Vinnerliste

Regn og vind både fram og tilbake. Nå var det en god stund siden jeg hadde vært innover til Blåfjellenden. Først en uke med «ferie» og så noen dager med corona hadde gjort at jeg ikke fikk den vanlige turen. Yr gjorde det ikke enklere. Det var umulig å finne to dager med noenlunde bra vær. Denne gangen måtte det bli en regnværstur til Blåfjellenden. Det er i så fall ikke den første regnværsturen innover. Tidligere ble det en tur vanligvis på fredag etter jobb, nesten uansett hvordan været skulle bli. Etter å har blitt pensjonist, har det helst blitt turer i greit vær, uten for mye regn og vind. Jeg har jo vanligvis tid til å vente litt på været. Om jeg tar turen en eller to dager senere betyr lite. Denne gangen ble det å pakke med tanke på regn. Klær og mat i plastikkposer, oppe i vanntette bagger opp i sekken som burde være «vanntett».... Det viste seg at jeg nok har glemt gamle kunster. Da jeg kom inn til hytta, kunne jeg tømme ut en halv liter vann av den ene plastposen. Huskeregel: åpningen på posen må lukkes skikkelig.... Det hele begynte egentlig ganske greit. Oppover i bilene var det tørt på veien, og på parkeringsplassen var det bare litt småregn. Det endret seg fort. Det ble regne hele turen, med et lite unntak på noen minutter. Nå kom vinden bakfra, så egentlig var det greit å gå innover, men med jakken igjen og hetta over hodet, så ble det en våt tur likevel. Jeg var gjennomvåt av svette da jeg vrengte av meg de våte klærne. Jeg hang jakke og bukse ute i skuten for at vannet kunne renne av, og gikk inn i hytta i nok så lett antrekk. Til en viss forbauselse for fem sveitsiske jenter. Disse jenten hadde tatt en dag ekstra på hytta. Våret var så pass dårlig at valgte å ikke gå over fjellet. Nå var ikke været så dårlig, men disse jentene var ikke helt vant med norske fjell. Det var forskjell på værmeldingen mellom YR og Storm for lørdagen. Denne gangen mener jeg Storm hadde mest rett. De traff i hvert fall best med når det skulle komme skikkelig regn. Lørdagsmorgen så det en stund ut til å klare opp. Det var opphold og sola kom gjennom noen ganger. Jeg ventet med å ta ut til det ble «bare litt bedre vær». Helt feil, selvsagt. Bare et lite stykke oppe i bakken måtte jakken på og hetta på. Jeg hadde håpet at vinden ville snu. På natta virket det som om vinden kom mer fra nord., og jeg håpet jo at jeg ville få medvind hjemover også. Det nytter lite med gode ønsker. Oppe i høyden fikk jeg været og vinden rett i ansiktet. Her var det ikke nok med bare hetta på hodet. Jakken måtte også lukket helt opp til under haka. Jeg fikk også bruk for de tynne vantene jeg alltid har med. Det kom to ganske store gjenger i mot, men de hadde været bakfra, og med godt utstyr gikk det nok greit å komme inn til hytta. Det så ikke like greit ut for en engelsk gjeng. Kortbukse og lett jakke er liksom ikke helt rett antrekk i slikt vær. Det vil helst gå godt. Denne ganen var jeg – igjen – glad for å ha brukt ganske mange store lapper på bukse og jakke. Jeg fikk bruk for Norrøna Recon klærne. Det er jo litt stas at klærne blir bruk under forhold de er laget for. Det blir en del turer i flott vær med dette utstyret, noe som er litt unødvendig.

Vi er to kamerater som er aksjonærer i kanoen vist på bildet. Den er mer enn 15 år gammel og har nok nærmere 2000 km på baken. Narvik (Skjomen) - Bottenviken og Sulis - Arjeplog er vel de turene som sitter best i minnet, men vi har padla den mye både på store vann og mye hvitt vann på elv. Du ser hvordan den har vært lagret disse årene. Den er kun flatpakket når det har vært nødvendig for å få den med på tog eller fly. Kanoen vår er preget av mange turer, men noen form for delaminering av duken har vi ennå ikke sett. I og med at vi også er vedlikeholdsansvarlige for Kongsberg og omegn Turistforenings 5 allykanoer har vi sett mange skader som er påført via uforstand, men ikke sett duk som er skadet pga alder. Derimot har vi sett mange former for nødreparasjoner og forsøk på å forsterke duken. Konklusjonen vår er at du kommer veldig langt med sportstape og må ta skadene når de kommer i stedet for å lappe før noe har skjedd.i tillegg er ikke dette en kano du smeller hardt på land! Vi har hatt et skikkelig havari hvor det ikke var mulighet for nødreparasjon. 1600 kr og «litt» lapping etter hjemkomst var kanoen ship shape igjen. Alle andre kanotyper hadde tatt sin død av først å bli buksprettet av en skarp stein og deretter bli brettet rundt neste store stein. La gå at duken er mer sårbar enn aluminium / glassfiber eller bøtteplast, men når uhellet først er ute lar allyen seg reparere i felt. I stryk vil jeg påstå allyen er suveren, den flekser og tar valser mye bedre enn stivere kanoer. Lange, flate vann er derimot seige med en ally; i hvertfall med 16,5 foteren. Jeg padla Kvenna med flattvannsally for mange år siden; bedre på vanna, men vanskeligere i stryk. Hvem som har hvilken rolle i kanoen skal jeg ikke uttale meg om. Der må de to som skal padle sammen finne sin form. Vi bytter side samtidig; men padler ganske lenge på hver side. Meningene om hvilke tak en skal bruke er mange. Jeg opplever J-taket som mer slitsomt for håndleddet enn det andre kaller «bremsetak». Når turen går over hundrevis av kilometer og flere uker vil jeg påstå at det er bedre med et tak som skåner håndleddet enn det som er «stuerent». Jeg bruker Grey Owl beverhale Åre og er godt fornøyd med den. Åra mi rekker meg nesten til nesa, det er viktig å finne en lengde sompasser deg.

Lars Monsen Anarjohka ullundertøy, terningkast 6 fra meg. Brukt det i 8 år elns på jakt og turer.

Er det ikke lunsj snart. Dæven, imponerende å ta med Pizza ovn i skogen 😂

"Det er sommerkveld i en øde fjelldal i Finnmark. Mellom vindvridde bjørker strekker jeg ut bena og kveiker pipen. Som et vakkert maleri gjort med nennsom pensel ligger det blikkstille vannet med vakende fisk foran meg. Hildringen fra varmen i det vesle bjørkebålet skaper den eneste vesle rørelse. Noen fluer surrer forbi, og elven bakom leirplassen lager den perfekte lydharmoni i de sene timer." "Støvelspor og fotefar over Laksefjordvidda" nå ute på veidemannsblod.no

Nordmarka rundt på sykkel denne helgen. En overnatting ved Gjerdingen.

Starter like godt turrapporten før vi kommer oss av gårde. VI tar nattoget nordover til Trondheim, og videre med tog til Trofors, derfra blir det buss innover mot Susendalen der turen starter. Vi planlegger mest mulig telt, men det er hytter langs ruta, som kan benyttes dersom været skulle bli for ille. Vi er uerfarne med så lange turer, så denne høsten blir vi å gå fra Susendalen til Umbukta, tar med mat for 8 overnattinger. Sekken blir som vanlig litt for tung. Maten skal ha en god del av skyld for dette, samt at vi nå tar høyde for å kunne bruke god tid. https://lighterpack.com/r/1exku1 Planen er å fullføre, fra Umbukta til Bjørnfjell Stasjon, sommeren '25 Mat må vi ha, og frokosten forberedes. Havregrøt med nøttemiks, jordbær, blåbær, eple, banan (økologisk for den smaker best) og blåbær. En dags forbruk av mat blir da 3 dehydrerte måltider, supplert med 2-3 Kornmo knekkebrød og pålegg. Samt en Be-Kind bar, med mandler.

Har kjøpt skalljakka som et supplement til garderoben her og den har levert ok foreløpig. Blir litt våt på brystet i kraftig regn og vind og som tyder på at klaff + glidelås ikke helt er som de tøffeste jakkene. Det var forventet til den prisen. Ellers har den klart seg overraskende bra gjennom første året med høstjakt og sommer i Finnmark. Dvs i sommer har den ligget i sekken, har ikke vært bruk for noe annet enn ly for sola. Veldig fornøyd med at den er veldig raus på lengden . Så den har fungert kanon som sliteplagg så jeg kan spare dyreste jakka til turene når den virkelig trengs...

Jeg har litt forskjellig. Det lages vel litt forsjkellige steder. Nå selges vel mye på Sportoutlet etter de la ned egne butikker. Men f.eks Magasinet har noe som ikke selges på Sportoutlet. Det ulltøyet fra aclima bl.a. Så selger vel Monsen noe selv på Femund Lodge, bpde ting på Sportoutlet og annet. Tar det i tilfeldig rekkefølge. Ulltrøye Zip fra Aclima Fornøyd med den. Eneste jeg savner er at hals hadde gått litt lenger opp under haka. Ullongs Aclima Har 2 stk og synes den er veldig bra. Fin passform og longs er dobbel på knær, skritt og rumpe. Ingen "fisehøl" i de enda. Woolshell bukse og jakke. Kan brukes både som ytterplagg og mellomplagg. Bukse er helt super til dagstur i marka 0-5 grader istedenfor bukse og longs. Jakka er også god å bruke. Ganske dyre disse men kjøpte de for et par år siden. Kan se litt grilldress ut men ikke så ille som første versjon, "klovnebuksa" Samme fåes kjøpt i Aclima branding som er billigere Yukon skjorte God og varm og greit vindtett. Eneste var at knappene er litt små så de hadde en tendens til å sprette opp når jeg tok av sekk etc. Jeg liker uansett best trykknapper så jeg kjøpte et knappesett på Biltema og skiftet ut knappene i front. Synes det settet passet fint til skjorta. https://www.biltema.no/bygg/arbeidsklar/arbeidsbelte/trykknapper-10-stk-2000033177 Skjorte Den som er myggsikker. Veldig ok hvis det er insekter og så er den fin hvis det er varmt men en del vind da den demper mye av vinden. Folldal ullgenser Helt grei ullgenser. Belte Har et slikt. Til å være rullelås synes jeg det virker greit solid. Hatt en del andre med rullelås fra militær utsalg etc mens synes de har blitt fort slitt så beltet ikke holder stramming.

Fin film fra en tysk kar, som har vandret gjennom mitt favorittområde, Solhomfjell, Kvenntjønnane, Stolsvatn og ned til Hellersvann osv. Han har faktisk fulgt ruta jeg tok tidligere i år ganske nøyaktig visse plasser, nesten litt skummelt. Men der jeg klatret opp fjellet, la han på svøm istedenfor, for å komme fra Stolsvatn og til elva som renner ut i Hellersvann. Campen han har på svaberget (55:47) ved den lange stranden på Stolsvatn er nøyaktig samme plass jeg hadde camp for en del år siden, på en av de første turene med et nytt Hilleberg Unna (Link til Instagram-bilde) Han snakker tysk og jeg kan ikke tysk, men det gjorde ikke så mye. Flott film uansett! (Fikk hvertfall ikke teksten til å bli annet enn tysk på smart-tv appen)

Kjøpte ein røvoltjønna bukse til 360kr under flyttesalget som eg er rimelig fornøyd med. Er billing kina syntet men ganske behageleg og rimelig slitesterk, men eine knappen røyk omtrent første gongen eg skulle ta buksa av, og å få reklamert var absolut håplaust så eg gav opp til slutt. Utanom problemet med knappen så er buksa heilt grei til <500kr, men villedane pris som låg på 1400kr eller noko slikt var heilt på tryne.

Men så tror jeg han ble mett nok. Skulle likt å vært flue på veggen under innspillingen og sett om han ble så mett som han gjorde inntrykk av. Hadde det vært meg hadde jeg ikke hatt mye lyst til å reise meg opp for å rette på kamera/filme fra en annen vinkel etter et slikt etegilde.

Nye videoer fra Hiking Hansen er blitt søndagers høydepunkt hos oss Utrolig gode produksjoner og ikke minst inspirerende for de som liker å lage litt mat på tur.

Ja jeg ser at Big Agnes kommer i Long som måler 240 innvendig. Kikket litt på dette i går, ser ut som BA er mer romslig innvendig også når det kommer til høyde. Liker også en del smarte løsninger de har valgt å gå for. En ting som slår meg når det kommer til å gjøre research på telt. Det er sinnsykt mye å velge i der ute 🙈

Har ikke vert borti så mange produkter fra LM men utenom turmat så har alt vert... OK? Ingen ting som jeg har tenkt var bra men det er jo greit nok. Det virker som om det LM gjør er at han finner produkter som er helt greie og rebrander dem. Så alt er identisk til et annet merke, men med LM branding.

Jeg kjøpte en skjorte, fordi jeg ble fortalt at den var myggsikker. Den er tynn og luftig, i syntetisk materiale og har vist seg å være myggsikker. I t-skjorte vær der jeg vil ha på noe luftig, og ikke klarer det pga myggen, har denne vist seg å holde det den lover. Ett ankepunkt er dette som trådstarter bemerker, alle de merkelig lappene og logoene. Jeg tenkte da jeg kjøpte den at disse skulle jeg bare fjerne, men har ikke gjort det. Føler meg litt som om jeg går på fjellet med en hel sponsorgruppe i ryggen, når jeg bruker skjorta. Men jeg bruker den likevel.

Jeg har BA i 1p og det er vel 2oo og noen og tyve i lengde og greit med plass til meg på 180 med sovepose, selv på ryggen, selv om jeg aldri sover på ryggen. Du er jo en god del lengre enn meg, men mener bestemt at BA leverer et 2p telt i long- utgave. Kanskje verdt å sjekke? Forøvrig veldig fornøyd med teltet så langt og mitt foretrukne telt når volum og vekt teller.

Alt I NRK er styrt av hvor godt gitte program gjør det i den digitale nettspilleren deres. Får man ikke nok views på et visst tidspunkt, ryker all satsing ut og man går videre til neste. Å mye av det mølet NRK produserer i dag er direkte sjokkerende.

Rydda tråden for innlegg knytt til parkering og bru. Vi toler eit oppfølgingsspørsmål eller to på ein post her inne, men 10 innlegg på ein post som i utgangspunktet var noko off topic blir mykje. Moderator

For at bringe tråden tilbage til formålet, så har jeg haft en vandre tur af de meget våde i Langsua den sidste uke. har regnet næsten hele tiden, sporene har været våde, nogen steder så meget at mine støvler ikke var høye nok, men de tørker heldigstes fort igen. Langsua er et smukt område også i regn og tåke, men næste gang må det gerne være tørvejr 😄 Gik i området Store skag-Haldorbu-Skriurusten, valgte hytte overnatning ind imellem for at tørke klær og telt.

Jeg er selv 200cm så jeg frykter at 213 blir litt i knappeste laget. 230 har vært et must for å slippe duk i ansiktet. Men det skal sies at mer vertikal endevekk har mye å si. Edit: Jeg har lagt i og testet en del telt som er under 230 og hver gang føler jeg at duken ligger å plager meg i hodet eller ansiktet

Det kan bli vel mye produksjon og knapt med personlighet på mange Youtube kanaler.. Sikkert postet før men her er folk som først og fremst er på tur:

Forrige uke kjørte jeg 3723km, fra Tvedestrand til Å i Lofoten (via Bognes/Lødingen) og tilbake. Været var ikke helt med meg, så ingen av langturene i telt ble noe av, men fikk nå gått noen turer alikavel. Aldri vært lenger nord enn Ørlandet flystasjon (Forsvaret) så det meste var nytt for min del på denne turen. Fint å endelig kunne se ting med egne øyne, men skulle gjerne hatt bedre vær. Det var ikke helt det store å skryte av.. hvertfall slik det så ut på Yr.no. Litt bilder: (Kjenner ingen folk (..eller sau) på bildene, de ble tilfeldige statister, siden jeg var alene på tur..) Turen oppover gikk via Jotunheimen. Siden jeg var her et par dager i fjor og gikk både Knutshøe og Besseggen, ble det kun å overnatte her for å kjøre videre dagen etter. Knutshøe i bakgrunnen: Korgfjellet: Droppet tunellen og kjørte over fjellet istedenfor, og det var ikke dumt, for her endte jeg opp med å overnatte på Korgfjellet fjellhytte. Rakk en liten fjelltur før middagsserveringen stengte. Ble en fin liten rundtur på 6km og 1t20min. Turen starter ved p-plassen og er merket. En kort og en lang løype. Anbefales hvis man er i området. Går og fler turløyper i samme området, bla til området midt i bildet på andre siden av veien. Saltfjellet: Måtte selvsagt stoppe ved senteret ved Polarsirkelen, på vei over Saltfjellet. Stoppet også her på vei nedover, og overnattet ved en liten camping. Hadde planer om å ta en dagstur på Saltfjellet og bli en ekstra natt, men heller ikke her var været med meg.. det ble mye regn, så kjørte bare videre. Noen plasser måtte man bare hive seg på bremsen og slenge bilen ut på første og beste plass man kunne stoppe. Dette var en av de stedene. På vei ned fra Saltfjellet på vei nordover. Meget flott elv! Lofoten: Hadde fint vær her den ene dagen...heldigvis! Kjørte fra Gullesfjordbotn og ned til Å, 30 min pause og ville gå Reinebringen, men der var det såpass mye folk og kaos ved p-plassene og langs veien at jeg droppet det. Nederste del av Lofoten er ikke en plass jeg velger å dra til igjen med det første...! Dro heller mot Kvalvika, der gikk jeg opp til Ryten (543moh) og så ned til stranda etterpå. 11,2km og 4t. Stranda ser ikke så stor ut ovenfra når man går opp Ryten, men å få noen personer med i bildene, da blir det straks noe annet. Overnattet på en fin liten campingplass ikke langt fra Svolvær på vei oppover igjen, før avreise mot fastlandet dagen etter. Flott utsikt derifra: Dovrefjell: Overnattet på en stor rasteplass rett ved E6en, før Hjerkinnshøe. Her gikk jeg på deler av "Den gamle kongevegen" opp mot Hjerkinnshøe, knakk av veien opp til Hjerkinnshöi, fulgte sti ned på baksiden til en grusvei mot Kvitdalen for å følge en sti der og tilbake mot bilen. Denne turen ble lenger enn beregnet, men utrolig flott plass, spesielt oppe på fjellet, selv med litt regn på vei opp. Nede i småtett bjørkeskog på vei tilbake var ikke fullt så spennende. Denne turen ble på 18,5km og tok 5 timer. Etter dette ble det strake veien hjem... Konklusjon etter disse 3723km og 7 dager på tur er at jeg har ikke stort behov for å besøke Lofoten igjen, det var selvsagt flott og alt det der, men alt for mye folk og kaos for min smak, selv 2. uka i August. Mye folk fra utlandet, med både bobiler, campervans, sykler osv. Men Dovrefjell og spesielt Saltfjellet står nå ganske høyt på listen over plasser jeg må tilbake til, som er litt mer min type områder å ferdes i! Neste gang det blir en tur med slike avstander, så vil jeg heller ikke dra alene. Det hadde nok kanskje blitt lettere å blitt værende plasser, selv i dårlig vær, om man hadde vært feks 2. For meg ble regnværsdager bare rene transportetapper for å dekke flest mulig km. En fordel med denne turen er at nå blir kjøreturer som tar 6-7 timer til feks Hardangervidda o.lign, bare småturer i forhold😂

Lars Monsen er vel den personen i Norge som de fleste forbinder med natur, villmark og turer. Han er jo "Mr. Tur" for folk flest. Han er sannsynligvis den personen som når ut til størst del av befolkningen nå som NRK har vraket sine egne natursatsninger. Om en person burde få dronetillatelse dersom det var behov så var det nettopp Monsen fordi sluttresultatet vil gagne en stor andel av befolkningen.

Dag 1: Da fridager og godvær på Dovrefjell endelig står i en gunstig sammenstilling er det ikke noe å lure på; tursekkene pakkes og togbilletter fra Oslo til Kongsvoll bestilles. Jeg lover kona rolige dagsetapper, godsaker i sekken og mye moskus. Hun biter på. Dette skal bli fem deilige dager i fjellet. I strålende vær og akkurat passe vind går oppstigningen gjennom bjørkeskogen fra Kongsvoll og opp på snaufjellet som en lek. De 200 høydemetrene går i bedagelig og sindig tempo. Klok av skade vet jeg at det kan være en fordel å la kona diktere marsjfarten i motbakkene. Det er et nydelig og åpent landskap oppover Stroplsjødalen. Praten går om løst og fast og terrenget er enkelt å gå i. Plutselig, noen hundre meter foran oss, får vi øye på en gruppe på fem moskus. De går og beiter, nesten midt på stien, og det ser ikke ut som de bryr seg noe særlig om oss. Denne gangen har jeg med kikkert og kan se at det er en kalv sammen med flokken. Vi tar ingen sjanser og går derfor i en stor bue rundt. Det er selvsagt håpløst å få gode bilder av dyrene på denne avstanden med kameraet på telefonen. Flere steder får vi øye på dotter av moskus-ull i vegetasjonen. Etter at vi har krysset bekken fra Kaldvellsjøen bestemmer vi oss for å slå leir. Allaken reises og hjemmetørket pasta bolognese rehydreres. I mens maten putrer i gryta sjekker jeg om radioen får inn signaler. Moskusen er etter sigende glad i jazz, så litt dempede blåtoner setter den riktige stemningen. Da vi spiser middag kan vi se at flokken har flyttet på seg og beiter nå oppi skråningen på den andre siden av bekken. Det er en fantastisk opplevelse å ligge i teltet og spionere på moskusen med kikkert. Dag 2: Godværet fra dagen før har ikke endret seg. Videre oppover dalen ser vi en ny flokk på 7 dyr som har slått seg ned på ei snøfonn på den andre siden av Stropla. Jeg går i tynn ullskjorte og shorts, så det er sikkert alt for varmt for moskusen i dette været. Når vi nærmer oss Reinheimen kjenner både jeg og kona at det er på tide med lunsj. Crocs er en liten skatt av en luksusartikkel å ta med på tur. Både i leir og i lange lunsjpauser er det herlig å ta av fjellsko og legge både sokker og såler til tørk, og i stedet luske rundt i Crocs. Det blir stekt bacon og kokt potetmos, med Snøhetta rett bak ryggen. I stedet for å satse på topptur, bestemmer vi oss heller for å ta en rundtur. Etter at vi kommer til Reinheim setter vi derfor kurs for Leirpullskardet og videre mot Åmotsdalen. Nesten på toppen av skardet, i ly av en stein, står en stor og tett klynge med planten Rosenrot. Det er fascinerende hvordan fjellplanten greier å klore seg seg fast i den karrige grusen her oppe. På den andre siden av skardet ligger en stor snøfonn. Det er bratt og føles litt for risikabelt å krysse den der stien går, noe som fører til omvei og kaving i grov ur. Både stemning og blodsukker er i fritt fall. Vi bestemmer oss for å slå leir så snart vi finner et fint sted. Landskapet her er langt mindre grønt og frodig sammenlignet med Stroplsjødalen, men vi finner likevel en super plass for teltet, med en smeltevannsbekk rett ved. Dag 3: Vi våkner av lett tromming fra regn mot teltduken. Jeg kikker ut og ser at tåka ligger som et grått ullteppe rundt oss. Det er ikke noe dekning i dette området, så vi får hverken sjekket værmelding eller brukt radioen. Det blir derfor lang frokost i teltet med knekkebrød, spekepølse, kaffe og litt sjokolade. Vi hører litt på podcast og løser kryssord. I 12 tiden slutter regnet, og i løpet av 20 minutter er tåka i ferd med å lette helt. Været blir bare bedre og bedre på vei ned mot Åmotdalshytta, og når vi kommer dit er det full sommer i fjellet. Fra Åmotdalsvannet er planen å gå opp skardet mellom Store Langvasstinden og Larstinden. Før vi kommer dit passerer vi vann 1416 og får øye på en utrolig flott leirplass. Her har landskapet forandret karakter. Vi er omgitt av store dramatiske topper og det er stort sett stein over alt rundt oss. Her slår vi leir. Jeg måler på kartet at vi har gått 8 km denne dagen, noe som må sies å være en rolig etappe. Det er en fin strand like ved og før middag tar vi en kattevask og en rask dukkert. Det blir en deilig ettermiddag og kveld i storslåtte omgivelser. På natten blåser det opp. Teltplassen som var så luftig og fin i sommerværet ligger nå utsatt til. Allaken sine 101 glidelåsdragere rasler som et overpyntet juletre i vintervind. Jeg lurer på om det er en god idé å klippe av disse og erstatte de med bardunsnorer? Etterhvert må jeg ut for å etterstramme barduner og legge steiner på de mest utsatte forankringspunktene. Teltet står støtt og takler vinden bra, men det det blir oppstykket søvn i alt lurvelevenet. Dag 4: Vinden løyer ikke. Det blåser friskt fra sør og dagsmarsjen starter med skalljakke, lue og hansker. Vi skal opp skardet mellom Larstinden og Store Langvasstinden. Det blir en times tid oppover ura. Klyvingen går greit, men periodevis langsomt der steinblokkene er store. Midt i røysa åpner det seg plutselig et lite felt av mose og Is-soleie. En utrolig fascinerende kontrast til omgivelsene. Langvasstinden har fortsatt en liten tåkedott hengende over toppen, og vi kan se at isen akkurat har gått på vannene her oppe. Et gudsforlatt og alpint landskap. Vi finner en lun plass der vi tar lunsjpause, og etter litt pasta carbonara disker fjellbaristaen opp med en nydelig tindekaffe. Skydekket bryter nå helt opp og vi kommer inn i turens kanskje mest storslåtte område; Svånå-massivet med den steile Bruri og de magiske blå-grønne vannene like ved. Vi koser oss nedover Svånådalen, tar oss god tid og tar lange pauser. Den siste leiren bli i skråningen under Istjørni. Dag 5: Vinden herjer fortsatt. Nå har vi dekning igjen og yr viser at den veksler mellom 10 og 11 m/s. Det er også hissige regnbyger denne morgenen som kommer og går. Toalettbesøk må derfor times og gjennomføres resolutt. Vi tar på skallbekledning og stålsetter oss for de siste kilometrene til Snøheim i kuling og regn. Utrolig nok uteblir regnet. Det lysner og vi ankommer Snøheim med blå himmel, og er sesongens aller første gjester. Vi blir tatt godt imot og det smaker himmelsk med fiskesuppe, Munkholm og gulrotkake. Vi avslutter i peisestuen, mens vi venter på bussen ned til Hjerkinn og ser tilbake på bilder fra en flott tur der både været og Moskusen viste seg fra sin beste side.

Jeg tok litt notater for egen del underveis på turen min i Børgefjell. Men ser nå at det sikkert kan deles her også, så her kommer noen ord om fine dager i Børgefjell🙂 Børgefjell Onsdag 31/7 Parkerte ved Tomasvatnet og slet litt med dekning for å betale parkering. 18:30 var jeg avgårde og rusler innover mot nasjonalparken. Første gangen jeg går inn denne veien. Sekken veier straks over 22 kg og jeg kjenner at det er maks jeg kan bære komfortabelt i Padje Light 60. Jeg kommer opp stigningen fra Hesjarvollen og rusler forbi skiltet som viser starten på nasjonalparken. På forhånd vet jeg at Storelva kan være brutal, men samtidig er det tørt i marka. Jeg har bestemt meg for å teste broen over elva. På vei ned mot Storelva tar jeg opp ei rype. En enslig kylling. Vi får håpe at både mor og flere søsken er i nærheten. Jeg svinger av ved vadestedet og går oppover langs elva mot broen. En kilometer står det på skiltet, men det virkers om det er en veldig kort kilometer. Tar tiden og finner ut det tar meg 20 minutter ekstra å bruke broen kontra å gå direkte over vadestedet. Det står 2 telt oppe på høyden over Storelva. Jeg rusler videre innover mot Orrekvatnet. Beiter noe multe på veien. Det er ikke store mengdene langs stien, men nok til en neve eller to. Veldig fin sti å gå etter og gode klopper der det er vått. Brua over Storelva Jeg går inn til enden av Orrekvatnet og finner en teltplass på flatene ved østenden av vannet. Første gangen jeg «pitcher» X-mid teltet utenom testing på plenen. Jeg blir rimelig fornøyd. Det blåser innover dalen, men teltet virker stødig. Teltplassen på østsiden av vannet virker godt brukt, det ser ut som det har ligget folk her over lengre tid. Grasset er tråkket godt ned. Dessverre er det også en del dopapir utover området. Det ser ikke pent ut. En kjapp middag og jeg kryper ned i posen. Morgenstund ved Orrekvatnet Torsdag 1/8 Det ble litt lite søvn, typisk første natt i telt. Rydder camp etter frokost og kaffe og kommer meg tidlig avgårde. Sola skinner, men det er mørke skyer i horisonten. Garmin værmeldingen mener det er 0% sjanse for nedbør, men det ser ikke slik ut. Jeg setter opp farten for å se om jeg kan unngå regnet, om jeg kommer meg ut fra den trangeste delen av dalen. Når jeg kommer opp på høyden og ser nedover mot Jengelvatnet kommer det noen regndråper, men jeg går klar av mye regn. Jeg passerer Jengelhytta og fortsetter innover mot Litle Kjukkelvatnet. På veien møter jeg 2 følger på 3 personer. Det ser ut til at de er på vei hjem. Stien fra Jengelvatnet mot Litle Kjukkelvatnet er meget fin. Tempoet er høyt. Jeg finner meg en en haug med utsikt over Kjukkelelva og tar en pause. Her var det ordentlig fint. Jeg kan ikke annet enn å smile for meg selv. Det er godt å være på tur. Jeg kommer frem til Litle Kjukkelen og rigger slukstanga. Tar noen resultatløse kast, men det er godt å være i gang. Jeg møter et trøndersk par ved Litle Kjukkelen. Trivelige folk. De har vært på rundtur i parken i nesten 14 dager. Første uken hadde de hatt bra fiske, men hadde vært tregere de siste dagene. Pratet med en kar til, han hadde også teltet like ved. Jeg forlater Litle Kjukkelvatnet og tenker å sjekke ut småvannene som ligger nordenfor. Det blåser nordavind og jeg har liten tro på fangst. Her er det også et telt, men ingen å se. Jeg kaster i motvind en stund, før jeg tar lunch. Tenker å ta noe siste kast i vannet før jeg går til neste. Da får jeg faktisk en ørret på rundt 400 gram. Fin og feit. Jeg går til nabovannet og passerer nok et telt. Her er det heller ingen å se. Jeg fisker av en marbakke og det blir 3 kjappe ørreter. Alle 3 på mellom 400 og 450 gram. Jeg flytter meg videre og får et par mindre fisker til, de blir sluppet forsiktig tilbake. Middagen er uansett berget og jeg kan finne meg en teltplass. Jeg går tilbake til forrige vann for å komme meg i le. Finner meg en tørr og fin rabbe og setter opp teltet. Fisken er filetert og stekes lett i pannen. Nytes med tacolefser og Sriracha saus, fjellets taco. Stappmett og trøtt blir det tidlig kveld i posen. Jeg leser litt «Fjellene har meg nå» av Stein P.Aasheim og sovner. Veldig riktig litteratur til en slik tur. Fredag 2/8 Det ble 12 timer i sovepose og det gjorde godt. Jeg pakker camp og har sett meg ut 2 mulige ruter. Enten en kort rute ned til Litle Kjukkelvatnet eller en lengre rute inn til Søre Biseggvatnet. I det jeg starter opp kommer det ruslende en simle og kalv. De blir var meg og stikker avgårde. Jeg bestemmer meg for å prøve lykken igjen i vannet der jeg fikk 3 kjappe ørreter i går. Ved teltet jeg observerte i går sitter det 2 personer. Jeg rigger fluestangen og får 2 kjappe ørreter på 750 gram og 800 gram. Det er fortsatt en del nordavind, men den stilner i perioder. Det kommer også en liten regnskur og det virker som den trigger fisken. Jeg satser på mer bitevillig ørret senere i dag og setter begge fiskene forsiktig tilbake. Rundt vannet er det utrulige mengder måse til fjellet å være. Teller 32 fugler som letter samtidig. Måsene har definitivt inntatt Børgefjell også. Rusler mot Litle Kjukkelvatnet. Fisker rundt navnløst nord for Litle Kjukkelvatnet. En god del napp, mister flere, fisken vil ikke sitte. Men tar til slutt en liten en. Før det blir 2 kjappe. Jeg fileterer og lager fisk til lunch. Det er veldig idyllisk ved vannet og jeg vurderer å bli. Men konkluderer med at det mulig er mest småfisk her. "Taco" ved et av de navnløse vannene nord for Litle Kjukkelvatnet Går derfor mot søre Biseggvatnet. Tar opp et rypekull på 9 kyllinger. Ser også en rovfugl. Det irriterer meg litt at jeg ikke kan mer om fugler, burde definitivt lest meg opp på de forskjellige rovfuglene. Fin tur frem til Søre Biseggvatnet. Noe beiting av utrolig fin blåbær på turen. Jeg bestemmer meg for nord-øst siden av vannet og vader over utløpselven. Det er mye lyd oppe i fjellsiden mot Kvigtindaksla. Først tror jeg at det er fugl, men konkluderer med at det er rein som «prater» der oppe. Ser etter hvert en liten flokk høyt oppe mot fjellet. Leter til slutt opp en fin teltplass og rigger camp. Så blir det middag og den siste resten av blåbærlikøren. Hadde med for lite kosedrikke. Rigger stang og fisker mot kvelden. Kaster og kaster, uten så mye som en antydning til fisk. Ser noen bibio (russeflua). Mister godsluken i en stein og tar kvelden. Kaffe og kart ved Søre Biseggvatnet Det blir en tvilsom natt. Selv om det er meldt lite vind, kommer det fallvinder fra Kvigtind. Jeg stoler ikke helt på X-miden enda og «pitchingen» var langt i fra perfekt. Men teltet holder og jeg sovner til slutt. Mye av bekymringen kommer nok av lite erfaring med X-mid teltet. Teltplass under Kvigtindaksla Lørdag 3/8 Våkner tidlig, rett etter 6. Det blir havregryn og 2 kopper kaffe, før leiren pakkes ned. Sekken pakket for ny dag Rusler langs med vannet. Det kommer ei regnskur selv om Garmin værmeldingen igjen har meldt 0% sannsynlighet for regn. Prøver å unngå å miste høyde når jeg tar av i retning Store Kjukkelvatn. Fint å gå i starten, men etter hvert blir det en del opp og ned. Mye spor etter rein, men ingen å se. Når jeg skal opp siste skalet nord for Lille Kjukkelfjell, tar jeg opp er rypekull på mor + 5. Rekker knapt nok å se de forsvinne før et annet kull lettet nedenfor meg. Rypemor + 9. Opp mot toppen går også ei simle med kalven. Når jeg tar meg over kanten og ser ned mot Store Kjukkelvatn, ser jeg 2 personer som går langs vannet. Et par som kommer fra Simskardet. Han fisker, hun passer hunden. De skal til Jengelen. Etter en liten prat, der jeg er den eneste de har sett, rykker jeg fra langs med vannet. Jeg trodde det skulle gå et døgn uten å se folk, men ble med 19 timer. Utsikt over Store Kjukkelvatnet Jeg rigger slukstanga i enden av vannet og fisker meg østover mot elva. Kjenner det i venstre ankel, i dag blir det tidlig camp. Jeg går bort til elva, her er det magisk fint. Ser ut som en meget giftig fiskeplass. 75 kast senere og jeg lurer på om det er for tidlig for at den går ut i elva. Jeg går over til Store Kjukkelvatn igjen, vestover langs tangen som går nordover i vannet. Jeg finner meg etter hvert en plass i le og setter camp. Spiser lunch. Tenker at nå går jeg all inn på et fiskemåltid og at jeg har mange timer med kasting foran meg. Dette blir vanskelig. Kaster og bytter plass. Etter en stund har jeg fisk etter. Kaster og bytter plass. Da smeller det på. Jeg kjenner at dette er fin fisk. Sprek sak, men glir snart i håven. Nesten 1,2 kg. 45 min etter at jeg startet var middagen sikret. Fileterer og gumler rogn med utsikt til Kvigtinden. Magisk. Trivsel ved Store Kjukkelvatnet Søndag 4/8 Etter frokost prøver noen kast i Store Kjukkelvatn. Pakker ned leir og prøver de små vannene nedover dalen mot Litle Kjukkelvatn. Blir vitne til en magisk konsert når hele fjellsiden opp mot Litle Kjukkelfjellet livner til. Masse rein går og «prater». Stopper og fisker i 3 vann. Kun smått å få, men kan være lure disse vannene. I et vann ikke langt fra Litle Kjukkelvatn får jeg en magisk times fiske. 4 fisk på land på tilsammen 2,4 kg. Mer enn nok til 2 måltid. Den femte på 1,1 settes varsomt tilbake. Nok nå, gir meg og går. Slår leir på en haug ved Litle Kjukkelvatn. Meget fin leirplass. Noen har oppdaget det før. Det ligger igjen sølvpapir i bålet, ei topp samt en ferdig oppgjort ørret på drøye halvkiloen. Håpløst. Rydder og slår leir. Gomler fisk. Har sett noe rype i dag, blant annet et nytt kull på 9. Men skulle ønske det var hakket mer å se. Har sett et levende og et dødt lemen så langt. Kveldsfiske i Litle Kjukkelvatn med fluestanga. Får et par mindre og mister en veldig fin en. Bruker litt myggmiddel for første gang på turen. Etter en fantastisk dag blir jeg liggende lenge å lese «Fjellene har meg nå». Mandag 5/8 Våkner litt før 7. En magisk morgen. Litle Kjukkelvatn ligger blikkstille. Åpner både yttertelt og innertelt og fikser frokost og kaffe fra soveposen. Litt mygg, men ikke ille. Tar livet med ro og leser bok. Blir enda en kaffe fra soveposen før jeg kryper ut. Tar en god runde med slukstanga. Kaster og beveger meg, kaster og går noen meter. Fisker av mye vann, men ikke et eneste hugg. Tilbake i camp lager jeg en kopp kaffe og pakker sammen. Blir en kort dagsetappe i dag. Bør være fine forhold for fluefiske utover dagen og jeg har et par vann å utforske ikke langt i fra. Venstre ankel er heller ikke 100%. Tapet opp i går og det fungerte bra. Men rev av den for å få god sirkulasjon i går kveld. Bare greit med en kort etappe. Delvis sol og god temperatur. Fremme ved neste camp og finner en fin plass for teltet. En del reinbæsj gjør det litt verre enn jeg hadde trodd. Jeg camper bare noen titalls meter fra vannet der jeg hadde det første møtet med fin fisk på turen. Lunch blir fisk fra i går. Jeg rigger fluestengene og på andre kastet smeller det. Fin fisk. Men han drar. Surt. Jeg tenker det blir en kanondag, men tvert i mot. Et par små ørreter, men de store er som sunket i jorda. På kveldingen finner jeg en stor en som vaker. Den er oppe gang på gang. Jeg kaster og legger ut. Den tar! Og jeg bommer på tilslaget. Resten av kvelden er det fint lite som skjer, jeg fisker, men det vil seg ikke. Det blir en nydelig kveld. Blikkstille og fint lys. Tidligere på dagen har det ligget et regnsky rett over hodet mitt. Blå himmel i alle retninger, men her har det regnet. Tirsdag 6/8 Fryktelig fuktig morgen. Har regnet i natt og tendenser til kondens inne i teltet også. Sola er oppe og varmer opp teltet så det tørker. Frokost og kaffe i teltet. Rusler ned til Litle Kjukkelvatn, ser 4 telt rundt vannet. Fisker av enden av vannet, men helt dødt. Rusler til Jengelvatnet. Tok av ved hytta og gikk stien sørover mot vannet. Fant en fin strand med skjerming for vinden. Det blir fiske og lunch her. Har en følgefisk og et hugg, men vil seg ikke. Strandhugg ved Jengelvatnet Treffer en kar ved naustet. Hadde brukt 3 timer og 5 min fra parkering og dit. Vurderte selv å gå helt ut, eventuelt ligge ved Orrekvatnet. Beiter litt multe på tur ut. Flere telt ved Orrekvatnet da jeg kommer dit. Bestemmer meg for å gå helt ut og ikke ta en siste natt ved vatnet. Gikk ikke brua over Storelva, men krysset på vadestedet. Nesten ikke vann i elva. Slitne føtter ved bilen. Tabbe å ikke ta ei natt til på vei ut. Ser brua i det fjerne. Lite vann i elva. På vei hjem