag fra datteren min; vi skal høre på «Friminutt» med Herman og Mikkel, som hun har lastet ned. Det blir en herlig miks med nasjonalromantisk utsikt over til Hurrungane i mens vi hører på Herman og Mikkel som rapper «Finger i rompa, finger i rompa».... Den siste leirplassen blir i innløpet til Fleskedalen. Begge er slitne, og den eneste gode teltplassen er på en liten øy i elva. Der slår vi oss til. Begge sover uvanlig godt denne natten. Morgenen etter er det sjarmøretappen som skal gjøres unna. Det blir også mye nedoverbakke med nesten 1000 høydemeter. Det går lett ned til Vettismorki og den flotte Vettisfossen. Videre nedover til Vetti Gard er det tungt og bratt. De siste svingene tar liksom aldri slutt og jeg må innrømme at knær og tær er temmelig kjørt når vi kommer ned på grusveien. Det er frodig og flott nedover Utladalen. Men turen er på en måte over i det vi kommer til asfalt. De siste 8 kilometerne kriger vi oss raskt nedover bilveien, og vel nede i Øvre Årdal legger vi føttene til avkjøling nedi elva. Det er som å bli født på nytt etter et fotbad, rene sokker og så kunne smyge potene våre ned i Crocs. Anbefales!

Det ropes alltid høyt om miljø, fotavtrykk, ta vare på naturen og gudene vet hva. Men handle på TEMU? Det går fint...... 🤣

Forskjellige regler rundt om, men ettersom jeg både kjenner til laksefiske, forpakting av vassdrag, grunneier og lokal praksis flere steder i Finnmark så forsøker jeg som kjappest: De fleste krever desinfisering av utstyr som skal benyttes i vassdraget. Dette er gjerne forpakter satt til å administrere og kontrollere av grunneier. Det er selvsagt ikke slik at man kan se seg unntatt for reglene for f.-eks nasjonale lakseelver fordi man velger å ikke fiske/kjøpe fiskekort. Det er likevel regler om å ikke flytte vann/smitte mellom forskjellige vassdrag. Eneste sikre måte å unngå dette er ikke å overlate til hver enkelt om de vil betale 100,- for desinfisering eller si "mitt utstyr er tørt" for å unngå betaling. Det er selvsagt at noen desinfiserer utstyret og deler et bevis for at det er utført. Så er det litt ulik praksis i forskjellige elver. Noen har praksis med å godkjenne desinfisering på annen stasjon som ikke er eldre enn x antall timer. Noen godkjenner kun desinfisering på egen stasjon. Dette er selvsagt for å eliminere muligheten for at det er benyttet i annet vassdrag i mellomtiden. Når det gjelder fiskere så aksepteres noen steder at du har desinfisering + fiskekort for forrige døgn i annet vassdrag i samme fylke/region som ikke har områder med gyro-smitte. Andre ikke så det er mye lokale varianter ute og går så sjekk med forpakter av den elven du tenker padle i. Det er for øvrig ganske lite stress og ikke veldig dyrt å få desinfisert utstyr på en slik stasjon INNENFOR LAKSESESONGEN. Veldig mange steder stenger disse stasjonene samtidig med laksefisket. Personlig hadde jeg en sprayflaske med Virkon S i bilen når jeg var "omreisende laksefisker" slik at jeg kunne desinfisere selv dersom man f.eks kom et sted det ikke lot seg gjøre eller det var upraktisk med åpningstider osv. Det samme ved evt annen opptreden i lakseførende vassdrag utenom fiskesesong.Det viktigste er at man sørger for at man overhodet ikke bidrar til mulighet til å spre smitte mellom vassdrag. I teorien burde dette gjelde for alle krysstrafikk mellom forskjellige vassdrag, men regelverket er mye tydeligere for lakseelver pga faren for gyro-smitte og konsekvensene dette får for laksestammene i vassdraget. Min konklusjon er at det ikke er spesielt dyrt å få desinfisert, men jeg opplever at laksefiskere rynker på nesen over at de må betale 100,- for desinfisering i en elv når de ankommer med vadebukse til 9990,-, snelle til 15.000,- stang til 12.800,- og har betalt 9800,- for reisen T/R i tillegg til alt det andre utstyret. Det er for øvrig typisk slik at smitten ikke forholder seg til om det er fiskesesong eller ikke så min i de elvene jeg kjenner til så ville jeg sørget for desinfisering + sertifikat når det er mulig og så evt ha eget utstyr til desinfisering (Vikron S, blandingsforhold + sprayflaske) utenom sesong. Kan du vise til at du faktisk har eget desinfiseringsutstyr utenom sesong og blir påtruffet da tror jeg du er på rimelig tørr grunn. Vær obs på at mange foreninger har oppsyn og kontrollarbeid pågående i elvene til langt utpå høsten.

Jeg tror jeg aldri har betalt mer enn 100,-, ofte har det også vært inkludert i fiskekortet. Mulig det er andre priser for de som ikke har løst fiskekort? I Saltdalselva er det selvbetjening. Det største aberet er når desinfeksjonsstasjonen ligger langt unna der du skal fiske. Husker ikke hvilken elv jeg var i (tror det var Reisa), men husker vi kjørte nesten en halvtime fra valdet vi skulle fiske på, ned til desinfeksjonsstasjon. Vi kom heldigvis på kvelden og fikk ordna det før vi skulle ut i elva dagen etter. Mattilsynet er i alle fall klar i sin sak: "Alle padlere må tørke og/eller desinfisere kajakken (vil tro dette også gjelder packraft) og annet utstyr som kommer i kontakt med vann med Virkon-S før de drar til andre elver. Hvis dette ikke blir gjort, kan elvesport i gyroinfiserte elver i Norge bli forbudt. Desinfeksjon beskytter elvene og kan sikre padleres rett til å bruke dem".

Skikkelig crispe og fine bilder! At ikke flere Hilleberg-eiere ikke velger "sand" fargen er for meg et mysterium Takk for rapport!

Fin kombinasjonen mellom stemning og historiefortelling. Og så likte jeg måten du har satt musikk til bildene. 👌

Ny tur til grenselandet i Rogen Naturreservat. 8 år siden sist jeg var her inne og det ble en fantastisk tur med mye vær, fisk og turstemning 😃

Er det de samme menneskene som roper om miljø og handler på TEMU, eller var dette bare et greit sted å plassere en stråmann?

Da ble det kjøpt inn en Bardu Multi-cape fra Helsport. ( https://helsport.com/no/tarper-and-fjellduker/fjellduker/bardu-multi-cape--826-900-V ) Vet ikke helt hvorfor jeg kjøpte den. Trenger den ikke, men nedsatt 50% og at den har "Bardu" i navnet holdt for meg denne gangen. Produktet virker meget solid og vel laget. Siden Jerven duken ligger fast i sekken, så blir nok denne stasjonert på hytta.

Takk for flott turrapport! Hvordan løste du transport til/fra? Bil et sted eller buss og buss?

Kraftige protestar mot reklame­kampanje for å lokka friluftsliv­turistar til Noreg – NRK Vestland

At NRK nedprioriterer naturfilmer er synd, men det bør uansett ikke føre til at man letter på dronerestriksjonene i naturfredningsområder. Det er vel en årsak til at det i noen områder er generelt droneforbud? Det er flere tusen RPAS-operatører i Norge, og vi skal være glad for at bare et fåtall av dem/oss får dispensasjon for å fly i verneområder...

Slik jeg forstår det må "mål" være kvantifiserbare og målbare. Hva er bærekraftig turisme? (ordet "bærekraftig" får mitt BS -meter til å slå kraftig ut....)

Junior og jeg tilbrakte torsdag til lørdag i forrige uke i området Åan/Hein/Geitsjøen. Ankom Åan litt over lunsjtid på torsdag og gikk opp og la oss midt på Nedre Hein. Fikk akkurat opp teltet før regnet slo til. Ble derfor en rolig kveld. Regnet ga seg i løpet av natta og vi våknet til delvis skyet og vind på fredag. Etter å ha brutt leir gikk vi til Heinseter, før vi fortsatte på ruta til Rauhelleren. Før Geitsjøhovda gikk vi av stien og i terrenget ned mot Geitsjøen. Her slo vi leir like ved der hvor stien begynner å gå oppover mot høyde 1253. Mattilsynet hadde også satt opp et gjerde rundt en saltstein der vi slo leir. Plassen var for øvrig perfekt, mtp flatt underlag. Lørdagen gikk vi over toppen og så langs Lågen ned til bilen på Åan. Syntes Bjørkeskogen på slutten var nydelig. Stien opp til Nedre Hein var mye gjørme, mens den langs Lågen var tørr og fin. Film fra turen kommer på min YouTube kanal "Gubbe Paa Tur" om ikke så lenge.

17-åringen ville bli med på telttur! Togbilletter ble kjøpt, og det ble planlagt med en uke på Hardangervidda. Vi skulle fiske og rusle rundt, ha god tid i leir og bare kose oss. I tillegg til 17-åringen hadde vi med oss en 12 år gammel omplassert hund som elsker teltliv. Både planen og stemingen var god på toget oppover, men et eller annet sted mellom Finse og Hallingskeid snek det seg inn en tanke om at det jo kunne vært veldig gøy å gå rundt Hardangerjøkulen... Dermed ble dagsetappene ganske mye lengre enn planlagt, og det ble temmelig lite tid til fiske. Kartet vi hadde med oss dekket ikke sørsiden av jøkulen, men heldigivs fikk vi tatt blider av et kart på Rembedalsseter som dekket de områdene vi ikke hadde kart over. Det ble en en skikkelig krevende, men også veldig morsom tur. Guttungen viste seg å være en minst like god kartleser som mora si, og tok den rollen med største selvfølgelighet. Han bærer visst like mye som meg også. Merkelig når rollene forskyves på den måten. Den 12 år gamle hunden ble sliten, men ikke slitnere enn at han stadig var på lemenjakt. Det var morsomt å se hvordan dette litt mer intense turlivet påvirket ham, og det var som om flere og flere instinkter våkent. Han sto stadig og snuste ut i lufta, vasset uten å nøle gjennom ganske tøffe bekker og kløyv og klatret i grov ur. Dette er altså en hund som knakpt hadde vært utenfor Oslo da vi begynte å passe ham. Vi vet at han elsker telt, men denne type tur hadde han aldri vært på før. Vi fikk til slutt god tid til toget, og det smakte utrolig godt med burger på Finse mens vi ventet, og deretter mer påfyll av det beste vy hadde å by på. Nå gjenstår bare å finne en turplan for den siste ferieuka, og denne gangen bør jeg vel prøve å levere på den rolige ferien vi egentlig hadde planlagt.

Jeg har brukt den til mye. I forhold til eks. Aquasure, kan den bli hard og løsne etter en tid. Aquasure holder seg lengre. Vaske med aceton, pusse litt med sandpapir, ny runde med aceton, og så aquasure. Det har fungert på dykkerutstyr og padleutstyr veldig bra. (Test aceton på en flekk først. Enkelte underlag, som vanligvis PVC, tåler det godt og blir «primet»).