Vinnerliste

Ny tur til grenselandet i Rogen Naturreservat. 8 år siden sist jeg var her inne og det ble en fantastisk tur med mye vær, fisk og turstemning 😃

Da den yngste datteren min på 16 fortalte at hun hadde lyst å gå på fjelltur sammen en gang i løpet av sommeren, var jeg ikke særlig vanskelig å overtale. På forhånd hadde vi ryddet plass til turen 10-13 august. Når man avtaler tid langt i forveien, er det alltid spennende å følge med på værmeldingen hvordan været skal bli. Jeg tror norgesrekorden i å sjekke yr ble slått med god margin dagene før avreise. Minstejenta ønsket seg Utladalen, så vi planla en rute som startet fra Gjendebu og videre vestover Jotunheimen, forbi Skogadalsbøen og Vettisfossen og ned til Øvre Årdal. I mens vi venter på båten over Gjendevannet sjekker jeg yr en siste gang; lørdagen blir det regn og frisk bris, søndagen småregn og kuling med 2 grader i høyfjellet. Heldigvis skal været snu på mandagen med sol, mindre vind og høyere temperaturer. Det er solgløtt på Gjendesheim, men ser mørkt og truende ut innover fjellet. Båten ankommer Gjendebu klokka 16:15, og vi starter turen oppover med ullgenser og skallbekledning. Det regner og vi kjenner vinden tar godt tak i det vi kommer høyere. Skydekket har lagt seg grått og tungt over alle toppene. Etter tre og en halv time har vi gjort unna 400 høydemeter og 8 km på kartet. Vi finner raskt en grei plass til teltet. Det gjør godt å komme seg ned i en lun sovepose og rigge seg til med litt varm mat. Neste dag våkner vi til regn mot teltduken. Og vind. Heldigvis regner det mindre enn dagen før, men vi har en iskald og frisk vestavind mot oss hele dagen. Det er første gang jeg har gått med tykk strikkegenser, full skallbekledning, lue, hals og hansker en hel dag i fjellet uten å bli svett. Oppe ved Snøholsvatnet blåser det stikker og strå, og det er steinur langs hele vannet. Det går sakte fremover og jeg håper det ikke er slikt terreng gjennom Mjølkedalen også. Men selv om det er vanskelig å gå i, så er omgivelsene dramatiske og flotte. Jeg synes ofte at fotografiene kan bli vel så spennende i ruskevær. Pausene er korte, og lunsjpausen, som jeg til vanlig bruker en times tid på, blir unnagjort på 20 minutter. Begge er glade for å komme seg i gang igjen og få varmen tilbake. Heldigvis er minstejenta en uvanlig optimistisk og trivelig turkamerat, så humøret er bra og skravla går. Landskapet i mjølkedalen er heldigvis mer lettgått og klokka halv seks finner vi en utrolig stilig leirplass nedenfor Mjølkedalspiggan. Neste dag våkner vi akkurat i tide til å få med oss et trolsk spill mellom sol og morgentåke. De kjemper og måler krefter en liten stund. Og så blir det plutselig full sommer i fjellet. Det er utrolig deilig å åpne teltdørene og nyte frokosten slik. Etter at vi bryter leir kommer vi raskt ned til bjørkeskogen i skogadalen og videre forbi Skogadalsbøen. Jeg hadde sett for meg den siste delen av denne etappen, mot Fleskedalen, som enkel og grei men her var det noen hundre høydemeter jeg ikke hadde fått med meg. Og stien er elending med mye vått, glatt berg. Da kommer det et godt forslag fra datteren min; vi skal høre på «Friminutt» med Herman og Mikkel, som hun har lastet ned. Det blir en herlig miks med nasjonalromantisk utsikt over til Hurrungane i mens vi hører på Herman og Mikkel som rapper «Finger i rompa, finger i rompa».... Den siste leirplassen blir i innløpet til Fleskedalen. Begge er slitne, og den eneste gode teltplassen er på en liten øy i elva. Der slår vi oss til. Begge sover uvanlig godt denne natten. Morgenen etter er det sjarmøretappen som skal gjøres unna. Det blir også mye nedoverbakke med nesten 1000 høydemeter. Det går lett ned til Vettismorki og den flotte Vettisfossen. Videre nedover til Vetti Gard er det tungt og bratt. De siste svingene tar liksom aldri slutt og jeg må innrømme at knær og tær er temmelig kjørt når vi kommer ned på grusveien. Det er frodig og flott nedover Utladalen. Men turen er på en måte over i det vi kommer til asfalt. De siste 8 kilometerne kriger vi oss raskt nedover bilveien, og vel nede i Øvre Årdal legger vi føttene til avkjøling nedi elva. Det er som å bli født på nytt etter et fotbad, rene sokker og så kunne smyge potene våre ned i Crocs. Anbefales!

I jakten på naturlige saker å impregnere bomullsklær og slikt med, kom jeg over denne produsenten. Miljøvennlig, og med bra holdninger...ta vare på/ gå tørr selv om man ikke har råd til dyre tekniske plagg. Kar fra Hallingdal som sammen med SINTEF og Norrøna har testet ut over år. Selges også med Norrøna sin logo, på deres sider...men produsert av Villmark AS. Blir spennende å prøve ut...vask og spray. https://villmark.no/

Kraftige protestar mot reklame­kampanje for å lokka friluftsliv­turistar til Noreg – NRK Vestland

Oväntat fin tur, speciellt södra delen, denna fina film är värd att se på.

Starter like godt turrapporten før vi kommer oss av gårde. VI tar nattoget nordover til Trondheim, og videre med tog til Trofors, derfra blir det buss innover mot Susendalen der turen starter. Vi planlegger mest mulig telt, men det er hytter langs ruta, som kan benyttes dersom været skulle bli for ille. Vi er uerfarne med så lange turer, så denne høsten blir vi å gå fra Susendalen til Umbukta, tar med mat for 8 overnattinger. Sekken blir som vanlig litt for tung. Maten skal ha en god del av skyld for dette, samt at vi nå tar høyde for å kunne bruke god tid. https://lighterpack.com/r/1exku1 Planen er å fullføre, fra Umbukta til Bjørnfjell Stasjon, sommeren '25 Mat må vi ha, og frokosten forberedes. Havregrøt med nøttemiks, jordbær, blåbær, eple, banan (økologisk for den smaker best) og blåbær. En dags forbruk av mat blir da 3 dehydrerte måltider, supplert med 2-3 Kornmo knekkebrød og pålegg. Samt en Be-Kind bar, med mandler.

Jeg er veldig fornøyd med min Hypercurve. Den er billig, men det er heller fordi den er enkel enn at kvaliteten ikke er bra. Dyrere drakter har ofte glidelås foran. Jeg er bevegelig nok i skuldrene til å åpne glidelåsen på skulderen selv, og ser jeg ingen grunn til å ha en stiv glidelås over brystet. Mange er skeptisk til latex-føtter, men jeg bruker alltid våtdraktsko utenpå, og har ikke sett noe slitasje. Dersom de punkterer kan de repareres på et øyeblikk med lappesaker for sykkel. Det siste den mangler er drop seat eller tisseluke. Det hadde sikkert værr kjekt å ha, men så lenge jeg er på land er det relativt fort gjort å få av drakten.

Bringe minnene tilbake. Vi brukte faktisk mye disse Coleman'ene på bensin ved høydeklatring i utlandet. De fantes "bedre" og lettere, men disse Coleman primusene viste seg å være utrolig driftssikre i områder av verden hvor kanskje ikke drifstoff kvaliteten var like bra og jevn som det vi er vant til i vesten. At Coleman sponset oss med disse var muligens også en faktor for valg av primus, men vi hadde ikke brukt de om ikke de fungerte. Har faktisk en stående i boden fra en tur i Sør Amerika. Har vel ikke vært fyrt opp siden 1996-1997 en gang tipper jeg. Fikk lyst til å sjekke om den fortsatt fungerer 😀

Virkelig severdig igjen, Martin, fra kjente trakter! Frister til tur igjen fra svensk side.

Hengslene til lokket til Optimus 8/8r og 111 er for skjøre til at lar andre tukle med desse kassene. Eg kan godt anbefale desse for nybyrjarar, men mine er ikkje til låns. Kva som derimot både er superenkle å bruke, og som eg vågar å låne bort, er Svea 123r for bensin og Optimus 00 for parafin. Dersom denne vennen helst vil ha noko som minner han om Trangia, kan han få låne Sigg turist til Sveaen. Han skal også få låne brenselflaske med Trangia-helletut, så han får fyllt tanken utan søl.

Som eier av en Stormbreaker selv forstår jeg OVERHODET ikke hvordan den omtales som enklere i bruk og "ikke behøver forvarming". Begge deler er i mitt hode feil. Den krever uendelig mange pump for å være effektiv, og du må være mye mer våken under forvarming for å ikke potensielt brenne ned teltet (satt litt på spissen) vs en klassisk brenner hvor jeg føler graden av kontroll på forvarming er mye større og går roligere for seg - I tillegg til å nøye seg med maks 15-20 pump. Misforstå meg rett, det er en kjempekul og god brenner, men jeg hadde ikke anbefalt den som første bensinbrenner. Det er blant annet enkelte slitedeler (forvarmingsrøret/generator unit) som må byttes ut relativt jevnlig om man bruker brenneren mye. Min første gikk dundas etter noen forsøk på vinterstid som nesten endte med teltbrann. Fikk først noen erstatningsdeler og ny pumpe på garanti, men uten nytte, så jeg fikk helt ny enhet som jeg ikke har prioritert å bruke med bensin siden. På gass er den skikkelig god og flammen kan finjusteres ekstremt lavt uten hosting.

Den står stødig, samtidig står det oppå veldig stødig. Tåler mye, ferdig sammensatt, og det er lite leamikk. Kun en tank med lokk og integrert pumpe, og ett reguleringshjul. Enkelt og greit. Anbefaler det samme.

Dersom sikkerhetsnivå er et aspekt så ville jeg helt klart gått for noe parafindrevet i så fall. Og da er det også en fordel med noe som står stødig av seg selv, som f.eks 111 eller tilsvarende varianter som den i trådstart...

Jeg liker Soto Stormbreaker, samme drivstoff til forvarming og drift. Må pumpe nok trykk før start (pumpa har trykkindikator). Tenne fyrstikken/lighteren og vri på "start". Etterpumpe litt og vri til "run" når den brenner blått. For å slukke og slippe ut trykk, vri til "air". Bra guffe og stille i drift. Eneste som IKKE må gjøres, er å fylle for mye drivstoff i flaska. Under start prosedyren trekker den luft i fra flaska, er det for mye drivstoff, suger den dette i stedet for luft, og brenneren fylles med drivstoff=bål..

At NRK nedprioriterer naturfilmer er synd, men det bør uansett ikke føre til at man letter på dronerestriksjonene i naturfredningsområder. Det er vel en årsak til at det i noen områder er generelt droneforbud? Det er flere tusen RPAS-operatører i Norge, og vi skal være glad for at bare et fåtall av dem/oss får dispensasjon for å fly i verneområder...

Trenger knapt forvarming i kaldt vær. Idiotsikker for en nybegynner. Manual et stykke ned på siden. https://www.coleman.com/grills-stoves/camping-stoves/single-burner/guide-series-compact-dual-fuel-stove/SAP_3000003654.html

Regn og vind både fram og tilbake. Nå var det en god stund siden jeg hadde vært innover til Blåfjellenden. Først en uke med «ferie» og så noen dager med corona hadde gjort at jeg ikke fikk den vanlige turen. Yr gjorde det ikke enklere. Det var umulig å finne to dager med noenlunde bra vær. Denne gangen måtte det bli en regnværstur til Blåfjellenden. Det er i så fall ikke den første regnværsturen innover. Tidligere ble det en tur vanligvis på fredag etter jobb, nesten uansett hvordan været skulle bli. Etter å har blitt pensjonist, har det helst blitt turer i greit vær, uten for mye regn og vind. Jeg har jo vanligvis tid til å vente litt på været. Om jeg tar turen en eller to dager senere betyr lite. Denne gangen ble det å pakke med tanke på regn. Klær og mat i plastikkposer, oppe i vanntette bagger opp i sekken som burde være «vanntett».... Det viste seg at jeg nok har glemt gamle kunster. Da jeg kom inn til hytta, kunne jeg tømme ut en halv liter vann av den ene plastposen. Huskeregel: åpningen på posen må lukkes skikkelig.... Det hele begynte egentlig ganske greit. Oppover i bilene var det tørt på veien, og på parkeringsplassen var det bare litt småregn. Det endret seg fort. Det ble regne hele turen, med et lite unntak på noen minutter. Nå kom vinden bakfra, så egentlig var det greit å gå innover, men med jakken igjen og hetta over hodet, så ble det en våt tur likevel. Jeg var gjennomvåt av svette da jeg vrengte av meg de våte klærne. Jeg hang jakke og bukse ute i skuten for at vannet kunne renne av, og gikk inn i hytta i nok så lett antrekk. Til en viss forbauselse for fem sveitsiske jenter. Disse jenten hadde tatt en dag ekstra på hytta. Våret var så pass dårlig at valgte å ikke gå over fjellet. Nå var ikke været så dårlig, men disse jentene var ikke helt vant med norske fjell. Det var forskjell på værmeldingen mellom YR og Storm for lørdagen. Denne gangen mener jeg Storm hadde mest rett. De traff i hvert fall best med når det skulle komme skikkelig regn. Lørdagsmorgen så det en stund ut til å klare opp. Det var opphold og sola kom gjennom noen ganger. Jeg ventet med å ta ut til det ble «bare litt bedre vær». Helt feil, selvsagt. Bare et lite stykke oppe i bakken måtte jakken på og hetta på. Jeg hadde håpet at vinden ville snu. På natta virket det som om vinden kom mer fra nord., og jeg håpet jo at jeg ville få medvind hjemover også. Det nytter lite med gode ønsker. Oppe i høyden fikk jeg været og vinden rett i ansiktet. Her var det ikke nok med bare hetta på hodet. Jakken måtte også lukket helt opp til under haka. Jeg fikk også bruk for de tynne vantene jeg alltid har med. Det kom to ganske store gjenger i mot, men de hadde været bakfra, og med godt utstyr gikk det nok greit å komme inn til hytta. Det så ikke like greit ut for en engelsk gjeng. Kortbukse og lett jakke er liksom ikke helt rett antrekk i slikt vær. Det vil helst gå godt. Denne ganen var jeg – igjen – glad for å ha brukt ganske mange store lapper på bukse og jakke. Jeg fikk bruk for Norrøna Recon klærne. Det er jo litt stas at klærne blir bruk under forhold de er laget for. Det blir en del turer i flott vær med dette utstyret, noe som er litt unødvendig.

Joda, bare å prøve😊 Grunnen til at jeg er skeptisk er at det er glidelås i enden og på den ene siden, og borrelås på den andre. Glidelåsene må være av samme type for å zippe sammen, og like lange på den du henter fra. Og så må det gå opp med bredden til borrelåsen på andre siden for at det skal ligge stramt.

Nu använd i ca 14d Ej vattentät som det står i texten från tillverkaren men vattenavstötande,hade en packpåse ovan som tog det mesta av nederbörden. Ett regnskydd behövs vid kraftigt regn eller lätt regn under flera timmar. Viktigt att ha plats för att kunna vika minst ett varv på rullstängningen. Bärsystemet fungerade utmärkt för ca 25 kg i startvikt,den vattentäta fickan högst upp var inte helt vattentät,och spännen är väl små men verkar hålla bra,med tjockare handskar blir det svårt att hantera men med mina tunnare mekanikerhanskar jag hade som vind och regnskydd på händerna fungerade det bra. Att ha ett stort utrymme med 4 mindre fickor vande man sig snabbt med då man hade sådana ryggsäckar före modernare kom,kräver dock lite planering så tält,kök och lite mat hamnar högst upp. Stora nätfickor på sidorna för lite vatten och tex.regnkläder eller rastjacka eller tork av kläder/strumpor efter tvätt. Fickor på höftbältet är ej vattentäta men vatten som kommer in dräneras ut bra ha plastpåse om tex telefon. Helhetsbedömning är att jag är mycket nöjd med köpet med undantag av ej vattentät och metallspännet till rem över locket är lite svårt att använda när säcken är helt fylld och utspännd och lite kort.

Siden lundhags padjelight 60 var utsolgt for oss pygmeer og kunn hadde long på lager endte jeg opp med Bergans Helium 55l. Det sammens med BO stetind 3 så er jeg ett skritt nærmere å kvitte meg med noen kilo. Stetind teltet var noe større enn jeg tenkte men det får gå. Så meg skikkelig lei på å finne teltplass til tunellteltet mitt fra BO sist jeg var ute. Gleder meg til å teste men etter å ha slått opp teltet på stua ble jeg imponert over takhøyde og generelt romfølelse. Liker også store fortelt kontra reinsfjell som er ca 15cm mindre men også noe lettere. Ny sekk veier 1kg og gamle veide 2.9. Gammelt telt veide 4 og stetind veier 2.8. Her er allerede 3kg spart der.